Balance

Peritonealdialysevæske.

B05D B- (Glukose, Kalsiumklorid, Magnesiumklorid, Natriumklorid, Natriumlaktat)

PERITONEALDIALYSEVÆSKE 1,5% glukose + 1,25 mmol Ca/liter: 1000 ml bruksferdig væske inneh.: Natriumklorid 5,64 g, natrium-(S)-laktat 3,925 g (som natrium-(S)-laktatoppløsning), kalsiumkloriddihydrat 0,1838 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,1017 g, glukosemonohydrat tilsv. glukose (vannfri) 15 g, saltsyre, natriumhydroksid, natriumhydrogenkarbonat, vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Na⁺ 134 mmol, Ca²⁺ 1,25 mmol, Mg²⁺ 0,5 mmol, Cl^- 100,5 mmol, (S)-laktat 35 mmol, glukose 83,2 mmol. pH 7. Teoretisk osmolaritet 356 mosmol/liter.

PERITONEALDIALYSEVÆSKE 1,5% glukose + 1,75 mmol Ca/liter: 1000 ml bruksferdig væske inneh.: Natriumklorid 5,64 g, natrium-(S)-laktat 3,925 g (som natrium-(S)-laktatoppløsning), kalsiumkloriddihydrat 0,2573 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,1017 g, glukosemonohydrat tilsv. glukose (vannfri) 15 g, saltsyre, natriumhydroksid, natriumhydrogenkarbonat, vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Na⁺ 134 mmol, Ca²⁺ 1,75 mmol, Mg²⁺ 0,5 mmol, Cl^- 101,5 mmol, (S)-laktat 35 mmol, glukose 83,2 mmol. pH 7. Teoretisk osmolaritet 358 mosmol/liter.

PERITONEALDIALYSEVÆSKE 2,3% glukose + 1,25 mmol Ca/liter: 1000 ml bruksferdig væske inneh.: Natriumklorid 5,64 g, natrium-(S)-laktat 3,925 g (som natrium-(S)-laktatoppløsning), kalsiumkloriddihydrat 0,1838 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,1017 g, glukosemonohydrat tilsv. glukose (vannfri) 22,73 g, saltsyre, natriumhydroksid, natriumhydrogenkarbonat, vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Na⁺ 134 mmol, Ca²⁺ 1,25 mmol, Mg²⁺ 0,5 mmol, Cl^- 100,5 mmol, (S)-laktat 35 mmol, glukose 126,1 mmol. pH 7. Teoretisk osmolaritet 399 mosmol/liter.

PERITONEALDIALYSEVÆSKE 2,3% glukose + 1,75 mmol Ca/liter: 1000 ml bruksferdig væske inneh.: Natriumklorid 5,64 g, natrium-(S)-laktat 3,925 g (som natrium-(S)-laktatoppløsning), kalsiumkloriddihydrat 0,2573 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,1017 g, glukosemonohydrat tilsv. glukose (vannfri) 22,73 g, saltsyre, natriumhydroksid, natriumhydrogenkarbonat, vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Na⁺ 134 mmol, Ca²⁺ 1,75 mmol, Mg²⁺ 0,5 mmol, Cl^- 101,5 mmol, (S)-laktat 35 mmol, glukose 126,1 mmol. pH 7. Teoretisk osmolaritet 401 mosmol/liter.

PERITONEALDIALYSEVÆSKE 4,25% glukose + 1,25 mmol Ca/liter: 1000 ml bruksferdig væske inneh.: Natriumklorid 5,64 g, natrium-(S)-laktat 3,925 g (som natrium-(S)-laktatoppløsning), kalsiumkloriddihydrat 0,1838 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,1017 g, glukosemonohydrat tilsv. glukose (vannfri) 42,5 g, saltsyre, natriumhydroksid, natriumhydrogenkarbonat, vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Na⁺ 134 mmol, Ca²⁺ 1,25 mmol, Mg²⁺ 0,5 mmol, Cl^- 100,5 mmol, (S)-laktat 35 mmol, glukose 235,8 mmol. pH 7. Teoretisk osmolaritet 509 mosmol/liter.

PERITONEALDIALYSEVÆSKE 4,25% glukose + 1,75 mmol Ca/liter: 1000 ml bruksferdig væske inneh.: Natriumklorid 5,64 g, natrium-(S)-laktat 3,925 g (som natrium-(S)-laktatoppløsning), kalsiumkloriddihydrat 0,2573 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,1017 g, glukosemonohydrat tilsv. glukose (vannfri) 42,5 g, saltsyre, natriumhydroksid, natriumhydrogenkarbonat, vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Na⁺ 134 mmol, Ca²⁺ 1,75 mmol, Mg²⁺ 0,5 mmol, Cl^- 101,5 mmol, (S)-laktat 35 mmol, glukose 235,8 mmol. pH 7. Teoretisk osmolaritet 511 mosmol/liter.

Indikasjoner

Til peritonealdialyse ved kronisk nyresvikt av ulik opprinnelse i sluttstadiet.

Dosering

Behandlingsform, bruksfrekvens og påkrevd dialysetid spesifiseres av behandlende lege. Dialysen må utføres daglig og er langtidsbehandling.
Kontinuerlig ambulatorisk peritonealdialyse: Voksne: Infusjon på 2000 ml dialysevæske pr. skift 4 ganger daglig. Dose, volum og antall skift justeres etter den enkelte pasients behov. Ved dilatasjonssmerter i starten av peritonealdialysebehandlingen, bør væskevolumet reduseres til 500-1500 ml. Til store pasienter, og dersom restnyrefunksjonen er tapt, er det nødvendig med økt dialysevæskevolum. Til disse pasientene, eller pasienter som tolererer større volum, kan det gis et volum på 2500-3000 ml væske pr. skift. Barn: Væskevolumet pr. skift bør tilpasses alder og kroppsoverflateareal (BSA). 600-800 ml/m² BSA med 4 (3-5) skift pr. dag, kan økes opp til 1000-1200 ml/m² BSA avhengig av toleranse, alder og residual nyrefunksjon.
Automatisert peritonealdialyse (APD): Ved intermitterende eller kontinuerlig syklisk peritonealdialyse, anbefales bruk av større poser såfremt mer enn ett skift gjøres. Voksne: Vanligvis 8-10 timer pr. natt med dialysevolum 1500-3000 ml og 3-10 sykluser. Brukt væskemengde er vanligvis 10-18 liter (variasjon 6-30 liter). Kombineres med 1-2 skift om dagen. Barn: 800-1000 ml/m² BSA pr. skift med 5-10 skift i løpet av natten, kan økes opp til 1400 ml/m² BSA avhengig av toleranse, alder og residual nyrefunksjon.

Spesielle pasientgrupper: Eldre: Ingen spesielle doseringsanbefalinger. Annet: Peritonealdialysevæsker med en høy glukosekonsentrasjon (2,3% eller 4,25%) brukes når kroppsvekten er over den ønskede tørrvekt. Fjerning av væske fra kroppen øker iht. glukosekonsentrasjonen i peritonealdialysevæsken. Disse væskene bør brukes med forsiktighet slik at peritoneum skånes mest mulig, for å hindre dehydrering og for å holde glukosebelastningen så lav som mulig.

Tilberedning/Håndtering: Ytterposen fjernes rett før bruk. Må kun brukes dersom dialysevæsken er klar og pakningen uskadet. Væsken i de 2 kamrene skal blandes før bruk. Stay safe tokammerpose må først varmes opp til kroppstemperatur vha. varmeplate. For detaljerte instrukser vedrørende bruk og håndtering, se SPC.

Administrering: Kun til intraperitoneal bruk. Brukes etter tilberedning. Aseptiske forhold under poseskifte for reduksjon av infeksjonsfare. CAPD: Dosen infunderes i peritonealhulen vha. et peritonealt kateter i løpet av 5-20 minutter. Dialysevæsken skal være i peritonealhulen i 2-10 timer, og så dreneres.

Kontraindikasjoner

Alle styrker: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Laktacidose og alvorlig hypokalemi. 1,5%/2,3% glukose + 1,25 mmol Ca/liter: Alvorlig hypokalsemi. 4,25% glukose + 1,25 mmol Ca/liter: Alvorlig hypokalsemi, hypovolemi og arteriell hypotensjon. 1,5%/2,3% glukose + 1,75 mmol Ca/liter: Alvorlig hyperkalsemi. 4,25% glukose + 1,75 mmol Ca/liter: Alvorlig hyperkalsemi, hypovolemi og arteriell hypotensjon. Peritonealdialyse bør ikke startes i følgende tilfeller: Nylig abdominal kirurgi eller skade, sykdomshistorie med abdominale operasjoner med fibrine adheranser, alvorlige abdominalsmerter, tarmperforasjon, utbredte inflammatoriske tilstander i abdominalhuden (dermatitt), inflammatoriske tarmsykdommer (Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, divertikulitt) peritonitt, intern eller ekstern abdominal fistel, navle- og lyskebrokk eller andre abdominale brokk, intraabdominal tumor, ileus, lungesykdom (særlig pneumoni), sepsis, ekstrem hyperlipidemi, i sjeldne tilfeller av uremi som ikke kan håndteres med peritonealdialyse, kakeksi og ekstremt vekttap, særlig i tilfeller der adekvat proteininntak ikke kan garanteres, pasienter som er fysisk eller mentalt ute av stand til å utføre peritonealdialyse som forordnet av legen.

Forsiktighetsregler

Skal ikke brukes til intravenøs infusjon. Brukes kun etter nøye evaluering av fordeler og ulemper ved: 1,5%/2,3%/4,25% glukose + 1,25 mmol Ca/liter: Hyperparatyreoidisme: Behandlingen bør inkludere kalsiumholdige fosfatbindere og/eller vitamin D for å sikre adekvat enteral kaliumtilførsel. Hypokalsemi: Midlertidig eller permanent bruk av peritonealdialysevæske med høyere kalsiumkonsentrasjon kan bli nødvendig dersom det ikke er mulig med adekvat enteral tilførsel av kalsium via kalsiumholdige fosfatbindere og/eller vitamin D. 1,5%/2,3%/4,25% glukose + 1,75 mmol Ca/liter: Hyperkalsemi: F.eks. pga. administrering av kalsiumholdige fosfatbindere og/eller vitamin D. Midlertidig eller permanent endring til en peritonealdialysevæske med lavere kalsiumkonsentrasjon bør vurderes. Alle styrker: Tap av elektrolytter pga. oppkast og/eller diaré: Midlertidig bytte til en kaliumholdig peritonealdialysevæske kan bli nødvendig. Behandling med digitalis: Regelmessig kontroll av kaliumnivået i serum er påkrevd. Alvorlig hypokalemi kan nødvendiggjøre bruk av kaliumholdig dialysevæske i tillegg til råd om diett. Pasienter med store polycystiske nyrer. For å unngå mangel på proteiner, aminosyrer og vannløselige vitaminer må adekvat diett eller tilskudd sikres. Peritoneums transportegenskaper kan endres ved peritonealdialyse over lang tid, primært indikert ved tap av ultrafiltrering. Ved alvorlige tilfeller må peritonealdialyse avsluttes og hemodialyse startes. Regelmessig monitorering av følgende parametre anbefales: Kroppsvekt for tidlig å oppdage over- og dehydrering, serumnatrium, -kalium, -kalsium, -magnesium, -fosfat, syre-basestatus, blodgasser og blodproteiner, serumkreatinin og urea, paratyreoideahormon og andre indikatorer på benmetabolisme, blodsukker, restnyrefunksjon for tilpasning av peritonealdialysen. Dialysatet må sjekkes for klarhet og mengde. Blakket dialysat og/eller abdominalsmerte er indikatorer på peritonitt. Innkapslende peritoneal sklerose anses som en kjent, sjelden komplikasjon (inkl. fatal) ved peritonealdialysebehandling. Eldre: Økt forekomst av brokk bør vurderes før oppstart.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Effekten av legemidler som er dialyserbare gjennom peritonealmembranen kan reduseres. Dosejustering kan bli nødvendig. En distinkt reduksjon av serumkaliumnivået kan øke frekvensen av digitalisrelaterte bivirkninger. Kaliumnivået må monitoreres nøye ved samtidig behandling med digitalis. Bruk av diuretika kan være til hjelp for å bevare restdiuresen men kan også resultere i væske- og elektrolyttforstyrrelser. Hos diabetespasienter må blodsukkersenkende legemidler justeres iht. den økte glukosebelastningen. 1,5%/2,3%/4,25% glukose + 1,75 mmol Ca/liter: Samtidig administrering av kalsiumholdige legemidler eller vitamin D kan gi hyperkalsemi.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Utilstrekkelige data. Nytte-/risikovurdering uføres om peritonealdialyse vurderes som behandling.

Amming: Utskilles i morsmelk. Ingen bivirkninger forventes hos barnet ved adekvat terapi. Nytte/risiko vurderes og midlertidig opphold i ammingen kan overveies.

Fertilitet: Ingen data.

Bivirkninger

Bivirkninger relatert til peritonealdialysevæsken

Organklasse	Bivirkning
Endokrine
Ukjent frekvens	Sekundær hyperparatyreoidisme med risiko for svikt i benmetabolismen (kun styrkene med 1,25 mmol Ca/liter)
Generelle
Mindre vanlige	Svimmelhet, væskeubalanse indikert ved enten rask reduksjon (dehydrering) eller økning (overhydrering) av kroppsvekten (alvorlig dehydrering kan forekomme når væsker med høyere glukosekonsentrasjon brukes), ødem
Hjerte
Mindre vanlige	Takykardi
Kar
Mindre vanlige	Hypertensjon, hypotensjon
Luftveier
Mindre vanlige	Dyspné
Nyre/urinveier
Svært vanlige	Elektrolyttubalanse (f.eks. hypokalemi)
Vanlige	Hyperkalsemi i kombinasjon med økt kalsiumopptak, f.eks. ved administrering av kalsiumholdige fosfatbindere (kun styrkene med 1,75 mmol Ca/liter)
Mindre vanlige	Hypokalsemi (kun styrkene med 1,25 mmol Ca/liter)
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Hyperlipidemi, vektøkning grunnet kontinuerlig glukoseopptak fra peritonealdialysevæsken, økt blodglukose

Bivirkninger relatert til peritonealdialysevæsken

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Nyre/urinveier	Elektrolyttubalanse (f.eks. hypokalemi)
Vanlige
Nyre/urinveier	Hyperkalsemi i kombinasjon med økt kalsiumopptak, f.eks. ved administrering av kalsiumholdige fosfatbindere (kun styrkene med 1,75 mmol Ca/liter)
Stoffskifte/ernæring	Hyperlipidemi, vektøkning grunnet kontinuerlig glukoseopptak fra peritonealdialysevæsken, økt blodglukose
Mindre vanlige
Generelle	Svimmelhet, væskeubalanse indikert ved enten rask reduksjon (dehydrering) eller økning (overhydrering) av kroppsvekten (alvorlig dehydrering kan forekomme når væsker med høyere glukosekonsentrasjon brukes), ødem
Hjerte	Takykardi
Kar	Hypertensjon, hypotensjon
Luftveier	Dyspné
Nyre/urinveier	Hypokalsemi (kun styrkene med 1,25 mmol Ca/liter)
Ukjent frekvens
Endokrine	Sekundær hyperparatyreoidisme med risiko for svikt i benmetabolismen (kun styrkene med 1,25 mmol Ca/liter)

Bivirkninger relatert til behandlingsformen

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Svært vanlige	Brokk
Vanlige	Abdominal distensjon
Mindre vanlige	Diaré, forstoppelse
Ukjent frekvens	Innkapslende peritoneal sklerose
Generelle
Svært vanlige	Erytem, ødem, eksudasjon, skorper og smerter ved kateterutgang.
Vanlige	Inn- og utløpsforstyrrelser for dialysevæsken
Ukjent frekvens	Malaise
Infeksiøse
Svært vanlige	Infeksjoner ved kateterutgang/tunnel (krever umiddelbar legekontakt), peritonitt
Svært sjeldne	Sepsis
Luftveier
Vanlige	Skuldersmerter
Ukjent frekvens	Dyspné forårsaket av hevet diafragma

Bivirkninger relatert til behandlingsformen

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale	Brokk
Generelle	Erytem, ødem, eksudasjon, skorper og smerter ved kateterutgang.
Infeksiøse	Infeksjoner ved kateterutgang/tunnel (krever umiddelbar legekontakt), peritonitt
Vanlige
Gastrointestinale	Abdominal distensjon
Generelle	Inn- og utløpsforstyrrelser for dialysevæsken
Luftveier	Skuldersmerter
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Diaré, forstoppelse
Svært sjeldne
Infeksiøse	Sepsis
Ukjent frekvens
Gastrointestinale	Innkapslende peritoneal sklerose
Generelle	Malaise
Luftveier	Dyspné forårsaket av hevet diafragma

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Ved for hyppige skift kan det oppstå dehydrering og/eller elektrolyttforstyrrelser som kan kreve umiddelbart legetilsyn. Dersom det er satt inn for mye dialysevæske i peritonealhulen, kan denne lett dreneres til en tom pose. Unøyaktig balanseregnskap kan føre til over- eller dehydrering og elektrolyttforstyrrelser. Den mest sannsynlige konsekvens av overdosering er dehydrering. Underdosering, avbrudd eller bortfall av behandling kan resultere i livstruende overhydrering med perifere ødemer og kardial dekompensasjon og/eller symptomer på uremi, som kan være livstruende. Øyeblikkelig hjelp og intensivbehandling må benyttes, med mulig behov for hemodialyse umiddelbart. Ved uteglemt skift bør behandlende lege eller dialysesenter kontaktes.

Egenskaper

Klassifisering: Peritonealdialysevæske, hypertonisk oppløsning.

Virkningsmekanisme: Laktatbufret, glukoseholdig elektrolyttoppløsning. Samme elektrolyttprofil som fysiologisk serum, men tilpasset bruk til uremiske pasienter (bl.a. kaliuminnholdet). Uremiske avfallsprodukter (f.eks. urea, kreatinin, urinsyre), uorganisk fosfat og elektrolytter som natrium, kalium, kalsium og magnesium fjernes fra kroppen og over i dialysevæsken ved diffusjon og/eller konveksjon. Væskebalansen kan opprettholdes ved bruk av ulike glukosekonsentrasjoner, noe som påvirker fjerning av væske (ultrafiltrering). Metabolsk acidose sekundært til nyresvikt i sluttstadiet utjevnes av laktat i dialysevæsken, som metaboliseres til bikarbonat.

Absorpsjon: Glukose absorberes sakte (60-80% i løpet av 6 timer) og reduserer diffusjonsgradienten mellom dialysevæske og ekstracellulærvæske. Ultrafiltreringen er maks. i begynnelsen og når toppen etter ca. 2-3 timer. Senere starter absorpsjonen med progressivt tap av ultrafiltrat. Etter 4 timer er ultrafiltratet gjennomsnittlig 100 ml ved en glukoseoppløsning på 1,5%, 400 ml ved 2,3% og 800 ml ved 4,25%. Jo høyere glukosekonsentrasjon i dialysevæsken, utstrømmende volum og ionisert serumkalsiumkonsentrasjon, og jo lavere kalsiumkonsentrasjon i dialysevæsken, desto høyere blir kalsiumovergang fra pasient til dialysat. Ved å benytte kalsiumkonsentrasjon på 1,25 mmol/liter reduseres faren for hyperkalsemi ved samtidig behandling med kalsiumholdige fosfatbindere og/eller vitamin D.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke oppbevares <4°C. Ferdigblandet væske bør brukes umiddelbart eller innen 24 timer ved 20°C.

Andre opplysninger

Kun følgende legemidler kan tilsettes dialysevæsken opp til nevnte konsentrasjoner, og kun når forskrevet av behandlende lege: Heparin 1000 IE/liter, insulin 20 IE/liter, vankomycin 1000 mg/liter, teikoplanin 400 mg/liter, cefazolin 500 mg/liter, ceftazidim 250 mg/liter, gentamicin 8 mg/liter. Etter at dialysevæsken er nøye blandet og sjekket for uklarheter og partikler, må den brukes umiddelbart.