Bactrim

Roche

Antibakterielt middel (trimetoprim + sulfonamid).

ATC-nr.: J01E E01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



MIKSTUR, suspensjon: 1 ml inneh.: Sulfametoksasol 40 mg, trimetoprim 8 mg, natriumkarboksymetylcellulose, sorbitol 70%, polysorbat 80, metyl- og propylparahydroksybenzoat (E 218 og E 216), renset vann. Banan- og vaniljesmak.


TABLETTER: Hver tablett inneh.: Sulfametoksasol 400 mg, trimetoprim 80 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Akutt purulent bronkitt, akutt forverring av kronisk bronkitt. Pneumocystis jirovecii-pneumoni. Profylakse mot Pneumocystis jirovecii-pneumoni, særlig hos alvorlig immunsupprimerte pasienter. Urinveisinfeksjoner. Tyfoid og paratyfoid feber. Akutte salmonelloser, dersom antibakteriell terapi er indisert. Infeksjoner i øvre luftveier. Primær akutt klamydiainfeksjon der tetrasyklinbehandling er kontraindisert. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler. Mikstur: Voksne, ungdom, barn og spedbarn ≥6 uker. Tabletter: Voksne, ungdom og barn ≥6 år.

Dosering

Ved akutte infeksjoner er anbefalt behandlingstid minst 5 dager eller inntil pasienten har vært symptomfri i 2 dager.
Dosering gjeldende for alle indikasjoner utenom de nevnt under tabellen:

Mikstur:

 

 

Voksne og barn >12 år:

20 ml

2 ganger daglig

Barn 6 uker-5 måneder:

2,5 ml

2 ganger daglig

Barn 6 måneder-5 år:

5 ml

2 ganger daglig

Barn 6-12 år:

10 ml

2 ganger daglig

Tabletter:

 

 

Barn 6-12 år:

1 tablett

2 ganger daglig

Voksne og barn >12 år:

 

 

Standarddosering:

2 tabletter

2 ganger daglig

Langtidsbehandling (>14 dager):

1 tablett

2 ganger daglig

Høyeste dosering
(i særlig alvorlige tilfeller):


3 tabletter


2 ganger daglig


Pneumocystis jirovecii-pneumoni: 20 mg trimetoprim og 100 mg sulfametoksazol (1/4 tablett eller 2,5 ml mikstur) pr. kg pr. døgn fordelt på 4 døgndoser. Behandlingsvarighet 14 dager.
Profylakse mot Pneumocystis jirovecii-pneumoni: Halv standarddosering, f.eks. svarende til 2 tabletter eller 20 ml mikstur 1 gang daglig til voksne. Primærprofylakse mot Pneumocystis jirovecii-pneumoni hos hiv-smittede bør begrenses til pasienter med betydelig immunsvikt (CD4+-tall <200/μl).
Ukomplisert cystitt hos ikke-gravide kvinner: Korttidsbehandling. 2 tabletter eller 20 ml mikstur 2 ganger daglig i 3 dager. Pasienten bør etterkontrolleres mht. bakteriuri.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Dosen bør tilpasses ClCR. Dersom en ikke har ClCR-verdien, kan dosen beregnes etter serumkreatininverdiene. Doseringsanbefaling til barn med nedsatt nyrefunksjon (<30 ml/minutt) er ikke fastsatt, men bør baseres på nyrefunksjonen. Barn: Dosering til barn tilsvarer ca. 6 mg trimetoprim og 30 mg sulfametoksazol pr. kg pr. døgn. Følgende doseringsskjema anbefales:

ClCR
(ml/minutt)

Serumkreatinin
(μmol/liter)

Dosering

>30

<320

Dosering som for pasienter med normal nyrefunksjon.

15-30

320-405

Normaldosering i 3 døgn, deretter dosering hver 24. time så lenge kontrollanalysen tillater.

<15

>405

Skal ikke brukes.

Hemodialyse

 

Normal startdose, ettefulgt av ytterligere en halv dose etter hver hemodialyse.

Peritonealdialyse

 

Ikke anbefalt.

Administrering: Mikstur: Ristes godt før bruk. Tabletter: Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller sulfonamider. Alvorlig leverskade. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <15 ml/minutt). Folsyremangel. Vitamin B12-mangel. Bloddyskrasier. Spedbarn <6 uker. Skal ikke gis i kombinasjon med dofetilid.

Forsiktighetsregler

Alvorlige hudreaksjoner: Sjeldne, livstruende hudreaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom, legemiddelutløst utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS) og toksisk epidermal nekrolyse er sett. Pasienten skal informeres om symptomer på hudreaksjoner og overvåkes nøye. Hudreaksjonene utvikles vanligvis under de første ukene av behandlingen. Ved slike hudreaksjoner skal preparatet seponeres umiddelbart. Langtidsbehandling: Preparatet kan gi hematologiske endringer ved langtidsbehandling. Blodbildet, folsyrestatus, nyre- og leverfunksjon bør kontrolleres, spesielt ved langtidsbehandling, hos eldre og hos svekkede personer med nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon. Ved signifikant reduksjon i antall blodceller bør preparatet seponeres. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon skal dosen reduseres eller intervallene forlenges for å unngå kumulativ effekt. Endringer i blodbildet pga. folsyremangel kan reverseres med folsyretilskudd. Adekvat diurese: Bør opprettholdes under behandling for å redusere risiko for krystalluri. Renale effekter: Serumkalium bør måles hyppig, spesielt ved underliggende sykdommer relatert til kalium, nedsatt nyrefunksjon eller ved høye doser. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR 15-30 ml/minutt): Det bør kontrolleres nøye for tegn og symptomer på toksisitet (som kvalme, oppkast, hyperkalemi). Øvrige: Høye trimetoprimdoser gir en progressiv, reversibel økning av serumfosfatkonsentrasjonen hos mange pasienter. Alvorlig hyperkalemi kan derfor forekomme ved endret fosfatmetabolisme, nyresvikt eller ved samtidig bruk av hyperkalemiinduserende midler. Hos disse pasientene må serumfosfat og/eller kaliumnivå monitoreres. Ved glukose-6-fosfathydrogenasesvikt kan det oppstå hemolyse, slik at behandling kun må igangsettes hvis absolutt nødvendig, og da ved lavest mulig dose. Sulfonamider kan lettere gi idiosynkratiske reaksjoner hos langsomme acetylatorer. Forsiktighet må utvises ved allergi eller bronkialastma, porfyri og tyreoide sykdommer. Interferens med in vitro-tester: Trimetoprim reduserer fenylalaninmetabolismen og vil kunne påvirke thyreoideafunksjonstester. Kan også påvirke serum-/plasmakreatininbestemmelser, hvis alkalisk pikratreagens benyttes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01E E01
Ved samtidig bruk av ciklosporin er det sett reversibel forverring av nyrefunksjonen hos nyretransplanterte. Hos eldre kan samtidig bruk med digoksin gi økt digoksinnivå i plasma, og nivået bør monitoreres. Sulfonamider, inkl. sulfametoksazol, kan gi høyere systemisk eksponering av metotreksat. Trimetoprim kan øke toksisiteten av metotreksat, spesielt hos eldre, pasienter med hypoalbuminemi, nedsatt nyrefunksjon, liten benmargsreserve og de som får høydose metotreksat. Risikopasienter bør behandles med folsyre eller kalsiumfolinat for å motvirke effekten av metotreksat på hematopoesen. Trimetoprim hemmer renal utskillelse av legemidler som transporteres via OCT2 og gir økt systemisk eksponering av: Dofetilid som kan gi ventrikkelarytmi assosiert med QT-forlengelse, inkl. torsades de pointes, amantadin og memantidin som kan gi nevrologiske bivirkninger (delirium og myoklonus), lamivudin som kan gi økt effekt. Klozapin og trimetoprim-sulfametoksazol hemmer benmargsfunksjonen. Samtidig bruk bør unngås. Hos eldre som også behandles med enkelte typer diuretika (hovedsakelig tiazider), bør trombocyttall måles regelmessig. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av preparater som øker kaliumnivået, pga. økt risiko for hyperkalemi. Sulfametoksazol øker systemisk eksponering av legemidler som hovedsakelig metaboliseres via CYP2C9, og for kumariner (warfarin) bør koagulasjonen monitoreres, for fenytoin bør pasienten monitoreres for tegn på fenytointoksisitet og fenytoinkonsentrasjonen i plasma måles, og ved samtidig bruk av sulfonylderivater bør hypoglykemi monitoreres. Trimetoprim øker systemisk eksponering av legemidler som hovedsakelig metaboliseres via CYP2C8, og samtidig bruk av paklitaksel eller amiodaron anbefales ikke. Ved samtidig bruk med dapson bør methemoglobinemi monitoreres eller annet antibiotikum vurderes, og ved bruk av repaglinid, rosiglitazon og pioglitazon bør hypoglykemi monitoreres. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av midler som er myelosuppressive eller som kan gi nedsatt nyrefunksjon. Ved samtidig bruk bør pasienten monitoreres for myelotoksiske eller nefrotoksiske bivirkninger. Interferens med in vitro-tester: Trimetoprim reduserer fenylalaninmetabolismen og vil kunne påvirke thyreoideafunksjonstester. Kan også påvirke serum-/plasmakreatininbestemmelser, hvis alkalisk pikratreagens benyttes.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerthet ikke klarlagt. Trimetoprim og sulfametoksazol passerer placenta og utgjør en mulig risiko for fosteret. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet, inkl. misdannelser. Bør kun brukes under graviditet dersom potensiell nytte for moren oppveier potensiell risiko for fosteret, og bør ikke brukes i 1. trimester. Ved bruk under graviditet, bør pasientens folsyrestatus kontrolleres og ev. folsyretilskudd gis. Må ikke brukes etter uke 30 av graviditeten pga. fare for kjerneikterus, gulsott og hemolytisk anemi.
Amming: Trimetoprim går over i morsmelk. Det er ukjent hvor mye sulfametoksazol som går over. Premature barn eller barn med hyperbilirubinemi eller glukose-6-fosfatdehydrogenasesvikt skal ikke ammes ved maternalt inntak av sulfametoksazol. Det er lite sannsynlig at friske barn som ammes påvirkes.
Trimetoprim|Sulfametoksazol

Bivirkninger

Bivirkningsfrekvensen er økt hos eldre og hos hiv-infiserte. Risikoen er doserelatert og øker med behandlingstiden. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, diaré, glossitt. Hud: Kløe, utslett. Immunsystemet: Feber. Lever/galle: Forhøyede transaminaser. Nyre/urinveier: Forhøyet serumkreatinin, økning av serumurea. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Leukopeni. Gastrointestinale: Pseduomembranøs enterokolitt. Hud: Urticaria. Infeksiøse: Soppinfeksjon, f.eks. candidiasis. Lever/galle: Hepatitt. Nevrologiske: Kramper. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Megaloblastisk, hemolytisk/autoimmun eller aplastisk anemi, trombocytopeni, agranulocytose, pancytopeni, agranulocytopeni, methemoglobinemi. Akutt pankreatitt, stomatitt. Hjerte/kar: Allergisk myokarditt, polyarteritis nodosa. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme, fotosensitivitet, purpura, Henoch-Schönleins purpura, DRESS. Immunsystemet: Overfølsomhet/allergiske reaksjoner, anafylaktiske reaksjoner, allergisk myokarditt, serumsyke, angioødem. Lever/galle: Hepatitt, «vanishing bile duct»-syndrom, levernekrose, kolestase. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi. Nevrologiske: Aseptisk meningitt/meningittlignende symptomer, nevropati, ataksi, svimmelhet. Nyre/urinveier: Nyresvikt, interstitiell nefritt, krystalluri, økt diurese. Psykiske: Hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Undersøkelser: Hyperkalemi, hyponatremi. Øre: Tinnitus. Øye: Uveitt. Svært sjeldne (< 1/10 000): Muskel- skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Vaskulitt, nekrotiserende vaskulitt, granulomatose med polyangitt. Luftveier: Pulmonal vaskulitt. Nevrologioske: Cerebral vaskulitt. Øye: Retinal vaskulitt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Akutt overdosering: Kvalme, oppkast, diaré, hodepine, vertigo, svimmelhet, mentale og visuelle forstyrrelser, krystalluri, hematuri og anuri i alvorlige tilfeller. Kronisk overdosering: Benmargsdepresjon, trombocytopeni eller leukopeni og andre hematologiske forandringer pga. folsyremangel.
Behandling: Forebygge ytterligere absorpsjon, øke renal utskillelse ved forsterket diurese (alkalisering av urin øker utskillelsen av sulfametoksazol), monitorering av blod- og elektrolyttstatus. Kalsiumfolinat motvirker ev. påvirkning av benmargen. Både trimetoprim og sulfametoksazol kan dialyseres ved hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J01E E01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Trimetoprim og sulfametoksazol blokkerer 2 påfølgende enzymatiske trinn i bakterienes folsyresyntese. Gir baktericid virkning i konsentrasjoner der enkeltkomponentene hver for seg kun har bakteriostatisk effekt. Dette reduserer faren for resistensutvikling, og det oppnås ofte god effekt på mikroorganismer som ellers er resistente overfor enkeltkomponentene. Det antibakterielle spektrum omfatter både grampositive og gramnegative bakterier.
Absorpsjon: Raskt og nesten fullstendig. Tmax 1-4 timer. Steady state hos voksne nås etter 2-3 dagers dosering.
Proteinbinding: 37% og 62% for hhv. trimetoprim og sulfametoksazol (til plasmaproteiner).
Fordeling: Vd er ca. 1,6 liter/kg for trimetoprim og ca. 0,2 liter/kg for sulfametoksazol. Konsentrasjonen av trimetoprim i f.eks. prostatavæske, saliv, sputum og vaginalsekret er vanligvis høyere enn konsentrasjonen i plasma. Spesielt høy konsentrasjon oppnås i lungevev. I kammervann og cerebrospinalvæske er konsentrasjonen tilstrekkelig for antibakteriell effekt.
Halveringstid: Ca. 11 timer for begge virkestoffene hos voksne.
Utskillelse: Hovedsakelig via nyrene, 2/3 av trimetoprimdosen og 1/5 av sulfametoksazoldosen utskilles uforandret i urin.

Sist endret: 06.07.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

11.06.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Bactrim, MIKSTUR, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 ml
124511
Blå resept
-
55,60CSPC_ICON

Bactrim, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 stk. (blister)
124453
Blå resept
-
60,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

bloddyskrasi (blodsykdom, blodlidelser): En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

folsyremangel (folatmangel): Folsyre er et B-vitamin som hovedsakelig finnes i lever, kjøtt og noen grønnsaker. Lavt folsyreinntak fører til anemi, men kan også skade fosteret under et svangerskap.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kronisk bronkitt: Langvarig betennelse i lungenes luftrør. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende økt slimutskillelse (mer enn 3 måneder i 2 år på rad), samt hoste. Kronisk bronkitt er ofte forårsaket av smittestoffer.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

økt diurese (polyuri, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.