Aurorix

Antidepressiv.

TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg og 300 mg: Hver tablett inneh.: Moklobemid 150 mg, resp. 300 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172) (kun tabletter 150 mg), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Depresjoner.

Dosering

Initialt anbefales en døgndose på 300 mg fordelt på 2 doser. Ved behov kan døgndosen økes til 600 mg fordelt på 2 doser. Da biotilgjengeligheten er økende de første dagene bør en ev. doseøkning først foretas etter én ukes behandling. Vurdering av klinisk effekt bør foretas etter 4-6 ukers behandling.
Overgang til eller fra andre antidepressiver: Behandling med trisykliske- eller andre antidepressiver kan startes det påfølgende døgn etter avsluttet moklobemidbehandling. Etter avsluttet behandling med SSRI må det derimot beregnes en utvaskingsperiode før oppstart med moklobemid. Behandling kan igangsettes 2 uker etter seponering av SSRIene citalopram, fluvoksamin, paroxetin, sertralin, og irreversible MAO-hemmere, samt 5 uker etter seponering av fluoksetin. Skifte fra moklobemid til en SSRI kan skje det påfølgende døgn.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon bør dosen senkes til det halve eller ¹/₃. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig.

Administrering: Skal tas rett etter mat for å minimalisere risikoen for tyramininteraksjon. Kan deles (delestrek).

Aurorix «Meda» tabletter, filmdrasjerte 300 mg

Merking 1:	300
Form:	Oval
Overflateform:	Konveks
Deling:	Delestrek
Mål (lengde × bredde):	7.7x14.7 mm
Farge:	Hvit

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Aurorix «Meda» tabletter, filmdrasjerte 150 mg

Merking 1:	150
Form:	Oval
Overflateform:	Konveks
Deling:	Delestrek
Mål (lengde × bredde):	7.7x14.7 mm
Farge:	Lysegul

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig administrering av selegilin, linezolid, triptaner, petidin, tramadol, bupropion, dekstrometorfan. Akutte forvirringstilstander. Bør foreløpig unngås til barn pga. manglende erfaring.

Forsiktighetsregler

Deprimerte pasienter med agitasjon og uro bør enten ikke behandles med moklobemid eller forsøksvis behandles i kombinasjon med beroligende midler (f.eks. benzodiazepiner). Kan forverre schizofrene symptomer ved schizofreni eller schizoaffektive psykoser. Påbegynt langtidsbehandling med antipsykotika hos slike pasienter bør fortsette. Ingen diettrestriksjoner hos pasienter med normale spisevaner. Overfølsomhet for tyramin kan forekomme og store mengder av tyraminrik mat (f.eks. moden ost, rødvin) bør unngås. Hypersensitivitetsreaksjoner kan forekomme hos sensitive personer, kan føre til hypertensive reaksjoner ved tyreotoksikose eller feokromocytom og forsiktighet skal utvises. Ved serotonergt syndrom er det påkrevd med nøye oppfølging med adekvat behandling. Depresjon er forbundet med økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Risikoen vedvarer inntil signifikant bedring oppnås. Pasienten bør følges nøye opp inntil bedring inntreffer. Risikoen for selvmord er økt i de første fasene av bedringen. Ved tidligere suicidal atferd er risikoen økt og slike pasienter må derfor følges nøye under behandlingen. Økt risiko for suicidal atferd hos unge voksne <25 år. Behandlingen, særlig ved høy risiko, bør ledsages av nøye oppfølging, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendringer. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på klinisk forverring, selvmordsrelatert adferd eller selvmordstanker, samt uvanlige endringer i oppførsel, og til å kontakte medisinsk hjelp umiddelbart dersom slike symptomer oppstår. Søvnløshet, nervøsitet eller skjelvinger i begynnelsen av behandlingen, kan gi grunn til dosereduksjon eller midlertidig symptomatisk behandling. Ved mani, hypomani eller tidlige symptomer på dette som hyperaktivitet (inkl. økt talestrøm, storhetstanker, impulsiv og uvøren oppførsel) skal behandling seponeres og alternativ behandling gis. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og betjening av maskiner: Nedsatt evne til å utføre aktiviteter som krever full reaksjonskapasitet forventes ikke. Individuell reaksjon bør likevel observeres i begynnelsen av behandlingen.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Moklobemid forsterker effekten av opioider og ved samtidig bruk bør dosen av opioider (f.eks. morfin, fentanyl, kodein) justeres. Effekten av systemiske sympatomimetika kan potenseres og forlenges ved samtidig bruk. Samtidig bruk av cimetidin hemmer moklobemidmetabolismen og moklobemiddosen bør senkes til det halve eller ¹/₃. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som metaboliseres av CYP2C19 (f.eks. protonpumpehemmere). Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av trimipramin og maprotilin. Effekten av systemiske sympatomimetika kan potenseres og forlenges ved samtidig inntak av moklobemid. Ved kombinasjon med legemidler som øker serotoninnivået, spesielt antidepressiver (f.eks. venlafaksin, fluvoksamin, klomipramin, citalopram, escitalopram, paroksetin, sertralin, bupropion) kan hypertermi, forvirringstilstander, hyperrefleksi og myoklonus som er tegn på serotonergt syndrom forekomme. Samtidig bruk av prikkperikum, dekstrometorfan, sibutramin og dekstropropoksyfen anbefales ikke.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bruk under graviditet er ikke tilstrekkelig undersøkt og bør i størst mulig grad unngås. Dyrestudier gir ikke holdepunkter for fosterskade.

Amming: <1/30 av dosen går over i morsmelk. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Svært vanlige	Kvalme, munntørrhet
Vanlige	Diaré, forstoppelse, oppkast
Generelle
Vanlige	Irritabilitet
Mindre vanlige	Asteni
Hud
Vanlige	Utslett
Mindre vanlige	Kløe, urticaria, ødem
Kar
Vanlige	Hypotensjon
Mindre vanlige	Flushing
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine, svimmelhet
Vanlige	Parestesi
Mindre vanlige	Smaksforstyrrelse
Psykiske
Svært vanlige	Søvnforstyrrelse
Vanlige	Agitasjon, angst, rastløshet
Mindre vanlige	Forvirringstilstander (går raskt over ved seponering), selvmordstanker
Sjeldne	Selvmordsatferd, vrangforestilling
Stoffskifte/ernæring
Sjeldne	Hyponatremi, redusert appetitt
Undersøkelser
Sjeldne	Forhøyede leverenzymverdier (uten assosiert klinisk sekvele), serotonergt syndrom
Øye
Mindre vanlige	Synsforstyrrelse

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale	Kvalme, munntørrhet
Nevrologiske	Hodepine, svimmelhet
Psykiske	Søvnforstyrrelse
Vanlige
Gastrointestinale	Diaré, forstoppelse, oppkast
Generelle	Irritabilitet
Hud	Utslett
Kar	Hypotensjon
Nevrologiske	Parestesi
Psykiske	Agitasjon, angst, rastløshet
Mindre vanlige
Generelle	Asteni
Hud	Kløe, urticaria, ødem
Kar	Flushing
Nevrologiske	Smaksforstyrrelse
Psykiske	Forvirringstilstander (går raskt over ved seponering), selvmordstanker
Øye	Synsforstyrrelse
Sjeldne
Psykiske	Selvmordsatferd, vrangforestilling
Stoffskifte/ernæring	Hyponatremi, redusert appetitt
Undersøkelser	Forhøyede leverenzymverdier (uten assosiert klinisk sekvele), serotonergt syndrom

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Mild og reversibel CNS- og gastrointestinal irritasjon.

Behandling: Igangsettes ved nedsatt vital funksjon. Overdose sammen med andre CNS-legemidler kan være livstruende. Pasienten må da behandles på sykehus.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Nedbryting av noradrenalin, dopamin og serotonin avtar ved reversibel hemming av monoaminooksidase, fortrinnsvis type A, som gir høyere konsentrasjoner av disse cerebrale nevrotransmittorene.

Absorpsjon: 95% fra mage-tarmkanalen. Biologisk tilgjengelighet ca. 60% etter enkeltdose og ca. 80% etter gjentatt dosering. T_max etter ca. 1 time.

Proteinbinding: Ca. 50%.

Fordeling: Vd: 1,2 liter/kg.

Halveringstid: Ved normal dosering: 1-4 timer. Steady state etter ca. 1 uke. Clearance ca. 30 liter/time ved 150 mg 3 ganger daglig.

Metabolisme: I lever.

Utskillelse: I urin, <1% som uforandret.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Aurorix, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
150 mg	100 stk. (blister) 466813		Blå resept Byttegruppe	338,80	C
300 mg	60 stk. (blister) 587857		Blå resept -	382,20	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 03.12.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.06.2014

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Agitasjon (Hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Cerebral: Som gjelder storhjernen.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

CNS (Sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

CYP2C19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flushing (Rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hypertermi (Overopphetning): Unormal høy kroppstemperatur.

Hyponatremi (Natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

MAO-hemmere (MAOH): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Opioid (Opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

Schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

SSRI: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

Tyreotoksikose (Hypertyreoidisme, Hypertyreose, Høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.