Aurorix

Meda

Antidepressiv.

ATC-nr.: N06A G02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N06A G02
Moklobemid
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av moklobemid kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Moklobemid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at moklobemid er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 13.09.2016) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg og 300 mg: Hver tablett inneh.: Moklobemid 150 mg, resp. 300 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172) (kun tabletter 150 mg), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Depresjoner.

Dosering

Initialt anbefales en døgndose på 300 mg fordelt på 2 doser. Ved behov kan døgndosen økes til 600 mg fordelt på 2 doser. Da biotilgjengeligheten er økende de første dagene bør en ev. doseøkning først foretas etter én ukes behandling. Vurdering av klinisk effekt bør foretas etter 4-6 ukers behandling.
Overgang til eller fra andre antidepressiver: Behandling med trisykliske- eller andre antidepressiver kan startes det påfølgende døgn etter avsluttet moklobemidbehandling. Etter avsluttet behandling med SSRI må det derimot beregnes en utvaskingsperiode før oppstart med moklobemid. Behandling kan igangsettes 2 uker etter seponering av SSRIene citalopram, fluvoksamin, paroxetin, sertralin, og irreversible MAO-hemmere, samt 5 uker etter seponering av fluoksetin. Skifte fra moklobemid til en SSRI kan skje det påfølgende døgn.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon bør dosen senkes til det halve eller 1/3. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig.
Administrering: Skal tas rett etter mat for å minimalisere risikoen for tyramininteraksjon. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig administrering av selegilin, linezolid, triptaner, petidin, tramadol, bupropion, dekstrometorfan. Akutte forvirringstilstander. Bør foreløpig unngås til barn pga. manglende erfaring.

Forsiktighetsregler

Deprimerte pasienter med agitasjon og uro bør enten ikke behandles med moklobemid eller forsøksvis behandles i kombinasjon med beroligende midler (f.eks. benzodiazepiner). Kan forverre schizofrene symptomer ved schizofreni eller schizoaffektive psykoser. Påbegynt langtidsbehandling med antipsykotika hos slike pasienter bør fortsette. Ingen diettrestriksjoner hos pasienter med normale spisevaner. Overfølsomhet for tyramin kan forekomme og store mengder av tyraminrik mat (f.eks. moden ost, rødvin) bør unngås. Hypersensitivitetsreaksjoner kan forekomme hos sensitive personer, kan føre til hypertensive reaksjoner ved tyreotoksikose eller feokromocytom og forsiktighet skal utvises. Ved serotoninergt syndrom er det påkrevd med nøye oppfølging med adekvat behandling. Depresjon er forbundet med økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Risikoen vedvarer inntil signifikant bedring oppnås. Pasienten bør følges nøye opp inntil bedring inntreffer. Risikoen for selvmord er økt i de første fasene av bedringen. Ved tidligere suicidal atferd er risikoen økt og slike pasienter må derfor følges nøye under behandlingen. Økt risiko for suicidal atferd hos unge voksne <25 år. Behandlingen, særlig ved høy risiko, bør ledsages av nøye oppfølging, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendringer. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på klinisk forverring, selvmordsrelatert adferd eller selvmordstanker, samt uvanlige endringer i oppførsel, og til å kontakte medisinsk hjelp umiddelbart dersom slike symptomer oppstår. Søvnløshet, nervøsitet eller skjelvinger i begynnelsen av behandlingen, kan gi grunn til dosereduksjon eller midlertidig symptomatisk behandling. Ved mani, hypomani eller tidlige symptomer på dette som hyperaktivitet (inkl. økt talestrøm, storhetstanker, impulsiv og uvøren oppførsel) skal behandling seponeres og alternativ behandling gis. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og betjening av maskiner: Nedsatt evne til å utføre aktiviteter som krever full reaksjonskapasitet forventes ikke. Individuell reaksjon bør likevel observeres i begynnelsen av behandlingen.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N06A G02
Moklobemid forsterker effekten av opiater og ved samtidig bruk bør dosen av opiater (f.eks. morfin, fentanyl, kodein) justeres. Effekten av systemiske sympatomimetika kan potenseres og forlenges ved samtidig bruk. Samtidig bruk av cimetidin hemmer moklobemidmetabolismen og moklobemiddosen bør senkes til det halve eller 1/3. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som metaboliseres av CYP2C19 (f.eks. protonpumpehemmere). Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av trimipramin og maprotilin. Effekten av systemiske sympatomimetika kan potenseres og forlenges ved samtidig inntak av moklobemid. Ved kombinasjon med legemidler som øker serotoninnivået, spesielt antidepressiver (f.eks. venlafaksin, fluvoksamin, klomipramin, citalopram, escitalopram, paroksetin, sertralin, bupropion) kan hypertermi, forvirringstilstander, hyperrefleksi og myoklonus som er tegn på serotoninergt syndrom forekomme. Samtidig bruk av prikkperikum, dekstrometorfan, sibutramin og dekstropropoksyfen anbefales ikke.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bruk under graviditet er ikke tilstrekkelig undersøkt og bør i størst mulig grad unngås. Dyrestudier gir ikke holdepunkter for fosterskade.
Amming: <1/30 av dosen går over i morsmelk. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Moklobemid

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet, kvalme. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Psykiske: Søvnforstyrrelser. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, diaré, forstoppelse. Hjerte/kar: Hypotensjon. Hud: Utslett. Nevrologiske: Parestesier. Psykiske: Agitasjon, angst, rastløshet. Øvrige: Irritabilitet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Flushing. Hud: Ødem, kløe, urticaria. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Psykiske: Selvmordstanker, forvirringstilstander (går raskt over ved seponering). Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Asteni. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Nevrologiske: Serotoninergt syndrom. Psykiske: Suicidal oppførsel, vrangforestillinger. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt, hyponatremi. Øvrige: Økt nivå av leverenzymer (uten assosiert klinisk sekvele).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Mild og reversibel CNS- og gastrointestinal irritasjon.
Behandling: Igangsettes ved nedsatt vital funksjon. Overdose sammen med andre CNS-legemidler kan være livstruende. Pasienten må da behandles på sykehus.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N06A G02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Nedbryting av noradrenalin, dopamin og serotonin avtar ved reversibel hemming av monoaminooksidase, fortrinnsvis type A, som gir høyere konsentrasjoner av disse cerebrale nevrotransmittorene.
Absorpsjon: 95% fra mage-tarmkanalen. Biologisk tilgjengelighet ca. 60% etter enkeltdose og ca. 80% etter gjentatt dosering. Tmax etter ca. 1 time.
Proteinbinding: Ca. 50%.
Fordeling: Vd: 1,2 liter/kg.
Halveringstid: Ved normal dosering: 1-4 timer. Steady state etter ca. 1 uke. Clearance ca. 30 liter/time ved 150 mg 3 ganger daglig.
Metabolisme: I lever.
Utskillelse: I urin, <1% som uforandret.

Sist endret: 01.06.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.06.2014

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Aurorix, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
150 mg100 stk. (blister)
466813
Blå resept
-
339,50CSPC_ICON
300 mg60 stk. (blister)
587857
Blå resept
-
383,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

tyreotoksikose (hypertyreoidisme, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.