Aubagio

sanofi-aventis


Immunsuppressivt middel.

L04A A31 (Teriflunomid)



Indikasjoner | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER, filmdrasjerte 14 mg: Hver tablett inneh.: Teriflunomid 14 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigokarmin aluminiumlake (E 132).


Indikasjoner

Til behandling av voksne og barn ≥10 år med relapserende remitterende multippel sklerose (MS). Se SPC for viktig informasjon angående i hvilken populasjon effekt har blitt vist.
De regionale helseforetakenes anbefalinger

Multippel sklerose (MS)


Dosering

Behandlingen bør startes og overvåkes av lege som har erfaring med behandling av multippel sklerose.
Voksne
Anbefalt dose er 14 mg 1 gang daglig.
Barn ≥10 år
Anbefalt dose er avhengig av kroppsvekt: >40 kg: 14 mg 1 gang daglig. ≤40 kg: 7 mg 1 gang daglig. Barn som oppnår stabil kroppsvekt >40 kg bør gå over til 14 mg 1 gang daglig.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett, moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon, som ikke er dialysekrevende.
  • Barn <10 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data.
  • Eldre ≥65 år: Brukes med forsiktighet pga. utilstrekkelige sikkerhets- og effektdata.
Administrering Kan tas med eller uten mat. Bør svelges hele med litt vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Alvorlig immunsvikttilstander, f.eks. ervervet immunsviktsyndrom (aids). Signifikant svekket benmargsfunksjon. Signifikant anemi, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni. Alvorlig aktiv infeksjon, inntil restitusjon. Alvorlig nedsatt dialysekrevende nyrefunksjon (pga. utilstrekkelig klinisk erfaring). Alvorlig hypoproteinemi, f.eks. nefrotisk syndrom. Graviditet. Amming. Kvinner som kan bli gravide og som ikke bruker sikker prevensjon under behandling, og deretter så lenge plasmanivået er >0,02 mg/liter, se Graviditet, amming og fertilitet. Graviditet må utelukkes før start av behandling.

Forsiktighetsregler

Monitorering: Før behandlingsoppstart bør følgende kontrolleres: Blodtrykk, ALAT, total blodtelling inkl. differensialtelling av hvite blodceller og blodplater. I løpet av behandlingen bør følgende kontrolleres: Blodtrykk (kontrolleres regelmessig), ALAT (leverenzymer bør evalueres minst hver 4. uke i løpet av de første 6 behandlingsmånedene og deretter regelmessig). Vurder tilleggsmonitorering ved allerede eksisterende leversykdom, bruk sammen med andre potensielt levertoksiske legemidler, eller som indisert ved kliniske tegn og symptomer på leversykdom. I slike tilfeller bør leverenzymer evalueres annenhver uke de første 6 behandlingsmånedene, og deretter minst hver 8. uke i minst 2 år fra behandlingsstart. Ved ALAT >2-3 × øvre normalgrense (ULN) må kontroll gjøres ukentlig. Total blodtelling bør utføres iht. kliniske tegn og symptomer (f.eks. infeksjoner) i løpet av behandlingen. Prosedyre for akselerert eliminasjon: Se Overdosering/Forgiftning. Hepatiske påvirkninger: Økte leverenzymnivåer er sett, vanligvis i løpet av de 6 første månedene. Legemiddelindusert leverskade (DILI) er sett, noen ganger livstruende. De fleste tilfellene oppstod uker til måneder etter behandlingsstart, men kan også forekomme ved langvarig bruk. Risikoen for økte leverenzymer og DILI kan være økt ved allerede eksisterende leversykdom, samtidig bruk av levertoksiske legemidler og/eller inntak av betydelige mengder alkohol. Pasienter bør derfor overvåkes nøye for tegn/symptomer på leverskade. Dersom leverskade mistenkes, bør behandling seponeres og akselerert eliminasjonsprosedyre vurderes. Ved leverenzymer >3 × ULN skal behandling seponeres. Ved seponering bør kontroll av leveren fortsette til transaminasenivåene er normalisert. Hypoproteinemi: Teriflunomid bør ikke brukes ved alvorlig hypoproteinemi, f.eks. ved nefrotisk syndrom, pga. økt konsentrasjon av ikke-bundet teriflunomid i plasma. Blodtrykk: Blodtrykksøkning kan forekomme under behandling. Blodtrykket må kontrolleres før behandlingsstart og deretter regelmessig. Hypertensjon bør være tilfredsstillende kontrollert før og under behandling. Infeksjoner: Ved alvorlig, aktiv, akutt eller kronisk infeksjon bør behandlingsstart utsettes inntil restitusjon. Pasienten bør oppfordres til å rapportere infeksjonssymptomer under behandlingen. Ved alvorlig infeksjon bør behandlingsutsettelse vurderes. Akselerert eliminasjon kan ev. utføres. Fordeler og risiko evalueres før behandlingen gjenopptas. Sikkerheten ved bruk hos pasienter med latent tuberkulose er ukjent. Ved positiv tuberkulosescreeningstest bør pasienten få standard tuberkulosebehandling før teriflunomidbehandling startes. Respiratoriske reaksjoner: Interstitiell lungesykdom (ILD) er rapportert. ILD kan oppstå akutt når som helst under behandling, og kan være dødelig. Symptomer som vedvarende hoste og dyspné kan være grunnlag for å avslutte behandlingen og iverksette videre undersøkelser. Akselerert eliminering bør vurderes ved seponering. Hematologisk påvirkning: Gjennomsnittlig reduksjon av antall hvite blodceller på <15% fra ULN er sett. Nylig utført total blodcelletelling, inkl. differensialtelling av hvite blodceller og blodplater, bør være tilgjengelig før teriflunomidbehandling, og vurderes utført under behandlingen iht. kliniske tegn og symptomer (f.eks. infeksjon). Pasienter med allerede eksisterende anemi, leukopeni og/eller trombocytopeni, svekket benmargsfunksjon eller risiko for benmargssuppresjon, har økt risiko for hematologiske sykdommer. Hvis dette inntreffer, bør prosedyren for akselerert teriflunomideliminasjon fra plasma vurderes. Ved alvorlige hematologiske reaksjoner, inkl. pancytopeni, må teriflunomid og ev. samtidig myelosuppressiv behandling seponeres, og akselerert teriflunomideliminasjon vurderes. Hudreaksjoner: Alvorlige hudreaksjoner, noen ganger fatale, inkl. Stevens-Johnsons syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS) er rapportert. Ved reaksjoner i hud og/eller slimhinner (ulcerøs stomatitt) som fører til mistanke om SJS, TEN eller DRESS, må teriflunomidbehandling og ev. annen mulig utløsende behandling avsluttes, og akselerert eliminasjonsprosedyre startes umiddelbart. I slike tilfeller bør ikke pasienten reeksponeres for teriflunomid. Nye utbrudd av psoriasis (inkl. pustuløs psoriasis) og forverring av eksisterende psoriasis er rapportert. Seponering og akselerert eliminasjonsprosedyre kan vurderes. Perifer nevropati: Er rapportert. De fleste pasientene ble bedre etter seponering, men store variasjoner i endelig utfall. Ved bekreftet perifer nevropati bør behandlingen seponeres, og akselerert eliminasjon vurderes. Vaksinasjon: Vaksinasjon med inaktivert antigen er sikkert og effektivt. Vaksinasjon med levende, svekkede vaksiner kan medføre risiko for infeksjoner, og bør derfor unngås. Immunsuppressive eller immunmodulerende behandlinger: Samtidig bruk av teriflunomid og modersubstansen leflunomid anbefales ikke. Samtidig bruk av antineoplastiske eller immunsuppressive midler som brukes i MS-behandling er ikke evaluert. Studier der teriflunomid ble gitt samtidig med interferon beta eller glatirameracetat i opptil 1 år, avdekket ingen spesifikke sikkerhetsproblemer, men høyere bivirkningsfrekvens ble sett. Den langsiktige sikkerheten for disse kombinasjonene er ikke fastslått. Bytte til eller fra teriflunomid: Ingen behandlingspause kreves når man begynner med teriflunomid etter interferon beta eller glatirameracetat, eller når man begynner med interferon beta eller glatirameracetat etter teriflunomid. Pga. natalizumabs lange t1/2 kan samtidig eksponering, og dermed immunpåvirkning, forekomme i opptil 2-3 måneder etter seponering av natalizumab, dersom behandling med teriflunomid startes umiddelbart. Forsiktighet er påkrevd. Et 6-ukersintervall uten behandling er nødvendig for utskillelse av fingolimod fra sirkulasjonen, og det tar 1-2 måneder før lymfocyttallet er returnert til normalt nivå etter seponering. Oppstart av teriflunomid i dette tidsintervallet fører til samtidig fingolimodeksponering, og kan gi additiv immunpåvirkning, og forsiktighet er påkrevd. Etter teriflunomidseponering vil oppstart av andre behandlinger innenfor intervallet på 5 halveringstider (ca. 3,5 måneder, men kan være lengre) føre til samtidig teriflunomideksponering, og kan gi additiv immunpåvirkning, og forsiktighet er påkrevd. Innvirkning på målt ionisert kalsiumnivå: Måling av ionisert kalsiumnivå kan vise feilaktig nedsatte verdier. Måling av total albuminjustert serumkalsiumkonsentrasjon anbefales ved tvil. Pankreatitt: Tilfeller med pankreatitt (inkl. akutte) med førhøyet amylase og lipase, er sett hos barn. Pasienten bør informeres om symptomer; abdominalsmerte, kvalme og/eller oppkast. Hvis pankreatitt oppstår bør preparatet seponeres og prosedyre for akselerert eliminasjon initieres. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

Behandling med kolestyramin eller aktivt kull fører til rask og signifikant reduksjon i plasmakonsentrasjonen. Rifampicin og andre kjente potente CYP- og transportørinduktorer som karbamazepin, fenobarbital, fenytoin og johannesurt (prikkperikum), bør brukes med forsiktighet, pga. redusert teriflunomideksponering. Teriflunomid hemmer CYP2C8 og forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av CYP2C8-substrater. CYP1A2-substrater bør brukes med forsiktighet under behandlingen, da samtidig bruk kan føre til redusert virkning av disse preparatene. Ved samtidig bruk av warfarin og teriflunomid er det sett 25% reduksjon av høyeste INR. Tett oppfølging og INR-kontroll anbefales. Teriflunomid hemmer OAT3, og forsiktighet anbefales ved samtidig bruk med OAT3-substrater. For rosuvastatin anbefales dosereduksjon på 50% ved samtidig bruk av teriflunomid. For andre substrater av BCRP og OATP-familien, spesielt HMG-CoA-reduktasehemmere, bør samtidig administrering av teriflunomid skje med forsiktighet. Pasienten bør overvåkes nøye mht. tegn og symptomer på for høy eksponering, og dosereduksjon bør vurderes. For vaksinasjon, se Forsiktighetsregler.

Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
GraviditetSikker prevensjon må brukes under og etter behandling så lenge plasmakonsentrasjonen av teriflunomid er >0,02 mg/liter. Til jenter med menarke under behandling (samt foresatte) og til fertile kvinner, bør det opplyses om potensiell risiko for foster og gis prevensjonsrådgivning. Henvisning til gynekolog bør vurderes. Det er mulig at man ved mistanke om graviditet kan redusere risikoen for fosteret ved rask og umiddelbar akselerert eliminasjon. Dersom graviditet ønskes, kreves verifisering med 2 separate plasmakonsentrasjonsmålinger med minst 14 dagers mellomrom, og en periode på 1,5 måned mellom første forekomst av plasmakonsentrasjon <0,02 mg/liter og befruktning, også etter akselerert eliminasjon. Hvis akselerert eliminasjon ikke brukes, kan man forvente at plasmanivået av teriflunomid er >0,02 mg/liter i gjennomsnittlig 8 måneder, men hos noen kan det ta opptil 2 år. Risikoen for embryoføtal toksisitet overført via mannen anses som lav.
AmmingKontraindisert pga. utskillelse i morsmelk.
FertilitetIngen påvirkning forventes.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

SymptomerIngen erfaring.
BehandlingKolestyramin eller aktivt kull kan akselerere eliminasjonen. Akselerert eliminasjonsprosedyre: Etter seponering av teriflunomid: Kolestyramin 8 g (ev. 4 g hvis 8 g ikke tolereres godt) 3 ganger daglig i 11 dager, alternativt aktivt kull-pulver 50 g hver 12. time i 11 dager.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringImmunmodulerende middel med antiinflammatoriske egenskaper.
VirkningsmekanismeHemmer enzymet dihydroorotat-dehydrogenase (DHO-DH), som knyttes funksjonelt til respirasjonskjeden, og gir generell reduksjon av proliferasjon av celler i rask celledeling som trenger de novo-syntese av pyrimidin for å utvikles. Nøyaktig mekanisme for terapeutisk virkning på MS er ikke fullt ut forstått, men medieres av et redusert antall T-lymfocytter.
AbsorpsjonMedian Tmax er 1-4 timer etter gjentatt oral administrering. Biotilgjengeligheten er nesten 100%. 95% av steady state-konsentrasjonen oppnås etter ca. 100 dager (3,5 måneder). Beregnet AUC-akkumuleringsrate er ca. 34 ganger.
Proteinbinding>99% til plasmaproteiner.
HalveringstidMedianverdien for t1/2 er ca. 19 dager etter gjentatte doser på 14 mg.
MetabolismeMetaboliseres i moderat grad og er eneste komponent som detekteres i plasma.
UtskillelseUtskilles gjennom mage-tarmkanalen, i hovedsak uendret via gallen og høyst sannsynlig ved direkte sekresjon. Elimineres langsomt fra plasma. Uten akselerert eliminasjon tar det i gjennomsnitt 8 måneder å oppnå plasmakonsentrasjoner <0,02 mg/liter, men pga. individuelle variasjoner kan det ta opptil 2 år. Akselerert eliminasjon kan brukes når som helst etter seponering.

 

Pakninger, priser og refusjon

Aubagio, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon1 Pris (kr)2 R.gr.3
14 mg 28 stk. (blister)
061112
H-resept 9 643,40 C
84 stk. (blister)
142480
H-resept 28 857,60 C

1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


SPC (preparatomtale)

Aubagio TABLETTER, filmdrasjerte 14 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

23.07.2021


Sist endret: 09.08.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)