Atriance

Novartis

Cytostatikum.

ATC-nr.: L01B B07

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01B B07
Nelarabin
 
PNEC: 100 μg/liter
Salgsvekt: 0,0075 kg
Miljørisiko: Bruk av nelarabin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Nelarabin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Nelarabin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 27.04.2017) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Nelarabin 5 mg, natrium 1,73 mg, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Behandling av akutt T-lymfoblastisk leukemi (T-ALL) og T-lymfoblastisk lymfom (T-LBL) hos pasienter som ikke har respondert på eller har hatt tilbakefall etter behandling med minst 2 kjemoterapiregimer.

Dosering

Voksne: 1500 mg/m2 administrert i.v. over 2 timer på dag 1, 3 og 5, hver 21. dag.
Ungdom 16-21 år: 1500 mg/m2 administrert i.v. over 2 timer på dag 1, 3 og 5, hver 21. dag. Alternativt: 650 mg/m2 administrert i.v. over 1 time daglig i 5 påfølgende dager hver 21. dag. Begge regimene har tilsvarende sikkerhet og effekt. Forskrivende lege må vurdere hvilket av regimene som passer best.
Barn <16 år: 650 mg/m2 administrert i.v. over 1 time daglig i 5 påfølgende dager hver 21. dag. Det er begrensede kliniske farmakologidata for barn <4 år.
Dosejustering: Må seponeres ved første tegn på nevrologisk hendelse grad 2 eller høyere (NCI-CTCAE). Utsettelse av neste dose er et alternativ ved annen toksisitet, inkl. hematologisk toksisitet.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Pasientene må behandles med forsiktighet. Studier er ikke utført. Nedsatt nyrefunksjon: Nelarabin og metabolitten 9-β-D-arabinofuranosylguanin (ara-G) blir delvis utskilt renalt. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon må overvåkes nøye for toksisitet. Det finnes ikke anbefalinger for dosejustering ved ClCR <50 ml/minutt.
Tilberedning/Håndtering: Skal ikke fortynnes. Dosen overføres til infusjonspose av PVC eller etylvinylacetat, eller til glassbeholder.
Administrering: Administreres ufortynnet i.v.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Alvorlige nevrologiske bivirkninger er rapportert, og full rekonvalesens har ikke alltid inntruffet ved seponering (endret mental status, bl.a. alvorlig somnolens, forvirring og koma, effekter på sentralnervesystemet inkl. kramper, ataksi og status epilepticus, perifer nevropati inkl. hypestesi som spenner fra nummenhet og parestesi til motorisk svakhet og paralyse, demyelinisering og oppadstigende perifere nevropatier). Nevrotoksisitet er den dosebegrensende toksisiteten. Nøye overvåkning av nevrologiske bivirkninger anbefales. Må seponeres ved første tegn på nevrologiske bivirkninger av grad 2 eller høyere. Samtidig behandling med intratekal terapi og/eller kraniospinal stråling anbefales ikke, da disse pasientene har potensielt økt risiko for nevrologiske bivirkninger. Immunisering med levende vaksine er ikke anbefalt, da dette kan forårsake infeksjon hos immunsupprimerte. Leukopeni, trombocytopeni, anemi og nøytropeni, inkl. febril nøytropeni er observert, og komplette blodtellinger, inkl. blodplater, må overvåkes regelmessig. Samtidig i.v. hydrering anbefales i samsvar med standard medisinsk praksis for behandling av hyperuremi, ved risiko for tumorlysesyndrom. Ved risiko for hyperuremi, bør bruk av allopurinol vurderes. Nelarabin er gentoksisk for mammalske celler. Inneholder natrium 1,73 mg/ml, og dette må vurderes ved natriumkontrollert diett. Eldre: Økende alder, spesielt ≥65 år, kan være forbundet med økt forekomst av nevrologiske bivirkninger. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienten må advares om at forsiktighet bør utvises pga. somnolens.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01B B07
Nelarabin og ara-G hemmer ikke de viktigste CYP-isoenzymene. Samtidig administrering av nelarabin sammen med adenosindeaminasehemmere, som pentostatin, er ikke anbefalt. Samtidig bruk kan redusere effekten av nelarabin og/eller endre bivirkningsprofilen til en eller begge virkestoffer.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Fare for avvik og misdannelser hos fosteret. Bør ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt nødvendig. Hvis en pasient blir gravid under behandling skal det informeres om mulig risiko for fosteret. Både seksuelt aktive menn og kvinner må bruke effektiv prevensjon under behandling og i minst 3 måneder etter seponering.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved behandling.
Fertilitet: Fare for uønskede effekter. Familieplanlegging bør diskuteres med pasienten hvis dette er aktuelt.
Nelarabin

Bivirkninger

Ulik bivirkningsprofil for voksne og barn. Voksne: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi, nøytropeni, inkl. febril nøytropeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, obstipasjon, kvalme. Infeksiøse: Infeksjon (inkl. men ikke begrenset til sepsis, bakteriemi, pneumoni, soppinfeksjon). Luftveier: Dyspné, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Somnolens, perifere nevrologiske sykdommer (sensoriske og motoriske), hypestesi, parestesi, svimmelhet, hodepine. Øvrige: Asteni, feber, perifert ødem, smerte, tretthet (fatigue), ødem. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni. Gastrointestinale: Abdominale smerter, stomatitt. Hjerte/kar: Hypotensjon. Lever/galle: Hyperbilirubinemi, økt aspartataminotransferase. Luftveier: Hvesing, pleural effusjon. Muskel-skjelettsystemet: Leddsmerter, muskelsvakhet, ryggsmerter, smerte i ekstremiteter. Nevrologiske: Amnesi, anfall (inkl. kramper, grand mal-kramper, status epilepticus), ataksi, balanseforstyrrelser, dysgeusi, tremor. Bivirkninger knyttet til demyelinisering og oppadstigende perifere nevropatier som kan ligne på Guillain-Barrés syndrom. Psykiske: Forvirringstilstand. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, hypokalemi, hypokalsemi, hypomagnesemi. Svulster/cyster: Tumorlysesyndrom. Øye: Sløret syn. Nyre/urinveier: Økt blodkreatinin. Øvrige: Unormal gange. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse, økt kreatinfosfokinase i blod. Barn: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi, nøytropeni, leukopeni, trombocytopeni. Infeksiøse: Infeksjon (inkl. men ikke begrenset til sepsis, bakteriemi, pneumoni, soppinfeksjon). Lever/galle: Økte transaminaser. Nevrologiske: Perifere nevrologiske sykdommer (sensoriske og motoriske), hodepine. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni. Gastrointestinale: Diaré, kvalme, obstipasjon, oppkast, stomatitt. Lever/galle: Hyperbilirubinemi. Muskel-skjelettsystemet: Leddsmerter, smerte i ekstremiteter. Nevrologiske: Anfall (inkl. kramper, grand mal-kramper, status epilepticus), ataksi, hypestesi, parestesi, somnolens, tremor. Bivirkninger knyttet til demyelinisering og oppadstigende perifere nevropatier som kan ligne på Guillain-Barrés syndrom. Enkelttilfelle av fatal nevrologisk hendelse med status epilepticus. Psykiske: Forvirringstilstand. Nyre/urinveier: Økt blodkreatinin. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi, hypokalsemi, hypomagnesemi. Øvrige: Asteni, feber, tretthet (fatigue). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse, økt kreatinfosfokinase i blod.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen tilfeller rapportert.
Symptomer: Vil sannsynligvis resultere i alvorlig nevrotoksisitet (mulig inkl. paralyse, koma), myelosuppresjon og potensielt død. Ved én dose på 2200 mg/m2 gitt på dag 1, 3, og 5 hver 21 dager, utviklet 2 pasienter en signifikant oppadstigende sensorisk nevropati grad 3.
Behandling: Støttende.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For purinanaloger L01B B

Egenskaper

Klassifisering: Prodrug av deoksyguanosinanalogen ara-G.
Virkningsmekanisme: Nelarabin blir hurtig demetylert av adenosindeaminase til ara-G og videre fosforylert intracellulært av deoksyguanosinkinase og deoksycytidinkinase til 5’-monofosfatmetabolitten, som konverteres til den aktive 5’-trifosfatformen, ara-GTP. Akkumulering av ara-GTP i leukoblaster tillater favorisert inkorporering av ara-GTP i DNA og hemming av DNA-syntese. Dette resulterer i celledød. In vitro er T-celler mer sensitive enn B-celler.
Absorpsjon: Intracellulær Cmax for ara-GTP hos voksne innen 3-25 timer på dag 1.
Proteinbinding: Nelarabin og ara-G er ikke vesentlig bundet til humane plasmaproteiner (<25%) in vitro, og bindingen er uavhengig av nelarabin- eller ara-G-konsentrasjoner opptil 600 μM.
Fordeling: Gjennomsnittlig Vdss: Nelarabin: 115 liter/m2 (159%) hos voksne og 89,4 liter/m2 (278%) hos barn. Ara-G: 44,8 liter/m2 (32%) hos voksne og 32,1 liter/m2 (25%) hos barn.
Halveringstid: Nelarabin: Ca. 30 minutter. Ara-G: Ca. 3 timer. Gjennomsnittlig renal clearance er 9 liter/time/m2 (151%) for nelarabin og 2,6 liter/time/m2 (83%) for ara-G.
Metabolisme: O-demetylering av nelarabin til ara-G, som gjennomgår hydrolyse og danner guanin. I tillegg blir noe nelarabin hydrolysert til metylguanin, som blir O-demetylert og danner guanin. Guanin blir N-deaminert og danner xantin, som videre blir oksidert til urinsyre.
Utskillelse: Nelarabin og ara-G blir delvis eliminert i nyrene. 24 timer etter nelarabininfusjon på dag 1, er gjennomsnittlig urinutskillelse av nelarabin 5,3% av administrert dose, og 23,2% av administrert dose for ara-G.

Oppbevaring og holdbarhet

Stabil i opptil 8 timer ved <30°C etter åpning av hetteglasset.

Sist endret: 01.11.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

30.04.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Atriance, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg/ml6 × 50 ml (hettegl.)
074324
-
-
21529,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

all (akutt lymfatisk leukemi): Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er en form for blodkreft. Sykdommen er den vanligste kreftformen hos barn. Vanlige symptomer er plutselig tretthet og blekhet. Sykdommen behandles effektivt med cellegift, noen ganger i kombinasjon med benmargstransplantasjon. Over 80% av pasientene blir friske.

amnesi (hukommelsestap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

aspartataminotransferase (asat): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

ctcae (the common terminology criteria for adverse events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

guillain-barrés syndrom: Akutt, autoimmun nervebetennelse der myelin (et fettlag som omgir visse typer nerveceller) i nerver og nerverøtter skades. Sykdommen starter ofte etter en virus- eller bakteieinfeksjon, etter kirurgi, kreft eller etter utsettelse for giftige stoffer. Vanlige symptomer er økende tretthet, nummenhet og tap av dype senereflekser. Senere kan smerter, muskelsvakhet og lammelser opptre.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lymfom (lymfosarkom, lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.