Atozet

MSD

Lipidmodifiserende middel.

ATC-nr.: C10B A05

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 C10A A05
Atorvastatin
 
Miljørisko: Miljøpåvirkning av atorvastatin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av atorvastatin kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at atorvastatin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 02.06.2015) er utarbeidet av Actavis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 C10A X09
Ezetimib
 
PNEC: 5 μg/liter
Salgsvekt: 126,005 kg
Miljørisko: Bruk av ezetimib gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Ezetimib har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Ezetimib brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 09.03.2017) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg/10 mg, 10 mg/20 mg, 10 mg/40 mg og 10 mg/80 mg: Hver tablett inneh.: Ezetimib 10 mg, atorvastatin 10 mg, resp. 20 mg, 40 mg og 80 mg, laktose 153 mg, resp. 179 mg, 230 mg og 334 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Forebygging av kardiovaskulære hendelser: Reduksjon av risiko for kardiovaskulære hendelser hos pasienter med koronar hjertesykdom (CHD), som tidligere har hatt akutt koronarsyndrom (ACS) og som fra tidligere er eller ikke er behandlet med et statin. Hyperkolesterolemi: Tilleggsbehandling til kostholdsendringer hos voksne med primær (heterozygot familiær og ikke-familiær) hyperkolesterolemi eller kombinert hyperlipidemi der bruk av et kombinasjonspreparat anses hensiktsmessig: Pasienter som ikke er hensiktsmessig kontrollert med et statin alene, pasienter som allerede behandles med et statin og ezetimib. Homozygot familiær hyperkolesterolemi (HoFH): Tilleggsbehandling til kostholdsendringer hos voksne med HoFH. Pasienten kan også få annen tilleggsbehandling (f.eks. LDL-aferese).

Dosering

Hyperkolesterolemi og/eller CHD (med tidligere ACS): Pasienten bør stå på et tilpasset lipidsenkende kosthold og bør fortsette med dette under behandlingen. Doseringsområde 10 mg/10 mg til 10 mg/80 mg daglig. Vanligste dose er 10 mg/10 mg daglig. LDL-kolesterolnivå, risiko for hjerte- og karsykdommer og respons på pågående kolesterolsenkende behandling må vurderes før behandlingsoppstart eller ved dosejustering. Doseringen er individuell og bør baseres på kjent effekt av de forskjellige styrkene og respons på pågående kolesterolsenkende behandling. Dosejusteringer bør gjøres i intervaller på ≥4 uker.
Homozygot familiær hyperkolesterolemi: Dosering 10 mg/10 mg til 10 mg/80 mg daglig. Kan gis som tillegg til annen lipidsenkende behandling (f.eks. LDL-aferese) eller hvis slik behandling ikke er tilgjengelig.
Bruk sammen med andre legemidler: Bør gis ≥2 timer før eller ≥4 timer etter midler som øker utskillelsen av gallesyre. Dosen bør ikke overskride 10 mg/20 mg daglig ved samtidig bruk av antivirale legemidler mot hepatitt C som inneholder elbasvir eller grazoprevir.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Bør brukes med forsiktighet. Kontraindisert ved aktiv leversykdom. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering kreves. Barn: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data. Eldre: Ingen dosejustering kreves.
Administrering: Kan gis som enkeltdose når som helst på dagen. Kan tas med eller uten mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet og amming, og fertile kvinner som ikke bruker hensiktsmessig prevensjon. Aktiv leversykdom eller uforklarlig vedvarende økning av serumtransaminaser som overskrider 3 × ULN.

Forsiktighetsregler

Myopati/rabdomyolyse: Myopati og rabdomyolyse er rapportert ved bruk av ezetimib. De fleste som utviklet rabdomyolyse tok et statin samtidig med ezetimib. Rabdomyolyse er rapportert svært sjelden når ezetimib er tatt alene og når ezetimib er tatt i tillegg til andre midler som er forbundet med økt risiko for rabdomyolyse. Atorvastatin kan i sjeldne tilfeller påvirke skjelettmuskulaturen og forårsake myalgi, myositt og myopati som kan utvikle seg til rabdomyolyse, en potensielt livstruende tilstand med markant forhøyede CK-nivåer (>10 × ULN), myoglobinemi og myoglobinuri, som kan gi nyresvikt. Før behandlingsstart: Bør forskrives med forsiktighet til pasienter predisponert for rabdomyolyse. For å etablere et referansenivå bør CK måles før behandlingsstart ved nedsatt nyrefunksjon, hypotyreose, tidligere erkjent muskelsykdom eller familiær muskelsykdom, tidligere muskelpåvirkning med statin eller fibrat, tidligere leversykdom og/eller ved høyt alkoholinntak, hos eldre >70 år (nødvendigheten av en slik måling bør vurderes i sammenheng med andre predisponerende faktorer for rabdomyolyse), og situasjoner der økning i plasmanivå kan forekomme (som interaksjoner og spesielle populasjoner, inkl. genetiske subpopulasjoner). Behandlingsrisiko skal vurderes i forhold til mulige fordeler, og klinisk overvåkning anbefales. Ved signifikant forhøyet CK før behandlingsstart (>5 × ULN), bør behandlingen ikke startes. CK bør ikke måles etter kraftige fysiske anstrengelser eller i nærvær av annen plausibel alternativ årsak til forhøyet CK, da dette vanskeliggjør tolkningen av resultatene. Hvis CK er signifikant forhøyet i utgangspunktet (>5 × ULN), bør det foretas nye målinger innen 5-7 dager for å bekrefte resultatene. Under behandling: Pasienten skal oppfordres til straks å rapportere om muskelsmerter, -kramper eller -svakhet, særlig i kombinasjon med sykdomsfølelse eller feber, eller dersom muskelsymptomene vedvarer etter seponering. Ved slike symptomer skal CK-nivåene måles. Dersom nivåene er signifikant forhøyet (>5 × ULN), skal behandlingen avbrytes. Dersom muskelsymptomene er alvorlige og medfører daglig ubehag, selv om CK-nivåene er ≤5 × ULN, skal seponering vurderes. Dersom symptomene blir borte og CK-nivåene normaliseres, kan gjenoppstart eller ny behandling med et annet statinholdig preparat overveies, med laveste dose og tett oppfølging. Atozet må seponeres ved klinisk signifikant forhøyet CK-nivå (>10 × ULN), eller dersom rabdomyolyse diagnostiseres eller mistenkes. Immunmediert nekrotiserende myopati (IMNM) under eller etter behandling med atorvastatin, er rapportert svært sjelden. IMNM karakteriseres klinisk ved proksimal muskelsvakhet og forhøyet kreatinkinase i serum, som vedvarer til tross for seponering av statinbehandling. Atorvastatinkomponenten øker risikoen for rabdomyolyse ved samtidig bruk av visse legemidler som kan øke plasmakonsentrasjonen av atorvastatin, slik som potente hemmere av CYP3A4 eller transportproteiner (f.eks. ciklosporin, telitromycin, klaritromycin, delavirdin, stiripentol, ketokonazol, vorikonazol, itrakonazol, posakonazol og hiv-proteasehemmere, inkl. ritonavir, lopinavir, atazanavir, indinavir, darunavir osv.). Risikoen for myopati kan også øke ved samtidig bruk av gemfibrozil og andre fibrinsyrederivater, erytromycin, niacin, de antivirale legemidlene mot hepatitt C; boceprevir, telaprevir, elbasvir eller grazoprevir, eller kombinasjonen tipranavir/ritonavir. Hvis mulig, bør annen (ikke-interagerende) behandling vurderes i stedet for disse legemidlene. Nytte/risiko ved samtidig behandling bør vurderes nøye. Når pasienten får legemidler som øker plasmakonsentrasjonen av atorvastatin, anbefales lavere maksimaldose av Atozet. I tillegg bør lavere startdose vurderes ved samtidig bruk av potente CYP3A4-hemmere og egnet klinisk monitorering anbefales. Atorvastatin skal ikke gis samtidig med systemiske formuleringer av fusidinsyre eller innen 7 dager etter slik avsluttet behandling. Hvis bruk av systemisk fusidinsyre anses som nødvendig, bør statinbehandlingen opphøre under hele behandlingstiden med fusidinsyre. Pasienter bør tilrådes å søke medisinsk veiledning umiddelbart dersom de opplever symptomer på muskelsvakhet, smerte eller ømhet. I særskilte tilfeller med behov for forlenget behandling med systemisk fusidinsyre, f.eks. ved behandling av alvorlige infeksjoner, skal samtidig administrering av Atozet og fusidinsyre bare vurderes i hvert enkelt tilfelle og brukes under tett medisinsk tilsyn. Leverenzymer: Leverfunksjonsprøver bør tas før behandlingsstart og deretter regelmessig. Pasienter som utvikler tegn eller symptomer på leverskade bør få utført leverfunksjonstester. Ved økte transaminasenivåer skal pasienten monitoreres til abnormiteten(e) er borte. Dosereduksjon eller seponering anbefales dersom økning i transaminasenivåene til >3 × ULN vedvarer. Alkohol: Bør brukes med forsiktighet hos pasienter som inntar store mengder alkohol og/eller som har leversykdom i anamnesen. Nedsatt leverfunksjon: Effekten av økt eksponering for ezetimib ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon er ukjent. Atozet anbefales ikke til disse pasientene. Fibrater: Sikkerhet og effekt av ezetimib gitt samtidig med fibrater er ikke fastslått. Samtidig administrering av fibrater anbefales derfor ikke. Forebygging av slag ved aggressiv reduksjon i kolesterolnivået (SPARCL): Nytte-/risikobalansen for atorvastatin 80 mg er ikke fastslått for pasienter med hemoragisk slag eller lakunært infarkt i anamnesen. Potensiell risiko for hemoragisk slag skal vurderes nøye før behandlingsstart. Interstitiell lungesykdom: Enkeltstående tilfeller av interstitiell lungesykdom er rapportert med noen statiner, spesielt ved langtidsbehandling. Kjennetegn kan være dyspné, ikke-produktiv hoste og redusert generell helse (fatigue, vekttap og feber). Ved mistanke om interstitiell lungesykdom, skal behandlingen avsluttes. Diabetes mellitus: Det er funnet indikasjoner på at statiner øker blodsukkeret, og pasienter med høy risiko for fremtidig diabetes, kan utvikle behandlingskrevende hyperglykemi. Risikoen oppveies av reduksjonen i vaskulær risiko, og gir ikke grunnlag for å stanse behandlingen. Pasienter i risikosonen (fastende blodglukose 5,6-6,9 mmol/liter, BMI >30 kg/m2, forhøyede triglyserider og hypertensjon) bør følges opp klinisk og biokjemisk iht. nasjonale retningslinjer. Hjelpestoffer: Inneholder laktose. Skal ikke brukes ved sjeldne, arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C10B A05
Atorvastatin metaboliseres via CYP3A4 og er substrat til transportproteiner, f.eks. OATP1B1. Samtidig bruk av legemidler som hemmer CYP3A4 eller transportproteiner kan føre til økt plasmakonsentrasjon av atorvastatin og økt risiko for myopati. Risikoen kan også økes ved samtidig bruk av andre legemidler som kan indusere myopati, slik som fibrinsyrederivater og ezetimib. Virkning av samtidig administrerte legemidler på ezetimib: Samtidig bruk med ciklosporin kan føre til økt eksponering for ezetimib og ciklosporin. Ciklosporinkonsentrasjonene bør monitoreres ved samtidig bruk. Kolestyramin reduserer gjennomsnittlig AUC av total ezetimib med ca. 55%. Økt reduksjon av LDL-kolesterol pga. tillegg av Atozet til kolestyramin kan derfor reduseres. Virkning av samtidig administrerte legemidler på atorvastatin: Potente CYP3A4-hemmere fører til markant økning i atorvastatinkonsentrasjonen. Samtidig bruk av potente CYP3A4-hemmere (f.eks. ciklosporin, telitromycin, klaritromycin, delavirdin, stiripentol, ketokonazol, vorikonazol, itrakonazol, posakonazol og hiv-proteasehemmere, inkl. ritonavir, lopinavir, atazanavir, indinavir, darunavir osv.) bør om mulig unngås. Der samtidig bruk ikke kan unngås, bør en lavere startdose og maksimaldose vurderes, og egnet klinisk monitorering anbefales. Moderate CYP3A4-hemmere (f.eks. erytromycin, diltiazem, verapamil og flukonazol) kan øke plasmakonsentrasjon av atorvastatin. Økt risiko for myopati er sett ved bruk av erytromycin i kombinasjon med statiner. Interaksjonsstudier som evaluerer effekten av amiodaron eller verapamil på atorvastatin er ikke utført. Både amiodaron og verapamil er kjent for å hemme CYP3A4-aktivitet, og samtidig bruk kan føre til økt eksponering for atorvastatin. Lavere maksimaldose av Atozet bør vurderes, og egnet klinisk monitorering anbefales ved samtidig bruk. Egnet klinisk monitorering er anbefalt etter oppstart eller ved dosejustering av hemmeren. Samtidig bruk av BCRP-hemmere kan gi økt plasmakonsentrasjon av atorvastatin og økt risiko for myopati. Dosejustering av atorvastatin må derfor vurderes avhengig av dosen. Elbasvir og grazoprevir gitt samtidig med atorvastatin øker plasmakonsentrasjonen av atorvastatin 1,9 ganger, og Atozet-dosen skal derfor ikke overskride 10 mg/20 mg daglig ved samtidig bruk av elbasvir eller grazoprevir. Samtidig bruk av CYP3A4-induktorer (f.eks. efavirenz, rifampicin, johannesurt (prikkperikum)) kan føre til variabel reduksjon i atorvastatinplasmakonsentrasjon. Pga. rifampicins doble interaksjonsmekanisme (CYP3A4-induksjon og hemming av OATP1B1), anbefales det at Atozet og rifampicin tas til samme tid, da en forsinket administrering av atorvastatin etter administrering av rifampicin er assosiert med signifikant reduksjon i atorvastatinplasmakonsentrasjon. Effekten av rifampicin på atorvastatinkonsentrasjon i hepatocytter er likevel ukjent, og hvis samtidig bruk ikke kan unngås, bør pasienten følges opp nøye med tanke på effekt. Transportproteinhemmere (f.eks. ciklosporin) kan øke systemisk atorvastatineksponering. Effekten av hemming av lever-opptak-transportører på atorvastatinkonsentrasjon i hepatocytter er ukjent. Hvis samtidig bruk ikke kan unngås, anbefales dosereduksjon av Atozet og klinisk monitorering av effekt. Gemfibrozil/fibrinsyrederivater: Bruk av fibrater alene assosieres av og til med muskelrelaterte hendelser, inkl. rabdomyolyse. Risikoen kan øke ved samtidig bruk av fibrinsyrederivater og atorvastatin. Ezetimib: Monoterapi med ezetimib er assosiert med muskelrelaterte hendelser, inkl. rabdomyolyse. Risikoen kan være økt ved samtidig bruk av atorvastatin. Hensiktsmessig klinisk vurdering anbefales. Kolestipol: Plasmakonsentrasjon av atorvastatin og aktive metabolitter er lavere (ca. 25%) når kolestipol administreres samtidig, men lipideffekten er større. Fusidinsyre: Risikoen for myopati, inkl. rabdomyolyse, kan være økt ved samtidig bruk av systemisk fusidinsyre og statiner. Mekanismen er ukjent. Det er rapportert om rabdomyolyse (inkl. noen dødsfall) hos pasienter som fikk denne kombinasjonen. Dersom behandling med systemisk fusidinsyre anses nødvendig, bør behandlingen med atorvastatin opphøre under hele behandlingstiden med fusidinsyre. Kolkisin: Myopati er rapportert ved samtidig bruk av atorvastatin og kolkisin, og forsiktighet bør utvises. Boceprevir: Eksponering for atorvastatin øker ved samtidig bruk med boceprevir. Når samtidig bruk er nødvendig, bør det vurderes lavest mulig dose Atozet med titrering opp til ønsket effekt, mens det utføres sikkerhetsmonitorering, uten å overskride daglig dose på 10 mg/20 mg. Virkning av ezetimib på andre samtidig administrerte legemidler: Ezetimib induserer ikke cytokrom P-450 legemiddelmetaboliserende enzymer. Ingen klinisk signifikante farmakokinetiske interaksjoner er sett mellom ezetimib og legemidler som metaboliseres via CYP1A2, CYP2D6, CYP2C8, CYP2C9 og CYP3A4 eller N-acetyltransferase. Antikoagulantia: Det er rapportert økt INR hos pasienter som fikk ezetimib i tillegg til warfarin eller fluindion. Ved samtidig bruk av warfarin eller andre blodfortynnende legemidler av typen kumarin eller fluindion, bør INR monitoreres. Virkning av atorvastatin på andre samtidig administrerte legemidler: Digoksin: Når gjentatte doser av digoksin og 10 mg atorvastatin gis samtidig, er steady state-konsentrasjonen av digoksin lett forhøyet. Pasienter som tar digoksin bør monitoreres. Orale antikonsepsjonsmidler: Samtidig administrering av atorvastatin og orale antikonsepsjonsmidler har vist økt plasmakonsentrasjon av noretisteron og etinyløstradiol. Warfarin: Hos pasienter som bruker kumarinantikoagulantia bør protrombintiden bestemmes før behandlingsoppstart, og ofte nok i begynnelsen av behandlingen til at ingen signifikante endringer i protrombintiden oppstår. Så snart en stabil protrombintid er fastslått, kan protrombintiden monitoreres ved de vanlige anbefalte intervallene for pasienter på kumarinantikoagulantia. Hvis dosen av Atozet endres eller behandlingen avsluttes, bør samme prosedyre gjentas.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner. Vanligvis vil seponering av lipidsenkende legemidler under graviditeten ha liten betydning for langtidsrisikoen knyttet til primær hyperkolesterolemi.
Graviditet: Sikkerhet ved bruk hos gravide er ikke fastlagt. Skal ikke brukes under graviditet.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Skal ikke brukes under amming.
Fertilitet: Ukjent.
Ezetimib|Atorvastatin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominalt ubehag, abdominal distensjon, abdominal smerte, smerter i nedre abdomen, smerter i øvre abdomen, forstoppelse, dyspepsi, flatulens, løs avføring, gastritt, kvalme, ubehag i magen. Hjerte/kar: Sinusbradykardi, hetetokt. Hud: Akne, urticaria. Infeksiøse: Influensa. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, smerter i ryggen, muskeltretthet, muskelspasmer, muskelsvakhet, smerter i ekstremitetene. Nevrologiske: Svimmelhet, dysgeusi, hodepine, parestesi. Psykiske: Depresjon, insomni, søvnforstyrrelser. Undersøkelser: Økning i ALAT og/eller ASAT, økt alkalisk fosfatase, økt kreatinkinase (CK) i blod, økt GGT, økt leverenzym, unormal leverfunksjonstest, vektøkning. Øvrige: Asteni, fatigue, utilpasshet, ødem. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Pankreatitt, gastroøsofageal reflukssykdom, eruktasjon, oppkast, munntørrhet. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Alopesi, utslett, kløe, erythema multiforme, angionevrotisk ødem, bulløs dermatitt, inkl. erytema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Immunsystemet: Hypersensitivitet, inkl. anafylaksi, angioødem, utslett og urticaria. Infeksiøse: Nasofaryngitt. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Hepatitt, gallesten, betennelse i galleblæren, kolestase, dødelig og ikke-dødelig leversvikt. Luftveier: Hoste, faryngolaryngealsmerte, epistaksis. Muskel-skjelettsystemet: Myopati/rabdomyolyse, nakkesmerte, hevelse i ledd, myositt, immunmediert nekrotiserende myopati (IMNM). Nevrologiske: Hypoestesi, amnesi, perifer nevropati. Psykiske: Mareritt. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt, anoreksi, hyperglykemi, hypoglykemi. Undersøkelser: Positiv test på hvite blodceller i urinen. Øre: Tinnitus, hørselstap. Øye: Uklart syn, synsforstyrrelser. Øvrige: Brystsmerter, smerter, perifert ødem, pyreksi, tendonopati, noen ganger komplisert med ruptur. Seksuell dysfunksjon, uvanlige tilfeller av interstitiell lungesykdom (særlig ved langtidsbehandling), diabetes mellitus (frekvens avhenger av tilstedeværelse eller fravær av risikofaktorer (fastende blodsukker ≥5,6 mmol/liter, BMI >30 kg/m2, forhøyede triglyserider, hypertensjon i anamnesen)) er rapportert ved bruk av noen statiner.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ezetimib: Generelt godt tolerert. Rapporterte bivirkninger har ikke vært alvorlige. Atorvastatin: Grunnet stor proteinbindingsgrad antas hemodialyse ikke å ha effekt.
Behandling: Symptomatisk og støttende tiltak. Leverfunksjonstester bør utføres og kreatinkinasenivåer i serum monitoreres.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For ezetimib C10A X09 og atorvastatin C10A A05

Egenskaper

Klassifisering: HMG-CoA-reduktasehemmer (atorvastatin) i kombinasjon med lipidmodifiserende middel (ezetimib).
Virkningsmekanisme: Hemmer selektivt absorpsjonen av kolesterol og beslektede plantesteroler i tynntarmen og hemmer endogen kolesterolsyntese. To lipidsenkende stoffer med komplementær virkningsmekanisme. Reduserer forhøyet totalkolesterol, LDL-kolesterol, apolipoprotein B, triglyserider og non-HDL-kolesterol, og øker HDL-kolesterol via dobbel hemming av kolesterolabsorpsjon og kolesterolsyntese. Ezetimib: Lokaliseres på tynntarmens børstesøm og utfyller effekten av statiner. Reduserer forhøyet totalkolesterol, LDL, apolipoprotein B og triglyserider, øker HDL, uten å påvirke plasmakonsentrasjoner av fettløselige vitaminer (A, D). Atorvastatin: Selektiv konkurrerende hemmer av HMG-CoA-reduktase som er det hastighetsbegrensende enzym i kolesterolsyntesen. Reduserer totalkolesterol, LDL-kolesterol, apolipoprotein B og triglyserider. I varierende grad øker HDL-kolesterol samt apolipoprotein A1. Endringene er sammenfallende hos pasienter med heterozygot familiær hyperkolesterolemi, ikke-familiære former av hyperkolesterolemi og kombinert hyperlipidemi, inkl. pasienter med ikke-insulinavhengig diabetes mellitus.
Absorpsjon: Bioekvivalent til tabletter med korresponderende doser av ezetimib og atorvastatin. Ezetimib: Raskt. Konjugeres i stor grad til farmakologisk aktivt fenolglukuronid (ezetimibglukuronid). Cmax innen 1-2 timer for ezetimibglukuronid og 4-12 timer for ezetimib. Atorvastatin: Raskt. Cmax innen 1-2 timer. Absorpsjonsgraden øker proporsjonalt med atorvastatindosen. Absolutt biotilgjengelighet ca. 12%, og systemisk tilgjengelighet av HMG-CoA-reduktasehemmeraktivitet er ca. 30%. Lav systemisk tilgjengelighet skyldes presystemisk clearance i gastrointestinal mucosa og/eller hepatisk førstepassasje-metabolisme.
Proteinbinding: Ezetimib og ezetimibglukuronid hhv. 99,7% og 88-92%. Atorvastatin >98%.
Fordeling: Atorvastatin: Vd ca. 381 liter.
Halveringstid: For ezetimib og ezetimibglukuronid, ca. 22 timer. For atorvastatin 14 timer. For HMG-CoA reduktasehemming ca. 20-30 timer.
Metabolisme: Ezetimib: Primært i tynntarm og lever via glukuronidkonjugering (fase II-reaksjon) med påfølgende utskillelse i galle. Minimal oksidativ metabolisme (fase I-reaksjon). Ezetimib og ezetimibglukuronid utgjør hhv. ca. 10-20% og 80-90% av totalt legemiddel i plasma. Atorvastatin: Via CYP3A4. Ca. 70% av sirkulerende HMG-CoA-reduktasehemmende aktivitet kan tilskrives aktive metabolitter.
Utskillelse: Ezetimib: Hovedsakelig via feces og urin. Atorvastatin: Primært via gallen.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot oksygen.

Sist endret: 30.05.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

28.04.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Atozet, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg/10 mg30 stk. (blister)
186867
Blå resept
-
450,10CSPC_ICON
90 stk. (blister)
492815
Blå resept
-
1189,90CSPC_ICON
10 mg/20 mg30 stk. (blister)
163354
Blå resept
-
457,70CSPC_ICON
90 stk. (blister)
155246
Blå resept
-
1213,00CSPC_ICON
10 mg/40 mg30 stk. (blister)
395539
Blå resept
-
460,70CSPC_ICON
90 stk. (blister)
179557
Blå resept
-
1222,10CSPC_ICON
10 mg/80 mg30 stk. (blister)
192644
Blå resept
-
477,50CSPC_ICON
90 stk. (blister)
405823
Blå resept
-
1272,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap, skallethet): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi: Hukommelsestap. Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, fenobarbital (fenemal), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (naturlegemiddel).

cytokrom p-450 (cyp, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

dermatitt (hudbetennelse): Hudbetennelse.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysgeusi: Smaksforstyrrelse.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erytem: Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens (oppblåsthet): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gallesten: Små stener som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallesten uten å oppleve problemer. Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm. I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

ggt (gammaglutamyltransferase): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hdl: (HDL: high density lipoprotein) HDL er et stoff som transporterer kolesterol og andre fettstoffer i blodet. Siden HDL fjerner kolesterol fra blodkarvegger reduseres risikoen for hjerte-karsykdom.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hepatitt c: Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hyperglykemi: Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkolesterolemi (høyt kolesterol): Forhøyet blodkolesterol. Kolesterol er et fettstoff som er nødvendig for kroppen. Det er trengs for at kroppen skal kunne produsere hormoner og vitamin A, samt for å bygge opp cellevegger og danne gallesyrer. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner.

hyperlipidemi: Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjert-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotyreose (lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

ldl (low density lipoprotein): (LDL: Low Density Lipoprotein) LDL er et protein i blodet som transporterer kolesterol og andre blodfettstoffer. Høye nivåer av LDL kan føre til hjertesykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelspasmer (muskelkramper): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende ufelling av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

statiner (hmg-coa-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

uln: Øvre normalgrense.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.