Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.

Atazanavir Accord

Accord


Antiviralt middel, proteasehemmer.

J05A E08 (Atazanavir)



Indikasjoner | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

KAPSLER, harde 200 mg og 300 mg: Hver kapsel inneh.: Atazanavirsulfat tilsv. atazanavir 200 mg og 300 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Paraoransje FCF (E 110).


Indikasjoner

Behandling av hiv-1-infiserte voksne og barn ≥6 år, gitt sammen med lavdose ritonavir og i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler.
Norsk legemiddelhåndbok: Hiv‑infeksjon og aids
De regionale helseforetakenes anbefalinger

Humant immunsviktvirus (HIV)


Dosering

Behandling bør startes av lege med erfaring i behandling av hiv-infeksjon.
Voksne
Anbefalt dose er 300 mg 1 gang daglig i kombinasjon med ritonavir 100 mg 1 gang daglig.
Barn og ungdom (6-18 år og ≥15 kg)
Dosen er basert på kroppsvekt (se tabell), og skal ikke overskride anbefalt dose til voksne.

Kroppsvekt (kg)

Atazanavirdose 1 gang daglig

Ritonavirdose 1 gang daglig

15-35

200 mg

100 mg

≥35

300 mg

100 mg
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Atazanavir og ritonavir bør brukes med forsiktighet ved lett nedsatt leverfunksjon. Kombinasjonen skal ikke brukes ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon, se Forsiktighetsregler. Ved seponering av ritonavir fra opprinnelig anbefalt kombinasjonsregime, kan atazanavir monoterapi opprettholdes i en dose på 400 mg ved lett nedsatt leverfunksjon, og med en redusert dose på 300 mg 1 gang daglig ved moderat nedsatt leverfunksjon. Atazanavir monoterapi skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Atazanavir med ritonavir anbefales ikke ved hemodialyse.
  • Barn <6 år og <15 kg: Barn <3 måneder: Bør ikke brukes pga. forhold vedrørende sikkerhet, spesielt mht. potensiell risiko for kjerneikterus. Barn ≥3 måneder og ≥5 kg: Andre formuleringer av atazanavir kan være tilgjengelig. Det anbefales å bytte fra andre atazanavirformuleringer til kapsler så snart pasienten greier å svelge kapsler konsekvent.
  • Graviditet og etter fødsel: Under 2. og 3. trimester: Anbefalt dosering vil muligens ikke gi tilstrekkelig eksponering for atazanavir, særlig ved legemiddelresistens. Pga. begrensede data og pga. variasjoner mellom gravide, kan terapeutisk legemiddelovervåkning (TDM) vurderes. Ytterligere nedsatt atazanavireksponering forventes når atazanavir gis sammen med legemidler som er kjent for å redusere eksponeringen (f.eks. tenofovirdisoproksil eller H2-reseptorantagonister). Hvis tenofovirdisoproksil eller en H2-reseptorantagonist er nødvendig, kan en doseøkning til atazanavir 400 mg med ritonavir 100 mg med TDM vurderes. Det anbefales å ikke bruke atazanavir med ritonavir til gravide som får både tenofovirdisoproksil og en H2-reseptorantagonist. Etter fødsel: Atazanavireksponeringen kan øke i løpet av de 2 første månedene. Pasienten må derfor følges tett opp mht. bivirkninger. Samme doseringsanbefalinger som hos ikke-gravide bør da følges.
Administrering Skal tas med mat (et måltid eller et større mellommåltid). Skal svelges hele. Skal ikke åpnes.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Moderat til alvorlig leversvikt. Kombinasjon av atazanavir med rifampicin. PDE5-hemmeren sildenafil er kontraindisert når den brukes kun til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH). Samtidig bruk av CYP3A4-substrater med lav terapeutisk indeks (f.eks. kvetiapin, lurasidon, alfuzosin, astemizol, terfenadin, cisaprid, pimozid, kinidin, bepridil, triazolam, oralt midazolam, lomitapid, ergotalkaloider (spesielt ergotamin, dihydroergotamin, ergonovin, metylergonovin)) og johannesurt (prikkperikum). Samtidig bruk av simvastatin eller lovastatin, pga. økt risiko for myopati, inkl. rabdomyolyse. Samtidig bruk av grazoprevir, inkl. fast dosekombinasjon av elbasvir/grazoprevir. Samtidig bruk av den faste dosekombinasjonen glekaprevir/pibrentasvir.

Forsiktighetsregler

Selv om effektiv viral suppresjon med antiretroviral behandling reduserer risikoen for seksuell overføring betraktelig, kan en gjenværende risiko ikke utelukkes. Forholdsregler for å forhindre overføring bør tas iht. nasjonale retningslinjer. Når atazanavir og ritonavir brukes samtidig, er det mulig at den metabolske interaksjonsprofilen for ritonavir kan dominere da ritonavir er en mer potent CYP3A4-hemmer enn atazanavir. Preparatomtalen for ritonavir må konsulteres før kombinasjonsbehandlingen settes i gang. Samtidig bruk med ritonavir ved doser på >100 mg 1 gang pr. dag er ikke klinisk evaluert. Bruk av høyere ritonavirdoser kan endre sikkerhetsprofilen av atazanavir (bivirkninger på hjertet, hyperbilirubinemi) og anbefales derfor ikke. Kun når atazanavir med ritonavir blir brukt samtidig med efavirenz kan en doseøkning av ritonavir til 200 mg 1 gang daglig vurderes, men i så fall er nøye monitorering påkrevd. Nedsatt leverfunksjon: Se Dosering. Pasienter med nedsatt leverfunksjon, deriblant kronisk aktiv hepatitt, har økt hyppighet av unormal leverfunksjon under antiretroviral kombinasjonsbehandling (CART) og skal overvåkes iht. vanlig praksis. Ved tegn på forverring av leversykdom, må avbrudd eller seponering av behandlingen vurderes. QT-forlengelse: Preparatet bør brukes med forsiktighet ved ledningsforstyrrelser (≥2. grad AV-blokk eller kompleks grenblokk), og bare hvis fordelen er større enn risikoen. Spesiell forsiktighet må utvises når atazanavir forskrives sammen med potensielle QT-forlengende legemidler og/eller hos pasienter som allerede har risikofaktorer (bradykardi, medfødt QT-forlengelse, elektrolyttforstyrrelser). Hemofili: Hos pasienter med hemofili A og B er det sett økt blødningstendens med spontane hudhematomer og leddblødninger. Pasienter med hemofili bør derfor gjøres oppmerksom på muligheten for økt blødningstendens. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og økt lipid- og glukosenivå i blod kan forekomme ved antiretroviral behandling. Kan være forbundet med både sykdomskontroll og livsstil. For monitorering av lipid- og glukosenivå i blod, se etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles slik det anses klinisk hensiktsmessig. Hyperbilirubinemi: Reversible økninger i indirekte (ukonjugert) bilirubin forbundet med hemming av UDP-glukuronyltransferase (UGT) kan forekomme. Økning i hepatiske transaminaser som forekommer med økning i bilirubin hos pasienter som får atazanavir bør evalueres for alternative etiologier. Annen antiretroviral behandling enn atazanavir bør ev. vurderes dersom gulsott eller skleral ikterus er uakseptabelt. Dosereduksjon av atazanavir anbefales ikke da det kan resultere i tap av terapeutisk effekt og utvikling av resistens. Seponering av ritonavir kun under kontrollerte betingelser: Seponering av ritonavir fra det forsterkede regimet med atazanavir anbefales ikke, men kan overveies hos voksne med en dose på 400 mg og kun under følgende kombinerte restriktive betingelser: Uten tidligere virologisk svikt, udetekterbar virusmengde i løpet av de siste 6 måneder på nåværende regime, virusstammer uten mutasjoner assosiert med hiv-resistens (RAMs) overfor nåværende regime. Atazanavir uten ritonavir bør ikke gis til pasienter behandlet med et grunnregime som inneholder tenofovirdisoproksil og som samtidig får andre legemidler som reduserer biotilgjengeligheten til atazanavir, eller ved tilfeller hvor det mistenkes lav etterlevelse. Atazanavir uten ritonavir bør ikke gis til gravide, da det kan resultere i suboptimal eksponering, spesielt mtp. infeksjon hos mor og vertikal smitte. Gallesteins- og nyresteinssykdom: Er rapportert. Noen pasienter trengte sykehusinnleggelse for ytterligere behandling og noen hadde komplikasjoner. I noen tilfeller er nyresteinssykdom forbundet med akutt nyresvikt eller nedsatt nyrefunksjon. Hvis symptomer på gallesteins- eller nyresteinssykdom oppstår må det vurderes å midlertidig avbryte eller seponere behandlingen. Kronisk nyresykdom: Er rapportert. Pasientens nyrefunksjon bør overvåkes regelmessig gjennom hele behandlingen. Immunt reaktiveringssyndrom: Inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener kan oppstå hos hiv-infiserte med alvorlig immunsvikt ved oppstart av CART, og medføre alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer, spesielt de første ukene eller månedene etter behandlingsstart. Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes, og om nødvendig behandles. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom og autoimmun hepatitt) er sett i forbindelse med immun reaktivering. Tidspunktet for når disse hendelsene inntreffer varierer, og slike reaksjoner kan oppstå flere måneder etter behandlingsstart. Osteonekrose: Er rapportert i særlig grad ved fremskreden hiv-sykdom og/eller langtidseksponering overfor CART. Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Utslett: Er vanligvis milde til moderate makulopapuløse huderupsjoner som forekommer innen de 3 første ukene etter behandlingsoppstart. Stevens-Johnsons syndrom (SJS), erythema multiforme, toksiske huderupsjoner og DRESS, er rapportert. Pasienten bør informeres om symptomer, og observeres nøye for hudreaksjoner. Seponer dersom alvorlig utslett utvikles. Tidlig diagnostisering og umiddelbar seponering er beste måte å håndtere slike tilfeller på. Behandlingen skal ikke gjenopptas dersom pasienten har utviklet SJS eller DRESS forbundet med atazanavirbruk. Barn: Preparatet må brukes med forsiktighet, og kun hvis fordel er større enn risiko, ved tidligere ledningsforstyrrelser (≥2. grad AV- eller kompleks grenblokk). Basert på tilstedeværelsen av kliniske funn (f.eks. bradykardi) anbefales overvåkning av hjertet. Effekt: Atazanavir/ritonavir er ikke effektive mot virusstammer som inkluderer multiple resistensmutasjoner.Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør informeres om at svimmelhet er rapportert.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Antivirale HCV-midler: Samtidig bruk av elbasvir/grazoprevir er kontraindisert pga. betydelig økt plasmakonsentrasjon av grazoprevir, som er assosiert med mulig økt risiko for økt ALAT. Samtidig bruk av dosekombinasjonen glekaprevir/pibrentasvir er kontraindisert pga. potensiell risiko for ALAT-økning forbundet med signifikant økte konsentrasjoner av glekaprevir og pibrentasvir i plasma. Samtidig bruk av voksilaprevir forventes å øke konsentrasjonen av voksilaprevir, og anbefales ikke. Antiretrovirale midler: Samtidig bruk av andre proteasehemmere anbefales ikke. Ritonavir 100 mg 1 gang daglig brukes som en forsterker av atazanavirs farmakokinetikk. Samtidig administrering med indinavir anbefales ikke da indinavir er forbundet med indirekte ukonjugert hyperbilirubinemi pga. UGT-hemming. Atazanavirkonsentrasjonen reduseres ved samtidig bruk med tenofovirdisoproksilfumarat. Tenofovirdisoproksilfumaratkonsentrasjonen øker ved samtidig bruk med atazanavir og ritonavir. Pasienten skal monitoreres nøye for tenofovirdisoproksilfumarat-assosierte bivirkninger, inkl. renale sykdommer. Samtidig administrering av nevirapin eller efavirenz anbefales ikke. Hvis samtidig administrering av et NNRTI er nødvendig, kan en vurdere å øke både atazanavir og ritonavir til hhv. 400 mg og 200 mg i kombinasjon med tett klinisk monitorering. Dosejusteringer er ikke nødvendig for raltegravir. Antimykotika: Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av klaritromycin, ketokonazol og itrakonazol. Høye doser av ketokonazol og itrakonazol anbefales ikke. Samtidig administrering av vorikonazol anbefales ikke med mindre en nytte-risikovurdering rettferdiggjør bruk. Gitt sammen med ritonavir er anbefalt vorikonazoldose 200 mg 2 ganger/dag ved minst et fungerende CYP2C19-allel, og 50 mg 2 ganger/dag til pasienter uten funksjonelt CYP2C19-allel. Hos de fleste med minst et funksjonelt CYP2C19-allel forventes en reduksjon i eksponering av både vorikonazol og atazanavir. Hos et lite antall pasienter uten funksjonelt CYP2C19-allel forventes signifikant økt vorikonazoleksponering. Genotyping av pasientens CYP2C19 bør utføres, hvis mulig, når vorikonazolbehandling er nødvendig. Dersom kombinasjonen ikke kan unngås anbefales følgende på bakgrunn av CYP2C19-status: Ved minst et funksjonelt CYP2C19-allel anbefales tett monitorering for tap av effekt av både vorikonazol (kliniske tegn) og atazanavir (virologisk respons), hos pasienter uten funksjonelt CYP2C19-allel anbefales tett klinisk og laboratorisk monitorering av bivirkninger forbundet med vorikonazol. Dersom genotyping ikke er mulig, bør full monitorering av sikkerhet og effekt gjennomføres. Antimykobakterielle midler: Anbefalt rifabutindose er 150 mg 3 ganger/uke når det gis samtidig med atazanavir/ritonavir. Økt overvåkning må tilsikres, og dosereduksjon av rifabutin til 150 mg 2 ganger/uke er anbefalt til pasienter som ikke tolererer dosen. Syrenøytraliserende midler: Ved samtidig administrering med tenofovirdisoproksilfumarat og H2-reseptorantagonist anbefales en doseøkning for atazanavir til 400 mg med 100 mg ritonavir. En dose tilsv. famotidin 40 mg 2 ganger daglig bør ikke overskrides. Ved samtidig administrering med H2-reseptorantagonist til pasienter som ikke tar tenofovirdisoproksilfumarat, skal en dose tilsv. famotidin 20 mg 2 ganger daglig ikke overskrides. Ved behov for høyere dose kan økning av atazanavirdose til 400 mg i kombinasjon med ritonavir 100 mg vurderes. Samtidig administrering med protonpumpehemmere (PPI) anbefales ikke. Dersom kombinasjonen ikke kan unngås, er det nødvendig med nøye monitorering og økt atazanavirdose til 400 mg i kombinasjon med ritonavir 100 mg. Dosen av PPI bør ikke overskride dose tilsv. omeprazol 20 mg. Atazanavir skal administreres 2 timer før eller 1 time etter antacida eller bufrede legemidler. Antikoagulantia: Samtidig administrering av apiksaban eller rivaroksaban med atazanavir og ritonavir anbefales ikke. Potensiale for økt konsentrasjon av apiksaban og rivaroksaban kan gi økt risiko for blødning. Samtidig administrering av dabigatran og atazanavir med ritonavir anbefales ikke. Potensiale for økt konsentrasjon av dabigatran kan gi økt risiko for blødning. Utvis forsiktighet når edoksaban brukes samtidig med atazanavir. Potensiale for økt konsentrasjon av edoksaban kan gi økt risiko for blødning. Se preparatomtalen for edoksaban for hensiktsmessige anbefalinger for dosering av edoksaban ved samtidig administrering med P-gp-hemmere. Samtidig administrering med warfarin kan potensielt føre til reduksjon eller økning i warfarinkonsentrasjonen. Det anbefales å overvåke INR nøye, spesielt ved behandlingsstart. Antiepileptika: Atazanavir kan øke plasmanivået av karbamazepin. Pga. induserende effekt av karbamazepin, kan en reduksjon i atazanavireksponering ikke utelukkes. Karbamazepin bør brukes med forsiktighet. Om nødvendig, bør serumkonsentrasjonen av karbamazepin monitoreres og dosen justeres. Nøye monitorering av virologisk respons bør utføres. Ritonavir kan redusere plasmanivået av fenytoin og/eller fenobarbital. Pga. en induserende effekt av fenytoin/fenobarbital, kan en reduksjon i atazanavireksponering ikke utelukkes. Fenobarbital/fenytoin bør brukes med forsiktighet, og dosejustering av fenytoin/fenobarbital kan være nødvendig. Nøye monitorering av virologisk respons bør utføres. Samtidig administrering av lamotrigin kan redusere plasmakonsentrasjonen av lamotrigin. Lamotrigin bør brukes med forsiktighet. Om nødvendig, bør lamotriginkonsentrasjonen monitoreres og dosen justeres. Antineoplastiske og immunsuppressive midler: Atazanavir hemmer UGT og kan interferere med metabolismen av irinotekan, noe som kan gi økt irinotekantoksisitet. Pasienten må monitoreres nøye mht. bivirkninger relatert til irinotekan. Plasmakonsentrasjonen av immunsuppressiver (ciklosporin, takrolimus, sirolimus) kan øke ved samtidig bruk av atazanavir. Hyppigere konsentrasjonsovervåkning av immunsuppressiver anbefales inntil plasmanivåene er stabilisert. Kardiovaskulære midler: Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av antiarytmika, og overvåkning av terapeutisk konsentrasjon anbefales om mulig. Det anbefales at startdosen med diltiazem reduseres med 50%, med påfølgende titrering etter behov og EKG-overvåkning. Forsiktighet utvises ved samtidig administrering av verapamil. Kortikosteroider: Samtidig bruk av atazanavir/ritonavir og flutikason kan gi betydelig økt plasmakonsentrasjon av flutikason, mens kroppens eget kortisolnivå kan reduseres med opptil 90%. Systemiske kortikosteroideffekter, inkl. Cushings syndrom og binyresuppresjon, er sett hos pasienter som har fått ritonavir og inhalert eller intranasalt flutikason. Dette kan også forekomme for andre kortikosteroider som metaboliseres via CYP3A-systemet. Samtidig administrering av atazanavir/ritonavir og denne typen glukokortikoider anbefales derfor ikke, med mindre potensiell nytte av behandlingen oppveier risikoen for systemiske effekter av kortikosteroider. En dosereduksjon av glukokortikoidet bør overveies, sammen med nøye overvåkning av lokale og systemiske effekter, eller bytte til et glukokortikoid som ikke er substrat for CYP3A4. Dersom kortikosteroider skal seponeres, må dosen reduseres gradvis over lengre tid. Midler mot erektil dysfunksjon: Samtidig bruk av sildenafil, tadalafil, vardenafil kan medføre økt konsentrasjon av PDE5-hemmere, og økning i PDE5-assosierte bivirkninger som hypotensjon, synsforstyrrelser og priapisme. Hormonelle prevensjonsmidler: Ved samtidig administrering av et oralt prevensjonsmiddel anbefales det at prevensjonsmidlet inneholder minst 30 µg etinyløstradiol og at pasienten minnes på nøyaktig etterlevelse av dette doseringsregimet for antikonsepsjon. Samtidig bruk med andre hormonelle antikonsepsjonsmidler eller orale antikonsepsjonsmidler som inneholder andre progestogener enn norgestimat eller noretindron er ikke undersøkt og bør unngås. Alternative sikre prevensjonsmetoder anbefales. Lipidmodifiserende midler: Samtidig administrering av atorvastatin anbefales ikke. Dersom bruk av atorvastatin anses som strengt nødvendig, bør lavest mulig atorvastatindose gis under nøye sikkerhetsovervåkning. Bruk av andre HMG-CoA-reduktasehemmere som ikke metaboliseres via CYP3A4 er ikke undersøkt, og forsiktighet bør utvises pga. potensiale for økt eksponering. Inhalerte betaagonister: Samtidig administrering med salmeterol kan føre til økt konsentrasjon av salmeterol, økning i salmeterolassosierte bivirkninger, og anbefales ikke. Opioider: Samtidig administrering av buprenorfin krever klinisk overvåkning mht. sedasjon og kognitive effekter. En dosereduksjon av buprenorfin kan vurderes. Det er ikke nødvendig med dosejustering ved samtidig administrering av metadon. Midler mot PAH: Samtidig administrering av sildenafil kan føre til økte konsentrasjoner av PDE5-hemmeren, og en økning i PDE5-hemmerassosierte bivirkninger. Sedativer: Dersom atazanavir administreres samtidig med parenteralt administrert midazolam, skal dette gjøres på en intensivavdeling eller tilsvarende for å sikre nøye klinisk overvåkning og riktig medisinsk behandling mht. respirasjonshemming og/eller forlenget sedasjon, og forsiktighet bør utvises. Dosejustering av midazolam bør vurderes.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetSe Dosering. Data fra gravide indikerer ingen toksiske misdannelser av atazanavir. Dyrestudier indikerer ikke reproduksjonstoksisitet. Skal kun brukes under graviditet hvis klinisk fordel kan forsvare potensiell risiko. Det er ukjent om bruk under graviditet vil forverre fysiologisk hyperbilirubinemi og føre til kjerneikterus hos nyfødte/spedbarn. Ekstra overvåkning og alternativ behandling til atazanavir bør overveies i perinatalperioden.
AmmingGjenfinnes i morsmelk. For å unngå hiv-overføring, bør hiv-smittede ikke under noen omstendighet amme.
FertilitetI studie hos rotter forandret atazanavir brunstsykluser uten å påvirke parring eller fertilitet.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

SymptomerBegrenset human erfaring med akutt overdosering. Enkeltdoser på opptil 1200 mg er tatt av friske, uten symptomatisk negativ effekt. Høye doser kan gi gulsott (uten samtidig endring i leverfunksjonsprøver) eller forlenget PR-intervall.
BehandlingStøttetiltak som overvåkning av vitale tegn, EKG og observasjon av pasientens kliniske tilstand. Uabsorbert atazanavir kan fjernes med emese, mageskylling eller administrering av aktivt kull.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeSelektiv hemmer av Gag-Pol-proteiner i virusinfiserte celler. Dette fører til at dannelsen av modne viruspartikler og infisering av andre celler forhindres.
Absorpsjon2,5 timer etter administrering av 300 mg atazanavir og 100 mg ritonavir, tatt sammen med mat, er Cmax for atazanavir ca. 4466 ng/ml og AUC ca. 44 185 ng/ml/time. Absorpsjonen kan reduseres dersom pH i magesekken øker, uavhengig av årsaken til pH-økningen.
ProteinbindingCa. 86%.
HalveringstidCa. 12 timer.
MetabolismeHovedsakelig via CYP3A4 til oksygenerte metabolitter.
UtskillelseCa. 79% via feces, ca. 13% via urin.

 

Pakninger, priser og refusjon

Atazanavir Accord, KAPSLER, harde:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon1 Pris (kr)2 R.gr.3
200 mg 60 stk. (blister)
466521		 H-resept 4 686,90 C
300 mg 30 stk. (blister)
453127		 H-resept 4 621,50 C

1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


SPC (preparatomtale)

Atazanavir Accord KAPSLER, harde 200 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Atazanavir Accord KAPSLER, harde 300 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.05.2021


Sist endret: 04.02.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)