Atacand Plus

Atacand Plus Mite

AstraZeneca

Angiotensin II-reseptorantagonist og diuretikum.

ATC-nr.: C09D A06

  

  Hydroklortiazid forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 C03A A03
Hydroklortiazid
 
PNEC: 1 000 μg/liter
Salgsvekt: 1 213,693584 kg
Miljørisiko: Bruk av hydroklortiazid gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Hydroklortiazid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Hydroklortiazid er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 C09C A06
Kandesartan
 
PNEC: 100 μg/liter
Salgsvekt: 832,253537 kg
Miljørisiko: Bruk av kandesartan gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Kandesartan har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Kandesartan er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 13.03.2017) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 16 mg/12,5 mg og 32 mg/12,5 mg: Atacand Plus: Hver tablett inneh.: Kandesartancileksetil 16 mg, resp. 32 mg, hydroklortiazid 12,5 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 16 mg/12,5 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172). 32 mg/12,5 mg: Gult jernoksid (E 172).


TABLETTER 8 mg/12,5 mg: Atacand Plus Mite: Hver tablett inneh.: Kandesartancileksetil 8 mg, hydroklortiazid 12,5 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Primær hypertensjon hos voksne der man ikke får optimal kontroll av blodtrykket med kandesartancileksetil- eller hydroklortiazid-monoterapi.

Dosering

Voksne: Anbefalt dosering er 1 tablett daglig. Titrering av enkeltkomponentene anbefales. Direkte overgang fra monoterapi til Atacand Plus kan vurderes hvis det er klinisk forsvarlig. Dosetitrering av kandesartancileksetil anbefales hvis man går over fra hydroklortiazid-monoterapi. Atacand Plus kan gis til pasienter som ikke har optimal effekt med kandesartancileksetil- eller hydroklortiazid-monoterapi. Det meste av den antihypertensive effekten oppnås vanligvis innen 4 uker etter behandlingsstart.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Tiazider skal brukes med forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon eller progressiv leversykdom, da små endringer av væske- og elektrolyttbalansen kan føre til leverkoma. Dosetitrering av kandesartancileksetil før behandling med Atacand Plus anbefales ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon og/eller kolestase. Nedsatt nyrefunksjon: Pga. hemming av RAAS, kan endringer i nyrefunksjonen forventes hos disponerte pasienter. Dosetitrering anbefales ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-80 ml/minutt/1,73 m2). Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt/1,73 m2). Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt av Atacand Plus er ikke fastslått. Eldre: Dosejustering er ikke nødvendig. Intravaskulær hypovolemi: Dosetitrering av kandesartancileksetil anbefales til pasienter med risiko for hypotensjon, som f.eks. pasienter med mulig hypovolemi. Startdose 4 mg kandesartancileksetil kan vurderes.
Administrering: Svelges med vann. Kan tas med eller uten mat. Atacand Plus: Tabletter 16 mg/12,5 mg: Kan deles for å lette svelging (delestrek). Atacand Plus: Tabletter 32 mg/12,5 mg: Kan deles i 2 like doser (delestrek). Atacand Plus Mite: Tabletter 8 mg/12,5 mg: Kan deles for å lette svelging (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller sulfonamidderivater. 2. og 3. trimester av svangerskap. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt/1,73 m2). Alvorlig nedsatt leverfunksjon og/eller kolestase. Refraktær hypokalemi og hyperkalsemi. Urinsyregikt. Samtidig bruk av Atacand Plus og aliskiren hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m2).

Forsiktighetsregler

Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS): Se Interaksjoner. Nyrearteriestenose: Legemidler som påvirker RAAS kan øke blodurea og serumkreatinin hos pasienter med tosidig nyrearteriestenose eller nyrearteriestenose med en gjenværende nyre. Intravaskulær hypovolemi: Hos pasienter med intravaskulær hypovolemi og/eller hyponatremi kan symptomatisk hypotensjon forekomme. Atacand Plus anbefales derfor ikke før tilstanden er utbedret. Anestesi og kirurgi: Hypotensjon kan oppstå ved anestesi og kirurgi. I svært sjeldne tilfeller kan hypotensjon være alvorlig slik at i.v. væsketilførsel og/eller et blodtrykksstimulerende middel (vasopressor) er nødvendig. Aorta- og mitralklaffstenose (obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati): Forsiktighet bør utvises ved hemodynamisk relevant aorta- eller mitralklaffstenose eller obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati. Primær hyperaldosteronisme: Preparatet anbefales ikke ved primær hyperaldosteronisme. Elektrolyttubalanse: Tiazider kan føre til væske- eller elektrolyttubalanse (hyperkalsemi, hypokalemi, hyponatremi, hypomagnesemi og hypokloremisk alkalose), og regelmessig kontroll av serumelektrolytter anbefales. Markant hyperkalsemi kan være tegn på skjult hyperparatyreoidisme. Tiazider bør seponeres før tester av parathyreoideafunksjonen. Hydroklortiazid øker doseavhengig kaliumutskillelse i urin, som kan føre til hypokalemi. Denne effekten synes å forekomme i mindre omfang i kombinasjon med kandesartancileksetil. Risikoen for hypokalemi kan være økt ved levercirrhose, økt urinutskillelse, utilstrekkelig peroralt inntak av elektrolytter, og ved samtidig behandling med kortikosteroider eller ACTH. Hyperkalemi kan opptre, spesielt ved hjertesvikt og/eller nedsatt nyrefunksjon. Samtidig behandling med Atacand Plus og ACE-hemmere, aliskiren, kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd, salterstatningsmidler eller andre legemidler som kan øke serumkaliumnivået (f.eks. heparinnatrium, trimetoprim/sulfametoksazol (kotrimoksazol)) kan gi økt serumkalium. Kaliumnivået bør overvåkes ved behov. Tiazider øker magnesiumutskillelsen i urin, som kan føre til hypomagnesemi. Metabolske og endokrine virkninger: Behandling med tiazider kan forverre glukosetoleransen. Dosejustering av antidiabetika, inkl. insulin, kan være nødvendig. Latent diabetes mellitus kan manifesteres. Økt kolesterol- og triglyseridnivå er assosiert med tiazider, men tiaziddosen i Atacand Plus gir minimalt av disse effektene. Tiazider øker serumkonsentrasjonen av urinsyre og kan utløse gikt hos predisponerte. Fotosensitivitet: Fotosensitivitet er rapportert. Hvis dette oppstår anbefales det å avbryte behandlingen. Hvis behandlingen må gjenopptas, anbefales det å beskytte områder som eksponeres for sollys eller kunstig UVA-lys. Generelt: Kraftig blodtrykksfall ved iskemisk hjertesykdom eller aterosklerotisk cerebrovaskulær sykdom kan føre til hjerteinfarkt eller slag. Bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Hydroklortiazid kan gi overfølsomhetsreaksjoner. Pasienter med allergi eller bronkial astma i anamnesen er mest utsatt. Akutt forverring eller aktivering av systemisk lupus erythematosus er rapportert ved bruk av tiazider.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C09D A06
Den antihypertensive effekten av preparatet kan forsterkes ved samtidig bruk av andre antihypertensiver. Det forventes at hydroklortiazids kaliumtømmende effekt kan potenseres av andre midler som assosieres med kaliumtap og hypokalemi (f.eks. andre kaliuretiske diuretika, laksativer, amfotericin, carbenoxolon, penicillin G natrium, salisylsyrederivater, steroider, ACTH). Diuretikaindusert hypokalemi og hypomagnesemi predisponerer for potensielt kardiotoksisk effekt av digitalisglykosider og antiarytmika. Regelmessig kontroll av serumkalium anbefales når Atacand Plus brukes samtidig med slike preparater og sammen med følgende legemidler som kan fremkalle torsades de pointes: Klasse Ia-antiarytmika, klasse III-antiarytmika, enkelte antipsykotika (f.eks. tioridazin, klorpromazin, levomepromazin, trifluoperazin, cyamemazin, sulpirid, sultoprid, amisulprid, tiaprid, pimozid, haloperidol, droperidol) og andre legemidler (f.eks. bepridil, cisaprid, difemanil, erytromycin intravenøst, halofantrin, ketanserin, mizolastin, pentamidin, sparfloksacin, terfenadin, vincamin intravenøst). Samtidig tilførsel av litium og ACE-hemmere eller hydroklortiazid er rapportert å gi reversibel økning av serumkonsentrasjon og toksisitet av litium. Tilsvarende kan sees med angiotensin II-reseptorantagonister, og bruk av kandesartan og hydroklortiazid samtidig med litium anbefales ikke. Hvis kombinasjonen er nødvendig anbefales nøye kontroll av serumlitiumnivåene. Samtidig administrering av angiotensin II-reseptorantagonister og NSAID (f.eks. selektive COX-2-hemmere, acetylsalisylsyre (>3 g pr. dag) og ikke-selektive NSAID), kan svekke den antihypertensive virkningen. Samtidig bruk av angiotensin II-reseptorantagonister og NSAID kan føre til forverring av nyrefunksjonen, inkl. mulig akutt nyresvikt, og økt serumkalium, spesielt ved allerede dårlig nyrefunksjon. Kombinasjonen bør kun administreres med forsiktighet, spesielt til eldre. Pasienten bør hydreres tilstrekkelig og monitorering av nyrefunksjonen bør vurderes ved start av samtidig behandling og senere periodisk. Samtidig bruk av NSAID reduserer effekten av tiaziddiuretika. Absorpsjonen av hydroklortiazid nedsettes av kolestipol eller kolestyramin. Hydroklortiazid kan potensere effekten av ikke-depolariserende muskelrelaksantia (f.eks. tubokurarin). Tiazider kan øke serumkalsiumnivåer ved å redusere utskillelsen. Ved kalsium eller vitamin D-supplement, bør serumkalsiumnivå kontrolleres og dosetilpasning utføres i overensstemmelse med dette. Tiazider kan forsterke den hyperglykemiske effekten av betablokkere og diazoksid. Antikolinergika (f.eks. atropin, biperiden) kan øke biotilgjengeligheten av tiazider ved å redusere gastrointestinal motilitet og magetømmingshastighet. Tiazider kan øke risikoen for bivirkninger av amantadin, redusere renal utskillelse av cytotoksiske legemidler (f.eks. syklofosfamid, metotreksat) og forsterke deres suppressive effekt på benmarg. Postural hypotensjon kan forverres ved samtidig inntak av alkohol, barbiturater eller anestetika. Behandling med tiazider kan redusere glukosetoleransen. Dosejustering av antidiabetika, inkl. insulin, kan være nødvendig. Metformin bør brukes med forsiktighet pga. risikoen for laktacidose indusert av mulig funksjonell nyresvikt forbundet med hydroklortiazid. Hydroklortiazid kan redusere den arterielle responsen av pressoraminer (f.eks. adrenalin), men ikke nok til å oppheve pressoreffekten. Hydroklortiazid kan øke risikoen for akutt nyresvikt spesielt etter høye doser av jodholdige røntgenkontrastmidler. Samtidig behandling med ciklosporin kan øke risikoen for hyperurikemi og podagrarelaterte komplikasjoner. Samtidig behandling med baklofen, amifostin, TCA eller nevroleptika kan føre til økning av den antihypertensive effekten og fremkalle hypotensjon. Dobbel blokade av RAAS ved samtidig bruk av ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister eller aliskiren gir økt risiko for hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt), og er derfor ikke anbefalt. Dersom dobbel blokade vurderes som absolutt nødvendig, må det kun skje under overvåkning av spesialist og med hyppig og nøye oppfølging av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister bør ikke brukes samtidig ved diabetisk nefropati.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
Graviditet: Epidemiologiske avgjørende bevis vedrørende risiko for teratogenisitet etter eksponering i 1. trimester er ikke funnet, men en liten økning i risiko kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes i 2. og 3. trimester pga. risiko for human føtotoksisitet (svekket nyrefunksjon, oligohydramnios, forsinket ossifisering av skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon, hyperkalemi). Dersom graviditet oppstår, skal behandlingen avbrytes umiddelbart og alternativ behandling som har en dokumentert sikkerhetsprofil for bruk under svangerskap bør startes hvis det er hensiktsmessig. Hvis eksponering har forekommet fra og med 2. trimester, anbefales ultralydkontroll av nyrefunksjonen og skallen. Spedbarn med mødre som har tatt angiotensin II-reseptorantagonister, bør overvåkes nøye for tegn på hypotensjon.
Amming: Data på bruk av Atacand Plus under amming er ikke tilgjengelig og bruk anbefales derfor ikke. Hydroklortiazid utskilles i små mengder i morsmelk. Alternative behandlinger med bedre dokumentert sikkerhetsprofil anbefales, særlig ved amming av et nyfødt eller for tidlig født barn.
Hydroklortiazid|Kandesartan

Bivirkninger

Milde og forbigående. Kandesartancileksetil: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Infeksiøse: Luftveisinfeksjon. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Leukopeni, nøytropeni og agranulocytose. Gastrointestinale: Kvalme. Hud: Angioødem, utslett, urticaria, kløe. Lever/galle: Økte leverenzymer, unormal leverfunksjon eller hepatitt. Luftveier: Hoste. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, artralgi, myalgi. Nyre/urinveier: Svekket nyrefunksjon, inkl. nyresvikt hos utsatte pasienter. Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi, hyponatremi. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Diaré. Hydroklortiazid: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Ørhet, vertigo. Nyre/urinveier: Glukosuri. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, hyperurikemi, elektrolyttubalanse (inkl. hyponatremi og hypokalemi). Undersøkelser: Økning i kolesterol og triglyserider. Øvrige: Slapphet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Anoreksi, appetittløshet, mageirritasjon, diaré, forstoppelse. Hjerte/kar: Postural hypotensjon. Hud: Utslett, urticaria, fotosensitivitetsreaksjoner. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Leukopeni, nøytropeni/agranulocytose, trombocytopeni, aplastisk anemi, benmargsdepresjon, hemolytisk anemi. Gastrointestinale: Pankreatitt. Hjerte/kar: Arytmier, nekrotiserende angitt (vaskulitt, kutan vaskulitt). Hud: Toksisk epidermal nekrolyse. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Lever/galle: Intrahepatisk kolestatisk gulsott. Luftveier: Pustebesvær (inkl. pneumonitt og pulmonalt ødem). Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer. Nevrologiske: Parestesi. Nyre/urinveier: Svekket nyrefunksjon og interstitiell nefritt. Psykiske: Søvnforstyrrelser, depresjon, uro. Undersøkelser: Økning i BUN og serumkreatinin. Øye: Forbigående uklart syn. Øvrige: Feber. Ukjent frekvens: Hud: Systemisk lupus erythematosus, kutan lupus erythematosus. Øye: Akutt lukket vinkelglaukom, akutt myopi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Det er sannsynlig at en overdose av kandesartancileksetil kan gi symptomatisk hypotensjon og svimmelhet. Enkeltrapporter beskriver restituering uten komplikasjoner etter overdoser opptil 672 mg kandesartancileksetil. Hovedeffekten av hydroklortiazidoverdose er akutt elektrolytt- og væsketap. Symptomer som svimmelhet, hypotensjon, tørste, takykardi, ventrikulære arytmier, sedasjon/bevissthetsforstyrrelser og muskelkramper kan forekomme.
Behandling: Ingen spesifikk informasjon mht. overdosering er tilgjengelig. Følgende tiltak kan foreslås ved ev. overdosering: Ved behov skal oppkast fremkalles eller mageskylling overveies. Ved symptomatisk hypotensjon, skal symptomatisk behandling og overvåking av livsviktige funksjoner innledes. Pasienten skal ligge med hodet lavt, bena hevet. Hvis ikke tilstrekkelig, skal plasmavolumet økes ved infusjon av isoton natriumkloridoppløsning. Serumelektrolytter og syrebalansen skal kontrolleres og behandles ved behov. Dersom dette ikke er tilstrekkelig kan man også behandle med sympatomimetika. Kandesartancileksetil kan ikke elimineres ved hemodialyse. Ukjent i hvilken grad hydroklortiazid elimineres ved hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For kandesartan C09C A06 og hydroklortiazid C03A A03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Kandesartancileksetil og hydroklortiazid har additive antihypertensive effekter. Kandesartancileksetil gir en doserelatert økning av plasmanivåene av renin, angiotensin I og II og en reduksjon av aldosteron. Hydroklortiazid hemmer den aktive reabsorpsjonen av natrium og fremmer utskillelse av natrium, klorid og vann, og reduserer derved plasmavolumet, hjerteminuttvolum og blodtrykk. Preparatet gir en effektiv langtidsvirkende reduksjon av blodtrykket, mens hjertefrekvensen ikke påvirkes. Den antihypertensive effekten inntrer vanligvis innen 2 timer etter en engangsdose. Ved daglig dosering oppnås full effekt vanligvis etter 4 uker, og effekten opprettholdes ved langtidsbehandling. Preparatet gir effektiv og jevn blodtrykkssenkning over 24 timer.
Absorpsjon: Kandesartancileksetil er et prodrug, som fullstendig omdannes til kandesartan ved hydrolyse under absorpsjon fra tynntarmen. Hydroklortiazid absorberes raskt. Biotilgjengeligheten er 34% for kandesartancileksetil og ca. 70% for hydroklortiazid, men kan være lavere ved hjertesvikt og uttalt ødem. Biotilgjengeligheten av kandesartan påvirkes ikke av matinntak, men absorpsjonen av hydroklortiazid øker med ca. 15%. Cmax etter 3-4 timer.
Proteinbinding: Kandesartan: >99%. Hydroklortiazid: Ca. 60%.
Fordeling: Vd: Kandesartan: 0,1 liter/kg. Hydroklortiazid: Ca. 0,8 liter/kg.
Halveringstid: Kandesartan: 9 timer. Hydroklortiazid: 8 timer.
Utskillelse: Primært uforandret, kandesartan via urin og galle og hydroklortiazid via urin. Ingen akkumulering ved gjentatt dosering.

Sist endret: 08.08.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

08.05.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Atacand Plus, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
16 mg/12,5 mg98 stk. (kalenderpakn.)
000985
Blå resept
Byttegruppe
532,50 (trinnpris 115,40)CSPC_ICON
32 mg/12,5 mg98 stk. (blister)
035802
Blå resept
Byttegruppe
995,60 (trinnpris 146,00)CSPC_ICON

Atacand Plus Mite, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
8 mg/12,5 mg98 stk. (kalenderpakn.)
002027
Blå resept
Byttegruppe
532,50 (trinnpris 115,40)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

acth (adrenokortikotropt hormon, kortikotropin): Hormon som dannes i hypofysens forlapp. Stimulerer dannelse og utskillelse av kortisol i binyrebarken.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

aldosteron: Hormon som produseres i binyrebarken og regulerer nivået av natrium og kalium i blodet. Aldosteron gjør at kroppen sparer på natrium, men kvitter seg med kalium. Med natrium følger vann, noe som betyr at mindre vann forsvinner fra kroppen gjennom urinen. Vannmengden i blodet øker, noe som fører til forhøyet blodtrykk.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

allergi (hypersensitivitet): Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diabetisk nefropati (diabetesnefropati): Nyreskader forårsaket av sykdommen diabetes mellitus. Tilstanden skyldes blant annet skader på de minste blodkarene omkring nerver. Endret følelsans er vanlig, spesilet nedsatt følelse i føtter, noe som øker risikoen for sår og amputasjoner. Økt følesans som gir smerteutslag (f.eks. prikking eller brenning) eller kramper i føttene, er også vanlig.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

elektrolyttubalanse (elektrolyttforstyrrelse, elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukosuri (glykosuri, sukker i urinen): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hyperparatyreoidisme (hyperparatyreose): En tilstand der biskjoldkjertlene produserer for mye paratyreoideahormon. Disse hormonene regulerer kalsiumnivået i blodet, og en høy hormonproduksjon fører til høyere kalsiumnivå. Dette kan gi opphav til tretthet, forstoppelse og nervøsitet. Hyperparatyreoidisme kan noen ganger skyldes en svulst i biskjoldkjertlene.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

myopi (nærsynthet): Ved myopi ser en klart på nært hold, mens objekter langt unna er uklare.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

slag (hjerneslag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.