Aspirin

Bayer AB

Analgetikum. Antipyretikum. Antirevmatikum.

ATC-nr.: N02B A01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste




Miljørisiko i Norge
 N02B A01
Acetylsalisylsyre
 
PNEC: 28,3 μg/liter
Salgsvekt: 10 714,815965 kg
Miljørisiko: Bruk av acetylsalisylsyre gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Acetylsalisylsyre har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Acetylsalisylsyre brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 13.12.2017) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 500 mg: Hver tablett inneh.: Acetylsalisylsyre 500 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Feber, smertetilstander og revmatiske lidelser.
Reseptfri bruk: Voksne og barn >10 år: Korttidsbehandling av kortvarige, milde smerter som hodepine, tannpine, menstruasjonssmerter og muskel- og leddsmerter, ved f.eks. forkjølelse. Voksne >18 år: Ved feber.

Dosering

Skal ikke brukes i mer enn 3-5 dager uten legekonsultasjon.
Voksne (inkl. barn >14 år): 1-2 tabletter inntil 3 ganger daglig med 4-8 timers intervall. Maks. daglig dose er 4 gram og skal ikke overskrides.
Barn (10-14 år/30-50 kg): 1/2-1 tablett (250-500 mg) 1-3 ganger daglig med 4-8 timers intervaller, i maks. 2-3 påfølgende dager. En maks. daglig dose på 1,5 gram skal ikke overskrides. Skal ikke gis til barn <10 år.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert ved levercirrhose. Nedsatt nyrefunksjon: Kontraindisert ved alvorlig nyresykdom. Risikoen for ytterligere nedsatt nyrefunksjon og akutt nyresvikt kan være økt ved nedsatt nyrefunksjon.
Administrering: Svelges med rikelig væske. Tas helst etter mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for acetylsalisylsyre, andre salisylater eller noen av innholdsstoffene. Aktivt gastrisk eller duodenalsår. Hemofili. Hemoragisk diatese. Trombocytopeni. Levercirrhose. Alvorlig hjertesvikt og alvorlig nyresykdom (glomerulær filtrasjon <30 ml/minutt). I kombinasjon med metotreksat ved doser på ≥15 mg/uke. Doser >100 mg/dag i 3. trimester. Kontraindisert pga. kryssreaksjoner ved tidligere symptomer på astma, rhinitt eller urticaria etter inntak av acetylsalisylsyre eller andre ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler.

Forsiktighetsregler

Brukes kun i følgende tilfeller etter nøye nytte-/risikovurdering: Graviditet, særlig 3. trimester, kjent gastrointestinal forstyrrelse, samtidig behandling med antikoagulantia (unntatt lavdosebehandling med heparin). Ved nedsatt nyrefunksjon eller kardiovaskulær sirkulasjon (f.eks. vaskulær nyresykdom, kongestiv hjertesvikt, volummangel, større kirurgiske inngrep, sepsis eller større blødningsepisoder), kan risikoen for nedsatt nyrefunksjon og akutt nyresvikt være ytterligere økt. Brukes med forsiktighet til barn <18 år som har virusinfeksjon med feber. Det antas å være sammenheng mellom Reyes syndrom og acetylsalisylsyre brukt ved feber forårsaket av virusinfeksjoner hos barn. Ved bronkialastma, kronisk obstruktiv lungesykdom, høysnue eller hovne nasalpolypper kan pasienten oftere reagere på NSAID med astmaanfall, Quinckes ødem eller urticaria. Kan medføre økt blødningstendens under og etter kirurgiske inngrep (inkl. mindre inngrep, f.eks. tanntrekking), pga. hemmende effekt på blodplateaggregering som vedvarer i flere dager etter administrering. Ved lave doser reduseres urinsyreutskillelsen og dette kan forårsake urinsyregiktanfall hos predisponerte pasienter. Ved alvorlig mangel på glukose-6-fosfatdehydrogenase (G6PD), kan hemolyse eller hemolytisk anemi induseres. Faktorer som kan øke risikoen for hemolyse er: Høye doser, feber eller akutte infeksjoner. Ved langtidsbruk (>3 måneder) med inntak annenhver dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk bør ikke behandles med doseøkning og bruk seponeres i samråd med lege.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02B A01
Økt blødningsrisiko i kombinasjon med bl.a.: Antikoagulantia av dikumaroltypen (f.eks. kumarin, warfarin, heparin), kalsiumantagonister, valproinsyre (kan kreve dosejustering), kortikosteroider, andre ikke-steroide antiinflammatoriske midler, selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), alkohol. Kan motvirke effekt av bl.a. loopdiuretika, ACE-hemmer, betablokker, alfablokker, kalsiumantagonist og probenecid. Selv ved lave doser reduseres urinsyreutskillelsen og arthritis urica kan utløses hos pasienter med lav urinsyreutskillelse. Kan intensivere effekten av metotreksat, acetazolamid (bør unngås/ev. dose justeres), antidiabetika av sulfonylureatypen og insulin, valproinsyre (kan kreve dosejustering). Kombinasjon med metotreksat ved doser på ≥15 mg/uke er kontraindisert, og ved bruk av metotreksatdoser på <15 mg/uke kreves det forsiktighet pga. økt hematologisk toksisitet av metotreksat. Samtidig administrering med ciklosporin eller takrolimus kan øke nefrotoksisk effekt av ciklosporin og takrolimus. Nyrefunksjon bør overvåkes ved disse kombinasjonene. Hemmer renal utskillelse av digoksin og litium, og vil derfor øke plasmakonsentrasjonen av disse. Bestemmelse av plasmakonsentrasjon for digoksin og litium anbefales ved behandlingsoppstart og -avslutning. Dosejustering kan være nødvendig. Økt plasmanivå av nikotinsyre er sett ved samtidig administrering, og skyldes sannsynligvis en kompetitiv hemming av glysinkonjugasjon av nikotinsyre.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Se Kontraindikasjoner. Doser <100 mg/dag for begrenset obstetrisk bruk som krever spesiell monitorering synes trygge. Sikkerhet ved bruk under graviditet av doser 100-500 mg/dag er utilstrekkelig og derfor gjelder anbefaling for doser ≥500 mg/dag. Doser ≥500 mg/dag: Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha skadelig effekt på svangerskapsforløp og/eller embryonal/føtal utvikling med økt risiko for abort, hjertemisdannelser og gastroschisis. Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet. Dyrestudier viser reproduksjonstoksisitet. Skal ikke brukes under 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig. Ved bruk hos kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, bør dosen være så lav og behandlingsvarighet så kort som mulig. Bruk i 3. trimester kan gi følgende effekter for fosteret: Kardiopulmonal toksisitet (med prematur lukking av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon), renal dysfunksjon, som kan gi nyresvikt og oligohydramnion. For moren og barnet kan bruk ved slutten av svangerskapet gi forlenget blødningsperiode, antiaggregerende effekt selv ved svært lave doser, hemming av rieaktivitet og dermed forsinket/forlenget fødsel.
Amming: Går over i morsmelk. Ved jevnlig bruk av høye doser bør amming avsluttes, da toksisitet hos nyfødte ikke kan utelukkes.
Acetylsalisylsyre

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, raping, halsbrann. Undersøkelser: Forlenget blødningstid, hemming av blodplatefunksjonen. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Økt blødningstendens. Gastrointestinale: Erytem og erosjon i øvre del av mage-tarmkanalen, kvalme, dyspepsi, oppkast, diaré. Hud: Urticaria. Luftveier: Bronkospasmer hos astmatiske pasienter. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Insomni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Sår og blødning fra øvre del av mage-tarmkanalen, hematemese, melena. Hud: Utslett, tendens til svetting. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Infeksiøse: Rhinitt, nasalstenose. Nevrologiske: Døsighet, svimmelhet. Undersøkelser: Påvisning av okkult blødning. Øre: Vertigo, tinnitus. Øvrige: Tretthet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Anemi etter langvarig behandling, hemolyse og hemolytisk anemi ved medfødt mangel på glukose-6-fosfatdehydrogenase. Gastrointestinale: Alvorlig blødning fra øvre del av mage-tarmkanalen, perforasjon, alvorlig gastrointestinal blødning. Hud: Alvorlige hudreaksjoner (angioødem (oppstår hyppigere ved allergi)), allergisk vaskulitt. Luftveier: Dyspné, astma. Nevrologiske: Intracerebral blødning. Nyre og urinveier: Forstyrrelser i nyrefunksjonen. Stoffskifte- og ernæring: Hypoglykemi. Øre: Doseavhengig reversibelt hørselstap. Undersøkelser: Økte nivåer av transaminaser og alkaliske fosfataser. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Hypoprotrombinemi etter høye doser, trombocytopeni, nøytropeni, eosinofili, agranulocytose og aplastisk anemi. Gastrointestinale: Stomatitt, øsofagitt, sår i nedre del av gastrointestinaltraktus, strikturer, kolitt, forverring av intestinale betennelsessykdommer. Hud: Purpura, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom). Lever/galle: Doserelatert, lett, reversibel toksisk hepatitt i forbindelse med ulike virussykdommer (influensa A og B, og varicella). Salisylater kan ha betydning for patogenesen ved Reyes syndrom hos barn. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt. Økt risiko for overfølsomhetsreaksjoner ved allergi eller astma. Mindre blodtap kan i få tilfeller føre til anemi. Reversibel hepatotoksisitet er vanlig ved høye doser ved revmatoid artritt og avhenger av salisylatkonsentrasjon i plasma, underliggende sykdom og leverfunksjon. Svimmelhet og tinnitus kan være symptomer på overdosering, spesielt hos barn og eldre. Risikoen for Reyes syndrom er økt hos barn og unge ved virussykdom, spesielt vannkopper og influensa. Reyes syndrom oppstår sjelden. Symptomer er tegn på hjerneødem og leverskade, enkelte ganger med hypoglykemi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Kan oppstå etter kronisk, terapeutisk ervervet forgiftning eller skyldes annen overdosering. Kronisk inntak av >100 mg/kg/dag i 2 dager kan gi toksisitet. For voksne regnes > ca. 200 mg/kg eller symptomer utover lett salisylisme som toksisk dose, og for barn er toksisk dose 100 mg/kg. Barn, eldre, gravide, underernærte og personer med nyresvikt er risikopasienter og bør følges opp ved lavere doser. Små barn kan raskt utvikle metabolsk acidose, hypoglykemi og CNS-påvirkning. De kan ved alvorlige forgiftninger hoppe over den tidlige fasen med salisylisme.
Symptomer: Kronisk forgiftning: Kan være vanskelig å oppdage da tegn og symptomer er uspesifikke. Lett kronisk salisylatforgiftning oppstår vanligvis etter gjentatt bruk av store doser. Symptomer omfatter svimmelhet, vertigo, tinnitus, døvhet, svetting, kvalme, oppkast, hodepine og forvirring, og kan kontrolleres ved å redusere dosen. Tinnitus kan oppstå ved plasmakonsentrasjoner på 150‑300 µg/ml. Alvorligere bivirkninger oppstår ved konsentrasjoner >300 µg/ml. Akutt forgiftning: Viktigste kjennetegn er alvorlig forstyrrelse av syre-basebalansen, som kan variere med alder og forgiftningens alvorlighetsgrad. Vanligste symptom hos barn er metabolsk acidose. Forgiftningens alvorlighetsgrad kan ikke bestemmes ut ifra plasmakonsentrasjonen alene. Absorpsjon av acetylsalisylsyre kan være forsinket pga. nedsatt gastrisk tømming, dannelse av faste stoffer i magesekken eller som et resultat av inntak av enterodrasjerte formuleringer.
Behandling: Bestemmes ut ifra omfang, stadium og kliniske symptomer, og skal være iht. standard håndtering. Viktigste tiltak bør være akselerert utskillelse av legemidlet samt gjenoppretting av elektrolytt- og syre-basemetabolismen. Pga. komplekse patofysiologiske effekter ved forgiftning kan tegn og symptomer/funn omfatte:

Tegn og symptomer

Behandling

Lett til moderat forgiftning:

Magetømming, gjentatt administrering av aktivt kull, forsert alkalisk diurese

Takypné, hyperventilering, respiratorisk alkalose
(Funn: Alkalose, alkalisk urin)

Takykardi, svette
Kvalme, brekninger, diaré

Væske- og elektrolyttbehandling

 

 

Moderat til alvorlig forgiftning:

Magetømming, gjentatt administrering av aktivt kull, forsert alkalisk diurese, hemodialyse i alvorlige tilfeller

Respiratorisk alkalose med kompenserende metabolsk acidose (Funn: Acidose, aciduri)

Væske- og elektrolyttbehandling

 

 

Hyperpyreksi

Hyperventilering, ikke-kardiogent lungeødem, respirasjonsstans, asfyksi
Dysrytmier, hypotensjon, kardiovaskulær svikt
(Funn: F.eks. blodtrykk, EKG-endringer)

Væske- og elektrolyttbehandling

 

 

Dehydrering, oliguri, nyresvikt (Funn: F.eks. hypokalemi, hypernatremi, hyponatremi, endret nyrefunksjon)

Nedsatt glukosemetabolisme, ketose (Funn: Hyperglykemi, hypoglykemi (spesielt hos barn), økte ketonnivåer)
Tinnitus, døvhet
Gastrointestinal blødning
Hemming av blodplater, koagulopati
(Funn: F.eks. forlenget protrombintid, hypoprotrombinemi)
Toksisk encefalopati, CNS-depresjon med manifestasjoner, letargi, forvirring, koma og kramper

Væske- og elektrolyttbehandling

Se Giftinformasjonens anbefalinger: N02B A01

Egenskaper

Klassifisering: Acetylsalisylsyre har analgetiske, antipyretiske og antiinflammatoriske egenskaper.
Virkningsmekanisme: Hemming av cyklooksygenasen og derved hemming av prostaglandin E2 og I2 og tromboxan A2. Acetylsalisylsyre har hemmende virkning på blodplatenes evne til å aggregere.
Absorpsjon: Raskt og fullstendig. Maks. plasmakonsentrasjon etter 0,3-2 timer (totalsalisylat).
Proteinbinding: Konsentrasjonsavhengig. Bindingsgraden av salisylsyre er 66-98%.
Fordeling: Ved høye doser til cerebral-, spinal- og synovialvæske.
Halveringstid: Ca. 12 timer.
Metabolisme: Omdannes til hovedmetabolitten salisylsyre under og etter absorpsjonen.
Utskillelse: Hovedsakelig via nyrene.

Pakninger uten resept

Tabletter 500 mg 20 stk. er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 23.10.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

24.07.2013

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Aspirin, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg20 stk. (blister)
196774
-
-
*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

acidose: Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alfablokker: Legemidler som blokkerer alfareseptorer. Alfareseptorer finnes blant annet i glatt muskulatur i blodkar, der stimulering fører til at blodårene trekker seg sammen. Blokkering av disse reseptorene vil derfor resultere i at blodårene "slapper av" og blodtrykket senkes.

alkalose: Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetikum (analgetika, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antipyretikum (antipyretika, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cyklooksygenase (cox): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erosjon: Overflatisk sår.

erytem: Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

forkjølelse: Virusinfeksjon i nese og svelg. Vanlige symptomer er hoste, snue, nysing, sår hals, hodepine og ev. lett feber.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hyperglykemi: Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

høysnue (allergisk rhinitt, allergisk snue): Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lyells syndrom (toksisk epidermal nekrolyse, ten): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytropeni: Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

oliguri: Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde &lt;500 ml/døgn.

prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Øresus. Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

varicella (vannkopper): Smitsom virussykdom (Varicella-zoster virus) som kjennetegnes av feber og utslett.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.