Arzerra

Novartis

Antineoplastisk middel.

ATC-nr.: L01X C10

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01X C10
Ofatumumab
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 01.12.2016) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Ofatumumab 20 mg, arginin, dinatriumedetat, natriumacetat, natriumklorid, polysorbat 80, saltsyre, sitronsyremonohydrat, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Behandling av kronisk lymfatisk leukemi (KLL) hos voksne som er refraktære til fludarabin og alemtuzumab. Behandling av voksne med KLL som ikke har fått tidligere behandling og som ikke er egnet for fludarabin-basert behandling, i kombinasjon med klorambucil eller bendamustin. Behandling av voksne med tilbakefall av KLL i kombinasjon med fludarabin og syklofosfamid.

Dosering

Behandling skal skje under tilsyn av lege med erfaring fra bruk av kreftlegemidler, på en avdeling der resuscitasjonsutstyr er tilgjengelig. Alle pasienter bør screenes for HBV-infeksjon ved å måle HBV-overflateantigen (HBsAg) og HBV-core antistoff (anti-HBc) før oppstart av behandling. Pasienten skal monitoreres nøye for påbegynnende infusjonsreaksjoner, inkl. cytokinfrigjørings-syndrom, under administreringen, spesielt ved 1. infusjon.
Refraktær KLL: Pasienten skal premedisineres 30 minutter-2 timer før infusjon iht. følgende tabell:

Infusjonsnummer

I.v. kortikosteroid

Analgetikum

Antihistamin

1-2

Tilsv. 100 mg
prednisolon

Tilsv. 1000 mg
paracetamol

Tilsv. 10 mg
cetirizin

3-8

Tilsv. 0-100 mg
prednisolon1

Tilsv. 1000 mg
paracetamol

Tilsv. 10 mg
cetirizin

9

Tilsv. 100 mg
prednisolon

Tilsv. 1000 mg
paracetamol

Tilsv. 10 mg
cetirizin

10-12

Tilsv. 50-100 mg
prednisolon2

Tilsv. 1000 mg
paracetamol

Tilsv. 10 mg
cetirizin

1Kan reduseres eller utelates etter legens vurdering dersom alvorlig infusjonsrelatert bivirkning ikke fant sted ved tidligere infusjoner. 2Kan reduseres ved etterfølgende infusjoner dersom alvorlig infusjonsrelatert bivirkning ikke fant sted ved tidligere infusjoner.Anbefalt dosering ved refraktær KLL er 12 doser gitt som følger: 300 mg på dag 1, etterfulgt 1 uke senere av 2000 mg ukentlig i 7 doser (infusjon 2-8), etterfulgt 4-5 uker senere av 2000 mg hver 28. dag i 4 doser (infusjon 9-12). Starthastigheten for 1. og 2. infusjon skal være 12 ml/time. Under infusjonen økes hastigheten hvert 30. minutt til maks. 200 ml/time. Dersom foregående infusjon(er) er fullført uten alvorlige infusjonsrelaterte bivirkninger, kan de påfølgende infusjonene innledes med en hastighet på 25 ml/time og økes hvert 30. minutt opp til maks. 400 ml/time.
Tidligere ubehandlet KLL eller tilbakefall av KLL: Pasienten skal premedisineres 30 minutter-2 timer før infusjon iht. følgende tabell:

Infusjonsnummer

I.v. kortikosteroid

Analgetikum

Antihistamin

1-2

Tilsv. 50 mg
prednisolon

Tilsv. 1000 mg
paracetamol

Tilsv. 10 mg
cetirizin

3-n1

Tilsv. 0-50 mg
prednisolon2

Tilsv. 1000 mg
paracetamol

Tilsv. 10 mg
cetirizin

1Opptil 13 infusjoner ved tidligere ubehandlet KLL, opptil 7 infusjoner ved tilbakefall av KLL. 2Kan reduseres eller utelates etter legens vurdering dersom alvorlig infusjonsrelatert bivirkning ikke fant sted ved tidligere infusjoner.Tidligere ubehandlet KLL: Anbefalt dosering: Syklus 1: 300 mg på dag 1, etterfulgt av 1000 mg 1 uke senere på dag 8. Etterfølgende sykluser (til beste respons eller maks. 12 sykluser): 1000 mg på dag 1 hver 28. dag. Beste respons er en klinisk respons som ikke ble forbedret med ytterligere 3 behandlingssykluser. Tilbakefall av KLL: Anbefalt dosering: Syklus 1: 300 mg på dag 1, etterfulgt av 1000 mg 1 uke senere på dag 8 (1. syklus). Etterfølgende sykluser (opptil maks. 6 sykluser totalt): 1000 mg på dag 1 hver 28. dag. Hver syklus varer 28 dager og telles fra dag 1 av syklusen. 1. infusjon: Starthastigheten for 1. infusjon bør være 12 ml/time. Hastigheten økes hvert 30 minutt til maks. 400 ml/time i løpet av infusjonen. Påfølgende infusjoner: Dersom foregående infusjon(er) gjennomføres uten alvorlige infusjonsrelaterte bivirkninger, kan påfølgende infusjoner starte med en hastighet på 25 ml/time, og bør økes hvert 30 minutt til maks. 400 ml/time.
Dosejustering og gjenoppstart av behandling etter infusjonsrelaterte bivirkninger: Ved milde eller moderate bivirkninger, bør infusjonen avbrytes og startes opp igjen med halv infusjonshastighet i forhold til hastighet ved avbrudd, når pasientens tilstand er stabil. Dersom infusjonshastigheten ikke ble økt fra starthastigheten på 12 ml/time før avbrudd pga. en bivirkning, bør infusjonen startes opp igjen ved 12 ml/time, som er standard infusjonshastighet. Infusjonshastigheten kan fortsette og økes iht. standard prosedyrer, etter legens vurdering og pasientens toleranse (skal ikke økes med mer enn det dobbelte hvert 30. minutt). Ved en alvorlig bivirkning bør infusjonen avbrytes og startes opp igjen ved 12 ml/time, når pasientens tilstand er stabil. Infusjonshastigheten kan fortsette og økes iht. standard prosedyrer, etter legens vurdering og pasientens toleranse (skal ikke økes oftere enn hvert 30. minutt). Seponeres permanent ved anafylaktisk reaksjon mot legemidlet.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen studier tilgjengelig, men det er usannsynlig at pasienter med nedsatt leverfunksjon behøver dosejustering siden IgG metaboliseres av proteolytiske enzymer som ikke er begrenset til leveren. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering anbefales ikke ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR >30 ml/minutt). Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Eldre: Dosejustering er ikke nødvendig.
Administrering: Til i.v. infusjon. Må fortynnes før administrering. Skal ikke ristes. Se pakningsvedlegg for instruksjon om fortynning.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Infusjonsreaksjoner: Kan føre til midlertidig avbrudd eller seponering. Premedisinering reduserer infusjonsreaksjonene, men de kan fortsatt oppstå, hovedsakelig under 1. infusjon. Infusjonsreaksjoner kan inkludere, men er ikke begrenset til, anafylaktiske hendelser, bronkospasme, kardiologiske hendelser (som myokardiskemi/hjerteinfarkt, bradykardi), frysninger/stivhet, hoste, cytokinfrigjørings-syndrom, diaré, dyspné, tretthet (fatigue), rødme, hypertensjon, hypotensjon, kvalme, smerte, pulmonært ødem, pruritus, feber, utslett og urticaria. I sjeldne tilfeller kan disse reaksjonene føre til død. Selv ved bruk av premedisinering er det rapportert alvorlige reaksjoner, inkl. cytokinfrigjørings-syndrom. Dersom infusjonsreaksjoner oppstår må infusjonen avbrytes og symptomatisk behandling startes umiddelbart. Dersom anafylaktisk reaksjon oppstår, bør behandling seponeres umiddelbart og permanent og egnet behandling initieres. Infusjonsreaksjoner oppstår hovedsakelig under 1. infusjon og avtar ved senere infusjoner. Pasienter med tidligere redusert lungefunksjon kan ha større risiko for pulmonale komplikasjoner og må overvåkes nøye. Tumorlysesyndrom (TLS): Kan oppstå. Risikofaktorer er høy tumorbyrde, høye konsentrasjoner av sirkulerende tumorceller (≥25 000/mm3), hypovolemi, nedsatt nyrefunksjon, økt urinsyrenivå før behandling og økt laktatdehydrogenasenivå. Behandling av TLS inkl. korreksjon av elektrolyttavvik, monitorering av nyrefunksjon, vedlikehold av væskebalanse og støttebehandling. Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML): PML som førte til dødsfall er rapportert hos pasienter som får cytotoksisk behandling, inkl. ofatumumab. Diagnosen PML bør vurderes hos pasienter som rapporterer nye eller endringer i preeksisterende nevrologiske tegn og symptomer. Ved mistanke om PML skal Arzerra seponeres inntil diagnosen er utelukket og pasienten bør henvises til nevrolog. Immunisering: Sikkerhet og evne til å generere primær eller gjentatt respons til immunisering med attenuerte eller inaktiverte levende vaksiner under behandling er ikke studert. Vaksineresponsen kan være svekket når B-cellenivået er redusert. Pga. risiko for infeksjoner bør administrering av levende attenuerte vaksiner unngås under og etter behandling med ofatumumab, inntil B-cellenivået er normalisert. Risiko og nytte av vaksinering av pasienter som får ofatumumab bør vurderes. Hepatitt B (HBV): HBV-infeksjon og reaktivering, som i noen tilfeller har resultert i fulminant hepatitt, leversvikt og død, har forekommet ved behandling med cytolytiske antistoffer rettet mot CD20, inkl. Arzerra. Tilsv. er rapportert hos pasienter som er positive for HBsAg, og pasienter som er positive for anti-HBc, men HBsAg-negative. Reaktivering har også forekommet hos pasienter som tilsynelatende er friske etter HBV-infeksjon (f.eks. HBsAg-negative, anti-HBc-positive og HBV-overflateantistoff (anti-HBs)-positive). Hos pasienter med påvist tidligere HBV-infeksjon (HBsAg-negative, anti-HBc-positive), må en erfaren lege innen HBV-behandling konsulteres vedr. overvåkning og oppstart av HBV-antiviral behandling. Pasienten må overvåkes for kliniske tegn og laboratoriefunn som indikerer hepatitt eller HBV-reaktivering under behandling, og i 6-12 måneder etter siste infusjon. HBV-reaktivering er rapportert i opptil 12 måneder etter fullført behandling. Seponering av HBV-antiviral behandling bør diskuteres med en erfaren lege innen HBV-behandling. Behandling bør ikke igangsettes hos pasienter med påvist pågående HBV-infeksjon (HBsAg-positiv) før infeksjonen er tilstrekkelig behandlet. Hos pasienter hvor reaktivering av HBV utvikles under behandling, må Arzerra og ev. samtidig kjemoterapi avbrytes umiddelbart og passende behandling igangsettes. Utilstrekkelige data foreligger vedrørende sikkerhet ved gjenopptatt behandling hos pasienter som har utviklet HBV-reaktivering. Gjenoppstart av behandling hos pasienter som er friske etter HBV-reaktivering, bør diskuteres med en erfaren lege innen HBV-behandling. Kardiovaskulært: Pasienter med hjertelidelser i anamnesen må overvåkes nøye. Arzerra må seponeres hos pasienter som opplever alvorlige eller livstruende arytmier. Det anbefales at elektrolytter som kalium og magnesium måles før og under administrering. Unormale elektrolyttnivåer skal korrigeres. Tarmobstruksjon: Tarmobstruksjon er rapportert hos pasienter som får anti-CD20 monoklonale antistoffer, inkl. ofatumumab. Pasienter med abdominale smerter, spesielt tidlig i behandlingsforløpet, skal evalueres og passende behandling startes. Laboratoriemonitorering: Cytopeni, inkl. forlenget og sent utviklet nøytropeni, er rapportert. Det må jevnlig foretas blodtelling, inkl. antall nøytrofile celler og målinger av blodplatekonsentrasjoner, under behandling, og hyppigere hos pasienter som utvikler cytopenier. Natrium: Inneholder 34,8 mg natrium pr. 300 mg dose, 116 mg natrium pr. 1000 mg dose og 232 mg natrium pr. 2000 mg dose.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X C10
Begrensede interaksjonsstudier, ingen kjente kliniske signifikante interaksjoner. Effekt av attenuerte eller inaktiverte levende vaksiner kan være svekket, og skal dermed unngås å tas samtidig. Dersom samtidig administrering vurderes som uunngåelig, skal nytte-/risikovurdering foretas.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ofatumumab kan forårsake B-celledeplesjon hos fosteret. Ingen teratogenisitet eller maternell toksisitet ble observert i reproduksjonsstudie i ape. Skal ikke administreres til gravide med mindre mulig nytte for kvinnen oppveier potensiell risiko for fosteret. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon under og i 12 måneder etter siste behandling. Deretter bør graviditetsplanlegging mht. underliggende sykdom vurderes av behandlende lege. Levende vaksiner til nyfødte og spedbarn eksponert in utero bør unngås til B-cellenivået er normalisert.
Amming: Selv om det ikke er kjent om ofatumumab utskilles i morsmelk, er det kjent at IgG utskilles. Data antyder at morsmelk til nyfødte og spedbarn ikke fører til vesentlig absorpsjon av maternalt IgG til systemisk sirkulasjon. En risiko for nyfødte og spedbarn kan ikke utelukkes. Amming bør opphøre under og i 12 måneder etter behandling.
Fertilitet: Effekt på fertilitet er ukjent.
Ofatumumab

Bivirkninger

Infusjonsrelaterte bivirkninger er hyppigst observert ved 1. infusjon og oppstår sjeldnere ved påfølgende infusjoner. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi, nøytropeni. Gastrointestinale: Kvalme, diaré. Hud: Utslett. Infeksiøse: Nedre luftveisinfeksjoner, inkl. pneumoni, øvre luftveisinfeksjoner. Luftveier: Dyspné, hoste. Øvrige: Feber, tretthet (fatigue). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, leukopeni, trombocytopeni. Hjerte/kar: Hypertensjon, hypotensjon, takykardi. Hud: Pruritus, rødming, urticaria. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Infeksiøse: Herpesvirusinfeksjon, sepsis, inkl. nøytropen sepsis og septisk sjokk, urinveisinfeksjon. Luftveier: Bronkospasme, orofaryngeal smerte, tett nese, ubehag i brystet. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Cytokinfrigjørings-syndrom, frysninger (inkl. stivhet), hyperhidrose, infusjonsrelaterte reaksjoner. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Agranulocytose, koagulopati, lymfopeni, rød blodcelleaplasi. Gastrointestinale: Tynntarmsobstruksjon. Hjerte/kar: Bradykardi. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner (inkl. anafylaktisk sjokk). Infeksiøse: HBV-infeksjon og -reaktivering, PML. Luftveier: Pulmonært ødem, hypoksi. Stoffskifte/ernæring: Tumorlysesyndrom.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For monoklonale antistoffer L01X C

Egenskaper

Klassifisering: Humant monoklonalt antistoff (IgG1).
Virkningsmekanisme: Bindes spesifikt til en egen epitop som omslutter både den lille og den store ekstracellulære sløyfen av CD20-molekylet. CD20-molekylet frigis ikke fra celleoverflaten og blir ikke internalisert som følge av binding til antistoffet. Rekruttering og aktivering av komplementsystemet ved celleoverflaten induseres, dette fører til komplementavhengig cytotoksisitet og resulterer i lyse av tumorcellen. Lyse av celler som uttrykker CD20 induseres, uansett om de har høyt eller lavt uttrykk og hos rituksimabresistente celler. Ofatumumab rekrutterer NK-celler som induserer celledød gjennom antistoffavhengig cellemediert cytotoksisitet.
Fordeling: Vdss 1,7-8,1 liter.
Halveringstid: Refraktær KLL: T1/2 11,5 dager og clearance 12,1 ml/time etter 12. dose. Tidligere ubehandlet KLL: T1/2 18,5 dager og clearance 15,4 ml/time etter syklus 4. Relapserende KLL: T1/2 19,9 dager og clearance 11,2 ml/time etter syklus 4.
Metabolisme: Ofatumumab er et protein som forventes å degraderes til små peptider og aminosyrer av proteolytiske enzymer.
Utskillelse: Ofatumumab elimineres på to måter: En target-uavhengig måte som andre IgG-molekyler og en target-avhengig måte hvor molekylet bindes til B-celler. Det er en hurtig og vedvarende reduksjon i CD20+ B-celler etter første infusjon, og dette etterlater et redusert antall CD20+ celler tilgjengelig for antistoff til å binde seg til ved påfølgende infusjoner. Som et resultat er verdiene for ofatumumabclearance lavere og t1/2-verdiene signifikant høyere etter senere infusjoner enn etter 1. infusjon. Under de gjentatte ukentlige infusjonene øker ofatumumab AUC og Cmax verdiene mer enn den forventede akkumulasjonen basert på de første infusjonsdata. Alder har ingen innvirkning på farmakokinetikk. Kjønn, nedsatt nyrefunksjon eller leverfunksjon har ikke klinisk relevant innvirkning.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares kjølig (2-8°C). Skal ikke fryses. Hetteglasset oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Kjemisk og fysisk holdbarhet er vist i 48 timer etter fortynning under normale forhold (<25°C). Fra et mikrobiologisk synspunkt må preparatet brukes umiddelbart etter anbrudd. Hvis ikke brukt umiddelbart er oppbevaringstid og -betingelser brukerens ansvar, og vil normalt ikke overstige 24 timer ved 2-8°C, med mindre rekonstitusjon/fortynning er gjort under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Sist endret: 27.10.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

20.07.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Arzerra, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg/ml3 × 5 ml (hettegl.)
068358
-
-
6630,90CSPC_ICON
50 ml (hettegl.)
057492
-
-
22018,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetikum (analgetika, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cytopeni (blodcellemangel): Lavere antall blodceller enn det som er normalt sett innen et gitt referanseområde.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

elektrolyttavvik (elektrolyttforstyrrelse, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer, elektrolyttubalanse): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hbv-infeksjon (hepatitt b, hepatitt b-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kll (kronisk lymfatisk leukemi): (KLL: kronisk lymfatisk leukemi) KLL er en form for blodkreft. Sykdommen er mindre alvorlig enn de akutte leukemiene, og behandlingen startes ikke før det oppstår symptomer. De vanligste symptomene er anemi/blodmangel (med tretthet og økt infeksjonstendens), forstørret milt og hovne lymfeknuter. Behandlingen består av kjemoterapi, kortison og noen ganger fjerning av milten.

koagulopati (koagulasjonsforstyrrelse): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nk-celler: (NK: Natural Killer) Naturlige drepeceller inngår i immunforsvaret og bekjemper blant annet virus og kreft.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.