Antitrombotisk middel.

ATC-nr.: B01A X05

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 2,5 mg/0,5 ml: Hver ferdigfylte sprøyte inneh.: Fondaparinuksnatrium 2,5 mg, natriumklorid, saltsyre, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker. Oppløsningen er klar og fargeløs.


Indikasjoner

Forebygging av venøs tromboembolisk sykdom (VTE) hos voksne som gjennomgår større ortopediske inngrep i underekstremitetene, slik som hoftefrakturkirurgi, stor knekirurgi eller hofteprotesekirurgi. Forebygging av VTE hos voksne som gjennomgår abdominalkirurgi og som er vurdert til å ha høy risiko for tromboemboliske komplikasjoner, slik som pasienter som gjennomgår abdominalkirurgi grunnet cancer. Forebygging av VTE hos voksne som er vurdert til å ha høy risiko for VTE og som er immobilisert grunnet akutt sykdom som hjertesvikt og/eller akutte respiratoriske forstyrrelser, og/eller akutte infeksjoner eller inflammatoriske sykdommer. Behandling av ustabil angina eller ikke-ST hevningsinfarkt (UA/NSTEMI) hos voksne hvor rask (<120 minutter) invasiv behandling (PCI) ikke er indisert. Behandling av ST-hevningsinfarkt (STEMI) hos voksne som behandles med trombolytiske legemidler, eller som initialt ikke får andre former for reperfusjonsbehandling. Behandling av voksne med akutt, symptomatisk, spontan, overflatisk venetrombose av underekstremitetene uten samtidig dyp venetrombose.

Dosering

Forebygging etter større ortopediske inngrep eller abdominalkirurgi: Anbefalt dose er 2,5 mg 1 gang daglig postoperativt som s.c. injeksjon. Initialdosen bør gis 6 timer etter avsluttet kirurgisk inngrep, forutsatt at hemostase er etablert. Behandlingen bør fortsette inntil risikoen for VTE er redusert, vanligvis frem til pasienten er oppegående, minst 5-9 dager etter inngrepet. Ved hoftefrakturkirurgi har pasienten økt risiko for VTE utover 9 dager etter inngrepet, og forlenget profylakse i opptil ytterligere 24 dager bør vurderes.
Forebygging ved høy risiko for tromboemboliske komplikasjoner basert på individuell risikovurdering: Anbefalt dose er 2,5 mg 1 gang daglig som s.c. injeksjon. Behandlingslengde på 6-14 dager er benyttet i kliniske studier.
Behandling av overflatisk venetrombose: Anbefalt dose er 2,5 mg 1 gang daglig som s.c. injeksjon. Indisert ved akutt, symptomatisk, isolert, spontan, overflatisk venetrombose av underekstremitetene, som er minst 5 cm lang og dokumentert ved ultrasonografisk undersøkelse eller andre egnede metoder. Behandling bør initieres så snart som mulig etter diagnose og etter ekskludering av samtidig DVT eller overflatisk venetrombose innenfor 3 cm fra punktet hvor vena saphena møter vena femoralis. Behandling bør fortsette i minimum 30 dager og maks. 45 dager ved høy risiko for tromboemboliske komplikasjoner. Pasienten kan injisere preparatet selv etter nøye instruksjon fra lege, se pakningsvedlegg. Fondaparinuksbehandling bør avsluttes 24 timer før kirurgi eller andre invasive prosedyrer, hvis mulig. Behandlingen kan gjenopptas minst 6 timer postoperativt, dersom hemostase er gjennomført.
Behandling av UA/NSTEMI: Anbefalt dose 2,5 mg 1 gang daglig som s.c. injeksjon. Behandling bør startes så raskt som mulig etter diagnostisering, og fortsette i maks. 8 dager eller til utskrivning dersom dette er tidligere. Ved PCI bør ufraksjonert heparin gis under PCI-prosedyren, i samsvar med standard praksis. Potensiell blødningsrisiko og tid fra siste fondaparinuksdose skal tas i betraktning. Tidspunkt for å gjenoppta fondaparinuksbehandling etter fjerning av innføringshylsen skal baseres på klinisk vurdering. Tidligst 2 timer etter fjerning i studier.
Behandling av STEMI: Anbefalt dose 2,5 mg 1 gang daglig. 1. dose gis i.v. og påfølgende doser gis s.c. Behandling bør startes så raskt som mulig etter diagnostisering, og fortsette i maks. 8 dager eller til utskrivning dersom dette er tidligere. Ved ikke-primær PCI bør ufraksjonert heparin gis under PCI-prosedyren i samsvar med standard praksis. Potensiell blødningsrisiko og tid fra siste fondaparinuksdose skal tas i betraktning. Tidspunkt for å gjenoppta fondaparinuksbehandling etter fjerning av innføringshylsen skal baseres på klinisk vurdering. Tidligst 3 timer etter fjerning i studier.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forebygging av VTE og behandling av UA/NSTEMI og STEMI: Ingen dosejustering ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Skal brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, da pasientgruppen ikke er studert. Behandling av overflatisk venetrombose: Sikkerhet og effekt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon er ikke studert, og bruk anbefales ikke. Nedsatt nyrefunksjon: Dosereduksjon er ikke nødvendig ved ClCR >50 ml/minutt. Forebygging av VTE: Skal ikke brukes ved ClCR <20 ml/minutt. Ved ClCR 20-50 ml/minutt skal dosen reduseres til 1,5 mg 1 gang daglig. Tidspunkt for 1. injeksjon må overholdes hos pasienter som gjennomgår operasjon. Behandling av overflatisk venetrombose: Bør ikke brukes ved ClCR <20 ml/minutt. Ved ClCR 20-50 ml/minutt bør dosen reduseres til 1,5 mg 1 gang daglig. Sikkerhet og effekt av 1,5 mg er ikke studert. Behandling av UA/NSTEMI og STEMI: Skal ikke brukes ved ClCR <20 ml/minutt. Ingen dosejustering ved ClCR >20 ml/minutt. Barn og ungdom <17 år: Ikke anbefalt pga. manglende data vedrørende sikkerhet og effekt. Eldre ≥75 år: Tidspunkt for 1. injeksjon må overholdes hos pasienter som gjennomgår operasjon. Kroppsvekt <50 kg: Forebygging av VTE og behandling av UA/NSTEMI og STEMI: Økt risiko for blødninger. Eliminasjonen avtar med lavere vekt, og forsiktighet må utvises. Tidspunkt for 1. injeksjon må overholdes hos pasienter som gjennomgår operasjon. Behandling av overflatisk venetrombose: Sikkerhet og effekt er ikke studert, og bruk anbefales ikke. Koronar, arteriell bypass-kirurgi: Hos STEMI eller UA/NSTEMI-pasienter bør fondaparinuks, om mulig, ikke gis de 24 siste timer før koronar, arteriell bypass-kirurgi, og ikke gjenopptas før 48 timer etter operasjon.
Tilberedning/Håndtering: Bør ikke blandes med andre legemidler. Nålebeskyttelsessystemet er designet med et sikkerhetssystem for å beskytte mot nålestikkskader etter injeksjon.
Administrering: Gis som dyp s.c. injeksjon (i.v. for 1. dose ved behandling av STEMI) mens pasienten ligger ned. Injeksjonsstedet skal varieres mellom venstre og høyre anterolaterale, og venstre og høyre posterolaterale abdominalvegg. Hele nålens lengde settes loddrett inn i en hudfold som løftes mellom tommel og pekefinger, og hudfolden holdes under hele injeksjonen. For å unngå tap av legemiddel, skal ikke luftboblene presses ut av sprøytespissen før bruk. For ytterligere informasjon, se SPC.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pågående, klinisk signifikant blødning. Akutt bakteriell endokarditt. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <20 ml/minutt).

Forsiktighetsregler

Skal ikke gis i.m. Blødninger: Skal brukes med forsiktighet ved økt blødningsrisiko, slik som arvelig eller ervervet blødersykdom, aktivt gastrointestinalt sår eller nylig intrakraniell blødning. Skal brukes med forsiktighet ved kort tid siden gjennomgått kirurgisk inngrep i hjerne, ryggrad eller øye. Samtidig behandling med legemidler som øker blødningsrisikoen bør unngås, se Interaksjoner. PCI og risikokateterutløste tromber: Fondaparinuks anbefales ikke før og under PCI-behandling til STEMI-pasienter som gjennomgår primær PCI, eller til UA/NSTEMI-pasienter med livstruende tilstander som trenger øyeblikkelig revaskularisering. Omfatter pasienter med refraktær eller tilbakevendende angina forbundet med dynamiske ST-forandringer, hjertesvikt, livstruende arytmier eller ustabil hemodynamikk. Anbefales ikke som eneste antikoagulant ved PCI-behandling hos UA/NSTEMI-pasienter, som gjennomgår ikke-primær PCI, pga. økt risiko for styrekateterutløst trombose. Overflatisk venetrombose: Sikkerhet og effekt er ikke studert ved overflatisk venetrombose etter skleroterapi eller som resultat av komplikasjon etter bruk av intravenøst utstyr, ved overflatisk venetrombose innenfor de 3 siste måneder, ved tromboembolisk sykdom innenfor de siste 6 måneder eller ved aktiv kreft. Spinal/epidural anestesi: Ved større ortopediske inngrep kan ikke epidurale eller spinale hematomer (etterfulgt av langtids eller permanent paralyse) utelukkes ved samtidig bruk av spinal/epidural anestesi eller spinalpunksjon. Risikoen kan være høyere ved bruk av postoperative inneliggende epiduralkatetere eller ved samtidig bruk av andre legemidler som påvirker hemostasen. Eldre: Bør brukes med forsiktighet pga. økt blødningsrisiko og mulig redusert nyrefunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Økt risiko for blødning og venøs tromboembolisme ved ClCR <50 ml/minutt, se Dosering. Alvorlig nedsatt leverfunksjon: Brukes med forsiktighet pga. økt blødningsrisiko som følge av manglende koagulasjonsfaktorer. Ingen tilgjengelige kliniske data for bruk til behandling av overflatisk venetrombose ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, og bruk anbefales ikke. Heparinindusert trombocytopeni: Skal brukes med forsiktighet ved heparinindusert trombocytopeni (HIT). Effekt og sikkerhet er ikke studert ved HIT type II. Fondaparinuks bindes ikke til platefaktor 4, og kryssreagerer vanligvis ikke med serum fra pasienter med HIT type II. Sjeldne spontanrapporter om HIT er imidlertid mottatt. Lateksallergi: Kanylehetten inneholder tørr, naturlig lateksgummi som potensielt kan gi allergiske reaksjoner ved latekssensitivitet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B01A X05
Desirudin, fibrinolytiske midler, GP IIb/IIIa-reseptorantagonister, heparin, heparinoider eller lavmolekylært heparin (LMWH) bør ikke gis samtidig med fondaparinuks pga. økt blødningsrisiko. Gis ev. ved behov sammen med vitamin K-antagonist. Dersom oppfølgingsbehandling skal startes med heparin eller LMWH, bør 1. injeksjon gis en dag etter siste fondaparinuksinjeksjon. Dersom oppfølgingsbehandling med vitamin K-antagonist er påkrevd, bør fondaparinuksbehandling fortsettes inntil ønsket INR-verdi er nådd. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av platehemmende midler (acetylsalisylsyre, dipyridamol, sulfinpyrazon, tiklopidin eller klopidogrel) og NSAID. Samtidig bruk under tett oppfølging/monitorering. Perorale antikoagulantia (warfarin), platehemmere (acetylsalisylsyre), NSAID (piroksikam) og digoksin gir ikke farmakokinetisk interaksjon med fondaparinuks. Fondaparinuks påvirker ikke INR ved warfarinbehandling, blødningstid ved acetylsalisylsyre- eller piroksikambehandling.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Utilstrekkelige data. Skal ikke gis til gravide, hvis ikke strengt nødvendig.
Amming: Utskilles i morsmelk hos rotter, men ukjent hvorvidt fondaparinuks utskilles i human morsmelk. Amming anbefales ikke. Oral absorpsjon hos barnet er imidlertid lite sannsynlig.
Fertilitet: Ingen tilgjengelige data. Dyrestudier viser ingen påvirkning på fertilitet.
Fondaparinuks

Bivirkninger

Ved større ortopedkirurgiske inngrep i underekstremitetene og/eller abdominalkirurgi: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Postoperativ blødning, anemi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Blødning (neseblod, gastrointestinal, hemoptyse, hematuri, hematom), trombocytopeni, purpura, trombocytemi, unormale blodplater, koagulasjonsforstyrrelser. Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Hud: Utslett, hudkløe. Lever/galle: Økte leverenzymer, unormale leverfunksjonstester. Øvrige: Ødem, perifert ødem, feber, sårsekresjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Abdominalsmerte, dyspepsi, gastritt, forstoppelse, diaré. Hjerte/kar: Hypotensjon. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner (inkl. svært sjeldent angioødem, anafylaktoide/anafylaktiske reaksjoner). Infeksiøse: Postoperativ sårinfeksjon. Lever/galle: Bilirubinemi. Luftveier: Dyspné, hoste. Nevrologiske: Uro, søvnighet, vertigo, svimmelhet, hodepine, forvirring. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Øvrige: Brystsmerter, tretthet, hetetokter, smerter i bena, genitalt ødem, hudrødme, synkope. Medisinske pasienter: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Blødning (hematom, hematuri, hemoptyse, gingival blødning). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Anemi. Hud: Utslett, hudkløe. Luftveier: Dyspné. Øvrige: Brystsmerter. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Allergiske reaksjoner (inkl. svært sjeldent angioødem, anafylaktoide/anafylaktiske reaksjoner). Sjeldne tilfeller av intrakranielle/intracerebrale og retroperitoneale blødninger er rapportert etter markedsføring.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Høyere doser enn anbefalt kan gi økt blødningsrisiko.
Behandling: Overdosering med blødningskomplikasjoner bør medføre seponering og søk etter primær årsak. Initiering av passende behandling slik som kirurgisk hemostase, blodtransfusjon, ferskfrosset plasmatransfusjon, og plasmaferese bør overveies.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: B01A X05

Egenskaper

Klassifisering: Syntetisk og selektiv hemmer av aktivert faktor X (Xa).
Virkningsmekanisme: Antitrombin III (ATIII)-mediert selektiv hemming av faktor Xa. Nøytralisering av faktor Xa avbryter koagulasjonskaskaden og hemmer trombindannelsen og trombeutviklingen. Fondaparinuks inaktiverer ikke trombin (aktivert faktor II) og har ingen effekt på blodplatene. Sjeldne spontanrapporter om forlenget APTT.
Absorpsjon: Raskt og fullstendig (absolutt biotilgjengelighet 100%). Cmax (gjennomsnittlig Cmax = 0,34 mg/liter) nås etter 2 timer. Lineær farmakokinetikk hos friske eldre i intervallet 2-8 mg. Etter daglig enkeltdosering oppnås steady state etter 3-4 dager.
Proteinbinding: Høy og spesifikk binding til ATIII-protein in vitro med doseavhengig plasmakonsentrasjonsbinding (98,6-97% i konsentrasjonsområdet fra 0,5-2 mg/liter).
Fordeling: Begrenset Vd: 7-11 liter.
Halveringstid: Ca. 17 timer hos friske unge og ca. 21 timer hos friske eldre. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt), er plasmaclearance omtrent 5 × lavere enn ved normal nyrefunksjon. Terminal t1/2 er 29 timer ved moderat nedsatt nyrefunksjon, og 72 timer ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.
Utskillelse: 64-77% via nyrene i uforandret form.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke fryses.

Sist endret: 20.09.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

05/2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Arixtra, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2,5 mg/0,5 ml10 × 0,5 ml (ferdigfylt sprøyte)
470471
-
-
502,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi: Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

aptt (aktivert partiell tromboplastintid): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse, hjerterytmesykdom, hjertebank, proarytmi): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

cancer (kreft): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dvt (dyp venetrombose): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

endokarditt (betennelse i endokardiet): Betennelse i hinnen på innsiden av hjertet, inkludert hjerteklaffene. Årsaken er ofte mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Ubehandlet kan hjerteklaffene skades og tilstanden bli livstruende.

epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hematuri (haematuria, blod i urinen): Blod i urinen.

hudrødme (erytem): Diffus rødhet i huden.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.

koagulasjonsforstyrrelse (koagulopati): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

trombe (blodpropp): En uoppløst masse i blodstrømmen som består av blodlevringer (koagulasjon av blodet). Blodproppen fester seg til åreveggen der den dannes, og kan tilstoppe blodstrømmen til åren eller organet hvor den sitter.

trombocytemi (trombocytose): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytopeni (trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

venetrombose: Blodpropp i en vene.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.