Aprovel

Angiotensin II-reseptorantagonist.

TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg og 300 mg: Hver tablett inneh.: Irbesartan 150 mg, resp. 300 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Aprovel er indisert hos voksne til behandling av essensiell hypertensjon. Legemidlet er også indisert til behandling av nyresykdom hos voksne pasienter med hypertensjon og type 2 diabetes mellitus som del av et antihypertensivt legemiddelregime.

Dosering

Essensiell hypertensjon

Vanlig start- og vedlikeholdsdose er 150 mg 1 gang daglig. 150 mg 1 gang daglig vil generelt gi en bedre 24-timers blodtrykkskontroll enn 75 mg. Imidlertid kan 75 mg initialt vurderes spesielt hos pasienter i hemodialyse og hos eldre >75 år, selv om dosejustering vanligvis ikke er nødvendig hos eldre. Hos pasienter som er utilstrekkelig kontrollert med 150 mg 1 gang daglig, kan dosen økes til 300 mg, eller annen antihypertensiv medikasjon kan adderes. Spesielt er tillegg av diuretikum som f.eks. hydroklortiazid, vist å gi en additiv effekt.

Hypertensive pasienter med type 2-diabetes

Behandlingen bør innledes med 150 mg 1 gang daglig og titreres opp til 300 mg 1 gang daglig, som foretrekkes som vedlikeholdsdose ved behandling av nyresykdom.

Spesielle pasientgrupper

Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved mild til moderat redusert leverfunksjon. Ingen klinisk erfaring ved alvorlig redusert leverfunksjon.
Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Lavere startdose (75 mg) bør vurderes hos pasienter i hemodialyse.
Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.

Administrering Dosen bør tas til samme tid hver dag. Kan tas med eller uten mat. Bør svelges hele sammen med tilstrekkelig mengde væske, f.eks. 1 glass vann.

Aprovel «sanofi-aventis» tabletter, filmdrasjerte 150 mg

Merking 1:	2872
Form:	Oval
Overflateform:	Konveks
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	6.5x12.5 mm
Offisiell farge:	HVIT TIL "OFF-WHITE"
Farge:	Hvit
Merking (symbol):

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Aprovel «sanofi-aventis» tabletter, filmdrasjerte 300 mg

Merking 1:	2873
Form:	Oval
Overflateform:	Konveks
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	6.5x15.5 mm
Offisiell farge:	HVIT TIL "OFF-WHITE"
Farge:	Hvit
Merking (symbol):

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. 2. og 3. trimester av graviditet. Samtidig bruk av aliskiren hos pasienter med diabetes eller moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m²).

Forsiktighetsregler

Nøye monitorering av serumkalium hos risikopasienter anbefales, spesielt ved samtidig nedsatt nyrefunksjon, klinisk proteinuri pga. diabetesrelatert nyresykdom, og/eller hjertesvikt. Symptomatisk hypotensjon, spesielt etter første dose, kan opptre hos pasienter som er volum- og/eller natriumdepleterte etter intens diuretikabehandling, saltrestriksjon, diaré eller oppkast. Slike tilstander bør korrigeres før irbesartanbehandling. Økt risiko for alvorlig hypotensjon og nyreinsuffisiens når pasienter med bilateral nyrearteriestenose eller stenose på arterien til en enkelt fungerende nyre blir behandlet med legemidler som påvirker renin-angiotensin-aldosteronsystemet. Ved nedsatt nyrefunksjon anbefales periodisk kontroll av serumkalium- og serumkreatininnivå. Ingen erfaring ved bruk til pasienter med nylig gjennomgått nyretransplantasjon. Ingen spesiell monitorering av laboratorieverdier er nødvendig ved essensiell hypertensjon når nyrefunksjonen er normal. Hos pasienter hvor vaskulær tonus og nyrefunksjon avhenger hovedsakelig av aktiviteten i renin-angiotensin-aldosteronsystemet (f.eks. ved alvorlig kongestiv hjertesvikt eller underliggende nyresykdom, inkl. nyrearteriestenose), er behandling med andre legemidler som påvirker dette systemet blitt assosiert med akutt hypotensjon, uremi, oliguri eller sjeldnere også akutt nyresvikt. Spesiell forsiktighet må utvises ved aorta- eller mitralstenose eller obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati. Pasienter med primær aldosteronisme vil vanligvis ikke respondere på antihypertensiver som virker via hemming av renin-angiotensinsystemet. Irbesartan kan indusere hypoglykemi, spesielt hos diabetikere. Monitorering av blodglukose bør vurderes ved insulin- eller antidiabetikabehandling, og dosejustering av insulin/antidiabetika kan være nødvendig. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke sannsynlig at irbesartan påvirker evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner. Det bør likevel tas i betraktning at svimmelhet eller tretthet kan oppstå.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Diuretika og andre antihypertensiver kan forsterke den hypotensive effekten av irbesartan, dog er irbesartan trygt blitt gitt sammen med andre antihypertensiver som betablokkere, langtidsvirkende kalsiumkanalblokkere og tiazider. Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet ved kombinasjon av irbesartan og ACE-hemmer eller aliskiren anbefales ikke pga. økt risiko for hypotensjon, hyperkalemi og endret nyrefunksjon inkl. akutt nyresvikt. Ev. dobbel blokade må kun skje under overvåkning av spesialist og med hyppig og nøye kontroll av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. ACE-hemmere og irbesartan bør ikke brukes samtidig ved diabetisk nefropati. Forutgående behandling med høye diuretikadoser kan resultere i volumdeplesjon og risiko for hypotensjon når irbesartanbehandling initieres. Ved samtidig behandling med litium og irbesartan er reversibel økning i serumlitium og toksisitet rapportert meget sjeldent, og kombinasjonen anbefales ikke. Hvis kombinasjonen anses nødvendig, anbefales nøye monitorering av serumlitium. Den antihypertensive effekten av irbesartan kan reduseres av NSAID. Samtidig bruk av NSAID kan gi forverring av nyrefunksjon, ev. akutt nyresvikt og økning i serumkalium, spesielt ved preeksisterende nedsatt nyrefunksjon. Kombinasjonen bør gis med forsiktighet, spesielt hos eldre. Pasienten må få nok væske og overvåkning av nyrefunksjonen bør vurderes, både etter behandlingsstart og senere regelmessig. Samtidig behandling med kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd, kaliumholdige salterstatninger eller andre legemidler som kan øke serumkalium (f.eks. heparin), kan gi økning i serumkalium og anbefales ikke. Irbesartan metaboliseres hovedsakelig via CYP2C9 og i mindre grad via glukuronidering. Irbesartan har potensial til å hemme OATP1B1. Dosejustering av antidiabetka, som repaglinid, kan være nødvendig. Ingen signifikante farmakokinetiske eller farmakodynamiske interaksjoner er sett ved samtidig behandling med irbesartan og warfarin, som også metaboliseres via CYP2C9. Effekten på irbesartans farmakokinetikk av CYP2C9-induktorer som rifampicin er ikke vurdert. Digoksins farmakokinetikk endres ikke ved samtidig behandling med irbesartan.

Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.

GraviditetBør ikke brukes i 1. trimester. Irbesartan er kontraindisert i 2. og 3. trimester pga. risiko for føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion, skallehypoplasi) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon, hyperkalemi). Pasienter som planlegger graviditet bør bytte til alternativ antihypertensiv behandling. Ved graviditet bør irbesartan seponeres umiddelbart. Fosterets hode og nyrefunksjon bør kontrolleres med ultralyd ved eksponering i 2. eller 3. trimester. Spedbarn eksponert for irbesartan in utero bør observeres nøye for hypotensjon.

AmmingBruk av irbesartan er ikke anbefalt ved amming (spesielt ved amming av nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn) pga. manglende data.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Ukjent frekvens	Anemi, trombocytopeni
Gastrointestinale
Vanlige	Kvalme/oppkast
Mindre vanlige	Diaré, dyspepsi, halsbrann
Generelle
Vanlige	Tretthet
Mindre vanlige	Brystsmerter
Hjerte
Mindre vanlige	Takykardi
Hud
Ukjent frekvens	Leukocytoklastisk vaskulitt
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Overfølsomhetsreaksjoner (utslett, urticaria, angioødem, anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk)
Kar
Vanlige	Ortostatisk hypotensjon¹
Mindre vanlige	Flushing
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanlige	Seksuell dysfunksjon
Lever/galle
Mindre vanlige	Gulsott
Ukjent frekvens	Hepatitt, unormal leverfunksjon
Luftveier
Mindre vanlige	Hoste
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Muskel-skjelettsmerter¹
Ukjent frekvens	Artralgi, muskelkramper, myalgi (i noen tilfeller knyttet til økt plasmakreatinkinasenivå)
Nevrologiske
Vanlige	Postural svimmelhet¹, svimmelhet
Ukjent frekvens	Dysgeusi, hodepine
Nyre/urinveier
Ukjent frekvens	Nedsatt nyrefunksjon inkl. isolerte tilfeller av nyresvikt hos risikopasienter
Stoffskifte/ernæring
Ukjent frekvens	Hyperkalemi, hypoglykemi
Undersøkelser
Svært vanlige	Hyperkalemi (oftere hos diabetespasienter)
Vanlige	Reduksjon i hemoglobin (ikke-signifikant) ved avansert diabetesrelatert nyresykdom, økt CK
Øre
Ukjent frekvens	Tinnitus, vertigo

¹I tillegg sett hos >2% av hypertensive diabetespasienter med kronisk nyreinsuffisiens og proteinuri.

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Undersøkelser	Hyperkalemi (oftere hos diabetespasienter)
Vanlige
Gastrointestinale	Kvalme/oppkast
Generelle	Tretthet
Kar	Ortostatisk hypotensjon¹
Muskel-skjelettsystemet	Muskel-skjelettsmerter¹
Nevrologiske	Postural svimmelhet¹, svimmelhet
Undersøkelser	Reduksjon i hemoglobin (ikke-signifikant) ved avansert diabetesrelatert nyresykdom, økt CK
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Diaré, dyspepsi, halsbrann
Generelle	Brystsmerter
Hjerte	Takykardi
Kar	Flushing
Kjønnsorganer/bryst	Seksuell dysfunksjon
Lever/galle	Gulsott
Luftveier	Hoste
Ukjent frekvens
Blod/lymfe	Anemi, trombocytopeni
Hud	Leukocytoklastisk vaskulitt
Immunsystemet	Overfølsomhetsreaksjoner (utslett, urticaria, angioødem, anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk)
Lever/galle	Hepatitt, unormal leverfunksjon
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, muskelkramper, myalgi (i noen tilfeller knyttet til økt plasmakreatinkinasenivå)
Nevrologiske	Dysgeusi, hodepine
Nyre/urinveier	Nedsatt nyrefunksjon inkl. isolerte tilfeller av nyresvikt hos risikopasienter
Stoffskifte/ernæring	Hyperkalemi, hypoglykemi
Øre	Tinnitus, vertigo

¹I tillegg sett hos >2% av hypertensive diabetespasienter med kronisk nyreinsuffisiens og proteinuri.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

SymptomerErfaring hos voksne som har fått doser opp til 900 mg/dag i 8 uker viste ingen tegn på toksisitet. Manifestasjonen av en overdose forventes å være hypotensjon og takykardi, bradykardi kan muligens også opptre.

BehandlingPasienten bør overvåkes nøye. Symptomatisk og støttende behandling bør gis. Tiltak inkl. induksjon av brekning og/eller ventrikkelskylling og medisinsk kull. Ved hypotensjon bør pasienten legges ned og gis hurtig tilførsel av salt- og volumerstatning. Irbesartan fjernes ikke ved hemodialyse.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringAngiotensin II-reseptor (type AT₁)-antagonist.

VirkningsmekanismeBindes selektivt til AT₁-reseptorer og blokkerer alle virkningene av angiotensin II mediert av AT₁-reseptoren, uavhengig av kilde eller syntesevei for angiotensin II. Spesifikk total antagonisme på angiotensin II (AT₁)-reseptoren resulterer i økt plasmarenin- og angiotensin II-nivå og redusert konsentrasjon av plasmaaldosteron. Serumkalium blir ikke signifikant påvirket ved anbefalte doser. Irbesartan inhiberer ikke ACE (kinase II), som genererer angiotensin II og degraderer bradykinin til inaktive metabolitter. Irbesartan senker blodtrykket med minimale endringer av hjertefrekvensen. Maks. blodtrykksreduksjon oppnås 3-6 timer etter inntak, og antihypertensiv effekt opprettholdes i minst 24 timer. Antihypertensiv effekt beholdes ved kontinuerlig behandling. Etter seponering går blodtrykket gradvis tilbake til utgangsnivået.

AbsorpsjonRaskt. Biotilgjengelighet: 60-80%. Uavhengig av matinntak. Lineær og doseproporsjonal farmakokinetikk i doseringsområdet 10-600 mg. C_max etter tablettinntak: 1¹/₂-2 timer.

ProteinbindingCa. 96%.

FordelingVd: 53-93 liter.

Halveringstid11-15 timer.

MetabolismeHovedmetabolitten er irbesartanglukuronid (ca. 6%). Irbesartan oksideres primært av CYP2C9.

UtskillelseVia galle og nyrer.

Pakninger, priser og refusjon

Aprovel, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹	Pris (kr)²	R.gr.³
150 mg	98 stk. (blister) 019666	Blå resept	522,90 (trinnpris 225,50)	C
300 mg	98 stk. (blister) 019688	Blå resept	522,90 (trinnpris 279,80)	C

¹Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

²Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Medisinbytte

Preparat	Firma	Legemiddelform	Styrke	Varenr	Pakning
Aprovel	sanofi-aventis	tabl.	150 mg	019666	98 stk. (blister)
Ifirmasta	KRKA	tabl.	150 mg	456346	98 stk. (blister)
Irbesartan	Actavis	tabl.	150 mg	052693	98 stk. (blister)
Irbesartan Sandoz	Sandoz	tabl.	150 mg	489493	30 stk. (blister)
Irbesartan Sandoz	Sandoz	tabl.	150 mg	048295	100 stk. (blister)

Preparat	Firma	Legemiddelform	Styrke	Varenr	Pakning
Aprovel	sanofi-aventis	tabl.	300 mg	019688	98 stk. (blister)
Ifirmasta	KRKA	tabl.	300 mg	483783	98 stk. (blister)
Irbesartan	Actavis	tabl.	300 mg	581531	98 stk. (blister)
Irbesartan Sandoz	Sandoz	tabl.	300 mg	463199	30 stk. (blister)
Irbesartan Sandoz	Sandoz	tabl.	300 mg	179355	100 stk. (blister)

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://legemiddelverket.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp

SPC (preparatomtale)

Aprovel TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg

Aprovel TABLETTER, filmdrasjerte 300 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

15.02.2022

Sist endret: 21.05.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ACE-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebesvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men også varme, sollys og trykk kan være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

Antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Bradykardi: Defineres ofte som under 60 hjerteslag pr. minutt.

Brekning (Oppkastfornemmelse): En fysisk reaksjon ofte kombinert med kvalme, forårsaket av brekningsrefleksen (lokalisert i brekningssenteret i den forlengede marg), men som ikke nødvendigvis fører til oppkast.

CYP2C9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

CYP2C9-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP2C9. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C9, kan få nedsatt virkning. Eksempel på induktorer av CYP2C9: Aprepitant, bosentan, rifampicin, johannesurt (naturlegemiddel).

Diabetisk nefropati (Diabetesnefropati): Nyreskade forårsaket av diabetes mellitus. Tilstanden skyldes blant annet skader på de minste blodkarene omkring nerver.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Dysgeusi (Smaksforandring, Smaksforstyrrelse): Smakssansforstyrrelse der opplevelsen av smaker er forandret.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Elektrolytt: Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flushing (Sprutrødme): Kraftig rødme og varmefølelse som kan oppstå plutselig over hele kroppen.

Forgiftning (Intoksikasjon): Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

GFR (Glomerulær filtrasjonsrate): Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Gulsott (Ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

Halsbrann (Pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H₂-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

Hemoglobin (Hb): Hemoglobin er et oksygenbindende protein i erytrocyttene som gir blodet sin røde farge. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. anemi påvises. Hvis en mann har <130 gram pr. liter, så har han anemi. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

Hyperkalemi (Kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypoglykemi (Føling, Insulinføling, Lav blodglukose, Lav glukose i blod, Lavt blodsukker): Unormalt lav konsentrasjon av glukose i blod (blodglukose på ≤3,9 mmol/liter). Kan f.eks. skje når en diabetiker har injisert for mye insulin. Vanlige symptomer er: Svetting, skjelving, blekhet, nummenhet/prikking i lepper/tunge, hjertebank, hodepine, synsforstyrrelser, kvalme, endret oppførsel, økt matlyst eller sult. Symptomer på alvorlig hypoglykemi kan være: Talevansker, dobbeltsyn, forvirring, sterkt unormal oppførsel, nedsatt bevissthet, bevisstløshet.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Kontraindikasjoner (Kontraindisert): Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

NSAID: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

Oliguri (Redusert diurese, Redusert urinutskillelse): Redusert diurese. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

Renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS): En prosess som foregår i nyrene og er svært viktig i blodtrykksreguleringen og for salt- og vannreguleringen i kroppen.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Tinnitus (Øresus, Ringing i ørene): Subjektiv oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

Trombocytopeni (Trombopeni): Unormalt lav forekomst av trombocytter i blodet.

Type 2-diabetes (Diabetes mellitus type 2, Diabetes type 2): Oppstår hvis man har insulinmangel og insulinresistens i kombinasjon. Kan som regel behandles uten insulin gjennom f.eks. tablettbehandling og livsstils- og kostholdsendringer.

Ultralyd: Ultralyd er høyfrekvente lydbølger (over 30 000 Hz pr. sekund). Brukes både i ultralydbehandling og ultralydundersøkelse (diagnose). Under en ultralydundersøkelse sendes lydbølgene inn i kroppen, og ulike vev reflekterer lyden tilbake som ekko. Dette fanges opp av ultralydapparatet som omdanner lyden til bilder.

Uremi (Urinforgiftning): Tilstand som karakteriseres av økt mengde karbamid i blodet som følge av redusert nyrefunksjon. Fatigue, kvalme, redusert appetitt, oppkast, redusert vekt og plagsom hudkløe er typiske symptomer.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Volumdeplesjon (Hypovolemi): Tilstand med redusert væske i blodet.