Antabus

Actavis

Avvenningsmiddel ved alkoholavhengighet.

ATC-nr.: N07B B01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N07B B01
Disulfiram
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av disulfiram kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av disulfiram kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at disulfiram er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 08.12.2017) er utarbeidet av Teva.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

BRUSETABLETTER 200 mg: Hver brusetablett inneh.: Disulfiram 200 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Alkoholavhengighet. Brukes som monoterapi eller støtteterapi, i tillegg til andre terapiformer for pasienter med alkoholavhengighet. Opprettholde avholdenhet fra alkohol. Behandling skal kombineres med rådgivning.

Dosering

Behandling kan kun startes når all alkohol er ute av blodet. Behandling må tilpasses individuelt. Vanlig startdose: 200-400 mg 2-3 ganger pr. uke. Vanlig vedlikeholdsdose: 100-200 mg daglig eller 600-800 mg 2 ganger pr. uke. Noen kan trenge høyere dose eller hyppigere dosering. Etter regelmessig bruk og oppnådd stopp av alkoholinntak, kan behandlingen gjenopptas i perioder der pasienten har problemer med å kontrollere alkoholinntaket. Leververdier skal da kontrolleres kontinuerlig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon skal dosen reduseres.
Administrering: Suspenderes i vann. Kan også svelges som vanlige tabletter. Kan med fordel tas om kvelden pga. de sedative egenskapene. Skal ikke tas innen 24 timer etter siste alkoholinntak. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Schizofreni og depressive psykoser. Graviditet. Epilepsi. Manifest hjertesvikt. Asthma bronchiale. Alkoholinntak. Hypertensjon. Alvorlig organisk hjerneskade.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet må utvises ved hjerte- og karlidelser, kroniske lungesykdommer, hyper- og hypotyreose, diabetes mellitus, hyperkolesterolemi, hypertoni og leversykdom, men behandling må alltid vurderes mot skadevirkninger av fortsatt alkoholkonsum. Ved 3 × økning i ASAT/ALAT etter behandlingsstart skal behandlingen seponeres. Hvis disulfiram initieres ved forhøyet ALAT/ASAT må verdiene overvåkes hyppigere. Hvis ASAT/ALAT øker fra et forhøyet nivå bør seponering vurderes. Et i utgangspunktet forhøyet nivå av ASAT/ALAT er ikke kontraindisert, men skyldes sannsynligvis overforbruk av alkohol. Disulfiram-alkohol-reaksjonen (DAR) etterfølges ofte av en fase med tretthetsfølelse og depressive tanker. Pasienten skal ikke under noen omstendigheter innta alkohol under eller innen 2 uker etter avsluttet behandling, og pasient/pårørende må advares mot dette. Behandling med disulfiram kan forårsake legemiddelindusert leverskade. Dødelige tilfeller er rapportert.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N07B B01
Hemmer metabolismen av flere legemidler som omdannes i leveren (f.eks. fenytoin, barbiturater, perorale antikoagulantia). Kan påvirke endogen omsetning av katekolaminer. Generell tilbakeholdenhet bør utvises ved samtidig bruk av andre legemidler. Samtidig bruk av isoniazid kan gi økning i CNS-bivirkninger (svimmelhet, koordinasjonsproblemer, irritabilitet, insomni). Samtidig bruk av metronidazol kan gi forvirring eller psykotiske reaksjoner. Isoniazid og metronidazol kan gis samtidig med disulfiram kun hvis absolutt nødvendig. Pasienten må da overvåkes.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert.
Amming: Risiko er ikke klarlagt. Bør ikke brukes under amming.
Disulfiram

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Epigastralgi, diaré, kvalme, oppkast, dårlig ånde. Nevrologiske: Dysgeusi. Psykiske: Mani, depresjon. Øvrige: Tretthet, hodepine, søvnighet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Allergiske hudreaksjoner, aknelignende utslag. Kjønnsorganer/bryst: Redusert libido, seksuell dysfunksjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Lever/galle: Legemiddelindusert hepatocellulær leverskade, vanligvis med symptomer som ved akutt hepatitt og/eller ikterus, samt økt ASAT, ALAT og bilirubin. Fulminant hepatitt, hepatisk nekrose, fatal leversvikt, hepatisk koma. Nevrologiske: Polynevropatier, perifer nevropati, optisk nevritt. Psykiske: Psykotiske reaksjoner av schizofrenilignende karakter eller i form av akutt hjernesyndrom, paranoia.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ved langvarig overdosering oppstår dårlig ånde, svimmelhet og tretthet, samt forvirring med psykotiske gjennombrudd.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N07B B01

Egenskaper

Klassifisering: Middel mot alkoholavhengighet.
Virkningsmekanisme: Irreversibel hemming av enzymet aldehyddehydrogenase (ALDH) som katalyserer oksidasjonen av acetaldehyd til acetat. Toksisk opphopning av acetaldehyd i blod med påfølgende ansiktsrødme, hjertebank, arytmi og pulserende hodepine, tung pust, kvalme og hypotensjon, oppstår ca. 10-15 minutter etter alkoholinntak og varer vanligvis 20-30 minutter. Disulfiram-alkohol-reaksjonen (DAR) blir alvorligere med høyere blodalkoholkonsentrasjoner. Stor individuell variasjon. Hemmingen av ALDH inntrer gradvis og en klinisk aversiv acetaldehydreaksjon (DAR) kan opptre 12 timer etter 1. inntak av disulfiram. Varighet av effekt: Inntil 3 døgn etter seponering.
Absorpsjon: Raskt fra mage-tarmkanalen.
Metabolisme: Metaboliseres til dietylditiokarbamat (DDC) i serum, og videre til karbondisulfid (CS2) i lever.
Utskillelse: Dietylamin og noe DDC utskilles i form av konjugater i urin, CS2 i utåndingsluft.

Sist endret: 22.04.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.03.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Antabus, BRUSETABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
200 mg100 stk. (boks)
121087
-
-
419,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hepatisk koma (leverkoma, coma hepaticum): Et syndrom som kjennetegnes av svikt i det sentrale nervesystemet i forbindelse med leversvikt. Symptomer er blant annet tretthet og forvirring som ofte forverres til koma, skjelvende hender, øye- og muskelrykninger.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.