Antabus

Avvenningsmiddel ved alkoholavhengighet.

BRUSETABLETTER 200 mg: Hver brusetablett inneh.: Disulfiram 200 mg, hjelpestoffer.

Indikasjoner

Alkoholavhengighet. Brukes som monoterapi eller støtteterapi, i tillegg til andre terapiformer for pasienter med alkoholavhengighet. Opprettholde avholdenhet fra alkohol. Behandling skal kombineres med rådgivning.

Norsk legemiddelhåndbok: Alkoholavhengighet

Dosering

Behandling kan kun startes når all alkohol er ute av blodet. Behandling må tilpasses individuelt. Vanlig startdose: 200-400 mg 2-3 ganger pr. uke. Vanlig vedlikeholdsdose: 100-200 mg daglig eller 600-800 mg 2 ganger pr. uke. Noen kan trenge høyere dose eller hyppigere dosering. Etter regelmessig bruk og oppnådd stopp av alkoholinntak, kan behandlingen gjenopptas i perioder der pasienten har problemer med å kontrollere alkoholinntaket. Leververdier skal da kontrolleres kontinuerlig.

Spesielle pasientgrupper

Nedsatt leverfunksjon: Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon skal dosen reduseres.

Administrering Suspenderes i vann. Kan også svelges som vanlige tabletter. Kan med fordel tas om kvelden pga. de sedative egenskapene. Skal ikke tas innen 24 timer etter siste alkoholinntak. Kan deles (delestrek).

Merking 1:	CD-C
Form:	Rund
Overflateform:	Flat
Deling:	Delestrek
Mål (lengde × bredde):	11.0x11.0 mm
Offisiell farge:	Hvit
Farge:	Hvit

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Schizofreni og depressive psykoser. Graviditet. Epilepsi. Manifest hjertesvikt. Asthma bronchiale. Alkoholinntak. Hypertensjon. Alvorlig organisk hjerneskade.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet må utvises ved hjerte- og karlidelser, kroniske lungesykdommer, hyper- og hypotyreose, diabetes mellitus, hyperkolesterolemi, hypertoni og leversykdom, men behandling må alltid vurderes mot skadevirkninger av fortsatt alkoholkonsum. Ved 3 × økning i ASAT/ALAT etter behandlingsstart skal behandlingen seponeres. Hvis disulfiram initieres ved forhøyet ALAT/ASAT må verdiene overvåkes hyppigere. Hvis ASAT/ALAT øker fra et forhøyet nivå bør seponering vurderes. Et i utgangspunktet forhøyet nivå av ASAT/ALAT er ikke kontraindisert, men skyldes sannsynligvis overforbruk av alkohol. Disulfiram-alkohol-reaksjonen (DAR) etterfølges ofte av en fase med tretthetsfølelse og depressive tanker. Pasienten skal ikke under noen omstendigheter innta alkohol under eller innen 2 uker etter avsluttet behandling, og pasient/pårørende må advares mot dette. Behandling med disulfiram kan forårsake legemiddelindusert leverskade. Dødelige tilfeller er rapportert.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Hemmer metabolismen av flere legemidler som omdannes i leveren (f.eks. fenytoin, barbiturater, perorale antikoagulantia). Kan påvirke endogen omsetning av katekolaminer. Generell tilbakeholdenhet bør utvises ved samtidig bruk av andre legemidler. Samtidig bruk av isoniazid kan gi økning i CNS-bivirkninger (svimmelhet, koordinasjonsproblemer, irritabilitet, insomni). Samtidig bruk av metronidazol kan gi forvirring eller psykotiske reaksjoner. Isoniazid og metronidazol kan gis samtidig med disulfiram kun hvis absolutt nødvendig. Pasienten må da overvåkes.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetKontraindisert.

AmmingRisiko er ikke klarlagt. Bør ikke brukes under amming.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Vanlige	Diaré, dårlig ånde, epigastriske smerter, kvalme, oppkast
Generelle
Vanlige	Hodepine, somnolens, tretthet
Hud
Mindre vanlige	Aknelignende utslag, allergisk hudreaksjon
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanlige	Redusert libido, seksuell dysfunksjon
Lever/galle
Sjeldne	Fatal leversvikt, fulminant hepatitt, hepatisk koma, levernekrose
	Legemiddelindusert hepatocellulær leverskade (inkl. fatale tilfeller), vanligvis med symptomer som ved akutt hepatitt og/eller gulsott, samt økt ASAT, ALAT og bilirubin
Nevrologiske
Vanlige	Dysgeusi
Sjeldne	Optikusnevritt, perifer nevropati, polynevropati
Psykiske
Vanlige	Depresjon, mani
Sjeldne	Paranoia, psykotiske reaksjoner av schizofrenilignende karakter eller i form av akutt konfusjon

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Gastrointestinale	Diaré, dårlig ånde, epigastriske smerter, kvalme, oppkast
Generelle	Hodepine, somnolens, tretthet
Nevrologiske	Dysgeusi
Psykiske	Depresjon, mani
Mindre vanlige
Hud	Aknelignende utslag, allergisk hudreaksjon
Kjønnsorganer/bryst	Redusert libido, seksuell dysfunksjon
Sjeldne
Lever/galle	Fatal leversvikt, fulminant hepatitt, hepatisk koma, levernekrose
	Legemiddelindusert hepatocellulær leverskade (inkl. fatale tilfeller), vanligvis med symptomer som ved akutt hepatitt og/eller gulsott, samt økt ASAT, ALAT og bilirubin
Nevrologiske	Optikusnevritt, perifer nevropati, polynevropati
Psykiske	Paranoia, psykotiske reaksjoner av schizofrenilignende karakter eller i form av akutt konfusjon

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Ved langvarig overdosering oppstår dårlig ånde, svimmelhet og tretthet, samt forvirring med psykotiske gjennombrudd.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringMiddel mot alkoholavhengighet.

VirkningsmekanismeIrreversibel hemming av enzymet aldehyddehydrogenase (ALDH) som katalyserer oksidasjonen av acetaldehyd til acetat. Toksisk opphopning av acetaldehyd i blod med påfølgende ansiktsrødme, hjertebank, arytmi og pulserende hodepine, tung pust, kvalme og hypotensjon, oppstår ca. 10-15 minutter etter alkoholinntak og varer vanligvis 20-30 minutter. Disulfiram-alkohol-reaksjonen (DAR) blir alvorligere med høyere blodalkoholkonsentrasjoner. Stor individuell variasjon. Hemmingen av ALDH inntrer gradvis og en klinisk aversiv acetaldehydreaksjon (DAR) kan opptre 12 timer etter 1. inntak av disulfiram. Varighet av effekt: Inntil 3 døgn etter seponering.

AbsorpsjonRaskt fra mage-tarmkanalen.

MetabolismeMetaboliseres til dietylditiokarbamat (DDC) i serum, og videre til dietylamin og karbondisulfid (CS₂) i lever.

UtskillelseDietylamin og noe DDC utskilles i form av konjugater i urin, CS₂ i utåndingsluft.

Pakninger, priser og refusjon

Antabus, BRUSETABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹	Pris (kr)²	R.gr.³
200 mg	100 stk. (boks) 121087	-	418,30	C

¹Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

²Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

SPC (preparatomtale)

Antabus BRUSETABLETTER 200 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

05.12.2018

Sist endret: 08.09.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i leverceller. Økte blodnivåer av ALAT kan sees ved leversykdommer som f.eks. hepatitter og toskiske leverskader. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Alkoholavhengighet (Alkoholisme): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

Antikoagulantia (Antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever-, hjerte- og muskelceller. Økte blodnivåer av ASAT kan sees ved leversykdommer, men kan også være tegn på hjerte- eller muskelskader. Blodnivået av ASAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

CNS (Sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

Diabetes mellitus: Finnes som to typer: Type 1 (insulinavhengig diabetes; skyldes at bukspyttkjertelen har for lav eller manglende insulinproduksjon), og type 2 (skyldes delvis at bukspyttkjertelen har for liten evne til insulinproduksjon, og delvis insulinresistens)

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dysgeusi (Smaksforandring, Smaksforstyrrelse): Smakssansforstyrrelse der opplevelsen av smaker er forandret.

Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

Epigastriske smerter (Epigastralgi): Smerter i området som går fra øvre delen av buken til navlen.

Epilepsi: En gruppe lidelser og tilstander i hjernen som kan forårsake funksjonsforstyrrelser som karakteriseres av ulike former av anfall, enten med eller uten innvirkning på bevisstheten, og med eller uten krampeanfall.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning (Intoksikasjon): Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Gulsott (Ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

Hepatisk koma (Leverkoma, Coma hepaticum): Et syndrom som kjennetegnes av svikt i det CNS i forbindelse med leversvikt. Symptomer er blant annet fatigue og forvirring som ofte forverres til koma, tremor i hender og øye- og muskelrykninger.

Hyperkolesterolemi (Kolesteroloverskudd): Tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypertoni: Tilstand med høy tonus (muskelspenning).

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Hypotyreose (Hypotyreoidisme, Lavt stoffskifte): Tilstand som oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som fatigue, kuldefølelse, forstoppelse og økt vekt. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Insomni (Søvnløshet): Søvnforstyrrelse som gir problemer med å sove. Problemene kan bestå i at man har vanskeligheter med å sovne eller med å opprettholde lang nok søvn.

Kontraindikasjoner (Kontraindisert): Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Libido (Seksualdrift, Kjønnsdrift, Sexlyst): Begrep som brukes om seksuell lyst og begjær.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Perifer nevropati: Sykdom i perifere nerver. Benevnes ofte kun nevropati.

Polynevropati: Sykdom i mange perifere nerver. Årsaken kan være en degenerativ nevrologisk lidelse.

Pris (kr): Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

R.gr.: Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Schizofreni: Sykdom karakterisert ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

Sedativ: Avslappende, beroligende.

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av redusert bevissthet.