Anagrelide AOP

AOP Orphan

Blodplatereduserende middel, cytostatikum.

ATC-nr.: L01X X35

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KAPSLER, harde 0,5 mg: Hver kapsel inneh.: Anagrelidhydrokloridmonohydrat tilsv. anagrelid 0,5 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), indigokarmin (E 132).


Indikasjoner

Reduksjon av forhøyede blodplateverdier og tilhørende kliniske symptomer hos pasienter med høy risiko for essensiell trombocytemi. En pasient med høy risiko for essensiell trombocytemi er definert av ett eller flere av følgende kjennetegn: Alder ≥60 år, blodplateverdi ≥1000 × 109/liter, økning i trombocyttverdier ≥300 × 109/liter innen 3 måneder, alvorlig trombohemoragiske eller iskemiske symptomer i anamnesen, vaskulære risikofaktorer.

Dosering

Behandling skal igangsettes av leger med erfaring i behandling av essensiell trombocytemi. Doseringen skal bestemmes individuelt, og skal kontrolleres av legen. Anbefalt startdose: 0,5-1 mg daglig. Startdosen skal opprettholdes i minst 1 uke, før den ev. justeres for å oppnå laveste dose nødvendig for å opprettholde blodplateverdi <600 × 109/liter (ideelt 150-400 × 109/liter). Økning i daglig dose bør ikke være >0,5 mg pr. uke, og maks. enkeltdose bør ikke være >2,5 mg. Total daglig dose bør ikke være >5 mg. Hvis total daglig dose er >0,5 mg daglig, skal den fordeles på morgen og kveld (hver 12. time) eller 3 ganger daglig (hver 8. time). Behandlingseffekten bør kontrolleres regelmessig. Når behandlingen startes, skal blodplateverdien måles ukentlig helt til individuell optimal respons er nådd (normalisering av blodplateverdien eller en reduksjon til <600 × 109/liter). Deretter bør blodplateverdien kontrolleres med jevne mellomrom etter legens skjønn. Normalt sees en reduksjon i blodplateverdien etter 14-21 dager. Vanligvis oppnås og opprettholdes tilstrekkelig terapeutisk respons ved dosering 1-3 mg/dag. Preparatet er beregnet for kontinuerlig bruk. Ved seponering vil blodplateverdien øke innen 4-8 dager, og etter 10-14 dager vil verdiene være de samme som før behandling.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Data mangler. Levermetabolisme er viktigste eliminasjonsvei for anagrelid, og nedsatt leverfunksjon forventes å påvirke clearance. Ved lett nedsatt leverfunksjon må risiko/fordel vurderes før behandling, og hyppige leverfunksjonstester er nødvendig, spesielt ved behandlingsstart. Kontraindisert ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Data mangler. Ved nedsatt nyrefunksjon må risiko/fordel vurderes før behandling påbegynnes, og hyppige nyrefunksjonstester er nødvendig, spesielt ved behandlingsstart. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre: Aldersspesifikke doseendringer ikke nødvendig.
Administrering: Tas helst til samme tid hver dag. Tas med eller uten mat. Skal svelges hele med litt væske. Skal ikke knuses. Kapselinnholdet skal ikke blandes ut i væske.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kardiovaskulær sykdom grad 3 med negativ fordel/risiko-vurdering eller grad 4 (kriteriene til South West Oncology Group). Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Forsiktighetsregler

Generelt: Skal bare brukes dersom potensiell fordel oppveier potensiell risiko. Behandling krever nøye klinisk overvåkning inkl. fullstendig blodtelling (hemoglobin, hvite blodceller og blodplater) og tester for leverfunksjon (f.eks. ALAT og ASAT), nyrefunksjon (serumkreatinin og urea) og elektrolytter (kalium, magnesium og kalsium). Kardiovaskulære effekter: Alvorlige kardiovaskulære bivirkninger, inkl. torsades de pointes, ventrikkeltakykardi, kardiomyopati, kardiomegali og kongestiv hjertesvikt, er sett. Det bør utvises forsiktighet ved kjente risikofaktorer for forlengelse av QT-intervallet, f.eks. medfødt lang QT-syndrom, kjent historikk med ervervet QTC-forlengelse, legemidler som kan forlenge QTC-intervallet og hypokalemi. Nøye overvåkning for effekt på QTC-intervallet tilrådes. Forsiktighet bør utvises hos pasienter som kan ha høyere Cmax av anagrelid eller dets aktive metabolitt, 3-hydroksyanagrelid, f.eks. ved nedsatt leverfunksjon eller bruk av CYP1A2-hemmere. Kardiovaskulær undersøkelse, inkl. baseline EKG og ekkokardiografi, anbefales før behandlingsstart. Pasienten bør overvåkes for tegn på kardiovaskulære effekter som kan kreve ytterligere kardiovaskulære undersøkelser og utredninger. Hypokalemi eller hypomagnesemi må korrigeres før anagrelid kan gis, og bør overvåkes regelmessig under behandlingen. Anagrelid hemmer syklisk AMP-fosfodiesterase III (PDE III), og bør brukes med forsiktighet hos pasienter i alle aldre med kjent eller mistenkt hjertesykdom pga. positive inotrope og kronotope effekter. Det er også sett alvorlige kardiovaskulære bivirkninger hos pasienter uten mistanke om hjertesykdom og ved normal kardiovaskulær undersøkelse før behandling. Palpitasjoner og hodepine sees ofte ved behandlingsstart. Dette kan reduseres ved å øke doseringen sakte, med en startdose på 0,5-1 mg daglig, og vil vanligvis avta i løpet av noen få uker. Pulmonal hypertensjon: Er sett. Pasienten skal evalueres for tegn og symptomer på underliggende kardiopulmonal sykdom før oppstart og under behandling. Laktose: Bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke studert. Ved svimmelhet frarådes det å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X X35
Effekter av andre substanser på anagrelid: Anagrelid metaboliseres hovedsakelig av CYP1A2. CYP1A2-hemmere kan teoretisk redusere anagrelidclearance. Digoksin og warfarin påvirker ikke farmakokinetikken til anagrelid. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av legemidler som kan forlenge QTC-intervallet eller gi hypokalemi. Effekter av anagrelid på andre substanser: Anagrelid er en begrenset CYP1A2-hemmer, og kan teoretisk interagere med andre CYP1A2-substrater. Anagrelid er en PDE III-hemmer og kan påvirke effekten av legemidler med lignende egenskaper, f.eks. de inotrope midlene milrinon, enoksimon, amrinon, olprinon og cilostazol. Anagrelid øker antiaggregerende effekt av acetylsalisylsyre (ASA) additivt in vitro. Anagrelid kan teoretisk potensere effekten av andre legemidler som hemmer eller modifiserer blodplatefunksjonen. Store blødninger er sett ved samtidig bruk av ASA og anagrelid. Pga. manglende data bør potensiell risiko vurderes før samtidig behandling påbegynnes, spesielt ved høy risikoprofil for blødning. Anagrelid kan gi tarmforstyrrelser og nedsette absorpsjonen av hormonelle orale prevensjonsmidler. Grapefruktjuice hemmer CYP1A2 og kan redusere anagrelidclearance.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Utilstrekkelig data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Anbefales ikke under graviditet, da potensiell risiko er ukjent. Ved bruk under graviditet, eller hvis pasienten blir gravid under behandling, bør hun informeres om potensiell risiko for fosteret. Fertile kvinner bør bruke adekvate prevensjonsmetoder under behandlingen.
Amming: Ukjent om anagrelid/metabolitter utskilles i morsmelk. Data fra dyr har vist utskillelse i melk. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Amming bør opphøre under behandling.
Fertilitet: Ingen humane data. Ingen effekt på fertilitet eller reproduksjonsevne hos hannrotter. Hos hunnrotter forstyrret anagrelid implantasjon ved bruk av høye doser.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi, ekkymose. Gastrointestinale: Kvalme, diaré, dyspepsi. Hjerte/kar: Hjertebank, takykardi, hypertensjon. Hud: Eksem. Luftveier: Epistakse. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter. Nevrologiske: Svimmelhet, parestesi, søvnløshet. Psykiske: Stoffskifte/ernæring: Ødem. Øvrige: Fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, blødning, hematom. Gastrointestinale: Oppkast, flatulens, forstoppelse, magesmerter. Hjerte/kar: Hjerteinsuffisiens, kongestiv hjertesvikt, arytmi, supraventrikulær takykardi, ventrikulær takykardi, synkope. Hud: Alopesi, kløe. Luftveier: Pulmonal hypertensjon, dyspné, luftveisinfeksjon. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi. Nevrologiske: Depresjon, nervøsitet, munntørrhet, migrene. Nyre/urinveier: Nyresvikt, urinveisinfeksjon. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning. Øre: Tinnitus. Øye: Unormalt syn, konjunktivitt. Øvrige: Smerter, svakhet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Gastritt, manglende appetitt. Hjerte/kar: Atrieflimmer, angina pectoris, myokardinfarkt, ortostatisk hypotensjon. Hud: Hudutslett. Lever/galle: Økte leverenzymverdier. Luftveier: Pleuraeffusjon, lungebetennelse, astma. Nyre/urinveier: Nokturi. Øvrige: Influensasymptomer, frysninger, sykdomsfølelse. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Torsades de pointes. Luftveier: Pulmonal fibrose. Nyre/urinveier: Tubulointerstitiell nyrebetennelse.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Reduksjon av blodtrykket som kan medføre hypotensjon og takykardi. En enkeltdose på 5 mg kan redusere blodtrykket, vanligvis etterfulgt av svimmelhet. Rapporterte symptomer omfatter sinustakykardi og oppkast. Symptomene ble bedre med konservativ behandling.
Behandling: Nøye klinisk observasjon inkl. overvåkning av blodplateverdien mht. trombocytopeni. Hvis nødvendig bør dosen reduseres eller behandlingen avbrytes til blodplateverdien går tilbake til normalt nivå.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X X35

Egenskaper

Klassifisering: Anagrelid er en syklisk AMP fosfodiesterase III-hemmer.
Virkningsmekanisme: Hemmer blodplateproduksjonen ved å forsinke modning og redusere størrelse og ploidi av megakaryocytter.
Absorpsjon: Ca. 75% absorberes i mage-tarmkanalen.
Fordeling: Vd 12 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 1,38 timer.
Metabolisme: Raskt, hovedsakelig av CYP1A2 i lever, og danner 3-hydroksyanagrelid som metaboliseres videre til 2-amino-5,6-diklor-3,4,-dihydrokinasolin. 3-hydroksyanagrelid påvirker megakaryopoese på samme måte som anagrelid, og er en enda sterkere hemmer av fosfodiesterase III.
Utskillelse: 75% utskilles i urin i løpet av 6 dager, 10% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Skal destrueres 100 dager etter anbrudd.

Sist endret: 22.06.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

25.05.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Anagrelide AOP, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,5 mg100 stk. (boks)
110090
H-resept
Byttegruppe
4094,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp1a2-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP1A2. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP1A2, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP1A2: Cimetidin, ciprofloksacin, fluvoksamin, koffein, P-piller, vemurafenib.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekkymose (blåmerke, blodutredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

nokturi (nattlig vannlating, sengevæting): Behov for å late vannet om natten.

pulmonal fibrose (lungefibrose): Arrdannelse i lungene.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytemi (trombocytose, høyt blodplatetall): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.