Amoxicillin

Mylan

Aminopenicillin.

ATC-nr.: J01C A04

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J01C A04
Amoksicillin
 
PNEC: 0,078 μg/liter
Salgsvekt: 2 962,45165 kg
Miljørisiko: Bruk av amoksicillin gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Amoksicillin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Amoksicillin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 10.11.2015) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER, harde 250 mg og 500 mg: Hver kapsel inneh.: Amoksicillintrihydrat tilsv. amoksicillin 250 mg, resp. 500 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Erytrosin (E 127), jernoksid (E 172), kinolingult (E 104), titandioksid (E 171).


TABLETTER, filmdrasjerte 750 mg: Hver tablett inneh.: Amoksicillintrihydrat tilsv. amoksicillin 750 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Akutt bakteriell sinusitt, akutt mellomørebetennelse, akutt streptokokkinfeksjon i mandler og hals, akutte eksaserbasjoner av kronisk bronkitt, samfunnservervet pneumoni, akutt cystitt, asymptomatisk bakteriuri i svangerskapet, akutt pyelonefritt, tyfoid- og paratyfoidfeber, dental abscess med lokal spredning, proteseinfeksjoner, bekjempelse av Helicobacter pylori, Lyme borreliose. Profylakse mot endokarditt. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler.

Dosering

Dosering avhenger av forventede patogener og sannsynlig følsomhet for antibakterielle midler, infeksjonens alvorlighetsgrad og infeksjonssted, pasientens alder, vekt og nyrefunksjon. Behandlingsvarighet bestemmes utifra type infeksjon og respons, og bør generelt være kortest mulig. Visse infeksjoner krever lengre behandlingsperiode.
Voksne og barn ≥40 kg: Akutt bakteriell sinusitt, asymptomatisk bakteriuri i svangerskapet, akutt pyelonefritt, dental abscess med lokal spredning, akutt cystitt: 250-500 mg hver 8. time eller 750 mg-1 g hver 12. time. Alvorlige infeksjoner: 750 mg-1 g hver 8. time. Akutt cystitt kan behandles med 3 g 2 ganger daglig i 1 dag. Akutt mellomørebetennelse, akutt streptokokkinfeksjon i mandler og hals, akutte eksaserbasjoner av kronisk bronkitt: 500 mg hver 8. time eller 750 mg-1 g hver 12. time. Alvorlige infeksjoner: 750 mg-1 g hver 8. time i 10 dager. Samfunnservervet pneumoni: 500 mg-1 g hver 8. time. Tyfoid- og paratyfoidfeber: 500 mg-2 g hver 8. time. Proteseinfeksjoner: 500 mg-1 g hver 8. time. Endokardittprofylakse: 2 g oralt, enkeltdose 30-60 minutter før prosedyren. Bekjempelse av Helicobacter pylori: 750 mg-1 g 2 ganger daglig i kombinasjon med en protonpumpehemmer (f.eks. omeprazol, lansoprazol) og et annet antibiotikum (f.eks. klaritromycin, metronidazol) i 7 dager. Lyme borreliose: Tidlig stadium: 500 mg-1 g hver 8. time opptil maks. 4 g/dag fordelt på dosene, i 14 dager (10-21 dager). Sent stadium (systemisk involvering): 500 mg-2 g hver 8. time opptil maks. 6 g/dag fordelt på dosene, i 10-30 dager.
Barn <40 kg: Akutt bakteriell sinusitt, akutt mellomørebetennelse, samfunnservervet pneumoni, akutt cystitt, akutt pyelonefritt, dental abscess med lokal spredning: 20-90 mg/kg/dag i oppdelte doser1. Akutt streptokokkinfeksjon i mandler og hals: 40-90 mg/kg/dag fordelt på flere doser1. Tyfoid- og paratyfoidfeber: 100 mg/kg/dag fordelt på 3 doser. Endokardittprofylakse: 50 mg/kg oralt, enkeltdose 30-60 minutter før prosedyren. Lyme borreliose: Tidlig stadium: 25-50 mg/kg/dag fordelt på 3 doser, i 10-21 dager. Sent stadium (systemisk involvering): 100 mg/kg/dag fordelt på 3 doser, i 10-30 dager. 12 ganger daglig doseringsregimer bør kun vurderes når dosen er i øvre sjiktet.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Utvis forsiktighet ved dosering, og monitorer leverfunksjon regelmessig. Nedsatt nyrefunksjon:

GFR (ml/minutt)

Voksne og barn ≥40 kg

Barn <40 kg

>30

Ingen justering nødvendig

Ingen justering nødvendig

10-30

Maks. 500 mg 2 ganger daglig

15 mg/kg 2 ganger daglig (maks. 500 mg 2 ganger daglig)

<10

Maks. 500 mg/dag

15 mg/kg gis som én enkelt daglig dose (maks. 500 mg)

I de fleste tilfellene foretrekkes parenteral behandling hos barn <40 kg. Voksne og barn ≥40 kg som får hemodialyse: Kan fjernes fra sirkulasjonen ved hemodialyse. 15 mg/kg gis som 1 enkelt daglig dose. Før hemodialyse bør ekstra dose på 15 mg/kg gis. For å gjenopprette sirkulerende legemiddelkonsentrasjon bør en ekstra dose på 15 mg/kg gis etter hemodialyse. Pasienter som får peritoneal dialyse: Maks. 500 mg/dag. Barn i 1. leveuke (inkl. premature): Administreringsintervallet bør ikke overstige 2 ganger daglig pga. umoden nyrefunksjon. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig. Pga. økt sannsynlighet for nedsatt nyrefunksjon kan overvåkning av nyrefunksjonen være nyttig, og forsiktighet bør utvises ved valg av dosering.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Kapsler: Bør svelges hele med et glass vann eller annen væske. Ved svelgeproblemer kan kapslene åpnes og innholdet svelges med væske. Tabletter: Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller et/flere penicilliner. Tidligere overfølsomhetsreaksjon mot et annet betalaktamanantibiotikum.

Forsiktighetsregler

Overfølsomhetsreaksjoner: Før behandling skal pasienten utredes nøye mht. tidligere overfølsomhetsreaksjoner mot penicilliner, cefalosporiner eller andre betalaktamantibiotika. Alvorlige og enkelte fatale overfølsomhetsreaksjoner (inkl. anafylaktoide og alvorlige kutane bivirkninger) kan oppstå ved penicillinbehandling. Sannsynligheten er økt ved tidligere penicillinoverfølsomhet og hos atopikere. Ved allergisk reaksjon skal amoksicillin seponeres og egnet alternativ behandling igangsettes. Ikke-følsomme mikroorganismer: Ikke egnet til behandling av enkelte typer infeksjon hvis patogenet ikke allerede er dokumentert og er følsomt, eller det er svært sannsynlig at patogenet er egnet for amoksicillinbehandling, spesielt ved urinveisinfeksjon og alvorlige infeksjon i øre, nese og hals. Kramper: Kan forekomme ved nedsatt nyrefunksjon, ved høye doser/predisponerende faktorer. Nedsatt nyrefunksjon: Dosen tilpasses grad av nedsatt funksjon. Hudreaksjoner: Febril generalisert erytem med pustula ved behandlingsstart kan være symptom på akutt generalisert eksantematisk pustulose (AGEP). Dette krever seponering og kontraindiserer ev. senere bruk. Bør unngås ved mistenkt infeksiøs mononukleose, da morbilliformt utslett har vært forbundet med denne tilstanden. Jarisch-Herxheimers reaksjon: Er sett etter amoksicillinbehandling av Lyme borreliose, og er direkte resultat av amoksicillins baktericide effekt på spirochaeten Borrelia burgdorferi som gir Lyme borreliose. Pasienten bør forsikres om at dette er en vanlig og vanligvis selvbegrensende konsekvens av antibiotikabehandling av Lyme borreliose. Overvekst av ikke-følsomme mikroorganismer: Langtidsbruk kan føre til overvekst. Mild til livstruende antibiotikaassosiert kolitt er sett med nesten alle antibakterielle midler, og det er viktig å vurdere denne diagnosen ved diaré under/etter administrering. Ved antibiotikaassosiert kolitt skal amoksicillin seponeres umiddelbart, lege konsulteres og egnet behandling igangsettes, og antiperistaltiske legemidler er kontraindisert. Langtidsbehandling: Periodisk vurdering av organsystemenes funksjon, inkl. nyre-, lever- og bloddannende funksjon anbefales. Økte leverenzymer og endringer i blodverdier er sett. Antikoagulantia: Forlengelse av protrombintid er sett i sjeldne tilfeller. Egnet monitorering ved samtidig forskrivning. Dosejustering av orale antikoagulantia kan bli nødvendig for å opprettholde ønsket grad av antikoagulasjon. Krystalluri: Ved nedsatt urinproduksjon er krystalluri sett i svært sjeldne tilfeller, hovedsakelig ved parenteral behandling. Under administrering av høye doser anbefales det å opprettholde tilstrekkelig væskeinntak og urinproduksjon for å redusere risikoen for amoksicillin-krystalluri. Ved blærekateter bør det sjekkes regelmessig at kateteret er åpent. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bivirkninger som kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner kan forekomme.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01C A04
Samtidig bruk av probenecid anbefales ikke. Probenecid reduserer renal tubulær amoksicillinsekresjon, og samtidig bruk kan øke og forlenge blodverdier av amoksicillin. Samtidig bruk av allopurinol kan gi økt sannsynlighet for allergiske hudreaksjoner. Tetrasykliner og andre bakteriostatiske legemidler kan interferere med amoksicillins bactericide effekt. Orale antikoagulantia og penicillinantibiotika er mye brukt uten interaksjonsrapporter, men i litteraturen finnes det tilfeller av økt INR hos pasienter som bruker acenokumarol eller warfarin og har fått forskrevet amoksicillin. Hvis samtidig bruk er nødvendig må protrombintid eller INR overvåkes nøye ved tillegg/seponering av amoksicillin. Doseendring av orale antikoagulantia være nødvendig. Kan redusere utskillelse av metotreksat og gi økt toksisitet.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier indikerer ingen direkte/indirekte skadelige effekter mht. reproduksjon. Begrensede humane data indikerer ingen økt risiko for medfødte misdannelser. Kan brukes under graviditet når potensiell fordel oppveier potensiell risiko.
Amming: Skilles ut i morsmelk i små mengder med mulig sensibiliseringsrisiko. Diaré og soppinfeksjon i slimhinner kan forekomme hos diende spedbarn, og muligens må amming avbrytes. Skal kun brukes etter nytte-/risikovurdering av ansvarlig lege.
Amoksicillin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, kvalme. Hud: Hudutslett. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppkast. Hud: Urticaria, kløe. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Reversibel leukopeni (inkl. alvorlig nøytropeni/agranulocytose), reversibel trombocytopeni, hemolytisk anemi, forlenget blødningstid/protrombintid. Gastrointestinale: Antibiotikarelatert kolitt (inkl. pseudomembranøs kolitt, hemoragisk kolitt), sort hårete tunge. Hud: Hudreaksjoner som erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, bulløs og eksfoliativ dermatitt, akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP) og legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS). Immunsystemet: Alvorlig allergisk reaksjon, inkl. angionevrotisk ødem, anafylaksi, serumsykdom, overfølsomhetsvaskulitt. Infeksiøse: Mukokutan candidiasis. Lever/galle: Hepatitt/kolestatisk ikterus, moderat økt ASAT/ALAT. Nevrologiske: Hyperkinesi, svimmelhet, kramper. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt, krystalluri. Ukjent frekvens: Immunsystemet: Jarisch-Herxheimers reaksjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Gastrointestinale (f.eks. kvalme, oppkast, diaré) og forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen kan forekomme. Amoksicillin-krystalluri har i noen tilfeller ført til nyresvikt. Kramper kan forekomme ved nedsatt nyrefunksjon/høye doser.
Behandling: Symptomatisk. Kan fjernes fra urinen ved hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For beta-laktamantibakterielle midler, penicilliner J01C

Egenskaper

Klassifisering: Penicillin med utvidet spekter. Aktivt mot grampositive og gramnegative bakterier. Følsom for degradering av betalaktamaser produsert av resistente bakterier, og har ikke effekt overfor organismer som produserer slike enzymer. Se SPC for informasjon om brytningspunkter, følsomme og resistente arter.
Virkningsmekanisme: Bactericid. Hemming av celleveggsyntesen.
Absorpsjon: Raskt. Biotilgjengelighet ca. 70%. Tmax ca. 1 time.
Proteinbinding: Ca. 18%.
Fordeling: Vd ca. 0,3-0,4 liter/kg. Funnet i galleblære, abdominalt vev, hud, fett, muskelvev, synovial- og peritonealvæske, galle og puss etter i.v. administrering. Distribueres ikke adekvat i cerebrospinalvæsken.
Halveringstid: Ca. 1 time.
Utskillelse: 60-70% utskilles i urin i uendret form.

Andre opplysninger

Interferens med diagnostiske tester: Økte amoksicillinnivåer i serum og urin kan påvirke enkelte laboratorieprøver. Pga. høy amoksicillinkonsentrasjon i urin, er falske positive resultater vanlig ved bruk av kjemiske metoder. Enzymatiske glukoseoksidasemetoder anbefales ved test av tilstedeværelse av glukose i urin under behandling. Kan endre analyseresultater for østriol hos gravide.

Sist endret: 23.11.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

16.11.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Amoxicillin, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
250 mg20 stk. (boks)
019034
Blå resept
Byttegruppe
107,80 (trinnpris 60,80)CSPC_ICON
30 stk. (boks)
019299
Blå resept
Byttegruppe
143,60 (trinnpris 78,50)CSPC_ICON
500 mg20 stk. (boks)
019786
Blå resept
Byttegruppe
141,30 (trinnpris 92,40)CSPC_ICON
30 stk. (boks)
019968
Blå resept
Byttegruppe
193,80 (trinnpris 125,90)CSPC_ICON
100 stk. (boks)
020164
Blå resept
Byttegruppe
561,30 (trinnpris 285,50)CSPC_ICON

Amoxicillin, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
750 mg20 stk. (blister)
115285
Blå resept
Byttegruppe
208,10 (trinnpris 105,60)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angionevrotisk ødem (angioødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

borreliose (borreliainfeksjon): Borreliose er en infeksjon med Borrelia burgdorferi-bakterien, som man får via bitt av skogflått.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

endokarditt (betennelse i endokardiet): Betennelse i hinnen på innsiden av hjertet, inkludert hjerteklaffene. Årsaken er ofte mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Ubehandlet kan hjerteklaffene skades og tilstanden bli livstruende.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

helicobacter pylori: Bakterie som kan forårsake magsår, sår i tolvfingertarmen og i noen tilfeller kreft i magesekken. Svært mange er infisert med bakterien, men bare noen få utvikler sykdom. Bakterien som holder til i magesekken kan utryddes ved hjelp en kombinasjon med legemidler som skal tas samtidig. Ofte består behandlingsregimet av to typer antibiotika og en protonpumpehemmer.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kronisk bronkitt: Langvarig betennelse i lungenes luftrør. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende økt slimutskillelse (mer enn 3 måneder i 2 år på rad), samt hoste. Kronisk bronkitt er ofte forårsaket av smittestoffer.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.