Middel mot forstyrrelser i ureasyklus.

ATC-nr.: A16A X03

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



GRANULAT 940 mg/g: 1 gram inneh.: Natriumfenylbutyrat 940 mg, hjelpestoffer.


TABLETTER 500 mg: Hver tablett inneh.: Natriumfenylbutyrat 500 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Adjuvant terapi ved kronisk behandling av forstyrrelser i ureasyklus, bl.a. mangel på karbamylfosfatsyntetase, ornitintranskarbamylase eller argininosuksinatsyntetase, hos alle pasienter der sykdommen debuterer neonatalt (komplett enzymmangel som sees i løpet av de første 28 levedøgn), og hos pasienter der sykdommen debuterer sent (delvis enzymmangel som sees etter 1. levemåned), og som tidligere har hatt hyperammonemisk encefalopati.

Dosering

Behandling bør overvåkes av lege med erfaring fra behandling av forstyrrelser i ureasyklus. Tabletter er indisert til voksne og barn som kan svelge tabletter. Granulat bør administreres oralt (til spedbarn og barn som ikke kan svelge tabletter og til pasienter med dysfagi) eller via gastrostomisonde eller nasogastrisk sonde.
Dosejustering: Daglig dose bør justeres individuelt iht. pasientens proteintoleranse og hvor høyt daglig proteininntak som trengs for å fremme vekst og utvikling. Sikkerhet og effekt av doser >20 g/døgn (40 tabletter) er ikke fastslått. Voksne, ungdom og barn >20 kg: Vanlig daglig dose er 9,9-13 g/m2/døgn. Barn <20 kg: Vanlig daglig dose er 450-600 mg/kg/døgn.
Behandlingskontroll: Plasmakonsentrasjonen av ammoniakk, arginin, essensielle aminosyrer (særlig aminosyrer med forgrenede kjeder), karnitin og serumproteiner bør holdes innen normalområdet. Plasmaglutamin bør holdes <1000 µmol/liter.
Ernæringsbehandling: Ammonaps må kombineres med proteinredusert diett og i noen tilfeller med tilskudd av essensielle aminosyrer og karnitin. Citrullin- eller arginintilskudd 0,17 g/kg/døgn eller 3,8 g/m2/døgn, er nødvendig hos pasienter som har fått diagnostisert neonatal form av karbamylfosfatsyntetase- eller ornitintranskarbamylasemangel. Arginintilskudd på 0,4-0,7 g/kg/døgn eller 8,8-15,4 g/m2/døgn er nødvendig hos pasienter som har fått diagnostisert mangel på argininosuksinatsyntetase. Hvis kaloritilskudd er indisert, anbefales et proteinfritt produkt.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon: Se Forsiktighetsregler.
Tilberedning/Håndtering: Granulat: Flasken ristes lett før bruk. 3 forskjellige doseringsskjeer følger med. Det anbefales at 1 toppet måleskje tas ut fra beholderen og at en plan overflate dras over toppen av skjeen. Dette gir følgende doser: Liten hvit skje 1,2 g, middels stor gul skje 3,1 g eller stor blå skje 9 g natriumfenylbutyrat. Følg bruksanvisning i pakningsvedlegg.
Administrering: Den totale daglige dosen bør deles i like store mengder og gis til hvert måltid/næringstilførsel (f.eks. 3 ganger daglig, eller 4-6 ganger daglig til små barn). Granulat: Oralt inntak: Skal blandes med fast føde (som potetmos eller eplemos) eller flytende føde (som vann, appelsin- eller eplejuice eller proteinfri morsmelkerstatning) og tas umiddelbart etter blanding. Via gastrostomisonde eller nasogastrisk sonde: Skal blandes med vann til det ikke er mer tørt granulat igjen (gir en melkehvit væske), og brukes umiddelbart etter blanding. Tabletter: Inntas oralt og skal tas sammen med store mengder vann.

Kontraindikasjoner

Graviditet, amming eller overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Tabletter bør ikke brukes ved dysfagi pga. mulig risiko for øsofageal ulcerasjon. Hver tablett inneholder 62 mg (2,7 mmol) natrium, og granulat inneholder 124 mg (5,4 mmol) natrium pr. gram natriumfenylbutyrat. Maks. daglig dose på 20 g natriumfenylbutyrat inneholder 2,5 g (108 mmol) natrium. Preparatet bør derfor brukes med forsiktighet ved kongestiv hjertesvikt eller alvorlig nyreinsuffisiens, og ved kliniske tilstander der det foreligger natriumretensjon med ødemdannelse. Preparatet bør brukes med forsiktighet ved lever- eller nyreinsuffisiens, da metabolisme og utskillelse involverer lever og nyrer. Serumkalium bør overvåkes under behandlingen, da renal utskillelse av fenylacetylglutamin kan forårsake kaliumtap via urinen. Selv under behandling kan akutt hyperammonemisk encefalopati oppstå. Preparatet anbefales ikke ved behandling av akutt hyperammonemi.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A16A X03
Samtidig administrering av probenecid kan påvirke renal utskillelse av det konjugerte produktet av natriumfenylbutyrat. Det er publisert rapporter om hyperammonemi indusert av haloperidol og valproat. Kortikosteroider kan forårsake nedbrytning av vevsproteiner og kan derfor øke plasmakonsentrasjonen av ammoniakk. Hyppigere overvåking av plasmakonsentrasjonen av ammoniakk anbefales dersom disse legemidlene må brukes.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke fastslått. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet, dvs. effekter på embryo- og fosterutvikling. Prenatal eksponering av rotteavkom for fenylacetat (den aktive metabolitten av fenylbutyrat) gir lesjoner i kortikale pyramidale celler; dendrittutløperne er lengre og tynnere enn normalt og redusert i antall. Betydningen av disse dataene er ukjent, og preparatet er derfor kontraindisert ved graviditet. Effektiv prevensjon må benyttes av fertile kvinner.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Preparatet er kontraindisert ved amming. Når høye doser fenylacetat (190-474 mg/kg) ble gitt s.c. til rotteavkom, ble det observert redusert proliferasjon og økt tap av nevroner, samt reduksjon av myelin i CNS. Modning av cerebrale synapser var forsinket og antallet fungerende nerveterminaler i cerebrum redusert, noe som førte til hemmet vekst av hjernen.

Bivirkninger

I kliniske studier opplevde 56% av pasientene minst én bivirkning, og 78% av disse ble ansett for ikke å være relatert til preparatet. Bivirkningene omfatter hovedsakelig lidelser i kjønnsorganer og gastrointestinale sykdommer. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi, trombocytopeni, leukopeni, leukocytose, trombocytemi. Gastrointestinale: Magesmerter, oppkast, kvalme, obstipasjon, dysgeusi. Hjerte/kar: Ødem. Hud: Utslett, unormal kroppslukt. Nevrologiske: Synkope, hodepine. Nyre/urinverier: Renal tubulær acidose. Psykiske: Depresjon, irritabilitet. Stoffskifte/ernæring: Metabolsk acidose, alkalose, nedsatt appetitt. Undersøkelser: Nedsatt mengde kalium, albumin, totalt protein og fosfat i blod. Økte alkaliske fosfataser, transaminaser, bilirubin, urinsyre, klorid, fosfat og natrium i blod. Økt vekt. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Aplastisk anemi, ekkymose. Gastrointestinale: Pankreatitt, magesår, rektal blødning, gastritt. Hjerte/kar: Arytmi. Ukjent frekvens: Et sannsynlig tilfelle av toksisk reaksjon på preparatet (450 mg/kg/døgn) er rapportert hos en 18 år gammel anorektisk kvinnelig pasient, som utviklet metabolsk encefalopati assosiert med laktacidose, alvorlig hypokalemi, pancytopeni, perifer nevropati og pankreatitt. Pasienten kom seg igjen etter en dosereduksjon med unntak av tilbakevendende episoder av pankreatitt, som til slutt førte til at behandlingen ble seponert.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Symptomer på nevrotoksisitet er hovedsakelig somnolens, slapphet og svimmelhet. Mindre vanlige symptomer er forvirring, hodepine, dysgeusi, hypakusi, desorientering, svekket hukommelse og forverring av eksisterende nevropati. Ett tilfelle av overdosering oppstod hos et 5 måneder gammelt spedbarn, med en utilsiktet enkeltdose på 10 g (1370 mg/kg). Pasienten utviklet diaré, irritabilitet og metabolsk acidose med hypokalemi. Symptomene er i overensstemmelse med akkumulering av fenylacetat, som viser dosebegrensende nevrotoksisitet ved i.v. administrering av doser opptil 400 mg/kg/døgn.
Behandling: Behandlingen seponeres og støttende behandling startes. Hemodialyse eller peritoneal dialyse kan være gunstig.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A16A X03

Egenskaper

Klassifisering: Stoffskiftepreparat.
Virkningsmekanisme: Natriumfenylbutyrat reduserer forhøyede plasmakonsentrasjoner av ammoniakk og glutamin hos pasienter med ureasyklusforstyrrelser. Natriumfenylbutyrat er et prodrug som raskt metaboliseres til fenylacetat. Fenylacetat konjugeres med glutamin og danner fenylacetylglutamin som deretter utskilles via nyrene. Dette fungerer som en alternativ vei for utskillelse av overskuddsnitrogen.
Absorpsjon: Raskt under faste. Effekten av mat på absorpsjonen er ukjent.
Fordeling: Vd: 0,2 liter/kg.
Halveringstid: Eliminasjons t1/2 0,8 timer.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Cmax granulat/tablett 195/218 µg/ml. Tmax granulat/tablett 1/1,35 time ved inntak av en dose på 5 g.
Metabolisme: Fenylbutyrat oksideres til fenylacetat som konjugeres enzymatisk med glutamin og danner fenylacetylglutamin i lever og nyrer.
Utskillelse: Ca. 80-100% utskilles via nyrene innen 24 timer, i form av fenylacetylglutamin.

Oppbevaring og holdbarhet

Granulat: Oppbevares ved høyst 25°C.

Sist endret: 14.11.2013
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

03.03.2014

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Ammonaps, GRANULAT:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
940 mg/g266 g (HDPE-flaske)
585393
-
-
15198,80CSPC_ICON

Ammonaps, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg250 stk. (HDPE-flaske)
431801
-
-
8448,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

ekkymose (blåmerke, blodutredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

trombocytemi (trombocytose, høyt blodplatetall): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ureasyklusforstyrrelse: Forstyrrelse i leverens omdannelse av nitrogen (fra nedbrytning av protein) til vannløselige urea som skilles ut via nyrene. Forstyrrelsen gir farlige nivåer av ammoniakk i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.