Ammonaps

Middel mot forstyrrelser i ureasyklus, stoffskiftepreparat.

Står ikke på WADAs dopingliste

GRANULAT 940 mg/g: 1 gram inneh.: Natriumfenylbutyrat 940 mg, hjelpestoffer.

TABLETTER 500 mg: Hver tablett inneh.: Natriumfenylbutyrat 500 mg, hjelpestoffer.

Indikasjoner

Adjuvant terapi ved kronisk behandling av forstyrrelser i ureasyklus, bl.a. mangel på karbamylfosfatsyntetase, ornitintranskarbamylase eller argininosuksinatsyntetase, hos alle pasienter der sykdommen debuterer neonatalt (komplett enzymmangel som sees i løpet av de første 28 levedøgn), og hos pasienter der sykdommen debuterer sent (delvis enzymmangel som sees etter 1. levemåned), og som tidligere har hatt hyperammonemisk encefalopati.

Dosering

Behandling bør overvåkes av lege med erfaring fra behandling av forstyrrelser i ureasyklus. Tabletter er indisert til voksne og barn som kan svelge tabletter. Granulat bør administreres oralt (til spedbarn og barn som ikke kan svelge tabletter og til pasienter med dysfagi) eller via gastrostomisonde eller nasogastrisk sonde.
Vanlig daglig dose: Voksne, ungdom og barn >20 kg: 9,9-13 g/m²/døgn. Barn <20 kg: 450-600 mg/kg/døgn. Generelt: Sikkerhet og effekt av doser >20 g/døgn (40 tabletter) er ikke fastslått.
Dosejustering: Daglig dose bør justeres individuelt iht. pasientens proteintoleranse og hvor høyt daglig proteininntak som trengs for å fremme vekst og utvikling.
Behandlingskontroll: Plasmakonsentrasjonen av ammoniakk, arginin, essensielle aminosyrer (særlig aminosyrer med forgrenede kjeder), karnitin og serumproteiner bør holdes innen normalområdet. Plasmaglutamin bør holdes <1000 µmol/liter.
Ernæringsbehandling: Ammonaps må kombineres med proteinredusert diett og i noen tilfeller med tilskudd av essensielle aminosyrer og karnitin. Citrullin- eller arginintilskudd 0,17 g/kg/døgn eller 3,8 g/m²/døgn, er nødvendig hos pasienter som har fått diagnostisert neonatal form av karbamylfosfatsyntetase- eller ornitintranskarbamylasemangel. Arginintilskudd på 0,4-0,7 g/kg/døgn eller 8,8-15,4 g/m²/døgn er nødvendig hos pasienter som har fått diagnostisert mangel på argininosuksinatsyntetase. Hvis kaloritilskudd er indisert, anbefales et proteinfritt produkt.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon: Se Forsiktighetsregler.

Tilberedning/Håndtering: Granulat: Følg bruksanvisning i pakningsvedlegget. Flasken ristes lett før bruk. 3 forskjellige doseringsskjeer følger med. Det anbefales at 1 toppet måleskje tas ut fra beholderen og at en plan overflate dras over toppen av skjeen. Dette gir følgende doser natriumfenylbutyrat: Liten hvit skje; 1,2 g, middels stor gul skje; 3,3 g eller stor blå skje; 9,7 g.

Administrering: Den totale daglige dosen bør deles i like store mengder og gis til hvert måltid/næringstilførsel (f.eks. 3 ganger daglig, eller 4-6 ganger daglig til små barn). Granulat: Oralt inntak: Skal blandes med fast føde (som potetmos eller eplemos) eller flytende føde (som vann, appelsin- eller eplejuice eller proteinfri morsmelkerstatning) og tas umiddelbart etter blanding. Via gastrostomisonde eller nasogastrisk sonde: Skal blandes med vann til det ikke er mer tørt granulat igjen (gir en melkehvit væske), og brukes umiddelbart etter blanding. Tabletter: Inntas oralt og skal tas sammen med store mengder vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet. Amming.

Forsiktighetsregler

Tabletter bør ikke brukes ved dysfagi pga. mulig risiko for øsofageal ulcerasjon. Hver tablett inneholder 62 mg (2,7 mmol) natrium, og granulat inneholder 124 mg (5,4 mmol) natrium pr. gram natriumfenylbutyrat. Maks. daglig dose på 20 g natriumfenylbutyrat inneholder 2,5 g (108 mmol) natrium. Preparatet bør derfor brukes med forsiktighet ved kongestiv hjertesvikt eller alvorlig nyreinsuffisiens, og ved kliniske tilstander der det foreligger natriumretensjon med ødemdannelse. Preparatet bør brukes med forsiktighet ved lever- eller nyreinsuffisiens, da metabolisme og utskillelse involverer lever og nyrer. Serumkalium bør overvåkes under behandlingen, da renal utskillelse av fenylacetylglutamin kan forårsake kaliumtap via urinen. Selv under behandling kan akutt hyperammonemisk encefalopati oppstå. Preparatet anbefales ikke ved behandling av akutt hyperammonemi, som er en akuttmedisinsk tilstand.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A16A X03
Samtidig bruk av probenecid kan påvirke renal utskillelse av det konjugerte produktet av natriumfenylbutyrat. Det er publisert rapporter om hyperammonemi indusert av haloperidol og valproat. Kortikosteroider kan forårsake nedbrytning av vevsproteiner og kan derfor øke plasmakonsentrasjonen av ammoniakk. Hyppigere overvåkning av plasmakonsentrasjonen av ammoniakk anbefales dersom disse legemidlene må brukes.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke fastslått. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet, dvs. effekter på embryo- og fosterutvikling. Prenatal eksponering av rotteavkom for fenylacetat (den aktive metabolitten av fenylbutyrat) ga lesjoner i kortikale pyramidale celler; dendrittutløperne var lengre og tynnere enn normalt og redusert i antall. Betydningen av disse dataene er ukjent, og preparatet er derfor kontraindisert ved graviditet. Effektiv prevensjon må benyttes av fertile kvinner.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent, preparatet er derfor kontraindisert ved amming. Når høye doser fenylacetat (190-474 mg/kg) ble gitt s.c. til rotteavkom, ble det sett redusert proliferasjon og økt tap av nevroner, samt reduksjon av myelin i CNS. Modning av cerebrale synapser var forsinket og antallet fungerende nerveterminaler i cerebrum redusert, noe som førte til hemmet vekst av hjernen.

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

I kliniske studier opplevde 56% av pasientene minst én bivirkning, og 78% av disse ble ansett for ikke å være relatert til preparatet. Bivirkningene omfatter hovedsakelig lidelser i kjønnsorganer og gastrointestinale sykdommer.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige≥1/100 til <1/10	Anemi, leukocytose, leukopeni, trombocytopeni, trombocytose
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Aplastisk anemi, ekkymose
Gastrointestinale
Vanlige≥1/100 til <1/10	Abdominalsmerte, dysgeusi, forstoppelse, kvalme, oppkast
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Gastritt, pankreatitt, peptisk sår, rektalblødning
Hjerte
Vanlige≥1/100 til <1/10	Ødem
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Arytmi
Hud
Vanlige≥1/100 til <1/10	Unormal kroppslukt, utslett
Kjønnsorganer/bryst
Svært vanlige≥1/10	Amenoré, uregelmessig menstruasjon
Nevrologiske
Vanlige≥1/100 til <1/10	Hodepine, synkope
Ukjent frekvens	Et sannsynlig tilfelle av toksisk reaksjon på preparatet (450 mg/kg/døgn) er sett hos en anorektisk kvinnelig pasient på 18 år, som utviklet metabolsk encefalopati assosiert med laktacidose, alvorlig hypokalemi, pancytopeni, perifer nevropati og pankreatitt. Pasienten kom seg igjen etter en dosereduksjon med unntak av tilbakevendende episoder av pankreatitt, som til slutt førte til at behandlingen ble seponert.
Nyre/urinveier
Vanlige≥1/100 til <1/10	Renal tubulær acidose
Psykiske
Vanlige≥1/100 til <1/10	Depresjon, irritabilitet
Stoffskifte/ernæring
Vanlige≥1/100 til <1/10	Alkalose, metabolsk acidose, nedsatt appetitt
Undersøkelser
Vanlige≥1/100 til <1/10	Redusert blodalbumin, redusert blodfosfat, redusert blodkalium, redusert totalprotein i blod, transaminasestigning i blod, vektøkning, økt alkalisk fosfatase i blod, økt bilirubinnivå i blod, økt blodfosfat, økt blodklorid, økt blodnatrium, økt blodurinsyre

I kliniske studier opplevde 56% av pasientene minst én bivirkning, og 78% av disse ble ansett for ikke å være relatert til preparatet. Bivirkningene omfatter hovedsakelig lidelser i kjønnsorganer og gastrointestinale sykdommer.

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige≥1/10
Kjønnsorganer/bryst	Amenoré, uregelmessig menstruasjon
Vanlige≥1/100 til <1/10
Blod/lymfe	Anemi, leukocytose, leukopeni, trombocytopeni, trombocytose
Gastrointestinale	Abdominalsmerte, dysgeusi, forstoppelse, kvalme, oppkast
Hjerte	Ødem
Hud	Unormal kroppslukt, utslett
Nevrologiske	Hodepine, synkope
Nyre/urinveier	Renal tubulær acidose
Psykiske	Depresjon, irritabilitet
Stoffskifte/ernæring	Alkalose, metabolsk acidose, nedsatt appetitt
Undersøkelser	Redusert blodalbumin, redusert blodfosfat, redusert blodkalium, redusert totalprotein i blod, transaminasestigning i blod, vektøkning, økt alkalisk fosfatase i blod, økt bilirubinnivå i blod, økt blodfosfat, økt blodklorid, økt blodnatrium, økt blodurinsyre
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100
Blod/lymfe	Aplastisk anemi, ekkymose
Gastrointestinale	Gastritt, pankreatitt, peptisk sår, rektalblødning
Hjerte	Arytmi
Ukjent frekvens
Nevrologiske	Et sannsynlig tilfelle av toksisk reaksjon på preparatet (450 mg/kg/døgn) er sett hos en anorektisk kvinnelig pasient på 18 år, som utviklet metabolsk encefalopati assosiert med laktacidose, alvorlig hypokalemi, pancytopeni, perifer nevropati og pankreatitt. Pasienten kom seg igjen etter en dosereduksjon med unntak av tilbakevendende episoder av pankreatitt, som til slutt førte til at behandlingen ble seponert.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Symptomer på nevrotoksisitet er hovedsakelig somnolens, slapphet og svimmelhet. Mindre vanlige symptomer er forvirring, hodepine, dysgeusi, hypakusi, desorientering, svekket hukommelse og forverring av eksisterende nevropati. Ett tilfelle av overdosering oppstod hos et 5 måneder gammelt spedbarn, med en utilsiktet enkeltdose på 10 g (1370 mg/kg). Pasienten utviklet diaré, irritabilitet og metabolsk acidose med hypokalemi. Symptomene er i overensstemmelse med akkumulering av fenylacetat, som viser dosebegrensende nevrotoksisitet ved i.v. administrering av doser opptil 400 mg/kg/døgn.

Behandling: Behandlingen seponeres og støttende behandling startes. Hemodialyse eller peritoneal dialyse kan være gunstig.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: A16A X03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Natriumfenylbutyrat reduserer forhøyede plasmakonsentrasjoner av ammoniakk og glutamin hos pasienter med ureasyklusforstyrrelser. Natriumfenylbutyrat er et prodrug som raskt metaboliseres til fenylacetat. Fenylacetat konjugeres med glutamin og danner fenylacetylglutamin som deretter utskilles via nyrene. Dette fungerer som en alternativ vei for utskillelse av overskuddsnitrogen.

Absorpsjon: Raskt under faste. Effekten av mat på absorpsjonen er ukjent.

Fordeling: Vd: 0,2 liter/kg.

Halveringstid: Eliminasjons t_¹/₂ 0,8 timer.

Terapeutisk serumkonsentrasjon: C_max granulat/tablett 195/218 µg/ml. T_max granulat/tablett 1/1,35 time ved inntak av en dose på 5 g.

Metabolisme: Fenylbutyrat oksideres til fenylacetat som konjugeres enzymatisk med glutamin og danner fenylacetylglutamin i lever og nyrer.

Utskillelse: Ca. 80-100% utskilles via nyrene innen 24 timer, i form av fenylacetylglutamin.

Oppbevaring og holdbarhet

Granulat: Oppbevares ved høyst 25°C. Tabletter: Oppbevares ved høyst 30°C.

Sist endret: 26.06.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.06.2019

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Ammonaps, GRANULAT:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
940 mg/g	266 g (HDPE-flaske) 585393	H-resept -	15161,70	C	SPC_ICON

Ammonaps, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
500 mg	250 stk. (HDPE-flaske) 431801	H-resept -	8427,90	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytose (trombocytemi, høyt blodplatetall): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ureasyklusforstyrrelse: Forstyrrelse i leverens omdannelse av nitrogen (fra nedbrytning av protein) til vannløselige urea som skilles ut via nyrene. Forstyrrelsen gir farlige nivåer av ammoniakk i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

Til toppen

Design : InCreo | CMS : Ovitas AS & Thot-Soft 2002