Amekrin

Eurocept International

Antineoplastisk middel.

ATC-nr.: L01X X01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Oppbevaring og holdbarhet | Pakninger, priser og refusjon

KONSENTRAT OG VÆSKE TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 75 mg/1,5 ml: Hvert sett inneh.: I) Konsentrat (1,5 ml): Amsakrin 75 mg, N,N-dimetylacetamid. II) Oppløsningsvæske (13,5 ml): Melkesyre, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Salvagebehandling av refraktær/tilbakevendt akutt myeloid leukemi (AML) hos voksne, i kombinasjon med andre kjemoterapeutiske midler.

Dosering

Behandling innledes av eller i samarbeid med lege med erfaring med cytostatikabehandling. Før oppstart kontrolleres serumkalium og korrigeres til >4 mEq/liter.
Induksjonsfase: Individuell dosering, avhengig av kombinasjonen med andre cytostatika. 300-650 mg/m2 pr. behandlingsperiode fordelt over 3-7 dager. Total dose pr. behandlingsperiode skal ikke overskride 750 mg/m2. For remisjon kan det være nødvendig med mer enn én behandlingsperiode. Under induksjonsfasen skal pasienten holdes under nøye observasjon og laboratorieovervåkning på sykehus. Transfusjoner av erytrocytter og blodplater samt andre fasiliteter for behandling av benmargssuppresjon skal være tilgjengelig. Serumkalium, EKG og lever- og nyrefunksjon kontrolleres regelmessig.
Konsoliderings- og vedlikeholdsfase: Sammenlignbare eller noe lavere doser i forhold til induksjonsfasen.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ved moderat eller alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon vurderes startdosereduksjon med ca. 20-30%. Etterfølgende dosejusteringer kan være nødvendig basert på klinisk toksisitet. Barn: Ingen data. Eldre: Ingen data.
Tilberedning/Håndtering: Se SPC. Fortynnes i oppløsningsvæsken, deretter i minst 500 ml 5% glukoseoppløsning. Fortynnet oppløsning skal være klar og partikkelfri. Andre oppløsninger enn glukose kan ikke brukes. Kun glassprøyter kan brukes ved fjerning og overføring av konsentrerte oppløsninger. Hvis oppløsningen kommer i kontakt med øyne eller slimhinner, skyll godt med vann, og ved hudkontakt skyll umiddelbart grundig med såpe og vann. Hvis irritasjonen vedvarer etter vask, skal lege oppsøkes.
Administrering: Administreres som i.v. infusjon over 1-2 timer. Ved doser ≥125 mg/m2 skal varigheten på infusjonen være minst 90 minutter. Ved ekstravasal administrering, skyll med en liten mengde glukose 50 mg/ml og kjøl ned kroppsdelen umiddelbart. Infusjonen stoppes, og startes i en annen vene.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig benmargssuppresjon som følge av cytostatika- eller strålebehandling. Amming.

Forsiktighetsregler

Skal kun brukes under streng kontroll av spesialisert onkolog, helst ved institusjoner med erfaring med denne typen behandlinger. Benmargssuppresjon: Kan gi alvorlig benmargssuppresjon, hyppige blodprøvekontroller er nødvendig. Infeksjoner og blødninger kan være dødelige. Administreres med forsiktighet og med ekstra kontroller ved allerede eksisterende benmargssuppresjon forårsaket av legemidler. Ved kraftig reduksjon i hvite blodceller eller blodplater kan avbrudd av behandling eller dosereduksjon være nødvendig. Fullstendige blodtellinger skal utføres regelmessig. Hjertefunksjon: Nøye overvåkning av hjerterytme for deteksjon av kardiotoksisitet er anbefalt. Hypokalemi gir økt risiko for ventrikkelflimmer. Normalt serumkalium minimaliserer risiko for utvikling av arytmi. Forbigående hypomagnesemi kan bidra til risiko for hjertearytmi. Korrigering av serummagnesium før administrering er anbefalt. Elektrolytter skal reevalueres hver dag før behandlingsstart. Hyperurikemi: Kan indusere hyperurikemi sekundært til hurtig lysering av neoplastiske celler. Grundig overvåkning av blodets urinsyrenivåer anbefales, spesielt mht. mulig påvirkning av nyrefunksjon. Profylaktisk reduksjon av urinsyrenivå kan vurderes før eller samtidig med behandling. Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Toksisitet forsterkes av nedsatt lever- eller nyrefunksjon, forsiktighet tilrådes. Laboratorieevaluering av lever- og nyrefunksjon er nødvendig før (helst 24 timer før) og under administrering. Leverovervåkning skal inkludere serumbilirubin, ASAT, ALAT og alkalisk fosfatase. Porfyri: Amsakrin er mulig porfyrinogent. Tumorlysesyndrom: Evaluering før behandling anbefales hos de som er i risikogruppen, dvs. ved forhøyet urinsyre før behandling, nedsatt nyrefunksjon eller ved bruk av nefrotoksiske legemidler. Bilkjøring og bruk av maskiner: Forsiktighet anbefales.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X X01
Levende vaksiner skal unngås pga. nedsatt immunreaksjon på vaksinene. Bivirkninger kan forsterkes ved bruk av andre cytotoksiske midler. Amsakrin metaboliseres i stor grad, men det er ukjent hvilke enzymer og transportører som er involvert, og sterke enzymhemmere og -induktorer bør derfor unngås. Andre legemidler brukes med forsiktighet pga. manglende data.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data. Mulig teratogent/reproduksjonstoksisk. Bruk frarådes, spesielt i 1. trimester. Nytte/risiko må vurderes, og pasienten informeres om potensiell fare for fosteret. Fertile kvinner og menn skal bruke sikker prevensjon under behandling og opptil hhv. 3 og 6 måneder etter behandling.
Amming: Kontraindisert. Utskillelse i morsmelk er ukjent.
Fertilitet: Begrensede data. Mulig påvirkning av fertilitet hos kvinner.
amsakrin

Bivirkninger

Legen skal være oppmerksom på allergiske reaksjoner (anafylakse, ødem, hudreaksjoner), gastrointestinale problemer og epileptiske anfall (kan behandles iht. standardregime). Lokal nekrose kan forekomme ved ekstravasasjon. Irritasjon på injeksjonsstedet kan forhindres ved å fortynne amsakrin i et større volum med glukose 50 mg/ml oppløsning, og spre infusjonen over en større tidsperiode (minst 1 time). Alle som behandles med terapeutiske doser har benmargssuppresjon. De vanligste komplikasjonene er infeksjoner og blødninger. Laveste nivå av leukocytter forekommer på dag 5-12, vanligvis er nivået normalisert på dag 25. Hemmingen av trombocytter er tilsvarende. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast (mild til moderat), diaré, magesmerter, stomatitt1. Hjerte/kar: Hypotensjon. Hud: Purpura. Undersøkelser: Økt leverenzymnivå. Øvrige: Flebitt på infusjonsstedet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni, pancytopeni, blødning. Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning. Hjerte/kar: Kardiotoksisitet, arytmi, kongestiv hjertesvikt2. Hud: Alopesi, urticaria, utslett. Infeksiøse: Infeksjon. Lever/galle: Hepatitt, gulsott, nedsatt leverfunksjon. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Grand mal-anfall (noen ganger med hypokalemi). Nyre/urinveier: Hematuri. Psykiske: Affektlabilitet. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Øvrige: Pyreksi, irritasjon på injeksjonsstedet, nekrose, hudinflammasjon (relatert til infusjonskonsentrasjonen). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Anemi, granulocytopeni, leukopeni. Hjerte/kar: Atrieflimmer, sinustakykardi, ventrikkelflimmer (dødelig eller livstruende, vanligvis ved hypokalemi), ventrikkelarytmi, kardiomyopati, bradykardi, unormal EKG, redusert ejeksjonsfraksjon. Immunsystemet: Hypersensitivitet, anafylaktisk reaksjon, ødem. Nevrologiske: Hodepine, hypoestesi, svimmelhet, perifer nevropati. Nyre/urinveier: Anuri, proteinuri, akutt nyresvikt. Psykiske: Letargi, forvirring. Stoffskifte/ernæring: Vektreduksjon, vektøkning. Undersøkelser: Økt nivå av bilirubin, urea, alkalisk fosfatase og kreatinin i blodet. Øye: Synsforstyrrelser. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Stoffskifte/ernæring: Hyperurikemi 1Munnhuleslimhinner og fordøyelseskanalen er ofte påvirket, med alvorlighetsgrad fra mild til livstruende. Hele den orale slimhinnen kan påvirkes, og tilheling tar flere uker. 2Spesielt hos barn forhåndsbehandlet med antrasykliner.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Blødning og infeksjon, som følge av benmargshypoplasi eller aplasi, kan kreve intensiv støttebehandling med transfusjoner av røde celler, granulocytter eller blodplater og egnede antibiotika. Kraftig symptomatisk behandling kan være nødvendig ved alvorlig mukositt, oppkast eller diaré.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X X01

Egenskaper

Klassifisering: Syntetisk akridinderivat med cytostatisk effekt.
Virkningsmekanisme: Ikke fullstendig klarlagt. Binder DNA og hemmer DNA-syntesen. Sterkt vevsirriterende. Celler under celledeling er 2-4 × mer sensitive enn celler i hvilefasen. Den dosebegrensede toksisiteten skyldes benmargssuppresjon, derfor er amsakrin spesielt egnet i behandlingen av akutt leukemi.
Proteinbinding: Ca. 97%.
Fordeling: Vd: 70-110 liter/m2.
Halveringstid: Tofaset eliminasjon, endelig t1/2: 6-9 timer, økt ved nedsatt leverfunksjon. Plasmaclearance 200-300 ml/minutt/m2.
Metabolisme: I stor grad i lever via oksidering etterfulgt av konjugering med glutation.
Utskillelse: Ca. 10% i uendret form i urin, resten som metabolitter i galle og urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Fortynnet oppløsning (blandet konsentrat og oppløsningsvæske, før ytterligere fortynning): Skal brukes umiddelbart til ytterligere fortynning. Holdbar i 48 timer ved 2-25°C. Ved oppbevaring i 24-48 timer skal den fortynnede oppløsningen fortynnes ytterligere og brukes umiddelbart. Infusjonsvæske, oppløsning: Holdbar i 48 timer ved 2-25°C. Holdbarhet av fortynnet oppløsning fra første fortynning og den videre fortynnede infusjonsvæsken er demonstrert i opptil 48 timer. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynning er utført under aseptiske forhold.

Sist endret: 04.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

30.08.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Amekrin, KONSENTRAT OG VÆSKE TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
75 mg/1,5 ml6 sett (hettegl.)
048401		-
-		13842,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

akutt myeloid leukemi (akutt myelogen leukemi, aml): Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er tretthet og blekhet. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erytrocytt: Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hudinflammasjon (dermatitt): Hudbetennelse.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tumorlysesyndrom (tls): Potensielt livstruende tilstand med hyperurikemi, hyperkalemi, hyperfosfatemi og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.