AmBisome

Gilead

Antimykotikum.

ATC-nr.: J02A A01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste




PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg: Hvert hetteglass inneh.: Amfotericin B 50 mg, liposomer (hydrert soyafosfatidylkolin 213 mg, kolesterol 52 mg, distearoylfosfatidylglyserolnatrium 84 mg), lyofilisat (sakkarose 900 mg, dinatriumsuksinat(heksahydrat) 27 mg), alfatokoferol 0,64 mg, saltsyre/natriumhydroksid.


Indikasjoner

Systemiske og invasive soppinfeksjoner. Det skal tas hensyn til offisielle behandlingsretningslinjer, se SPC for ytterligere informasjon om effekter på ulike sopparter. Visceral leishmaniasis. Empirisk behandling av antatt soppinfeksjon hos febrile nøytropene pasienter.

Dosering

Systemiske og/eller invasive soppinfeksjoner (inkl. aspergillose, candidiasis, kryptokokkose): Voksne: Startdose 3-5 mg/kg/dag i minst 14 dager.
Mucormykose: Voksne: Startdose 5 mg/kg/dag. Individuell behandlingsvarighet, vanligvis ≤56 dager, ev. lengre ved dyptliggende infeksjoner, langvarige kjemoterapikurer eller nøytropeni. Doser >5 mg/kg kan gis, men pga. begrensede data vedrørende sikkerhet og effekt bør det da foretas en individuell nytte-/risikovurdering.
Visceral leishmaniasis: Voksne: En alternativ dosering kan brukes ved behandling av visceral leishmaniasis. 1-1,5 mg/kg/dag i 21 dager eller 3 mg/kg/dag i 10 dager kan brukes.
Empirisk behandling av febril nøytropeni: Voksne: 3 mg/kg/dag.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Data som kan danne grunnlag for en doseanbefaling foreligger ikke. Nedsatt nyrefunksjon: I kliniske studier ble doser på 1-5 mg/kg/dag gitt til pasienter med underliggende nedsatt nyrefunksjon, uten at justering av dose eller doseringshyppighet var nødvendig. Barn <1 måned: Sikkerhet og effekt ukjent. Barn og ungdom 1 måned-18 år: Dosering bør beregnes pr. kg kroppsvekt på samme måte som hos voksne. Eldre >65 år: Ingen dosejustering nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Skal tilberedes under kontrollerte og validerte aseptiske forhold, og av personell med erfaring, som f.eks. på sykehusapotek. Bruksanvisningen i SPC skal følges nøye mht. rekonstituering og fortynning. Anbefalte konsentrasjoner er 0,2-2 mg/ml. AmBisome kan ikke byttes ut med andre amfotericinpreparater. Uforlikelighet: Ikke kompatibelt med NaCl-oppløsninger. Innhold av bakteriostatiske stoffer i oppløsningsvæsken, f.eks. benzylalkohol, kan føre til utfelling. Skal ikke gis sammen med andre legemidler eller elektrolytter.
Administrering: Skal gis som i.v. infusjon i løpet av 30-60 minutter. Ved doser >5 mg/kg/dag, anbefales i.v. infusjon over en 2-timers periode.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, med mindre legen mener at tilstanden som krever behandling er livstruende og kun mottagelig for AmBisome-behandling.

Forsiktighetsregler

Anafylaksi og anafylaktoide reaksjoner er rapportert. Ved alvorlig anafylaktisk/anafylaktoid reaksjon, skal infusjonen umiddelbart avbrytes og pasienten ikke få ytterligere infusjon. Andre alvorlige infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR) kan oppstå under administrering. Selv om IRR vanligvis ikke er alvorlige, bør tiltak for forebygging eller behandling av slike reaksjoner vurderes. Langsommere infusjonshastighet (>2 timer) eller rutinemessige doser av difenhydramin, paracetamol, petidin og/eller hydrokortison er rapportert å være effektive til forebygging eller behandling. AmBisome er vist å være mindre toksisk enn konvensjonell amfotericin B, spesielt mht. nyretoksisitet, men bivirkninger, inkl. nyrepåvirkning, kan likevel oppstå. Høyere doser (5, 6 eller 10 mg/kg daglig) gir betydelig økt forekomst av økt serumkreatinin, hypokalemi og hypomagnesemi sammenlignet med dose 3 mg/kg/dag. Det bør tas regelmessige laboratorieprøver av serumelektrolytter, spesielt kalium og magnesium, samt nyre-, lever- og hematopoetisk funksjon. Dette gjelder spesielt ved samtidig behandling med nyretoksiske legemidler. Pga. risiko for hypokalemi kan kaliumtilskudd være nødvendig. Dersom det oppstår klinisk signifikant reduksjon i nyrefunksjon eller forverring av andre parametre, bør dosereduksjon, behandlingsavbrudd eller seponering vurderes. Akutt lungetoksisitet er rapportert hos pasienter som har fått amfotericin B (som natriumdeoksylkolatkompleks) under eller kort tid etter leukocyttransfusjoner. Det anbefales at disse infusjonene gis med så langt mellomrom som mulig og at lungefunksjonen kontrolleres. Hjelpestoffer: Ved behandling av diabetikere må man være oppmerksom på at hvert hetteglass innholder 900 mg sakkarose.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J02A A01
Samtidig bruk av amfotericin B og andre nyretoksiske substanser (f.eks. ciklosporin, aminoglykosider og pentamidin) kan øke risikoen for legemiddelindusert nyretoksisitet hos enkelte. Hos pasienter som fikk samtidig ciklosporin og/eller aminoglykosider var imidlertid AmBisome forbundet med signifikant mindre nyretoksisitet enn konvensjonell amfotericin B. Regelmessig kontroll av nyrefunksjon anbefales ved samtidig behandling med nyretoksiske legemidler. Samtidig bruk av kortikosteroider, ACTH og diuretika (loop-diuretika og tiazider) kan gi økt hypokalemi. Amfotericin B-indusert hypokalemi kan gi økt digitalistoksisitet og økt kurarelignende effekt av muskelrelakserende midler (f.eks. tubokurarin). Samtidig bruk av flucytosin kan øke toksisiteten av flucytosin, ved muligens å øke cellulært opptak og/eller hemme nyreutskillelse. Samtidig bruk av antineoplastiske midler kan øke faren for nyretoksisitet, bronkospasme og hypotensjon. Samtidig bruk av antineoplastiske midler bør foretas med forsiktighet. Akutt lungetoksisitet er rapportert hos pasienter som har fått amfotericin B (som natriumdeoksykolatomkompleks) under eller kort tid etter leukocyttransfusjoner. Det anbefales at disse infusjonene gis med så langt mellomrom som mulig og at lungefunksjonen kontrolleres.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet ikke klarlagt. Bør kun brukes under graviditet hvis fordelen oppveier mulig risiko.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Beslutning om å amme under behandling bør ta hensyn til mulig risiko for barnet, samt barnets nytte av amming og morens nytte av behandling.
Fertilitet: Ukjent om fertiliteten påvirkes.
Amfotericin B

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Øvrige: Feber, stivhet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, magesmerter. Hjerte/kar: Rødming, vasodilatasjon, hypotensjon, takykardi. Hud: Utslett. Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester, hyperbilirubinemi, økt alkalisk fosfatase. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter. Nevrologiske: Hodepine. Nyre/urinveier: Økt kreatinin, økt blodurea. Stoffskifte/ernæring: Hypomagnesemi, hypokalsemi, hyperglykemi, hyponatremi. Øvrige: Brystsmerter. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Immunsystemet: Anafylaktoid reaksjon. Luftveier: Bronkospasme. Nevrologiske: Kramper. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Anemi. Hjerte/kar: Hjertestans, arytmi. Hud: Angionevrotisk ødem. Immunsystemet: Anafylaktoide reaksjoner, overfølsomhet. Nyre/urinveier: Nyresvikt, nyreinsuffisiens. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse (forbundet med hypokalemi), smerter i muskler og skjelett (beskrevet som artralgi eller bensmerter). Undersøkelser: Falsk økning i serumfosfat kan forekomme når prøver fra pasienten analyseres vha. PHOSm-analyse.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Ved overdosering må videre infusjon øyeblikkelig stoppes. Tiltak for å begrense ev. symptomer må iverksettes. Nyrefunksjonen bør spesielt overvåkes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J02A A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Amfotericin B innkapslet i liposomer. Fungistatisk eller fungicid effekt, avhengig av vevskonsentrasjon og soppens følsomhet. Ved binding til steroler i soppcellmembranen endres membranpermeabiliteten som medfører lekkasje av celleinnholdet. Virkningsmekanismen ved behandling av leishmania-protozoer er ikke klarlagt.
Fordeling: Pga. sin stabilitet forblir preparatet intakt i sirkulasjonen i høye konsentrasjoner over lang tid. Dette resulterer i en bred distribusjon til infiserte organer. Liposomene nedbrytes i kroppen ved endocytose av celler i metaboliserende organer hovedsakelig til lever, milt, nyre og lunger. Avhengig av liposomenes størrelse fordeles de til ulike organ.
Halveringstid: Ca. 7 timer. Steady state oppnås raskt. Gjennomsnittlig clearance ved steady state er uavhengig av dose.
Utskillelse: Pga. liposomenes størrelse skjer det ingen glomerulær filtrering eller eliminasjon via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Før bruk/anbrudd: Oppbevares <25°C. Etter anbrudd (rekonstituering/fortynning): Er uten konserveringsmiddel og bør brukes umiddelbart. Rekonstituert stamoppløsning i hetteglass er holdbar i 24 timer ved <25°C under normale lysforhold. Rekonstituert stamoppløsning i hetteglass og polypropylensprøyte er holdbar opptil 7 døgn ved 2-8°C. Delvis brukte hetteglass skal ikke oppbevares til senere bruk. Fortynnet infusjonsvæske i infusjonspose (PVC eller polyolefin), oppbevares ved høyst 25°C under normale lysforhold, eller ved 2-8°C, se SPC for ytterligere oppbevaringsinformasjon. Rekonstituert stamoppløsning eller fortynnet oppløsning skal ikke fryses.

Sist endret: 06.11.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

22.09.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


AmBisome, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg10 × 50 mg (hettegl.)
153379
Blå resept
Byttegruppe
14086,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

acth (adrenokortikotropt hormon, kortikotropin): Hormon som dannes i hypofysens forlapp. Stimulerer dannelse og utskillelse av kortisol i binyrebarken.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antimykotikum (antimykotika): Legemiddel som virker mot sopp.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse, hjerterytmesykdom, hjertebank, proarytmi): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspné (tung pust): Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperbilirubinemi (gulsott, ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hyperglykemi: Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelg inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kryptokokkose (kryptokokkinfeksjon): Soppinfeksjon forårsaket av gjærsoppen Cryptococcus neoformans.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nøytropeni: Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende ufelling av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.