Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
INHALASJONSAEROSOL, oppløsning 80 μg/dose og 160 μg/dose: Hver dose inneh.: Ciklesonid 80 μg, resp. 160 μg, norfluran, etanol.
Dosering
Voksne og ungdom ≥12 år
Anbefalt dose er 160 μg 1 gang daglig. Hos pasienter med alvorlig astma har en dose på 640 μg/dag (320 μg 2 ganger daglig) redusert frekvensen av forverring, uten forbedring i lungefunksjonen, mens perorale kortikosteroider reduseres eller seponeres. For noen pasienter kan reduksjon av dosen til 80 μg 1 gang daglig være effektiv vedlikeholdsdose. Forbedring av symptomene begynner innen 24 timer etter innledet behandling. Så snart kontroll oppnås, bør dosen individualiseres og titreres til minste nødvendige dose for å opprettholde god astmakontroll. Ved alvorlig astma bør astmakontrollen vurderes regelmessig, og omfatte lungefunksjonstester. Dersom forbruket av korttidsvirkende bronkodilatatorer må økes for å kontrollere astmasymptomene, tyder dette på dårligere astmakontroll. Vurder økt dose av inhalert ciklesonid over et kort tidsrom eller en kur med systemisk kortikosteroid.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig.
- Barn <12 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen data.
- Eldre: Dosejustering ikke nødvendig.
Administrering Til inhalasjon. Tas helst om kvelden, selv om morgendosering også har vist seg å være effektivt. Pasienten må instrueres nøye i riktig bruk av inhalatoren. Inhalasjonsteknikken bør kontrolleres regelmessig. Se pakningsvedlegget for detaljerte instruksjoner. Ved spesielle behov kan preparatet brukes med et AeroChamber Plus-avstandsstykke.
Forsiktighetsregler
Forsiktighet utvises ved aktiv eller latent pulmonal tuberkulose, sopp-, virus- eller bakterieinfeksjoner, og gis kun dersom disse pasientene får adekvat behandling. Ikke indisert til behandling av status asthmaticus eller andre akutte astmaepisoder der intensivtiltak er nødvendig. Ikke til behandling av akutte anfall, til dette er inhalert hurtigvirkende bronkodilatator nødvendig. Systemiske bivirkninger: Kan forekomme, særlig dersom høye doser forskrives for lange perioder. Faren for slike bivirkninger er langt mindre ved inhalasjon enn ved peroral terapi. Mulige systemiske bivirkninger omfatter binyrebarksuppresjon, veksthemming hos barn og ungdom, redusert benmineraltetthet, katarakt og glaukom, og mer sjelden, ulike psykiske og atferdsrelaterte bivirkninger, inkl. psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller aggresjon (spesielt hos barn). Barn og ungdom: Ved langtidsbehandling av barn og ungdom anbefales regelmessig kontroll av høyde. Dersom veksten blir langsommere, bør dosereduksjon vurderes, om mulig til laveste dose som sikrer at effektiv kontroll over astmaen opprettholdes. I tillegg bør det overveies å henvise pasienten til en spesialist på pediatrisk respirasjon. Leversvikt: Høyere eksponering hos pasienter med alvorlig leversvikt er forventet, disse pasientene skal derfor overvåkes for potensielle systemiske effekter. Ved bytte fra behandling med orale kortikosteroider: Bruk av inhalert ciklesonid bør minimalisere behovet for orale kortikosteroider. Pga. mulig svekket binyrebarkrespons, bør pasienter som overføres fra oralt kortikosteroid til inhalasjonsterapi følges nøye og binyrebarkfunksjonen kontrolleres jevnlig. Etter introduksjon av inhalasjonsbehandling, reduseres oral behandling gradvis. Etter ca. 1 uke startes gradvis seponering av det systemiske kortikosteroidet ved å redusere dosen med 1 mg prednisolon pr. uke eller tilsv. Ved høyere vedlikeholdsdoser av prednisolon enn 10 mg daglig bør en forsiktig benytte større dosereduksjoner med ukentlige intervaller. Noen pasienter føler seg generelt uvel under seponeringsfasen på tross av at respirasjonsfunksjonen holdes på samme nivå eller til og med forbedres. De bør oppmuntres til å fortsette å bruke inhalert ciklesonid og fortsette seponeringen av det systemiske kortikosteroidet, med mindre det foreligger objektive tegn på binyresvikt. Pasienter som går over fra orale kortikosteroider, og som fremdeles har svekket binyrefunksjon, bør ha med seg et varselskort som forteller at de trenger supplerende systemiske kortikosteroider i belastede perioder, f.eks. forverrede astmaanfall, infeksjoner i thorax, alvorlig tilleggssykdom, kirurgi, traumer etc. I tiden etter byttet kan pasientens normale binyrebarkrespons være svekket. Vurder tillegg av systemiske kortikosteroider ved stress, f.eks. forverring av astmaanfall, infeksjoner, kirurgiske inngrep. Overgang til inhalasjonsterapi kan også avdekke tidligere kortikosteroidmaskerte allergier. Paradokse bronkospasmer med umiddelbar økning i hvesing etter doseinntak kan oppstå. Dette bør behandles med en inhalert hurtigvirkende bronkodilatator, som vanligvis gir rask lindring. Behandling med ciklesonid bør kun fortsettes hvis de forventede fordelene etter nøye vurdering anses som større enn de mulige risikoene. Hjelpestoffer: Inneholder 4,7 mg etanol pr. dose. Mengden pr. dose tilsv. <1 ml øl eller vin og vil ikke gi merkbare effekter.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetDet finnes ikke tilstrekkelige data om bruk hos gravide. Dyrestudier har vist at glukokortikoider kan fremkalle misdannelser. Disse funnene er sannsynligvis ikke relevante for mennesker ved anbefalt inhalasjonsdosering. Preparatet bør kun brukes dersom de potensielle fordelene for moren oppveier den potensielle risikoen for fosteret. Barn eksponert for kortikosteroider in utero, må observeres nøye mhp. hypoadrenalisme.
AmmingOvergang i morsmelk er ukjent. Amming bør kun vurderes dersom forventede fordeler for moren oppveier mulig risiko for barnet.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Overdosering/Forgiftning
SymptomerInhalering av en enkeltdose på 2880 μg hos friske frivillige ble tolerert godt. Potensialet for akutte toksiske virkninger etter overdose er lav. Etter langvarig administrering av 1280 μg ble det ikke sett noen kliniske tegn på binyrebarksuppresjon. Hvis høyere doser enn anbefalt benyttes over lange perioder, kan en viss grad av binyrebarksuppresjon ikke utelukkes. Overvåkning av binyrene kan være nødvendig.
BehandlingEtter akutt overdosering er ingen spesifikk behandling nødvendig.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeGlukokortikoid med høy lokal antiinflammatorisk effekt. Viser lav bindingsaffinitet til glukokortikoidreseptoren. Etter inhalasjon omdannes ciklesonid enzymatisk til den aktive hovedmetabolitten (C21-desmetylpropionylciklesonid), som har uttalt antiinflammatorisk aktivitet.
Absorpsjon52% av tilført dose deponeres i lungene, og systemisk biotilgjengelighet er pga. lungedeponeringen >50% for aktiv metabolitt. Ubetydelig oral biotilgjengelighet. Fordi den orale biotilgjengeligheten for den aktive metabolitten er <1%, bidrar ikke den svelgede delen av det inhalerte ciklesonidet til systemisk absorpsjon.
ProteinbindingFullstendig for både ciklesonid og aktiv metabolitt.
FordelingVd 2,9 liter/kg.
HalveringstidHøy total serumclearance for ciklesonid.
UtskillelsePrimært via feces.
Pakninger, priser og refusjon
Alvesco, INHALASJONSAEROSOL, oppløsning:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 80 μg/dose | 120 doser 536993 |
345,00 | C | |
| 160 μg/dose | 120 doser 081801 |
513,30 | C |
SPC (preparatomtale)
Alvesco INHALASJONSAEROSOL, oppløsning 80 μg/dose |
Alvesco INHALASJONSAEROSOL, oppløsning 160 μg/dose |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
16.09.2021
Sist endret: 24.11.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)