Alimta

Folsyreanalog.

PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg og 500 mg: 1 hetteglass inneh.: Pemetrekseddinatrium tilsv. pemetreksed 100 mg, resp. 500 mg, mannitol, saltsyre, natriumhydroksid.

Indikasjoner

Malignt pleuralt mesoteliom: Pemetreksed i kombinasjon med cisplatin er indisert til behandling av kjemoterapi-naive pasienter med ikke-resecerbar malignt pleuralt mesoteliom. Ikke-småcellet lungekreft: Pemetreksed i kombinasjon med cisplatin er indisert som førstelinjebehandling av pasienter med lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft, annet enn predominant plateepitelhistologi. Pemetreksed er indisert som monoterapi for vedlikeholdsbehandling av lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft annet enn predominant plateepitelhistologi hos pasienter med sykdom som ikke har vist progresjon umiddelbart etter platinabasert kjemoterapi. Pemetreksed er indisert som monoterapi til andrelinjebehandling av pasienter med lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft annet enn predominant plateepitelhistologi.

Norsk legemiddelhåndbok: Ikke-småcellet lungekarsinom

Dosering

Pemetreksed skal bare administreres under veiledning av lege som har erfaring med kjemoterapi mot kreft.

Pemetreksed i kombinasjon med cisplatin

Anbefalt pemetrekseddose er 500 mg/m² kroppsoverflate (BSA), gitt som i.v. infusjon i løpet av 10 minutter på dag 1 i hver 21 dagers kur. Anbefalt cisplatindose er 75 mg/m² kroppsoverflate infundert i løpet av 2 timer ca. 30 minutter etter at pemetreksedinfusjonen er avsluttet på dag 1 i hver 21 dagers kur. Pasienten skal gis adekvat antiemetisk behandling og passende hydrering før og/eller etter cisplatinbehandling (se også preparatomtalen for cisplatin for nøyaktig doseringsanvisning).

Pemetreksed monoterapi

Anbefalt pemetrekseddose til pasienter som behandles for ikke-småcellet lungekreft etter tidligere kjemoterapi er 500 mg/m² kroppsoverflate, gitt som i.v. infusjon i løpet av 10 minutter på dag 1 i hver 21 dagers kur.

Premedisinering

For å redusere insidens og alvorlighetsgrad av hudreaksjoner bør et kortikosteroid gis dagen før, samme dagen, samt dagen etter pemetreksedadministrering. Kortikosteroidet bør være ekvivalent med deksametason 4 mg gitt oralt 2 ganger daglig. For å redusere toksisiteten må pasienten også gis vitamintilskudd. Pasienten må få oral folsyre eller et multivitamin som inneholder folsyre (350-1000 μg) daglig. Minst 5 folsyredoser skal tas i løpet av de siste 7 dagene før 1. pemetrekseddose, og doseringen skal fortsette gjennom hele behandlingskuren og i 21 dager etter siste pemetrekseddose. Pasienten skal også gis en i.m. vitamin B₁₂-injeksjon (1000 μg) i løpet av den uken som går forut for første pemetrekseddose, samt ved hver 3. kur deretter. Etterfølgende vitamin B₁₂-injeksjoner kan gis på samme dag som pemetreksed.

Overvåkning

Pasienten bør overvåkes før hver pemetrekseddose vha. full blodcelletelling, inkl. differensialtelling av hvite blodlegemer (WCC) og trombocytter. Før hver omgang kjemoterapi skal det tas prøver for blodkjemi for vurdering av nyre- og leverfunksjon. Før hver ny omgang med kjemoterapi skal pasienten ha følgende: ANC bør være ≥1500 celler/mm³ og blodplater bør være ≥100 000 celler/mm³. Cl_CR må være ≥45 ml/minutt. Totalt bilirubin bør være ≤1,5 × øvre normalgrense (ULN). Alkalisk fosfatase (AP), ASAT (SGOT) og ALAT (SGPT) bør være ≤3 × ULN. Alkalisk fosfatase, ASAT og ALAT ≤5 × ULN er akseptabelt hvis leveren er tumorinvolvert.

Dosejusteringer

Ved start av påfølgende syklus bør dosejusteringer være basert på hematologisk nadir eller maks. ikke-hematologisk toksisitet fra foregående behandlingssyklus. Behandlingen kan utsettes for at pasienten skal få tilstrekkelig tid til å komme seg. Etter restitusjon bør pasienten behandles på nytt iht. tabell 1-3:
Tabell 1: Dosejusteringstabell for pemetreksed (monoterapi eller i kombinasjon) og cisplatin:

Hematologisk toksisitet
Nadir ANC <500/mm³ og nadir trombocyttall ≥50 000/mm³	75% av forutgående dose (både pemetreksed og cisplatin)
Nadir trombocyttall <50 000/mm³ uansett nadir ANC	75% av forutgående dose (både pemetreksed og cisplatin)
Nadir blodplatetall <50 000/mm³ med blødning, uansett nadir ANC	50% av forutgående dose (både pemetreksed og cisplatin)

Hvis pasienten utvikler ikke-hematologisk toksisitet ≥grad 3 (G3) (unntatt nevrotoksisitet), bør pemetreksed holdes tilbake inntil det har gått over eller det er på samme nivå som før behandlingen startet. Behandling bør startes opp igjen iht. tabell 2.
Tabell 2: Dosejusteringstabell for pemetreksed (monoterapi eller i kombinasjon) og cisplatin:

Ikke-hematologisk toksisitet	Pemetreksed (mg/m²)	Cisplatin (mg/m²)
Enhver G3- eller G4-toksisitet, unntatt mukositt	75% av forutgående dose	75% av forutgående dose
Enhver diaré som trenger sykehusinnleggelse (uansett grad) eller G3- eller G4-diaré	75% av forutgående dose	75% av forutgående dose
G3- eller G4-mukositt	50% av forutgående dose	100% av forutgående dose

Dersom nevrotoksisitet foreligger følges dosejusteringsanbefalinger for pemetreksed og cisplatin oppgitt i tabell 3. Pasienten bør avslutte behandlingen hvis G3- eller G4-nevrotoksisitet foreligger.
Tabell 3: Dosejusteringstabell for pemetreksed (monoterapi eller i kombinasjon) og cisplatin ved nevrotoksisitet:

CTC-grad	Pemetreksed (mg/m²)	Cisplatin (mg/m²)
0-1	100% av forutgående dose	100% av forutgående dose
2	100% av forutgående dose	50% av forutgående dose

Behandling bør avsluttes hvis en pasient utsettes for hematologisk eller ikke-hematologisk toksisitet G3 eller G4 etter 2 dosereduksjoner eller umiddelbart etter observasjon av G3- eller G4-nevrotoksisitet.

Spesielle pasientgrupper

Nedsatt leverfunksjon: Sammenheng mellom ASAT, ALAT eller total bilirubin og pemetrekseds farmakokinetikk er ikke påvist. Pasienter med bilirubin >1,5 × ULN og/eller transaminase >3 × ULN (i fravær av levermetastaser) eller >5 × ULN (med levermetastaser), er ikke spesifikt undersøkt.
Nedsatt nyrefunksjon: Pemetreksed elimineres hovedsakelig uendret ved utskillelse gjennom nyrene. Det er ikke sett behov for dosejusteringer ved Cl_CR ≥45 ml/minutt, andre enn de som anbefales for alle pasienter. Det foreligger ikke tilstrekkelig data mht. Cl_CR <45 ml/minutt, og pemetreksed anbefales derfor ikke til disse pasientene.
Barn og ungdom: Ikke relevant.
Eldre (>65 år): Det er ikke påkrevd med andre dosejusteringer enn de som anbefales for alle pasienter.

Tilberedning/Håndtering For rekonstituering og fortynning, se pakningsvedlegget. Fysisk uforlikelig med oppløsningsvæsker som inneholder kalsium, deriblant Ringer-laktat og Ringers væske. Ettersom det ikke er gjort andre forlikelighetsstudier, skal ikke Alimta blandes med andre legemidler.

Administrering Gis som i.v. infusjon i løpet av 10 minutter på dag 1 i hver 21-dagers kur, se ovenfor.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming. Samtidig vaksinering mot gulfeber.

Forsiktighetsregler

Benmargsfunksjon: Pemetreksed kan undertrykke benmargsfunksjonen uttrykt ved nøytropeni, trombocytopeni og anemi (eller pancytopeni). Benmargssuppresjon er vanligvis den dosebegrensende toksisiteten. Pasienten bør overvåkes for myelosuppresjon under behandlingen (se Dosering). Forbehandling med folsyre og vitamin B12: Det er påvist lavere toksisitet og reduksjon av hematologisk og ikke-hematologisk G3- og G4-toksisitet, slik som nøytropeni, febril nøytropeni og infeksjon med G3/4-nøytropeni, når det ble gitt forbehandling med folsyre og vitamin B12. Hudreaksjoner: Er rapportert hos pasienter som ikke har fått forbehandling med et kortikosteroid. Nyrefunksjon: Pasienter med lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR 45-79 ml/minutt), bør ikke bruke NSAID, som ibuprofen og ASA (>1,3 g daglig), 2 dager før, samme dag og 2 dager etter pemetreksedbehandling. Pasienter med lett til moderat nedsatt nyrefunksjon som vurderes for pemetreksedbehandling bør seponere NSAID med lang t_¹/₂ i minst 5 dager før, på samme dag og i minst 2 dager etter pemetreksedadministreringen. Alvorlige nyreproblemer, inkl. akutt nyresvikt, er rapportert med pemetreksed alene eller sammen med andre kjemoterapeutiske midler. Mange av pasientene der dette oppsto hadde underliggende risikofaktorer for utvikling av nyreproblemer, inkl. dehydrering eller allerede eksisterende hypertensjon eller diabetes. Nefrogen diabetes insipidus og renal tubulær nekrose er rapportert med pemetreksed alene eller sammen med andre kjemoterapeutiske midler. Pasienten bør kontrolleres regelmessig for akutt tubulær nekrose, nedsatt nyrefunksjon og tegn/symptomer på nefrogen diabetes insipidus (f.eks. hypernatremi). Pleuravæske: Effekten av pleuravæske, slik som pleuraeffusjon eller ascites, er ikke fullstendig kjent. Tapping av pleuravæsken før pemetreksedbehandling bør vurderes, men er ikke nødvendig. Dehydrering: Det er sett alvorlig dehydrering pga. gastrointestinale bivirkninger av pemetreksed når det gis sammen med cisplatin. Pasientene bør derfor få adekvat kvalmestillende behandling og passende hydrering før og/eller etter behandling. Alvorlige kardiovaskulære og cerebrovaskulære hendelser: Tilfeller (mindre vanlig) er sett, se Bivirkninger. Samtidig vaksinering: Se Interaksjoner. Kjønnsmodne menn: Pemetreksed kan gi genetisk skadelige effekter, se Graviditet, amming og fertilitet. Strålingspneumonitt: Tilfeller av strålingspneumonitt er rapportert hos pasienter som er strålebehandlet før, under eller etter pemetreksedbehandling. Det bør utvises særlig forsiktighet hos disse pasientene ved bruk av andre strålesensitiserende midler. Strålingsinduserte hudreaksjoner (radiation recall): Tilfeller av oppblussing av radiation recall er rapportert hos pasienter som fikk strålebehandling uker eller år tidligere. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. 100 mg hetteglass og ca. 54 mg natrium pr. 500 mg hetteglass, tilsv. ca. 2,7% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Samtidig bruk av nyretoksiske legemidler (f.eks. aminoglykosider, loop-diuretika, platinaforbindelser, ciklosporin) kan gi nedsatt pemetreksedclearance. Kombinasjonen bør brukes med forsiktighet. Cl_CR bør om nødvendig overvåkes nøye. Samtidig bruk av legemidler som utskilles tubulært (f.eks. probenecid, penicillin) kan føre til nedsatt pemetreksedclearance. Det bør utvises forsiktighet ved kombinasjon med pemetreksed. Om nødvendig bør Cl_CR overvåkes nøye. Ved normal nyrefunksjon (Cl_CR ≥80 ml/minutt), kan høye doser av NSAID, som ibuprofen >1600 mg/dag, og høydose ASA (≥1,3 g/dag) redusere pemetreksedelimineringen og som en konsekvens, øke faren for bivirkninger. Forsiktighet anbefales derfor ved samtidig bruk av høye doser NSAID eller høye doser ASA, til pasienter med normal nyrefunksjon. Ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR 45-79 ml/minutt) bør samtidig bruk av NSAID (f.eks. ibuprofen) eller høye doser ASA unngås 2 dager før, samme dag og 2 dager etter pemetreksedbehandlingen, og NSAID med lengre halveringstider (f.eks. piroksikam eller rofekoksib) bør seponeres minst 5 dager før, samme dag og minst 2 dager etter at pemetreksed tas. Dersom samtidig bruk av NSAID er nødvendig, bør pasienten følges nøye mht. toksisitet, spesielt myelosuppresjon og gastrointestinal toksisitet. Pemetreksed gjennomgår begrenset levermetabolisme. Resultater fra in vitro-studier viser at pemetreksed ikke kan antas å forårsake klinisk signifikant hemming av metabolsk clearance av legemidler som metaboliseres ved CYP3A, CYP2D6, CYP2C9, og CYP1A2. Antikoagulasjonsbehandling forekommer ofte pga. økt risiko for trombose hos kreftpasienter. Høy intraindividuell variabilitet for koagulasjonsstatus i løpet av sykdommen og muligheten for interaksjon mellom orale antikoagulantika og anticancer kjemoterapi, krever at INR overvåkes oftere dersom det besluttes å gi pasienten antikoagulasjonsbehandling. Vaksiner: Det er vanlig at kreftpasienter er immunsupprimerte. Samtidig bruk av/vaksinering med levende, svekkede (hemmede) vaksiner anbefales derfor ikke (unntatt gulfeber hvor samtidig bruk er kontraindisert) pga. fare for systemisk, muligens dødelig, sykdom. Risikoen øker hos personer som allerede er immunsupprimert av underliggende sykdom. Bruk deaktivert vaksine dersom slik finnes (poliomyelitt).

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetErfaring mangler. Pemetreksed mistenkes imidlertid å forårsake alvorlige fosterskader dersom det gis under graviditet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Pemetreksed bør ikke brukes ved graviditet dersom det ikke er strengt nødvendig, etter nøye vurdering av morens behov og risikoen for fosteret. Fertile kvinner må benytte sikker prevensjon under behandling.

AmmingOvergang i morsmelk er ukjent. Bivirkninger hos barn som ammes kan ikke utelukkes. Amming må avsluttes under behandlingen.

FertilitetPemetreksed kan forårsake irreversibel sterilitet og menn bør gis råd om å oppsøke veiledning vedrørende oppbevaring av sæd før behandlingsstart. Kjønnsmodne menn frarådes å få barn i løpet behandlingen og opptil 6 måneder etterpå. Bruk av prevensjon eller avholdenhet er anbefalt.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært vanlige	Leukopeni, nøytropeni, redusert hemoglobin
Vanlige	Febril nøytropeni, redusert trombocyttall
Mindre vanlige	Pancytopeni
Sjeldne	Autoimmun hemolytisk anemi
Gastrointestinale
Svært vanlige	Anoreksi, diaré, kvalme, oppkast, stomatitt
Vanlige	Abdominalsmerter, dyspepsi, forstoppelse
Mindre vanlige	Gastrointestinal blødning, kolitt (kun i kombinasjon med cisplatin), rektal blødning, tarmperforasjon, øsofagitt
Generelle
Svært vanlige	Fatigue
Vanlige	Brystsmerter, feber, mukositt, smerter, ødem
Hjerte
Vanlige	Arytmi, hjertesvikt
Mindre vanlige	Angina pectoris, hjerteinfarkt, koronararteriesykdom, supraventrikulær arytmi
Hud
Svært vanlige	Hudeksfoliasjon, utslett
Vanlige	Alopesi, erythema multiforme, hyperpigmentering av hud, kløe, urtikaria
Sjeldne	Erytem
Svært sjeldne	Bulløs dermatitt, dermatitt, eksem, ervervet epidermolysis bullosa, erytematøst ødem (primært i underekstremiteter), pemfigoid, prurigo, pseudocellulitt, Stevens-Johnsons syndrom¹, toksisk epidermal nekrolyse¹
Immunsystemet
Vanlige	Overfølsomhet
Sjeldne	Anafylaktisk sjokk
Infeksiøse
Svært vanlige	Faryngitt, infeksjon (med eller uten nøytropeni)
Vanlige	Sepsis¹
Svært sjeldne	Dermohypodermitt
Kar
Mindre vanlige	Perifer iskemi (ga i noen tilfeller nekrose i ekstremitet)
Lever/galle
Vanlige	Økt ALAT, økt ASAT
Sjeldne	Hepatitt
Luftveier
Mindre vanlige	Interstitiell pneumonitt (med respiratorisk svikt)¹, lungeembolisme
Nevrologiske
Vanlige	Dysgeusi, perifer motorisk nevropati, perifer sensorisk nevropati, svimmelhet
Mindre vanlige	Cerebrovaskulær hendelse, intrakraniell blødning, iskemisk hjerneslag
Nyre/urinveier
Svært vanlige	Redusert kreatininclearance, økt kreatinin i blod (kun i kombinasjon med cisplatin)
Vanlige	Nyresvikt, redusert GFR
Ukjent frekvens	Nefrogen diabetes insipidus, nyretubulinekrose
Skader/komplikasjoner
Mindre vanlige	Strålingspneumonitt, strålingsøsofagitt
Sjeldne	Radiation recall
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Dehydrering
Undersøkelser
Vanlige	Økt γ-GT
Øye
Vanlige	Keratoconjunctivitis sicca, konjunktivitt, okulær overflatesykdom, tørre øyne, økt lakrimasjon, øyelokksødem

¹I noen tilfeller fatalt.

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfe	Leukopeni, nøytropeni, redusert hemoglobin
Gastrointestinale	Anoreksi, diaré, kvalme, oppkast, stomatitt
Generelle	Fatigue
Hud	Hudeksfoliasjon, utslett
Infeksiøse	Faryngitt, infeksjon (med eller uten nøytropeni)
Nyre/urinveier	Redusert kreatininclearance, økt kreatinin i blod (kun i kombinasjon med cisplatin)
Vanlige
Blod/lymfe	Febril nøytropeni, redusert trombocyttall
Gastrointestinale	Abdominalsmerter, dyspepsi, forstoppelse
Generelle	Brystsmerter, feber, mukositt, smerter, ødem
Hjerte	Arytmi, hjertesvikt
Hud	Alopesi, erythema multiforme, hyperpigmentering av hud, kløe, urtikaria
Immunsystemet	Overfølsomhet
Infeksiøse	Sepsis¹
Lever/galle	Økt ALAT, økt ASAT
Nevrologiske	Dysgeusi, perifer motorisk nevropati, perifer sensorisk nevropati, svimmelhet
Nyre/urinveier	Nyresvikt, redusert GFR
Stoffskifte/ernæring	Dehydrering
Undersøkelser	Økt γ-GT
Øye	Keratoconjunctivitis sicca, konjunktivitt, okulær overflatesykdom, tørre øyne, økt lakrimasjon, øyelokksødem
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Pancytopeni
Gastrointestinale	Gastrointestinal blødning, kolitt (kun i kombinasjon med cisplatin), rektal blødning, tarmperforasjon, øsofagitt
Hjerte	Angina pectoris, hjerteinfarkt, koronararteriesykdom, supraventrikulær arytmi
Kar	Perifer iskemi (ga i noen tilfeller nekrose i ekstremitet)
Luftveier	Interstitiell pneumonitt (med respiratorisk svikt)¹, lungeembolisme
Nevrologiske	Cerebrovaskulær hendelse, intrakraniell blødning, iskemisk hjerneslag
Skader/komplikasjoner	Strålingspneumonitt, strålingsøsofagitt
Sjeldne
Blod/lymfe	Autoimmun hemolytisk anemi
Hud	Erytem
Immunsystemet	Anafylaktisk sjokk
Lever/galle	Hepatitt
Skader/komplikasjoner	Radiation recall
Svært sjeldne
Hud	Bulløs dermatitt, dermatitt, eksem, ervervet epidermolysis bullosa, erytematøst ødem (primært i underekstremiteter), pemfigoid, prurigo, pseudocellulitt, Stevens-Johnsons syndrom¹, toksisk epidermal nekrolyse¹
Infeksiøse	Dermohypodermitt
Ukjent frekvens
Nyre/urinveier	Nefrogen diabetes insipidus, nyretubulinekrose

¹I noen tilfeller fatalt.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

SymptomerNøytropeni, anemi, trombocytopeni, mukositt, sensorisk polynevropati og utslett. Forventede komplikasjoner etter overdosering omfatter benmargssuppresjon som gir seg utslag i nøytropeni, trombocytopeni og anemi. I tillegg kan infeksjon med eller uten feber, diaré og/eller mukositt forekomme.

BehandlingVed mistanke om overdosering bør pasienten overvåkes med blodverdier, og adekvat støttebehandling bør settes i gang etter behov. Det bør vurderes bruk av kalsiumfolinat/folinsyre.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeAntifolatmiddel med multiple mål. Avbryter viktige folatavhengige metabolske prosesser, som er vesentlige for cellereplikasjonen. Hemmer tymidylatsyntase (TS), dihydrofolatreduktase (DHFR) og glysinamidribonukleotidformyltransferase (GARFT), som er de avgjørende folatavhengige enzymene ved nysyntese av tymidin- og purinnukleotider. Pemetreksed transporteres inn i cellene hvor det hurtig og effektivt konverteres til polyglutamatformer. Polyglutamatasjonen er en tids- og konsentrasjonsavhengig prosess som forekommer i tumorceller og, i mindre grad, i normalt vev. Polyglutamerte metabolitter har økt intracellulær t_¹/₂ som gir forlenget virkning av legemidlet i ondartede celler. NSCLC-histologiens betydning for behandlingseffekt på total overlevelse er til fordel for pemetreksed hos pasienter med annen enn predominant plateepitel histologi i andrelinjebehandling, og til fordel for pemetreksed + cisplatin hos pasienter med annen enn predominant plateepitel histologi i førstelinjebehandling.

AbsorpsjonAUC og C_max øker proporsjonalt med dosen. Farmakokinetikken er konsistent gjennom flere behandlingssykluser.

ProteinbindingCa. 81%.

FordelingVd_ss: 9 liter/m².

HalveringstidTotal systemisk clearance er 91,8 ml/minutt og eliminasjons t_¹/₂ i plasma er 3,5 timer ved normal nyrefunksjon (Cl_CR 90 ml/minutt). Intraindividuelle variasjoner i clearance ligger på et moderat nivå med 19,3%.

MetabolismeBegrenset levermetabolisme.

UtskillelseElimineres hovedsakelig i urinen, med 70-90% av administrert dose gjenfunnet uendret i urinen i løpet av de første 24 timer etter administrering.

Oppbevaring og holdbarhet

Etter tilberedning iht. anvisning, inneholder ikke konsentratet eller tilberedt infusjonsvæske antimikrobielle konserveringsmidler. Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er 24 timer i kjøleskap. Fra mikrobiologisk synspunkt bør legemidlet brukes umiddelbart. Hvis det ikke brukes med en gang må brukeren ta ansvar for oppbevaringstid og -forhold. Lagringstid skal ikke være >24 timer ved 2-8°C.

Pakninger, priser og refusjon

Alimta, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹	Pris (kr)²	R.gr.³
100 mg	100 mg (hettegl.) 120062	-	2 699,00	C
500 mg	500 mg (hettegl.) 019797	-	12 949,50	C

¹Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

²Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Medisinbytte

Preparat	Firma	Legemiddelform	Styrke	Varenr	Pakning
Alimta	Lilly	pulv. til kons. til inf.	100 mg	120062	100 mg (hettegl.)
Pemetrexed Accord	Accord	pulv. til kons. til inf.	100 mg	504572	1 stk. (hettegl.)
Pemetrexed Accord	Accord	kons. til inf.	25 mg/ml	446388	4 ml (hettegl.)

Preparat	Firma	Legemiddelform	Styrke	Varenr	Pakning
Alimta	Lilly	pulv. til kons. til inf.	500 mg	019797	500 mg (hettegl.)
Pemetrexed Accord	Accord	pulv. til kons. til inf.	500 mg	413289	1 stk. (hettegl.)
Pemetrexed Accord	Accord	kons. til inf.	25 mg/ml	471092	20 ml (hettegl.)
Pemetrexed	Sandoz	pulv. til kons. til inf.	500 mg	109567	1 stk. (hettegl.)

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://legemiddelverket.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp

SPC (preparatomtale)

Alimta PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg

Alimta PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 500 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

17.04.2020

Sist endret: 24.06.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Alkaliske fosfataser (ALP, Basiske fosfataser): Membranbundne enzymer som katalyserer spalting av fosforsyreestere, og som hovedsakelig finnes i lever- og benvev. Økte nivåer av ALP kan sees bl.a. ved leversykdommer og skjelettilstander.

Alopesi (Håravfall, Hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men tilstanden kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Angina pectoris (Angina, Hjertekrampe, AP): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Ascites (Væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

Autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

Blodplater (Trombocytter): Trombocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakaryocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

Cerebrovaskulær: Som gjelder hjernens blodkar.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

CYP1A2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

CYP2C9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

CYP2D6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse): Inflammasjon i huden.

Diabetes insipidus: En sykdom der hypofysen ikke fungerer normalt. Dette kan bl.a. skyldes en svulst eller en hodeskade. Sykdommen gir sykelig stor urinmengde. Urinvolumet kan bli over 10 ganger større enn vanlig.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Dysgeusi (Smaksforandring, Smaksforstyrrelse): Smakssansforstyrrelse der opplevelsen av smaker er forandret.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudinflammasjoner som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som erytem, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

Erytem (Hudrødme, Hudrødhet): Diffus rødhet i huden.

Erythema multiforme (Mangeformet erytem): En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av legemidler, infeksjoner eller annen sykdom.

Faryngitt (Halskatarr, Halsinflammasjon, Halsbetennelse): Inflammasjon i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Febril nøytropeni (Nøytropen feber): Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning (Intoksikasjon): Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

GFR (Glomerulær filtrasjonsrate): Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

Gulfeber: Akutt infeksjonssykdom, hovedsakelig fra tropiske land, forårsaket av et virus som spres fra mygg til mennesker. Den alvorligste formen gir feber, gulsott og nyreskade.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hemoglobin (Hb): Hemoglobin er et oksygenbindende protein i erytrocyttene som gir blodet sin røde farge. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. anemi påvises. Hvis en mann har <130 gram pr. liter, så har han anemi. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

Hemolytisk anemi: Anemi forårsaket av at erytrocytter brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er fatigue, men kan også gi pallor.

Hjerneslag (Slag, Slaganfall, Apopleksi): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. et hjerneinfarkt eller en hjerneblødning. Forårsakes ofte av en trombe i blodkarene i hjernen.

Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Hudeksfoliasjon (Huddeskvamasjon, Hudavskalling): Avskalling av hud.

Hypernatremi (Natriumoverskudd): For høyt natriumnivå i blodet.

Hyperpigmentering av hud (Kutan hyperpigmentering, Dermal hyperpigmentering): Sterk farging av huden, vanligvis som et resultat av økt melanin i huden. Pigmentforandringen kan oppstå lokalt eller være utbredt.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Iskemi (Manglende blodtilførsel): Mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

Konjunktivitt (Øyekatarr): Inflammasjon i øyets bindehinne (conjunctiva). Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er økt lakrimasjon, okulær hyperemi, svie, kløe og følelse av fremmedlegeme på øyet.

Kontraindikasjoner (Kontraindisert): Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

Kreatininclearance (ClCR): (Cl_CR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

Kreft (Cancer): En gruppe sykdom som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet. Cellene kan videre invadere omkringliggende vev, eller spre seg (metastasere) til organer rundt om i kroppen.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Lungeembolisme (Lungeemboli, Pulmonal embolisme, Embolisme i lungene): Sykdomstilstand forårsaket av emboliserende blodpropper (embolier) som har satt seg i lungekretsløpet.

Lungekreft (Lungecancer, Cancer pulmonis): En malign svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Nevropati: Sykdom i perifere nerver.

NSAID: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

Pancytopeni: Tilstand med reduserte antall erytrocytter, leukocytter og trombocytter i blodet.

Pemfigoid: Gruppe autoimmune lidelser med blemmedannelse i hud og slimhinner. I motsetning til pemfigus er blemmedannelsen ved pemfigoid ikke forårsaket av akantolyse.

Pleuraeffusjon (Lungesekkeffusjon): Væske i pleurahulen.

Pneumonitt: Inflammasjon i lungevev.

Polynevropati: Sykdom i mange perifere nerver. Årsaken kan være en degenerativ nevrologisk lidelse.

Prurigo: Kløende huderupsjon.

Radiation recall (Radiation recall-dermatitt, RRD, Recall dermatitis): Utslett etter behandling med f.eks. cytostatika, på hud som tidligere er blitt utsatt for strålebehandling

Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning): Immunmediert respons på en infeksjon, som forårsaker organsvikt, høy feber, frostanfall og påvirket allmenntilstand. Tilstanden kan gi respirasjonssvikt, sirkulasjonssvikt, koagulasjonssvikt, svikt i lever- og nyrefunksjon, og påvirke bevisstheten.

Stevens-Johnsons syndrom (SJS): En sjelden sykdomstilstand med bl.a. feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

Stomatitt (Munnhuleinflammasjon, Munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen med ukjent årsak. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

Trombocytopeni (Trombopeni): Unormalt lav forekomst av trombocytter i blodet.

Trombose (Trombedannelse, Blodproppdannelse): Dannelse eller tilstedeværelse av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodkar, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

Uforlikelig (Uforlikelighet): Uforlikelighet betyr ikke forlikelig (ikke kompatibel). I Felleskatalogtekstene betyr dette at preparatet ikke er forlikelig/kompatibel med de oppløsningsvæske eller legemidlene som oppgis som uforlikelige med preparatet. Årsaker kan være f.eks. at utfelling kan skje, eller at det ikke er gjort studier (uforlikelighetsdata mangler).

ULN (Upper Limit of Normal range): Øvre normalgrense.

Urtikaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Karakteriseres som røde uregelmessige vabler.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Øsofagitt (Spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.

γ-GT (Gammaglutamyltransferase, GGT): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).