Alimta

Lilly

Folsyreanalog.

ATC-nr.: L01B A04

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Oppbevaring og holdbarhet | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 L01B A04
Pemetreksed
 
PNEC: 120 μg/liter
Salgsvekt: 1,2355 kg
Miljørisiko: Bruk av pemetreksed gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Pemetreksed har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Pemetreksed brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 24.10.2017) er utarbeidet av Lilly.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg og 500 mg: 1 hetteglass inneh.: Pemetrekseddinatrium tilsv. pemetreksed 100 mg, resp. 500 mg, mannitol, saltsyre, natriumhydroksid.


Indikasjoner

Malignt pleuralt mesoteliom: Pemetreksed i kombinasjon med cisplatin er indisert til behandling av kjemoterapi-naive pasienter med ikke-resecerbar malignt pleuralt mesoteliom. Ikke-småcellet lungekreft: Pemetreksed i kombinasjon med cisplatin er indisert som førstelinjebehandling av pasienter med lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft, annet enn predominant plateepitelhistologi. Pemetreksed er indisert som monoterapi for vedlikeholdsbehandling av lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft annet enn predominant plateepitelhistologi hos pasienter med sykdom som ikke har vist progresjon umiddelbart etter platinabasert kjemoterapi. Pemetreksed er indisert som monoterapi til andrelinjebehandling av pasienter med lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft annet enn predominant plateepitelhistologi.

Dosering

Pemetreksed skal bare administreres under veiledning av lege som har erfaring med kjemoterapi mot kreft.
Pemetreksed i kombinasjon med cisplatin: Anbefalt pemetrekseddose er 500 mg/m2 kroppsoverflate (BSA), gitt som i.v. infusjon i løpet av 10 minutter på dag 1 i hver 21 dagers kur. Anbefalt cisplatindose er 75 mg/m2 kroppsoverflate infundert i løpet av 2 timer ca. 30 minutter etter at pemetreksedinfusjonen er avsluttet på dag 1 i hver 21 dagers kur. Pasienten skal gis adekvat antiemetisk behandling og passende hydrering før og/eller etter cisplatinbehandling (se også preparatomtalen for cisplatin for nøyaktig doseringsanvisning).
Pemetreksed monoterapi: Anbefalt pemetrekseddose til pasienter som behandles for ikke-småcellet lungekreft etter tidligere kjemoterapi er 500 mg/m2 kroppsoverflate, gitt som i.v. infusjon i løpet av 10 minutter på dag 1 i hver 21 dagers kur.
Premedisinering: For å redusere insidens og alvorlighetsgrad av hudreaksjoner bør et kortikosteroid gis dagen før, samme dagen, samt dagen etter pemetreksedadministrering. Kortikosteroidet bør være ekvivalent med deksametason 4 mg gitt oralt 2 ganger daglig. For å redusere toksisiteten må pasienten også gis vitamintilskudd. Pasienten må få oral folsyre eller et multivitamin som inneholder folsyre (350-1000 μg) daglig. Minst 5 folsyredoser skal tas i løpet av de siste 7 dagene før 1. pemetrekseddose, og doseringen skal fortsette gjennom hele behandlingskuren og i 21 dager etter siste pemetrekseddose. Pasienten skal også gis en i.m. vitamin B12-injeksjon (1000 μg) i løpet av den uken som går forut for første pemetrekseddose, samt ved hver 3. kur deretter. Etterfølgende vitamin B12-injeksjoner kan gis på samme dag som pemetreksed.
Overvåkning: Pasienten bør overvåkes før hver pemetrekseddose vha. full blodcelletelling, inkl. differensialtelling av hvite blodlegemer (WCC) og trombocytter. Før hver omgang kjemoterapi skal det tas prøver for blodkjemi for vurdering av nyre- og leverfunksjon. Før hver ny omgang med kjemoterapi skal pasienten ha følgende: ANC bør være ≥1500 celler/mm3 og blodplater bør være ≥100 000 celler/mm3. ClCR må være ≥45 ml/minutt. Totalt bilirubin bør være ≤1,5 × øvre normalgrense (ULN). Alkalisk fosfatase (AP), ASAT (SGOT) og ALAT (SGPT) bør være ≤3 × ULN. Alkalisk fosfatase, ASAT og ALAT ≤5 × ULN er akseptabelt hvis leveren er tumorinvolvert.
Dosejusteringer: Ved start av påfølgende syklus bør dosejusteringer være basert på hematologisk nadir eller maks. ikke-hematologisk toksisitet fra foregående behandlingssyklus. Behandlingen kan utsettes for at pasienten skal få tilstrekkelig tid til å komme seg. Etter restitusjon bør pasienten behandles på nytt iht. tabell 1-3:
Tabell 1: Dosejusteringstabell for pemetreksed (monoterapi eller i kombinasjon) og cisplatin:

Hematologisk toksisitet

 

Nadir ANC <500/mm3 og nadir
trombocyttall ≥50 000/mm3

75% av forutgående dose
(både pemetreksed og cisplatin)

Nadir trombocyttall
<50 000/mm3 uansett nadir ANC

75% av forutgående dose
(både pemetreksed og cisplatin)

Nadir blodplatetall
<50 000/mm3 med blødning,
uansett nadir ANC

50% av forutgående dose
(både pemetreksed og cisplatin)

Hvis pasienten utvikler ikke-hematologisk toksisitet ≥grad 3 (G3) (unntatt nevrotoksisitet), bør pemetreksed holdes tilbake inntil det har gått over eller det er på samme nivå som før behandlingen startet. Behandling bør startes opp igjen iht. tabell 2.
Tabell 2: Dosejusteringstabell for pemetreksed (monoterapi eller i kombinasjon) og cisplatin:

Ikke-hematologisk
toksisitet

Pemetreksed (mg/m2)

Cisplatin (mg/m2)

Enhver G3- eller G4-toksisitet, unntatt mukositt

75% av forutgående dose

75% av forutgående dose

Enhver diaré som trenger sykehusinnleggelse (uansett grad) eller G3- eller G4-diaré

75% av forutgående dose

75% av forutgående dose

G3- eller G4-mukositt

50% av forutgående dose

100% av forutgående dose

Dersom nevrotoksisitet foreligger følges dosejusteringsanbefalinger for pemetreksed og cisplatin oppgitt i tabell 3. Pasienten bør avslutte behandlingen hvis G3- eller G4-nevrotoksisitet foreligger.
Tabell 3: Dosejusteringstabell for pemetreksed (monoterapi eller i kombinasjon) og cisplatin ved nevrotoksisitet:

CTC-grad

Pemetreksed (mg/m2)

Cisplatin (mg/m2)

0-1

100% av forutgående dose

100% av forutgående dose

2

100% av forutgående dose

50% av forutgående dose

Behandling bør avsluttes hvis en pasient utsettes for hematologisk eller ikke-hematologisk toksisitet G3 eller G4 etter 2 dosereduksjoner eller umiddelbart etter observasjon av G3- eller G4-nevrotoksisitet.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Sammenheng mellom ASAT, ALAT eller total bilirubin og pemetrekseds farmakokinetikk er ikke påvist. Pasienter med bilirubin >1,5 × ULN og/eller transaminase >3 × ULN (i fravær av levermetastaser) eller >5 × ULN (med levermetastaser), er ikke spesifikt undersøkt. Nedsatt nyrefunksjon: Pemetreksed elimineres hovedsakelig uendret ved utskillelse gjennom nyrene. Det er ikke sett behov for dosejusteringer ved ClCR ≥45 ml/minutt, andre enn de som anbefales for alle pasienter. Det foreligger ikke tilstrekkelig data mht. ClCR <45 ml/minutt, og pemetreksed anbefales derfor ikke til disse pasientene. Barn: Ikke relevant. Eldre: Det er ikke påkrevd med andre dosejusteringer enn de som anbefales for alle pasienter.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg. Fysisk uforlikelig med oppløsningsvæsker som inneholder kalsium, deriblant Ringer-laktat og Ringers væske. Ettersom det ikke er gjort andre forlikelighetsstudier, skal ikke Alimta blandes med andre legemidler.
Administrering: Gis som i.v. infusjon i løpet av 10 minutter.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming. Samtidig vaksinering mot gulfeber.

Forsiktighetsregler

Pemetreksed kan undertrykke benmargsfunksjonen uttrykt ved nøytropeni, trombocytopeni og anemi (eller pancytopeni). Benmargssuppresjon er vanligvis den dosebegrensende toksisiteten. Pasienten bør overvåkes for myelosuppresjon under behandlingen (se Dosering). Det er påvist lavere toksisitet og reduksjon av hematologisk og ikke-hematologisk G3- og G4-toksisitet, slik som nøytropeni, febril nøytropeni og infeksjon med G3/4-nøytropeni, når det ble gitt forbehandling med folsyre og vitamin B12. Hudreaksjoner er rapportert hos pasienter som ikke har fått forbehandling med et kortikosteroid. Pasienter med lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 45-79 ml/minutt), bør ikke bruke NSAID, som ibuprofen og acetylsalisylsyre (>1,3 g daglig), 2 dager før, samme dag og 2 dager etter pemetreksedbehandling. Pasienter med lett til moderat nedsatt nyrefunksjon som vurderes for pemetreksedbehandling bør seponere NSAID med lang halveringstid i minst 5 dager før, på samme dag og i minst 2 dager etter pemetreksedadministreringen. Alvorlige nyreproblemer, inkl. akutt nyresvikt, er rapportert med pemetreksed alene eller sammen med andre kjemoterapeutiske midler. Mange av pasientene der dette oppsto hadde underliggende risikofaktorer for utvikling av nyreproblemer, inkl. dehydrering eller allerede eksisterende hypertensjon eller diabetes. Nefrogen diabetes insipidus og renal tubulær nekrose er rapportert med pemetreksed alene eller sammen med andre kjemoterapeutiske midler. Pasienten bør kontrolleres regelmessig for akutt tubulær nekrose, nedsatt nyrefunksjon og tegn/symptomer på nefrogen diabetes insipidus (f.eks. hypernatremi). Effekten av pleuravæske, slik som pleuraeffusjon eller ascites, er ikke fullstendig kjent. Tapping av pleuravæsken før pemetreksedbehandling bør vurderes, men er ikke nødvendig. Det er observert alvorlig dehydrering pga. gastrointestinale bivirkninger av pemetreksed når det gis sammen med cisplatin. Pasientene bør derfor få adekvat kvalmestillende behandling og passende hydrering før og/eller etter behandling. Det er vanlig at kreftpasienter er immunsupprimerte. Vaksinering med levende, svekkede vaksiner anbefales derfor ikke. Bruk deaktivert vaksine dersom slik finnes (poliomyelitt). Pemetreksed kan gi genetisk skadelige effekter. Tilfeller av strålingspneumonitt er rapportert hos pasienter som er strålebehandlet før, under eller etter pemetreksedbehandling. Det bør utvises særlig forsiktighet hos disse pasientene ved bruk av andre strålesensitiserende midler. Tilfeller av oppblussing av strålingsinduserte hudreaksjoner (radiation recall) er rapportert hos pasienter som fikk strålebehandling uker eller år tidligere. Inneholder ca. 11 mg natrium i 100 mg hetteglass og ca. 54 mg natrium i 500 mg hetteglass, som må tas i betraktning ved natriumkontrollert diett.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01B A04
Samtidig administrering av nyretoksiske legemidler (f.eks. aminoglykosider, loop-diuretika, platinaforbindelser, ciklosporin) kan forårsake nedsatt pemetreksedclearance. Kombinasjonen bør brukes med forsiktighet. ClCR bør om nødvendig overvåkes nøye. Samtidig administrering av legemidler som utskilles tubulært (f.eks. probenecid, penicillin) kan føre til nedsatt pemetreksedclearance. Det bør utvises forsiktighet ved kombinasjon med pemetreksed. Om nødvendig bør ClCR overvåkes nøye. Ved normal nyrefunksjon (ClCR ≥80 ml/minutt), kan høye doser av NSAID, som ibuprofen >1600 mg/dag, og høydose acetylsalisylsyre (≥1,3 g/dag) redusere pemetreksedelimineringen og som en konsekvens, øke faren for bivirkninger. Forsiktighet anbefales derfor ved samtidig bruk av høye doser NSAID eller høye doser acetylsalisylsyre, til pasienter med normal nyrefunksjon. Ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 45-79 ml/minutt) bør samtidig behandling med NSAID (f.eks. ibuprofen) eller høye doser acetylsalisylsyre unngås 2 dager før, samme dag og 2 dager etter pemetreksedbehandlingen, og NSAID med lengre halveringstider (f.eks. piroksikam eller rofekoksib) bør seponeres minst 5 dager før, samme dag og minst 2 dager etter at pemetreksed tas. Dersom samtidig administrering av NSAID er nødvendig, bør pasienter følges nøye mht. toksisitet, spesielt myelosuppresjon og gastrointestinal toksisitet. Pemetreksed gjennomgår begrenset levermetabolisme. Resultater fra in vitro-studier viser at pemetreksed ikke kan antas å forårsake klinisk signifikant hemming av metabolsk clearance av legemidler som metaboliseres ved CYP3A, CYP2D6, CYP2C9, og CYP1A2. Antikoagulasjonsbehandling forekommer ofte pga. økt risiko for trombose hos kreftpasienter. Høy intraindividuell variabilitet for koagulasjonsstatus i løpet av sykdommen og muligheten for interaksjon mellom orale antikoagulantika og anticancer kjemoterapi, krever at INR overvåkes oftere dersom det besluttes å gi pasienten antikoagulasjonsbehandling. Samtidig bruk av levende hemmede vaksiner anbefales ikke (unntatt gulfeber hvor samtidig bruk er kontraindisert) pga. fare for systemisk, muligens dødelig, sykdom. Risikoen øker hos personer som allerede er immunsupprimert av underliggende sykdom. Bruk deaktivert vaksine dersom slik finnes.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Erfaring mangler. Pemetreksed mistenkes imidlertid å forårsake alvorlige fosterskader dersom det gis under graviditet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Pemetreksed bør ikke brukes ved graviditet dersom det ikke er strengt nødvendig, etter nøye vurdering av morens behov og risikoen for fosteret.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Bivirkninger hos barn som ammes kan ikke utelukkes. Amming må avsluttes under behandlingen.
Fertilitet: Kjønnsmodne menn frarådes å få barn i løpet behandlingen og opptil 6 måneder etterpå. Bruk av prevensjon eller avholdenhet er anbefalt. Pemetreksed kan forårsake irreversibel sterilitet og menn bør gis råd om å oppsøke veiledning vedrørende oppbevaring av sæd før behandlingsstart. Kvinner i fertil alder må benytte sikker prevensjon under behandling.
Pemetreksed

Bivirkninger

Se SPC for utfyllende opplysninger. Pemetreksed kombinert med cisplatin (mesoteliom), alle grader av toksisitet: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Reduksjon av nøytrofile/granulocytter, reduksjon av leukocytter, reduksjon av hemoglobin, reduksjon av blodplater. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, stomatitt/faryngitt, kvalme, anoreksi, konstipasjon. Hud: Utslett, alopesi. Nevrologiske: Sensorisk nevropati. Nyre/urinveier: Økt kreatinin, redusert ClCR. Øvrige: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Øye: Konjunktivitt. Klinisk relevant CTC-toksisitet (kombinasjonsbehandling) som ble rapportert hos ≥1% og ≤5% av pasientene omfatter: Nyresvikt, infeksjon, pyreksi, febril nøytropeni, økt ASAT, ALAT og GT, urticaria og brystsmerter. Klinisk relevant CTC-toksisitet (kombinasjonsbehandling) som ble rapportert hos <1% av pasientene omfatter arytmier og motorisk nevropati. Pemetreksed monoterapi (NSCLC andrelinjebehandling), alle grader av toksisitet: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Reduserte nøytrofile/granulocytter, reduserte leukocytter, redusert hemoglobin. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, stomatitt/faryngitt, kvalme, anoreksi. Hud: Utslett/deskvamasjon. Øvrige: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Reduserte blodplater. Gastrointestinale: Konstipasjon. Hud: Pruritus, alopesi. Lever/galle: Økt ALAT (SPGT), økt ASAT (SGOT). Øvrige: Feber. Klinisk relevant CTC-toksisitet som ble rapportert hos ≥1% og ≤5% av pasientene omfatter: Infeksjon uten nøytropeni, febril nøytropeni, allergiske reaksjoner/overfølsomhet, økt kreatinin, motorisk nevropati, sensorisk nevropati, erythema multiforme og abdominale smerter. Klinisk relevant CTC-toksisitet som ble rapportert hos <1% av pasientene omfatter supraventrikulære arytmier. Pemetreksed kombinert med cisplatin (NSCLC førstelinjebehandling), alle grader av toksisitet: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Redusert hemoglobin, reduserte nøytrofile/granulocytter, reduserte leukocytter, reduserte blodplater. Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, anoreksi, konstipasjon, stomatitt/faryngitt, diaré uten kolostomi. Hud: Alopesi. Nyre/urinveier: Økt kreatinin. Øvrige: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi/halsbrann. Hud: Utslett/deskvamasjon. Nevrologiske: Sensorisk nevropati, smaksforstyrrelser. Klinisk relevant toksisitet rapportert hos ≥1% og ≤5% av pasientene behandlet med cisplatin og pemetreksed omfatter: Økt ASAT, økt ALAT, infeksjon, febril nøytropeni, nyresvikt, pyreksi, dehydrering, konjunktivitt og redusert ClCR. Klinisk relevant toksisitet rapportert hos <1% av pasientene behandlet med cisplatin og pemetreksed omfatter: Økt GT, brystsmerter, arytmier og motorisk nevropati. Pemetreksed monoterapi (NSCLC vedlikeholdsbehandling), alle grader av toksisitet: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Hemoglobinreduksjon. Gastrointestinale: Kvalme, anoreksi. Øvrige: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukocytt- og nøytrofilreduksjon. Gastrointestinale: Oppkast, mukositt/stomatitt. Hud: Utslett/deskvamasjon. Lever/galle: Forhøyet ALAT (SGPT) og ASAT (SGOT). Nevrologiske: Sensorisk nevropati. Nyre/urinveier: Nyresykdommer. Øvrige: Smerte, ødem. Klinisk relevant CTC-toksisitet av enhver grad som ble rapportert hos ≥1% og ≤5% av pasientene omfatter: Febril nøytropeni, infeksjon, redusert platetall, diaré, konstipasjon, alopesi, pruritus/kløe, feber (ved fravær av nøytropeni), overflatesykdom på øyet (inkl. konjunktivitt), økt lakrimasjon, svimmelhet og motorisk nevropati. Klinisk relevant CTC-toksisitet som ble rapportert hos <1% av pasientene omfatter: Allergisk reaksjon/hypersensitivitet, erythema multiforme, supraventrikulær arytmi og pulmonal emboli. Tilfeller av alvorlige kardiovaskulære og cerebrovaskulære hendelser, deriblant myokardinfarkt, angina pectoris, cerebrovaskulær hendelse og forbigående iskemisk anfall (TIA), har vært rapportert (mindre hyppig), vanligvis når pemetreksed har vært gitt i kombinasjon med et annet cytotoksisk middel. De fleste pasientene hadde kardiovaskulære risikofaktorer. Økning av bivirkninger ble sett ved lengre eksponering (>6 sykluser). Sjeldne tilfeller av hepatitt, potensielt alvorlig, er rapportert. Pancytopeni er rapportert mindre vanlig. Det er rapportert (mindre vanlig) tilfeller av kolitt (inkl. intestinal og rektal blødning, noen ganger fatal, intestinal perforering, intestinal nekrose og tyflitt), interstitiell pneumonitt med nedsatt respirasjonsfunksjon, noen ganger fatal. Det er rapportert mindre vanlige tilfeller av ødem. Øsofagitt/strålingsøsofagitt er rapportert mindre vanlig. Sepsis, noen ganger dødelig, er rapportert vanlig. Etter markedsføring er tilfeller av akutt nyresvikt rapportert mindre vanlig med pemetreksed alene eller sammen med andre kjemoterapeutiske midler. Nefrogen diabetes insipidus og renal tubulær nekrose er rapportert (ukjent frekvens). Mindre vanlige tilfeller av strålingspneumonitt er rapportert hos pasienter som er strålebehandlet før, under eller etter pemetreksedbehandlingen. Sjeldne tilfeller av oppblussing av strålingsinduserte hudreaksjoner (radiation recall) er rapportert hos pasienter som tidligere har fått strålebehandling. Det er rapportert mindre vanlig tilfeller av perifer iskemi som noen ganger har ført til nekrose i ekstremiteter. Sjeldne tilfeller av bulløse tilstander inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, som i noen tilfeller har vært dødelig, er rapportert. Immunmediert hemolytisk anemi er sjeldent rapportert. Sjeldne tilfeller av anafylaktisk sjokk er rapportert. Erytematøst ødem, hovedsakelig i nedre ekstremiteter, er rapportert.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Nøytropeni, anemi, trombocytopeni, mukositt, sensorisk polynevropati og utslett. Forventede komplikasjoner etter overdosering omfatter benmargssuppresjon som gir seg utslag i nøytropeni, trombocytopeni og anemi. I tillegg kan infeksjon med eller uten feber, diaré og/eller mukositt forekomme.
Behandling: Ved mistanke om overdosering bør pasienten overvåkes med blodverdier, og adekvat støttebehandling bør settes i gang etter behov. Det bør vurderes bruk av kalsiumfolinat/folinsyre.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: Folsyreanaloger L01B A

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Antifolatmiddel med multiple mål. Avbryter viktige folatavhengige metabolske prosesser, som er vesentlige for cellereplikasjonen. Hemmer tymidylatsyntase (TS), dihydrofolatreduktase (DHFR) og glysinamidribonukleotidformyltransferase (GARFT), som er de avgjørende folatavhengige enzymene ved nysyntese av tymidin- og purinnukleotider. Pemetreksed transporteres inn i cellene hvor det hurtig og effektivt konverteres til polyglutamatformer. Polyglutamatasjonen er en tids- og konsentrasjonsavhengig prosess som forekommer i tumorceller og, i mindre grad, i normalt vev. Polyglutamerte metabolitter har økt intracellulær halveringstid som gir forlenget virkning av legemidlet i ondartede celler. NSCLC-histologiens betydning for behandlingseffekt på total overlevelse er til fordel for pemetreksed hos pasienter med annen enn predominant plateepitel histologi i 2. linjebehandling, og til fordel for pemetreksed + cisplatin hos pasienter med annen enn predominant plateepitel histologi i 1. linjebehandling.
Absorpsjon: AUC og Cmax øker proporsjonalt med dosen. Farmakokinetikken er konsistent gjennom flere behandlingssykluser.
Proteinbinding: Ca. 81%.
Fordeling: Vdss: 9 liter/m2.
Halveringstid: Total systemisk clearance er 91,8 ml/minutt og eliminasjons t1/2 i plasma er 3,5 timer ved normal nyrefunksjon (ClCR 90 ml/minutt). Intraindividuelle variasjoner i clearance ligger på et moderat nivå med 19,3%.
Metabolisme: Begrenset levermetabolisme.
Utskillelse: Elimineres hovedsakelig i urinen, med 70-90% av administrert dose gjenfunnet uendret i urinen i løpet av de første 24 timer etter administrering.

Oppbevaring og holdbarhet

Etter tilberedning iht. anvisning, inneholder ikke konsentratet eller tilberedt infusjonsvæske antimikrobielle konserveringsmidler. Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er 24 timer i kjøleskap. Fra mikrobiologisk synspunkt bør legemidlet brukes umiddelbart. Lagringstid skal ikke være over 24 timer ved 2-8°C.

Sist endret: 12.04.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

02.02.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Alimta, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg100 mg (hettegl.)
120062		-
Byttegruppe		2705,60CSPC_ICON
500 mg500 mg (hettegl.)
019797		-
Byttegruppe		12981,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anc (all neutrophil cells, absolutt nøytrofiltall): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

diabetes insipidus: Diabetes insipidus er en sykdom der en kjertel i hjernen (hypofysen) ikke fungerer normalt. Dette kan bl.a. skyldes en svulst eller en hodeskade. Sykdommen gir sykelig stor urinmengde. Urinvolumet kan bli over 10 ganger større enn vanlig.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gulfeber: Akutt infeksjonssykdom, hovedsakelig fra tropiske land, forårsaket av et virus som spres fra mygg til mennesker. Den alvorligste formen gir feber, gulsott og nyreskade.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungekreft (lungecancer): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytrofil granulocytt (nøytrofil leukocytt): Vanligste type hvite blodceller. Utgjør normalt 45-75% av totalt antall hvite blodceller.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

uln: Øvre normalgrense.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.