Albyl-E

Takeda

Tromboseprofylaktikum.

ATC-nr.: B01A C06

 
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 N02B A01
Acetylsalisylsyre
 
Miljørisko: Miljøpåvirkning av acetylsalisylsyre kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av acetylsalisylsyre kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at acetylsalisylsyre er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 08.01.2015) er utarbeidet av Pfizer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ENTEROTABLETTER 75 mg og 160 mg: Hver enterotablett inneh.: Acetylsalisylsyre 75 mg, resp. 160 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Akuttbehandling og residivprofylakse ved akutte tromboemboliske tilstander som akutt koronarsyndrom (ST-elevasjonsmyokardinfarkt (STEMI), non-ST-elevasjonsmyokardinfarkt (NSTEMI) og ustabil angina pectoris), hjerneslag inkl. transitoriske iskemiske attakker (TIA) eller andre akutte tromboemboliske tilstander. Profylakse mot kardiovaskulære hendelser ved aterosklerotisk sykdom eller ved høy risiko for kardiovaskulære hendelser av andre årsaker. Emboliprofylakse ved atrieflimmer hos personer <65 år med lav embolirisiko eller hos personer der antikoagulasjonsbehandling ikke er egnet.

Dosering

Akutt koronarsyndrom, akutt hjerneslag inkl. transitoriske iskemiske attakker og trombose i andre organer: Behandlingen gis så snart som mulig etter symptomdebut. Første dose bør være 150-320 mg. For å få raskest mulig effekt bør 1. dose tabletter bites over eller tygges. Dosen kan tas allerede i hjemmet eller under transport til sykehuset. Som oppfølgingsdose gis 75-160 mg daglig. Ved kombinasjonsbehandling med klopidogrel eller warfarin gis vanligvis 75 mg daglig.
Profylaktisk ved aterosklerotisk sykdom og ved høy risiko for kardiovaskulære hendelser: 75-160 mg daglig.
Emboliprofylakse ved atrieflimmer hos personer <65 år med lav embolirisiko eller hos personer der antikoagulasjonsbehandling er uegnet: 75-320 mg daglig.
Administrering: Bør helst tas uten mat. Skal svelges hele med rikelig væske for å unngå irritasjon av mageslimhinnen (overtrukket med et magesaftresistent drasjélag og løses først i tarmen).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller salisylater. Aktivt ulcus ventriculi og duodeni. Hemofili eller på annen måte økt disposisjon for blødning (trombocytopeni, vitamin K-mangel). Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Doser >100 mg/dag i 3. trimester.

Forsiktighetsregler

Særlig forsiktighet må utvises ved samtidig antikoagulasjonsbehandling, mild til moderat lever- eller nyresvikt, hjertesvikt, sykdommer i mage-tarmkanalen, magesår eller gastrointestinal blødning i anamnesen, bronkialastma eller kronisk obstruktiv lungesykdom, fordi acetylsalisylsyre (ASA) kan utløse astmaanfall hos disse pasientene, overfølsomhetsreaksjoner som hudreaksjoner eller rhinitt pga. antiinflammatoriske analgetika. Regelmessig bruk av ASA kan forverre prognosen for pasienter med hjerneblødning. Forsiktighet utvises hos pasienter med økt risiko for hjerneblødning, f.eks. ved høyt blodtrykk. ASA kan øke risikoen for hjerneblødning hos pasienter med tendens til neseblødning. Dersom det oppstår langvarig oppkast, bevissthetstap og unormal oppførsel under behandling, skal behandlingen avbrytes. ASA nedsetter urinutskillelsen også ved lave doser og kan utløse urinsyregikt hos pasienter hvis urinutskillelse allerede er redusert. Ved primærprofylakse hos høyrisikopasienter er det en forutsetning at blodtrykket er godt kontrollert. Ved behandling med lavdose ASA bør risikoen for blødning versus risiko for iskemisk hendelse vurderes flere dager før en planlagt operasjon. Et midlertidig avbrudd av ASA må vurderes dersom risikoen for blødning er betydelig. Forsiktighet ved langvarig behandling med lavdose ASA hos eldre pga. risiko for gastrointestinal blødning. Barn: Reyes syndrom, en sjelden, men livstruende tilstand, har forekommet hos barn i forbindelse med virusinfeksjoner (spesielt ved tilstander som vannkopper og influensa). ASA skal derfor bare gis til barn dersom lege forskriver det og andre tiltak er uegnet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B01A C06
Ved høye acetylsalisylsyredoser kan samtidig behandling gi økt effekt av acetazolamid eller salisylsyre, som kan medføre økt risiko for toksiske og potensielt letale effekter (alvorlig metabolsk acidose, koma m.m.). Pga. acetylsalisylsyre (ASA) sin blodsukkerreduserende effekt vil samtidig behandling med antidiabetika gi additive farmakodynamiske effekter og dermed også økt hypoglykemisk effekt. Fordi ASA hemmer blodplateaggregering kan samtidig behandling med andre hemmere gi økt blødningsrisiko. En rekke legemidler kan få økt effekt (fenytoin, metotreksat, penicilliner, sulfonamider, valproinsyre m.fl.) når de administreres sammen med ASA. Samtidig inntak med verapamil og valproinsyre kan forårsake økt blødningsrisiko. ASA kan gi nedsatt effekt av probenecid. Kalsiumantagonister kan gi økt blodplatehemming. ASA hemmer proksimal tubulær sekresjon av furosemid og derved reduseres den diuretiske effekten av furosemid. Samtidig administrering av ASA og kortikosteroider gir additiv gastrointestinal irritasjon og økt risiko for gastrointestinal sårdannelse og blødning. Kombinasjon med andre NSAID, COX-2 hemmere (celekoksib) og SSRIer gir additiv gastrointestinal irritasjon og økt risiko for gastrointestinal blødning. Samtidig administrering av ginkgo biloba gir additiv blodplateaggregasjon og økt risiko for blødning. Samtidig behandling med warfarin kan gi økt antikoagulasjonseffekt. Forsøksdata har vist at samtidig inntak av ibuprofen kan hemme effekten av lavdose ASA på plateaggregeringen. Det er usikkert om disse data kan overføres til klinisk bruk ved jevnlig ibuprofenbehandling. Ved sporadisk bruk av ibuprofen regnes relevansen som lite sannsynlig.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert ved doser >100 mg/dag i 3. trimester. Doser ≤100 mg/dag for begrenset obstetrisk bruk som krever spesiell monitorering synes å være trygge. For doser >100 mg/dag synes risikoen å øke med dose og behandlingsvarighet. Skal ikke brukes under 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig. Ved bruk hos kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, bør dosen være lav og behandlingsvarigheten så kort som mulig.
Amming: Utskilles i små mengder. Ved korttidsbruk i anbefalte doser er det ikke nødvendig å avbryte ammingen. Ved langtidsbruk og/eller ved høyere doser bør ammingen avbrytes.
Fertilitet: Kan svekke fertiliteten hos kvinner og anbefales ikke til kvinner som planlegger å bli gravide. Seponering bør vurderes hos kvinner som har vanskeligheter med å bli gravide eller gjennomgår infertilitetsutredning.
Acetylsalisylsyre

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Økt blødningstendens. Gastrointestinale: Dyspepsi, halsbrann, uvelhet, oppkast, diaré, kvalme. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Magesår og mageblødning ved regelmessig bruk. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner (urticaria, rhinitt og astma). Nevrologiske: Svimmelhet, døsighet. Enterotabletter løses først i tarmen og gir derfor mindre risiko for magesår enn ved vanlige ASA-tabletter. Øvrige: Fatigue, svetting. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Okkult blødning, trombocytopeni, hemolyse ved arvelig glukose-6-fosfat-dehydrogenasemangel, anemi. Gastrointestinale: Alvorlig gastrointestinal blødning. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Lever/galle: Transaminaseøkning. Luftveier: Bronkospasmer hos astmatiske pasienter. Nevrologiske: Hjerneblødning. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Agranulocytose, aplastisk anemi. Endrokrine: Hypoglykemi. Gastrointestinale: Perforasjon. Hud: Purpura, hemoragisk vaskulitt, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Lever/galle: Nedsatt leverfunksjon. Bruk av salisylater kan være en faktor i patogenesen ved Reyes syndrom hos barn. Nevrologiske: Hodepine. Øre: Tinnitus, doserelatert reversibelt hørselstap og døvhet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For acetylsalisylsyre N02B A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Formulering tilpasset bruk ved tromboseprofylakse. Enterotablettene er overtrukket med et magesaftresistent drasjélag og løses først i tarmen. Derved unngås irritasjon av ventrikkelslimhinnen. Mindre tendens til okkult blødning enn ved løselige ASA-preparater. Særlig velegnet ved langtidsdosering. En del av virkningen kan trolig forklares ved nedsatt dannelse av visse prostaglandiner. Hemmer irreversibelt blodplatenes evne til å aggregere. Antitrombotisk effekt er mest uttalt på arteriesiden. ASAs trombocytthemmende effekt skyldes irreversibel hemming av enzymet cyclooksygenase. ASA har vist en reduksjon av kardiovaskulære hendelser gitt som sekundærprofylakse hos pasienter med angina pectoris og /eller hjerteinfarkt, og primærprofylaktisk ved høy kardiovaskulær risiko når blodtrykket er godt kontrollert.
Absorpsjon: God, men starter først etter 1-2 timer.
Proteinbinding: Både acetylsalisylsyre og salisylsyre bindes til plasmaproteiner.
Fordeling: Til de fleste vev og kroppsvæsker.
Halveringstid: Fra acetylsalisylsyre til salisylsyre ca. 15 minutter. Salisylsyrens halveringstid øker fra 2-3 timer ved lavt til ca. 20 timer ved høyt serumnivå. Ved doseøkning stiger derfor serumnivået langt høyere enn doseøkningen skulle tilsi.
Metabolisme: Hydrolyseres raskt til salisylsyre. Salisylsyre metaboliseres i lever.
Utskillelse: Salisylsyre og dens metabolitter utskilles hovedsakelig via nyrene og er påvirket av urinens pH. Den firedobles når pH øker fra 6 til 8.

Sist endret: 06.01.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

01.12.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Albyl-E, ENTEROTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
75 mg100 stk. (boks)
511873
-
Byttegruppe
103,10 (trinnpris 78,00)CSPC_ICON
160 mg100 stk. (boks)
188110
-
Byttegruppe
103,10 (trinnpris 78,00)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

acidose: Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (hjertekrampe): Brystsmerster som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrieflimmer (forkammerflimmer): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.