Aerivio Spiromax

Teva

Adrenergikum + kortikosteroid.

ATC-nr.: R03A K06




Miljørisiko i Norge
 R01A D08
Flutikason
 
Miljørisko: Miljøpåvirkning av flutikason kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Flutikason har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Flutikason er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 02.05.2016) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 R03A C12
Salmeterol
 
PNEC: 22 μg/liter
Salgsvekt: 2,27 kg
Miljørisko: Bruk av salmeterol gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Salmeterol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Salmeterol er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 02.05.2016) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INHALASJONSPULVER 50 µg/500 µg: Hver dose inneh.: Salmeterolxinafoat tilsv. salmeterol 50 µg, flutikasonpropionat 500 µg, laktose.


Indikasjoner

Voksne >18 år inkl. eldre: Astma: Regelmessig behandling av pasienter med alvorlig astma når bruk av kombinasjonspreparat (inhalert kortikosteroid og langtidsvirkende beta2-agonist) er hensiktsmessig, hos pasienter som ikke kan oppnå tilstrekkelig kontroll med et kortikosteroid-kombinasjonspreparat av lavere styrke eller hos pasienter som allerede har oppnådd tilstrekkelig kontroll med høydose inhalert kortikosteroid og langtidsvirkende beta2-agonist. Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Symptomatisk behandling av kols-pasienter med FEV1 predikert normalverdi <60% (før bronkodilatator) og gjentatte eksaserbasjoner, som har betydelige symptomer til tross for regelmessig behandling med bronkodilatator.

Dosering

Skal brukes daglig, også i symptomfrie perioder, for optimal behandlingseffekt. Riktig dosering av inhalert kortikosteroid må etableres før fast dosekombinasjon brukes. Pasienten må undersøkes regelmessig for å sikre optimal behandling. Lavest effektiv dose bør benyttes. Ved nedtrapping er det nødvendig å bytte til alternativ dosekombinasjon med lavere kortikosteroiddose eller ev. inhalert kortikosteroid alene. Behandlingen må ikke avsluttes brått.
Astma: Voksne >18 år inkl. eldre: 1 inhalasjon 2 ganger daglig (morgen og kveld). Ved oppnådd astmakontroll bør behandlingen revurderes, og det bør vurderes om pasienten bør gå over til alternativ fast dosekombinasjon med salmeterol og flutikasonpropionat med lavere kortikosteroiddose, og så til slutt til inhalert kortikosteroid alene. Når 1 eller 2 av kriteriene for alvorlighetsgrad ikke er oppfylt, er det ikke vist klar nytteverdi sammenlignet med kun inhalert flutikasonpropionat som innledende vedlikeholdsbehandling. Vanligvis er inhalert kortikosteroid førstelinjebehandling for de fleste. Preparatet er kun til behandling av alvorlig astma, bør ikke brukes ved mild til moderat astma, eller for initiering av behandling av alvorlig astma, med mindre kravet til en så høy dose kortikosteroid + langtidsvirkende beta2-agonist er etablert tidligere. Preparatet er ikke indisert til behandling av astma når fast dosekombinasjon med salmeterol og flutikasonpropionat er nødvendig for første gang. Behandling med fast dosekombinasjon bør starte med en lavere kortikosteroiddose. Deretter titreres kortikosteroiddosen opp til astmakontroll oppnås. Ved oppnådd astmakontroll skal pasienten evalueres regelmessig, og dosen av inhalert kortikosteroid nedtrappes på en hensiktsmessig måte for å opprettholde sykdomskontroll. Det anbefales å etablere riktig dosering av inhalerte kortikosteroider før fast dosekombinasjon kan brukes ved alvorlig astma.
Kols: Voksne >18 år inkl. eldre: 1 inhalasjon 2 ganger daglig (morgen og kveld).
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen data. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering. Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Ingen data.
Administrering: Kun til inhalasjon. Munnen bør skylles med vann og/eller tennene pusses etter hver inhalasjon. Pasienten bør instrueres nøye i riktig bruk av inhalatoren, se pakningsvedlegget.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Orale infeksjoner: Heshet og candidainfeksjon i munn og svelg kan forebygges ved skylling av munnhule med vann og/eller pussing av tennene etter inhalasjon. Symptomgivende candidainfeksjon i munn og svelg kan behandles med fungicider til lokal bruk, samtidig som behandling med preparatet fortsetter. Paradoksal bronkospasme: Kan inntreffe med umiddelbar økende kortpustethet og pipende pust etter dosering. Behandlingen bør da avbrytes umiddelbart, pasienten vurderes klinisk, og alternativ behandling gis dersom nødvendig. Astma: Preparatet er ikke til akuttbehandling, men for regelmessig bruk. Pasienten bør rådes til alltid å ha anfallsmedisin tilgjengelig ved akutt astmaanfall. Behandling bør ikke startes under eksaserbasjon eller ved betydelig eller akutt forverring. Alvorlige astmarelaterte bivirkninger og forverringer kan forekomme under behandling. Pasienter bør informeres om å fortsette behandlingen, men rådføre seg med lege dersom astmasymptomene forblir ukontrollerte eller forverres etter behandlingsoppstart. Dersom forbruket av anfallsmedisin må økes for å kontrollere symptomer, tyder dette på sykdomsforverring og lege bør kontaktes. Plutselig og tiltagende forverring av astmasymptomene er potensielt livstruende, og doseøkning av inhalert kortikosteroid bør vurderes. Kols: For kols-pasienter som opplever eksaserbasjoner, bør systemisk kortikosteroidbehandling vurderes. Systemiske effekter: Kan forekomme, spesielt ved bruk av høye doser over lengre tid. Risikoen er langt mindre enn ved oral kortikosteroidbehandling. Mulige systemiske effekter: Cushings syndrom eller typiske kjennetegn på Cushings syndrom, binyrebarksuppresjon, redusert bentetthet, katarakt og glaukom, og mer sjelden, ulike psykiatriske og atferdsrelaterte bivirkninger, inkl. psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller aggresjon (spesielt hos barn). Det er derfor viktig at pasienten vurderes regelmessig og at dosen av inhalert kortikosteroid er redusert til laveste dose som gir effektiv astmakontroll. Synsforstyrrelser: Synsforstyrrelser, inkl. grå stær, grønn stær eller mer sjelden sentral serøs korioretinopati (CSCR), er rapportert etter bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved tåkesyn/andre synsforstyrrelser bør øyelege evaluere mulige årsaker. Binyrefunksjon: Langtidsbehandling med høye kortikosteroiddoser til inhalasjon kan gi binyrebarksuppresjon og akutt binyresvikt. Svært sjeldne tilfeller er også sett med flutikasonpropionatdoser 500-1000 μg. Symptomene er vanligvis vage og kan omfatte anoreksi, buksmerter, vekttap, tretthet, hodepine, kvalme, oppkast, hypotensjon, nedsatt bevissthet, hypoglykemi og krampeanfall. Behandling med flutikasonpropionat til inhalasjon bør redusere behovet for orale steroider, men pasienter som overføres fra orale steroider kan ha risiko for svekket binyrebarkfunksjon i lengre tid. Pasienter som tidligere har hatt behov for store kortikosteroiddoser som akutthjelp, kan også være utsatt. Tillegg av systemisk kortikosteroidbehandling bør vurderes ved perioder med stress eller planlagte operasjoner. Forsiktighet ved spesielle sykdommer: Økt blodglukosenivå er rapportert svært sjelden, og bør vurderes ved diabetes mellitus i anamnesen. Preparatet kan i sjeldne tilfeller gi hjertearytmi, f.eks. supraventrikulær takykardi, ekstrasystoler og atrieflimmer og mild forbigående reduksjon i serumkalium ved høye terapeutiske doser. Bør derfor brukes med forsiktighet ved alvorlig kardiovaskulær sykdom, hjerterytmeforstyrrelser, diabetes mellitus, tyreotoksikose, ukorrigert hypokalemi eller ved predisposisjon for lave serumkaliumverdier. Brukes med forsiktighet ved aktiv eller latent lungetuberkulose og ved sopp-, virus- eller andre luftveisinfeksjoner. Pneumoni: Økt forekomst av pneumoni, inkl. pneumoni som krever sykehusinnleggelse, er sett hos kols-pasienter som bruker inhalasjonskortikosteroider. Noen studier viser økt risiko med økende dose. Kliniske tegn på pneumoni hos kols-pasienter kan ligne eksaserbasjoner ved kols. Risikofaktorer for pneumoni hos kols-pasienter inkluderer røyking, høy alder, lav BMI og alvorlig kols. Etniske populasjoner: Pasienter av afrikansk eller afrokaribisk avstamming kan ha økt risiko for alvorlige luftveisrelaterte hendelser eller død ved bruk av salmeterol. Pasientene bør informeres om å fortsette behandlingen, men rådføre seg med lege, dersom astmasymptomene forblir ukontrollerte eller forverres under behandlingen. Hjelpestoffer: Laktose kan inneholde små mengder melkeprotein, og forsiktighet skal utvises ved melkeproteinallergi.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se R03A K06
Både selektive og ikke-selektive betablokkere bør unngås, med mindre det er svært tungtveiende grunner for bruk, da dette kan svekke effekten av salmeterol og også gi potensielt alvorlig hypokalemi. Samtidig behandling med ketokonazol eller andre potente CYP3A4-hemmere bør unngås pga. økt forekomst av systemiske effekter av salmeterol, f.eks. forlenget QTC-intervall eller palpitasjoner. Samtidig bruk av ritonavir (høypotent CYP3A4-hemmer) eller andre CYP3A-hemmere, inkl. ketokonazol, itrakonazol, erytromycin og kobicistat, kan gi økt systemisk effekt av flutikason og sterk reduksjon i serumkonsentrasjonen av kortisol, og kombinasjon bør derfor unngås med mindre nytte oppveier risiko for systemiske bivirkninger. Cushings syndrom og binyrebarksuppresjon er rapportert etter bruk av ritonavir og flutikason.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Moderat mengde data fra gravide indikerer ikke misdannelser eller annen toksisitet på foster/nyfødt barn. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Bør kun brukes dersom forventet nytte for mor oppveier potensiell risiko for fosteret. Lavest effektiv dose nødvendig for astmakontroll bør brukes.
Amming: Går over i melk hos rotte. Overgang i human morsmelk er ukjent. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Bør kun brukes dersom forventet nytte for mor oppveier potensiell risiko for barnet.
Fertilitet: Dyrestudier viser ingen effekt på fertilitet. Ingen humane data.
Salmeterol|Flutikason

Bivirkninger

Som for salmeterol og flutikasonpropionat hver for seg. Tremor, hodepine og palpitasjoner er som regel forbigående og avtagende ved jevnlig dosering. Svært vanlige (≥1/10): Luftveier: Nasofaryngitt. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Kontusjoner. Infeksiøse: Candidainfeksjoner i munn og svelg, pneumoni (hos kols-pasienter), bronkitt. Luftveier: Heshet/dysfoni, halsirritasjon, sinusitt. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, muskelkramper, traumatiske frakturer. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Takykardi, atrieflimmer, angina pectoris, palpitasjoner. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjon i form av respirasjonssymptomer (dyspné) og kutane overfølsomhetsreaksjoner. Nevrologiske: Tremor. Psykiske: Angst, søvnforstyrrelser. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi. Øye: Katarakt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Endokrine: Cushings syndrom, Cushinglignende trekk, binyrebarksuppresjon, veksthemming hos barn og ungdom, nedsatt bentetthet. Hjerte/kar: Arytmier (inkl. supraventrikulær takykardi og ekstrasystoler). Immunsystemet: Angioødem (primært i ansikt eller orofaryngealt), respirasjonssymptomer (bronkospasme), anafylaktiske reaksjoner inkl. anafylaktisk sjokk. Infeksiøse: Candidainfeksjon i øsofagus. Luftveier: Paradoksal bronkospasme. Psykiske: Atferdsendringer inkl. psykomotorisk hyperaktivitet og irritabilitet (primært hos barn). Øye: Glaukom. Ukjent frekvens: Psykiske: Depresjon, aggresjon (primært hos barn). Øye: Tåkesyn.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Salmeterol: Svimmelhet, økt systolisk blodtrykk, tremor, hodepine og takykardi. Hypokalemi kan forekomme.
Behandling: Dersom behandlingen må avbrytes pga. overdosering av salmeterol, bør hensiktsmessig kortikosteroidterapi opprettholdes. Ved hypokalemi skal kaliumtilskudd vurderes. Behandling av akutt overdosering med flutikasonpropionat er vanligvis ikke nødvendig, da binyrebarkfunksjonen normaliseres innen få dager, bekreftet med kortisolmålinger i plasma. Ved kronisk overdosering kan overvåkning av binyrebarkfunksjonen være nødvendig. Ved overdosering vil det likevel være mulig at behandlingen med preparatet kan fortsette med lavest effektiv dose.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For salmeterol R03A C12 og glukokortikoider H02A B

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjonspreparat av kortikosteroid med høy lokal antiinflammatorisk aktivitet (flutikason) og selektiv langtidsvirkende beta2-agonist (salmeterol).
Virkningsmekanisme: Flutikasonpropionat: Antiinflammatorisk effekt i lungene og forebygger eksaserbasjoner. Salmeterol: Relakserer bronkialmuskulatur; effekten varer i minst 12 timer.
Absorpsjon: Ubetydelig oral biotilgjengelighet (<1%). Salmeterol: Cmax etter 1 dose (50 μg) er ca. 200 pg/ml.
Proteinbinding: Flutikasonpropionat: 91%.
Fordeling: Flutikasonpropionat: Vd ca. 300 liter.
Halveringstid: Terminal t1/2 for flutikasonpropionat er ca. 8 timer. Clearance 1,15 liter/minutt.
Metabolisme: Flutikasonpropionat: Primært i lever via CYP3A.
Utskillelse: Flutikasonpropionat: Primært via feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Munnstykkedekselet skal holdes lukket etter fjerning av foliepakningen. Holdbarhet etter åpning av foliepakningen: 3 måneder.

Sist endret: 22.06.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

09.06.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Aerivio Spiromax, INHALASJONSPULVER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 µg/500 µg60 doser
520703
Blå resept
-
411,50CSPC_ICON
3 × 60 doser
118755
Blå resept
-
1148,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angina pectoris (hjertekrampe): Brystsmerster som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

arytmi (hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrieflimmer (forkammerflimmer): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyes kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

grå stær (katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperglykemi: Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tyreotoksikose (hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

øsofagus: Spiserør