Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkPULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 250 IE, 500 IE, 1000 IE, 1500 IE, 2000 IE og 3000 IE: Hvert sett inneh.: I) Pulver: Oktocog alfa (rekombinant koagulasjonsfaktor VIII 250 IE, resp. 500 IE, 1000 IE, 1500 IE, 2000 IE og 3000 IE, mannitol, natriumklorid, histidin, trehalose, kalsiumklorid, trometamol, polysorbat 80, glutation. II) Oppløsningsvæske: Vann til injeksjonsvæsker 2 ml eller 5 ml. Etter rekonstituering med 5 ml oppløsningsvæske: Omtrent 50 IE, resp. 100 IE, 200 IE, 300 IE, 400 IE og 600 IE oktocog alfa/ml. Etter rekonstituering med 2 ml oppløsningsvæske: Omtrent 125 IE, resp. 250 IE oktocog alfa/ml.
Indikasjoner
Behandling og profylakse av blødninger hos pasienter med hemofili A (medfødt faktor VIII-mangel). Er indisert for alle aldersgrupper.Dosering
Preparatnavn og batchnr. anbefales notert hver gang preparatet gis. Behandling skal startes under veiledning av lege med erfaring i hemofilibehandling og med mulighet for gjenopplivning umiddelbart tilgjengelig i tilfelle anafylakse. Dosering og behandlingsvarighet avhenger av hvor alvorlig faktor VIII-mangelen er, lokalisering og grad av blødning samt klinisk tilstand. En internasjonal enhet (IE) av faktor VIII-aktivitet er ekvivalent med mengden faktor VIII i 1 ml normalt humant plasma.Symptomatisk behandling: Nødvendig dose kalkuleres fra empiriske data, som viser at 1 IE faktor VIII/kg kroppsvekt øker faktor VIII-aktiviteten i plasma med 2 IE/dl. Dosen bestemmes vha. formelen: Nødvendige enheter (IE) = Kroppsvekt (kg) × ønsket faktor VIII-økning (%) × 0,5. I følgende blødningstilfeller skal faktor VIII-aktiviteten ikke falle under angitt nivå av plasmaaktivitet (i % av normaltilstand eller IE/dl) i korresponderende periode.
Veiledning for dosering ved blødningsepisoder og kirurgi | ||
---|---|---|
Blødningsgrad/ | Nødvendig | Doseringsfrekvens
(timer)/ |
Blødning |
|
|
Tidlig leddblødning, | 20-40 | Gjenta injeksjonene hver 12.-24. time (hver 8.-24. time for pasienter <6 år) i minst 1 døgn, inntil blødning, indikert ved smerte, har opphørt eller tilheling er oppnådd. |
Mer uttalt leddblødning, muskelblødning eller | 30-60 | Gjenta injeksjonene hver 12.-24. time (hver 8.-24. time for pasienter <6 år) i 3-4 dager eller mer, inntil smerte og akutt funksjonshemming er borte. |
Livstruende blødning | 60-100 | Gjenta injeksjonene hver 8.-24. time (hver 6.-12. time for pasienter <6 år) inntil risikoen er over. |
Kirurgi |
|
|
Mindre, inkl. trekking | 30-60 | Hver 24. time (hver 12.-24. time for pasienter <6 år), i minst 1 døgn, inntil tilheling er oppnådd. |
Større | 80-100 | Gjenta injeksjonene hver 8.-24. time (hver 6.-24. time for pasienter <6 år) inntil adekvat sårtilheling oppnås, fortsett behandling i ytterligere minst 7 dager for å opprettholde faktor VIII-aktivitet på 30-60% (IE/dl). |
Ved langvarig blødningsprofylakse hos pasienter med alvorlig hemofili A: Normal dosering er 20-40 IE/kg kroppsvekt i intervaller på 2-3 dager.
Barn og ungdom: Symptomatisk behandling: Dosene hos barn og ungdom 0-18 år avviker ikke fra voksne. Profylaktisk behandling: Barn <6 år anbefales doser på 20-50 IE av faktor VIII pr. kg kroppsvekt 3-4 ganger i uken.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for aktiv substans, for mus- eller hamsterproteiner eller for noen av innholdsstoffene.Forsiktighetsregler
Overfølsomhet: Overfølsomhetsreaksjoner av allergisk type, inkl. anafylakse, er rapportert. Inneholder spor av proteiner fra mus og hamster. Ved symptomer på overfølsomhet skal behandlingen avbrytes umiddelbart. Pasienter skal informeres om tidlige tegn på overfølsomhetsreaksjoner, inkl. elveblest, generell urticaria, tetthet i brystet, hvesing, hypotensjon og anafylaksi. Ved sjokk følges gjeldende retningslinjer for behandling av sjokk. Pga. mindre volum ved rekonstitusjon i 2 ml oppløsningsvæske, er det mindre tid til å reagere mht. stans av injeksjonen hvis overfølsomhetsreaksjoner inntreffer. Det tilrådes derfor å utvise forsiktighet under injeksjon med preparat rekonstituert med 2 ml oppløsningsvæske, spesielt hos barn. Inhibitorer: Dannelse av nøytraliserende antistoffer (inhibitorer) mot faktor VIII er en kjent komplikasjon i behandling av hemofili A. Inhibitorer er vanligvis IgGer rettet mot faktor VIIIs prokoagulerende aktivitet, og kvantifisert i Bethesda-enheter (BE)/ml plasma ved bruk av den modifiserte analysen. Risiko for å utvikle inhibitorer er korrelert til alvorlighet av sykdom samt eksponering av faktor VIII, størst risiko innen de første 20 eksponeringsdagene. I sjeldne tilfeller kan inhibitorer utvikles etter de første 100 eksponeringsdagene. Tilfeller av tilbakekomst av inhibitorer (lav titer) er sett etter bytte fra et faktor VIII-preparat til et annet, hos tidligere behandlede pasienter med mer enn 100 eksponeringsdager og som har en historie med inhibitorutvikling. Derfor anbefales det å overvåke alle pasienter nøye for dannelse av inhibitorer hver gang preparat byttes. Klinisk relevans av inhibitorutvikling avhenger av dens titer. Inhibitorer med lav titer, som kun er midlertidig tilstede eller som holder seg i lav titer, utgjør en mindre risiko for utilstrekkelig klinisk respons enn inhibitorer med høy titer. Pasienter bør overvåkes nøye mot utvikling av inhibitorer vha. kliniske observasjoner og laboratorietester. Hvis forventet faktor VIII‑aktivitet i plasma ikke oppnås, eller hvis blødning ikke kan kontrolleres med passende dose, skal test utføres for å bestemme om faktor VIII‑inhibitor er tilstede. Ved høye inhibitornivåer er det mulig at substitusjonsbehandling med faktor VIII ikke har effekt, og andre terapeutiske muligheter må vurderes. Behandlingen av slike pasienter skal ledes av lege med erfaring i behandling av hemofili og inhibitorer mot faktor VIII. For preparat rekonstituert i 2 ml oppløsningsvæske, kan feil bruk (intraarterielt eller paravenøst) føre til milde, kortvarige reaksjoner på injeksjonsstedet, som blåmerker og erytem. Kateterrelaterte komplikasjoner: Hvis det kreves en enhet for sentral venetilgang (CVAD), skal risikoen for CVAD-relaterte komplikasjoner inkl. lokale infeksjoner, bakteriemi og trombose på kateterstedet, tas i betraktning. Hjelpestoffer: Inneholder etter rekonstituering 0,45 mmol natrium (10 mg) pr. hetteglass. Pasienter på kontrollert natriumfattig diett må ta hensyn til dette.Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Overfølsomhet eller allergiske reaksjoner (som kan omfatte angioødem, svie og stikking på infusjonsstedet, frysninger, rødme, generell urticaria, hodepine, elveblest, hypotensjon, letargi, kvalme, rastløshet, takykardi, tetthet i brystet, kribling, brekninger, hvesing) er observert sjelden og kan i noen tilfeller utvikle seg til alvorlig anafylaksi (inkl. sjokk). Allergiske reaksjoner omfatter anafylakse og er manifestert ved svimmelhet, parestesier, utslett, hetetokter, opphovning i ansiktet, urticaria og pruritus. Utvikling av antistoffer mot proteiner fra mus og/eller hamster med relaterte overfølsomhetsreaksjoner kan observeres. Utvikling av nøytraliserende antistoffer (inhibitorer) kan forekomme hos pasienter med hemofili A, som behandles med faktor VIII. Hvis slike inhibitorer dannes, vil tilstanden vises som en utilstrekkelig klinisk respons. I slike tilfeller anbefales det å kontakte en sykehusavdeling som er spesialisert innen hemofili. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Faktor VIII-inhibering (tidligere ubehandlete pasienter). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Feber. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Faktor VIII-inhibering (tidligere behandlede pasienter), lymfangitt, nedsatt hematokrit, nedsatt nivå av koagulasjonsfaktor VIII. Gastrointestinale: Diaré, kvalme, smerte i øvre del av buken, brekninger. Hjerte/kar: Palpitasjoner, hetetokter, hematom, blekhet. Hud: Økt svetting, kløe, utslett, urticaria. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Svekket hukommelse, synkope, skjelving, smaksforstyrrelse, migrene, svimmelhet. Øye: Øyebetennelse. Øvrige: Influensa, laryngitt, perifert ødem, brystsmerte, ubehag i brystet, frysninger, unormal følelse, hematom på punksjonsstedet, økt antall monocytter, unormale laboratorieprøver, komplikasjon etter prosedyre, blødning etter prosedyre, reaksjon på prosedyrested. Ukjent frekvens: Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, overfølsomhet. Øvrige: Utmattelse, reaksjon på injeksjonsstedet, sykdomsfølelse. Inhibitorutvikling hos tidligere behandlede og ubehandlede pasienter er rapportert. Barn og ungdom: Bortsett fra utvikling av inhibitorer hos tidligere ubehandlede pediatriske pasienter og kateterrelaterte komplikasjoner, er det ikke registrert aldersspesifikke ulikheter i bivirkninger. For ytterligere informasjon, se SPC.Egenskaper
Sist endret: 16.08.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
06.09.2018
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Advate, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
Styrke | Pakning Varenr. | Refusjon1 Byttegruppe | Pris (kr)2 | R.gr.3 | SPC |
---|---|---|---|---|---|
250 IE | 1 sett (Baxject III-system, hettegl. + 2 ml oppløsningsvæske) 097039 | H-resept - | 1968,40 | C | SPC_ICON |
500 IE | 1 sett (Baxject III-system, hettegl. + 2 ml oppløsningsvæske) 169939 | H-resept - | 3859,30 | C | SPC_ICON |
1000 IE | 1 sett (Baxject III-system, hettegl. + 2 ml oppløsningsvæske) 540253 | H-resept - | 7638,00 | C | SPC_ICON |
1500 IE | 1 sett (Baxject III-system, hettegl. + 2 ml oppløsningsvæske) 419749 | H-resept - | 11423,00 | C | SPC_ICON |
2000 IE | 1 sett (Baxject III-system, hettegl. + 5 ml oppløsningsvæske) 106384 | H-resept - | 15088,20 | C | SPC_ICON |
3000 IE | 1 sett (Baxject III-system, hettegl. + 5 ml oppløsningsvæske) 595296 | H-resept - | 22568,40 | C | SPC_ICON |
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.
faktor viii-mangel (hemofili a): Faktor VIII er en blodkomponent som er nødvendig for at blodet skal levre seg. Hemofili A er en arvelig blødersykdom (forekommer bare hos gutter), der kroppen lager for lite faktor VIII, slik at det oftere oppstår blødninger.
feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.
hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.
influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.
koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.
takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.
ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.
økt svetting (hyperhidrose, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.