Miljørisiko: Bruk av adenosin gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 02.11.2016) er utarbeidet av Life Medical.
Adenosin Life Medical
Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkINFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Adenosin 5 mg, mannitol 50 mg, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml.
Indikasjoner
Avbrudd av paroksysmal supraventrikulær takykardi (PSVT) som omfatter AV-knuten. Induksjon av kortvarig AV-blokk for å påvise og lokalisere aksessoriske ledningsbaner med preeksitasjon. Farmakologisk provokasjon av iskemi i hjertet i forbindelse med myokardscintigrafi (tallium eller technetium) hos pasienter som ikke kan utføre tilstrekkelig fysisk aktivitet eller i tilfeller hvor fysisk aktivitet ikke er aktuelt. Kan også brukes i forbindelse med ekkokardiografi i tilfeller hvor andre farmakologiske stressmidler ikke er hensiktsmessige.Dosering
Gjeldende for alle indikasjoner: I.v. injeksjon: Preparatet bør bare brukes på akuttmottagelse, intensivavdeling eller tilsvarende med kontinuerlig overvåkning av hjerterytmen. Doseringsanvisningene nedenfor gjelder tilførsel i perifer vene. Pga. adenosins ekstremt korte halveringstid bør startdosen reduseres med ca. 50% hvis legemidlet gis via en sentral vene. I.v. infusjon: Undersøkelsen bør utføres av lege med nødvendig spesialistkompetanse og med nødvendig utrustning for akutt hjerteterapi innen rekkevidde. For å unngå mulige boluseffekter bør infusjonen gis i en separat intravenøs slange. Blodtrykket bør måles i motsatt arm av den med adenosininfusjonen.Behandling ved paroksysmal supraventrikulær takykardi: Voksne: Initialt gis 5 mg som en rask i.v. injeksjon i løpet av 1-2 sekunder, etterfulgt av skylling med fysiologisk saltvannsoppløsning (ca. 5 ml). Ved behov gis ytterligere 10 mg (fulgt av saltvannsskylling) etter 1-2 minutter. Dersom det fortsatt ikke oppnås ønsket resultat, kan dosen økes en gang til inntil AV-blokk oppnås. Behandlingen kan gjentas 2 ganger med 1-2 minutters mellomrom. Normalt er det ikke behov for doser over 15 mg. Spedbarn, barn og ungdom: Behandling bør foretas under spesialiserte forhold. Doseringen bør relateres til kroppsvekt og gis i økende doser, etterfulgt av skylling med fysiologisk saltvannsoppløsning. Initialt bør det gis en dose på 50 µg/kg kroppsvekt. Deretter kan dosen økes hvert annet minutt med 50 µg/kg kroppsvekt for hvert dosetrinn (dvs. 100, 150, 200, 250 µg/kg kroppsvekt), til man ser en forbigående effekt på AV-overledningen, eller til omslag til normal sinusrytme. Dersom omslaget til sinusrytme ikke varer, kan behandlingen gjentas. Normalt er det ikke behov for doser over 15 mg. Da det kan være vanskelig å dosere volum under 0,1 ml eksakt, anbefales fortynning til 2,5 mg/ml til spedbarn <5 kg. Bør helst fortynnes med fysiologisk saltvannsoppløsning (1 del Adenosin Life Medical + 1 del saltvannsoppløsning).
Antall ml fortynnet oppløsning (2,5 mg/ml) for barn:
Kroppsvekt |
|
| Dosenivå (μg/kg) |
|
| |
(kg) | 50 | 100 | 150 | 200 | 250 | 300 |
1 | 0,02 | 0,04 | 0,06 | 0,08 | 0,1 | 0,45 |
2 | 0,04 | 0,08 | 0,12 | 0,16 | 0,2 | 0,24 |
3 | 0,06 | 0,12 | 0,18 | 0,24 | 0,3 | 0,36 |
4 | 0,08 | 0,16 | 0,24 | 0,32 | 0,4 | 0,48 |
5 | 0,10 | 0,2 | 0,3 | 0,4 | 0,5 | 0,6 |
>5 | --------------------------- Ikke fortynnet oppløsning --------------------- | |||||
|
|
|
|
|
|
|
Kroppsvekt |
|
| Dosenivå (μg/kg) |
|
| |
(kg) | 50 | 100 | 150 | 200 | 250 | 300 |
10 | 0,10 | 0,2 | 0,3 | 0,4 | 0,5 | 0,6 |
15 | 0,15 | 0,3 | 0,45 | 0,6 | 0,75 | 0,9 |
20 | 0,20 | 0,4 | 0,6 | 0,8 | 1 | 1,2 |
25 | 0,25 | 0,5 | 0,75 | 1 | 1,25 | 1,5 |
30 | 0,30 | 0,6 | 0,9 | 1,2 | 1,5 | 1,8 |
35 | 0,35 | 0,7 | 1,05 | 1,4 | 1,75 | 2,1 |
40 | 0,40 | 0,8 | 1,2 | 1,6 | 2 | 2,4 |
45 | 0,45 | 0,9 | 1,35 | 1,8 | 2,25 | 2,7 |
50 | 0,50 | 1 | 1,5 | 2 | 2,5 | 3 |
Induksjon av kortvarig AV-blokk for å påvise og lokalisere aksessoriske ledningsbaner med preeksitasjon: Voksne: Individuell dosetitrering med raske i.v. injeksjoner (5-15 mg) for å oppnå kortvarig (<10 sekunder) AV-blokk. Behandlingen kan gjentas med 1-2 minutters mellomrom. Spedbarn, barn og ungdom: Samme dosering som ved behandling av PSVT.
Farmakologisk provokasjon av iskemi i hjertet i forbindelse med myokardscintigrafi (tallium eller technetium) eller ekkokardiografi: Preparatet infunderes i.v. via en perifer vene. Normalt bør infusjonshastigheten være 140 µg/kg/minutt. Ved scintigrafi gis adenosin i løpet av 4-6 minutter og den aktuelle isotopen injiseres 3 minutter etter adenosininfusjon. Vanligvis pågår infusjonen i 2 minutter etter at isotopen er injisert. Infusjonen kan kombineres med lett fysisk aktivitet for å redusere bivirkningene. Antall ml gitt pr. minutt ved ulik kroppsvekt:
Kroppsvekt (kg) | Infusjonshastighet (ml/minutt) |
40 | 1,1 |
50 | 1,4 |
60 | 1,7 |
70 | 2,0 |
80 | 2,2 |
90 | 2,5 |
100 | 2,8 |
110 | 3,1 |
120 | 3,4 |
130 | 3,6 |
140 | 3,9 |
150 | 4,2 |
Tilberedning/Håndtering: Kun til omgående engangsbruk etter åpning eller
etter rekonstituering. Kan fortynnes med 0,9% natriumkloridoppløsning
(9 mg/ml). Skal ikke blandes med andre legemidler. Se for øvrig SPC.
Administrering: Gis enten som i.v. injeksjon eller infusjon,
avhengig av indikasjon, se over. Koffeinholdig mat og drikke bør helst
ikke inntas inntil 12 timer før diagnostisk bruk av adenosin.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet overfor adenosin eller mannitol. Tidligere bivirkninger av adenosin. AV-blokk grad II eller III og syk sinussyndrom hos pasienter uten fungerende pacemaker. Alvorlig hypotensjon. Ustabil angina pectoris. Dekompensert hjertesvikt. Kun ved infusjon: Økt intrakranielt trykk. Hypovolemi. Samtidig behandling med dipyridamol.Forsiktighetsregler
Da preparatet kan gi uttalt hypotensjon bør det gis med forsiktighet til pasienter med ukorrigert hypovolemi, overkroppsstenose, venstre-/høyresidig shunt, perikarditt, perikardeffusjon, autonom nevrologisk sykdom eller karotidstenose med cerebral vaskulærsvikt. Bør gis med forsiktighet etter hjerteinfarkt. Bør gis med forsiktighet som et infundert diagnostikum ved lavgradige ledningsforstyrrelser (førstegrads AV-blokk, grenblokk), da det kan oppstå en midlertidig forverring under infusjonen. Pasienter med atrieflimmer/-flutter og en aksessorisk bypass kan utvikle økt overledning i de avvikende banene. Ved kronisk obstruktiv lungesykdom kan adenosin utløse eller forverre bronkospasmer. Alvorlig bradykardi er rapportert i sjeldne tilfeller. En alvorlig bradykardi bør anses som et varsel om at det foreligger forstyrrelser i dannelsen av impulser og/eller ledningssystemer. Behandlingen bør seponeres. En alvorlig bradykardi vil særlig indikere torsades de pointes hos pasienter med forlenget QT-tid. Hos disse pasientene bør adenosin gitt ved injeksjon brukes med forsiktighet. Hittil er det imidlertid ikke rapportert tilfeller av «torsades de pointes» når adenosin infunderes kontinuerlig i forbindelse med stresstester. Forklaringen kan være den mye lavere dosen som gis pr. tidsenhet ved infusjon av adenosin ved stresstester sammenlignet med injeksjon av adenosin av terapeutiske årsaker. En økt følsomhet i hjertet for adenosin er sett hos pasienter hvor det nylig er foretatt hjertetransplantasjon (siste år).Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C01E B10
Adenosin interagerer med dipyridamol, koffein og teofyllin. Samtidig behandling med teofyllin kan lede til at pasienten trenger en litt høyere dose for at AV-blokk skal induseres. Koffein er en svak adenosinreseptorantagonist, derfor kan interindividuelle variasjoner i dosebehovet oppstå ved inntak av koffein. Koffeinholdig mat og drikke bør helst ikke inntas inntil 12 timer før diagnostisk bruk av adenosin.
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Data fra et begrenset antall (33, hvorav 3
behandlet i 1. trimester) gravide indikerer ingen skadelige effekter
av adenosin på svangerskapsforløpet eller på helsen til fosteret/det
nyfødte barnet. Ingen andre relevante epidemiologiske data er tilgjengelige
i dag. Forsiktighet må utvises ved behandling av gravide og bedre
undersøkte og sikrere alternativer bør vurderes først.
Amming: Ukjent. Pga. adenosins korte halveringstid
forventes ingen risiko for barnet. Kan derfor brukes under amming.
Adenosin
Bivirkninger
I.v. injeksjon: Ev. bivirkninger er lette og raskt forbigående (oftest innen 30 sekunder). De vanligste bivirkningene er dyspné (ca. 17%), rødming (ca. 17%) og brystsmerte (ca. 14%). Omkring 50% av pasientene opplever ingen bivirkninger. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Luftveier: Dyspné, trykk i brystet. Nevrologiske: Parestesier. Sirkulatoriske: Rødming, reflektorisk takykardi. Øvrige: Hodepine, vertigo, brystsmerte. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Metallsmak. Trykk i lysken. Luftveier: Hyperventilasjon. Psykiske: Uro. Sirkulatoriske: Palpitasjoner, hypotensjon. Syn: Tåkesyn. Øvrige: Svetting. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Luftveier: Forverring av bronkialastma. Sirkulatoriske: Uttalt hypotensjon og arytmier, inkl. ventrikkelflimmer. Ventrikulære ekstrasystoliske slag og atrieflimmer. I.v. infusjon: Infusjon gir en høyere frekvens av symptomer. De fleste er likevel lette og forsvinner raskt (innen 1 minutt). Den vanligste bivirkningen er brystsmerte (ca. 40%). For å minske frekvensen av bivirkninger kan infusjonen kombineres med lettere fysisk arbeid. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, epigastrisk smerte. Luftveier: Dyspné. Sirkulatoriske: Rødming, AV-blokk I-II, ST-reduksjon. Øvrige: Bryst-, hode- og kjevesmerter, vertigo. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Luftveier: Hyperventilasjon. Sirkulatoriske: Palpitasjoner, hypotensjon, AV-blokk III. Sjeldne (≥1/10 000 til<1/1000): Luftveier: Bronkospasme. Sirkulatoriske: Uttalt hypotensjon og arytmier, inkl. ventrikkelflimmer. Ventrikulære ekstrasystoliske slag og atrieflimmer. Sjeldne tilfeller av bronkospasme (også alvorlig) har også forekommet hos pasienter uten bronkialastma eller obstruktiv lungesykdom.Overdosering/Forgiftning
Bør kun brukes på avdelinger med god overvåking av pasientene slik at overdosering i vanlig forstand ikke finner sted. Alvorlige symptomer forbundet med bivirkninger kan imidlertid behandles med aminofyllin hvis reduksjon av dosen ikke hjelper. Klinisk erfaring har vist at aminofyllinbehandling sjelden er nødvendig.Egenskaper
Klassifisering: Adenosin er et endogent nukleosid som finnes
i alle celler i kroppen.
Virkningsmekanisme: Adenosins effekter medieres via purin-1-reseptorer
(P1- reseptorer). Adenosin har bl.a. hemmende virkning
på såvel overledningstiden i hjertets AV-knute som sinusknuten, og
relakserende virkning på karmuskelceller, spesielt i arterioler. Adenosin
kan hemme overledningen i AV-knuten, hvilket bryter «re-entry»-takykardi
omfattende AV-knuten, og derved tilbakeføre normal sinusrytme hos
pasienter med supraventrikulær takykardi, inkl. de med WPW-syndrom.
Adenosinbehandling hemmer ikke overledningstiden i aksessoriske ledningsbaner.
Effektdurasjonen på AV-overledningen ved i.v. injeksjon er ekstremt
kort (ca. 30 sekunder). Hos pasienter med WPW-syndrom og antedrom
overledning via den aksessoriske banen får en ved adenosintilførsel
maks. preeksitasjon ved blokkering i AV-knuten. Maks. preeksitasjon
registrert med 12-avlednings EKG kan brukes til å lokalisere den aksessoriske
banen. Hos pasienter med intermittent normalt EKG-bilde kan adenosintilførsel
brukes til å påvise preeksitasjon. Adenosinets potente resistenskarutvidende
egenskaper i hjertet medfører en doseavhengig karutvidelse av fremfor
alt ikke arteriosklerotiske karsenger. Dette medfører at i.v. infusjon
av adenosin gir redistribusjon av blodstrøm fra arteriosklerotiske
karsenger til mer normale områder hos pasienter med kardiosklerose.
Samtidig forårsaker adenosinets generelle kardilatasjonseffekt en
refleksogen økning av hjertets inotropi og kronotropi, ledende til
økt hjertearbeid.
Halveringstid: Ved forsøk på humanblod in vitro har adenosin
i plasma en halveringstid på <10 sekunder (til en viss grad avhengig
av blodets hematokrit) hvilket medfører at vanlige farmakologiske
parametre ikke har kunnet fastsettes.
Utskillelse: En liten mengde adenosin kan utskilles via
urinen, mens hoveddelen av det som utskilles er metabolitter.
Sist endret: 20.11.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
11.11.2015
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Adenosin Life Medical, INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.
arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.
atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.
av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.
bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.
cerebral: Som gjelder storhjernen.
dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.
ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.
wpw-syndrom (wolff–parkinson–white syndrom): Forstyrrelse i hjertets rytme, som skyldes en ekstra ledningsbane mellom hjertets forkamre og hovedkamre.
Finn oss på Facebook