Miljørisiko: Bruk av vaksiner gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 09.08.2018) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Act-Hib
Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkPULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning: 1 dose (0,5 ml) inneh.: I) Hetteglass: Haemophilus influenzae type b polysakkarid (polyribosylribitolfosfat) 10 µg konjugert med tetanustoksoid 24 µg, trometamol, sukrose, konsentrert saltsyre (til pH-justering). II) Ferdigfylt sprøyte: Natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker til 0,5 ml.
Indikasjoner
Profylakse mot Haemophilus influenzae type b invasive infeksjoner (f.eks. hjernehinnebetennelse, septikemi, cellulitt, artritt, epiglotitt, pneumopati, osteomyelitt) hos barn fra 2 måneders alder.Dosering
Barn <6 måneder: Gis som 3 enkeltdoser (à 0,5 ml) med minimum 1-2 måneders intervall. 4. boosterdose gis 1 år etter 3. dose.Barn 6-12 måneder: Gis som 2 enkeltdoser (à 0,5 ml) med minimum 1 måneds intervall, etterfulgt av en boosterdose ved 18 måneders alder.
Barn 1-5 år: 1 enkeltdose (0,5 ml) av vaksinen anbefales iht. offisielle retningslinjer for vaksinasjon.
Tilberedning/Håndtering: Vaksinen må gis umiddelbart etter tilberedning.
Se pakningsvedlegget for nærmere informasjon om rekonstituering.
Administrering: Injeksjonen gis fortrinnsvis i.m., ev. s.c.
Injiseres anterolateralt i låret hos spedbarn og i deltamuskelen hos
barn. Skal ikke gis intravaskulært.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene, særlig tetanusprotein eller formaldehyd. Alvorlig reaksjon på tidligere dose eller på en vaksine som inneholder de samme stoffene. Vaksinering skal utsettes ved febril eller akutt sykdom.Forsiktighetsregler
Vaksinen gir ikke beskyttelse mot infeksjoner forårsaket av andre typer H. influenzae eller hjernehinnebetennelse av annen opprinnelse. Brukes med forsiktighet ved trombocytopeni eller blødningsforstyrrelser. Vaksinering av pasienter med kronisk nedsatt immunforsvar, som hiv-infeksjon, aspleni eller sigdcelleanemi er anbefalt selv om det er risiko for suboptimal immunrespons. Vaksinering bør vurderes nøye ved tidligere kjent alvorlig reaksjon innen 48 timer etter injeksjon av vaksine som inneholder lignende komponenter. Immunrespons på vaksinen kan reduseres ved immunsuppressiv behandling eller immunsvikt. I slike tilfeller bør vaksinering utsettes til behandlingen er over eller til pasienten er godt beskyttet. Utstyr til behandling av ev. anafylaktisk reaksjon, inkl. adrenalin, bør være tilgjengelig til øyeblikkelig bruk. Risiko for apné og behov for respiratorisk overvåkning i 48-72 timer bør vurderes hos premature spedbarn (født ≤28 uker i svangerskapet), spesielt ved respiratorisk umodenhet. Vaksinasjonen bør ikke utsettes da fordelen er stor.Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J07A G01
Kan gis samtidig med difteri/tetanus/pertussis- og poliomyelittvaksine på samme sted hvis de er i samme sprøyte, eller på separate steder dersom de er i separate sprøyter. Kan gis samtidig med vaksiner mot hepatitt B eller meslinger/kusma/røde hunder på separate injeksjonssteder.
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Anbefales ikke under graviditet, da det er
begrenset data. Nytte-risiko bør vurderes nøye før ev. vaksinering.
Amming: Ukjent om vaksinen skilles ut i morsmelk. Forsiktighet
bør utvises.
Vaksiner
Bivirkninger
| Organklasse | Bivirkning |
| Gastrointestinale | |
| Vanlige | Oppkast |
| Generelle | |
| Svært vanlige | Reaksjoner på injeksjonsstedet som smerte, erytem, hevelse og/eller inflammasjon, indurasjon |
| Vanlige | Feber |
| Mindre vanlige | Feber (>39°C) |
| Ukjent frekvens | Omfattende hevelse i vaksinert lem utover ett eller begge ledd, store reaksjoner på injeksjonsstedet (>50 mm), ødem i nedre ekstremiteter |
| Hud | |
| Ukjent frekvens | Ansiktsødem, generalisert utslett, kløe, larynksødem, urticaria, utslett |
| Immunsystemet | |
| Ukjent frekvens | Overfølsomhetsreaksjon |
| Luftveier | |
| Ukjent frekvens | Apné hos svært premature spedbarn |
| Nevrologiske | |
| Ukjent frekvens | Kramper (med eller uten feber) |
| Psykiske | |
| Svært vanlige | Irritabilitet |
| Vanlige | Ukontrollerbar eller unormal gråting |
| Frekvens | Bivirkning |
| Svært vanlige | |
| Generelle | Reaksjoner på injeksjonsstedet som smerte, erytem, hevelse og/eller inflammasjon, indurasjon |
| Psykiske | Irritabilitet |
| Vanlige | |
| Gastrointestinale | Oppkast |
| Generelle | Feber |
| Psykiske | Ukontrollerbar eller unormal gråting |
| Mindre vanlige | |
| Generelle | Feber (>39°C) |
| Ukjent frekvens | |
| Generelle | Omfattende hevelse i vaksinert lem utover ett eller begge ledd, store reaksjoner på injeksjonsstedet (>50 mm), ødem i nedre ekstremiteter |
| Hud | Ansiktsødem, generalisert utslett, kløe, larynksødem, urticaria, utslett |
| Immunsystemet | Overfølsomhetsreaksjon |
| Luftveier | Apné hos svært premature spedbarn |
| Nevrologiske | Kramper (med eller uten feber) |
Egenskaper
Klassifisering: Haemophilus influenzae type b (Hib) konjugatvaksine,
der Hib kapselpolysakkarid (PRP) er konjugert til tetanustoksoid som
bærerprotein.
Virkningsmekanisme: Induserer en anti-PRP-serologisk respons.
Sist endret: 19.02.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
24.08.2018
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.
anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.
artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.
cellulitt (infeksiøs bindevevsbetennelse): En akutt bakterieinfeksjon som kan oppstå i underhud, dypere bindevev eller mellom organer.
difteri: Smittsom sykdom forårsaket av corynebakterier. Vanligvis angripes luftveiene og sykdommen gir symptomer fra nese og hals. Bakterien kan forårsake pusteproblemer og i mer alvorlige tilfeller, påvirke hjerte og sentralnervesystemet. Difteri er svært sjelden i Norge siden vaksine mot sykdommen inngår i barnevaksinasjonsprogrammet.
erytem (rødhet i huden, hudrødme): Diffus rødhet i huden.
feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
haemophilus influenzae: En bakterie som til tross for navnet ikke gir influensa. Imidlertid, kan den infisere luftveiene og forårsake ulike sykdommer der, for eksempel bihulebetennelse, bronkitt og øreinfeksjon. Infeksjonene kan behandles med antibiotika, først og fremst penicillin.
hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.
hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.
i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.
immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.
inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.
intravaskulært (intravaskulær): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
meslinger (morbilli): Barnesykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.
røde hunder (rubella): Røde hunder
s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.
septikemi (sepsis, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.
sigdcelleanemi: En arvelig sykdom som forårsaker avvik i uttrykk av globin i hemoglobin. Arvegangen er autosomal recessiv, det vil si at hos en person som har arvet kun ett gen for tilstanden fra den ene forelderen, vil fremdeles det friske genet ha uttrykk av normalt hemoglobin og symptomer vil sjeldent forekomme. Et individ med arveanlegg for tilstanden fra begge foreldrene vil alltid uttrykke sykdommen, og vil kun danne abnormt hemoglobin. Abnormt hemoglobin blir viskøst ved utsettelse for en nedgang av oksygen. Dette fører til at de røde blodcellene får en sigdform (halvmåneform), blir stive, klebrige og skjøre. Når sigdceller klumper seg sammen vil kapillærene blokkeres, og oksygentransporten blir begrenset som fører til skader på vev og organer. Sykdommen har en høy dødelighet for pasienter med alvorlig sykdom.
tetanus (stivkrampe): Stivkrampe er en sykdom som rammer nervesystemet. Stivkrampe skyldes et giftstoff (toksin) fra bakterien Clostridium tetani.
trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.
urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.
Finn oss på Facebook