Aclasta

Novartis

Benresorpsjonshemmer.

ATC-nr.: M05B A08

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Opplæringsmateriell:

RMP-materiell i samarbeid med Legemiddelverket




Miljørisiko i Norge
 M05B A08
Zoledronsyre
 
PNEC: 31 μg/liter
Salgsvekt: 52,374228 kg
Miljørisiko: Bruk av zoledronsyre gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Zoledronsyre har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Zoledronsyre brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 27.04.2017) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg/100 ml: 1 ml inneh.: Zoledronsyremonohydrat tilsv. zoledronsyre 50 μg, mannitol, natriumsitrat, sterilt vann.


Indikasjoner

Behandling av osteoporose hos voksne menn og hos postmenopausale kvinner med økt risiko for frakturer og inkluderer også de som nylig har hatt en lavtraume hoftefraktur. Behandling av osteoporose relatert til langtids systemisk glukokortikoidbehandling hos postmenopausale kvinner og hos voksne menn med økt risiko for frakturer. Behandling av Pagets bensykdom hos voksne.

Dosering

Tilstrekkelig tilskudd av kalsium og vitamin D anbefales i forbindelse med administrering. Ved Pagets bensykdom anbefales det i tillegg tilskudd av kalsium, tilsv. minst 500 mg kalsium 2 ganger daglig i minimum 10 dager etter administrering. Hos pasienter med en nylig lavtraume hoftefraktur anbefales en startdose på 50 000-125 000 IE vitamin D (peroralt eller i.m.) i forkant av første infusjon. Pasienten skal få utdelt pakningsvedlegg og pasientkort.
Postmenopausal osteoporose, osteoporose hos menn og ved behandling av osteoporose relatert til langtids systemisk glukokortikoidbehandling: Anbefalt dose er 1 enkelt i.v. infusjon av 5 mg zoledronsyre, 1 gang i året. Optimal behandlingsvarighet ved osteoporose er ikke fastslått. Behovet for fortsatt behandling bør revurderes jevnlig, basert på individuell nytte-/risikovurdering, spesielt etter bruk i 5 år eller mer. Etter en nylig lavtraume hoftefraktur anbefales det at infusjonen gis minst 2 uker etter hofteoperasjonen.
Pagets bensykdom: Bør kun forskrives av leger med erfaring i behandling av Pagets bensykdom. Anbefalt dose er 1 enkelt i.v. infusjon med 5 mg zoledronsyre. Rebehandling hos pasienter med tilbakefall består av ytterligere i.v. infusjon av 5 mg zoledronsyre etter 1 år eller lengre fra initial behandling.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved ClCR ≥35 ml/minutt. Kontraindisert ved ClCR <35 ml/minutt. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått, ingen tilgjengelige data. Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering.
Tilberedning/Håndtering: Tilberedes aseptisk. Oppløsningen skal være klar, uten partikler eller misfarging. Romtempereres før bruk. Bør benyttes umiddelbart etter tilberedning, og normalt ikke senere enn 24 timer ved 2-8°C.
Administrering: Pasienten må være godt hydrert før administrering, spesielt gjelder dette eldre (≥65 år) og pasienter behandlet med diuretika. Gis i.v. Gis med konstant, langsom infusjonshastighet via et infusjonssett med ventil. Infusjonstiden skal ikke være <15 minutter.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller for bisfosfonater. Hypokalsemi. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon med ClCR <35 ml/minutt. Graviditet og amming.

Forsiktighetsregler

Nedsatt nyrefunksjon og sjeldne tilfeller av nyresvikt er rapportert, se Bivirkninger. Kreatininclearance bør derfor regnes ut, basert på faktisk kroppsvekt vha. Cockcroft-Gault-formelen, før hver dose. Forbigående økning i serumkreatinin kan være større hos pasienter med underliggende nedsatt nyrefunksjon. Monitorering av serumkreatinin bør vurderes hos risikopasienter. Pasienter med hypokalsemi må behandles med tilstrekkelig tilskudd av kalsium og vitamin D før behandling igangsettes. Andre forstyrrelser i mineralmetabolismen må også behandles adekvat (f.eks. redusert parathyreoideareserve, malabsorpsjon av kalsium fra tarm). Klinisk monitorering av disse pasientene bør vurderes. Da effekten av zoledronsyre på benomsetningen inntreffer raskt, kan det utvikles forbigående hypokalsemi (i noen tilfeller symptomatisk), spesielt i løpet av de 10 første dagene. Pasienter bør informeres om symptomer på hypokalsemi og motta tilstrekkelig oppfølging i løpet av risikoperioden. Serumkalsiummåling anbefales før infusjon. Sjeldne tilfeller av alvorlige skjelett-, ledd- og/eller muskelsmerter, som i enkelte tilfeller har medført tap av arbeidsevne, er rapportert hos pasienter som tar bisfosfonater. Osteonekrose i kjeven er rapportert. Ved åpne bløtvevslesjoner i munnen bør behandlingsstart eller nytt behandlingsforløp utsettes. Ved samtidige risikofaktorer anbefales tannundersøkelse med forebyggende tannbehandling, og individuell nytte-risikovurdering før behandlingsstart. Ved vurdering om risiko for utvikling av osteonekrose i kjeven overveies følgende: Potensen av legemidlet som hemmer benresorpsjon (høyere risiko for høypotente preparater), administreringsvei (høyere risiko ved parenteral administrering), kumulativ dose ved behandling av benresorpsjon, kreft, komorbide tilstander, røyking, samtidige behandlinger (kortikosteroider, kjemoterapi, angiogenesehemmere, strålebehandling mot hode/nakke), dårlig munnhygiene, periodontal sykdom, dårlig tilpassede tannproteser, tidligere tannsykdom og invasiv tannbehandling. Alle bør oppfordres til god munnhygiene, rutinemessig tannlegesjekk og om å umiddelbart rapportere om eventuelle orale symptomer som dental mobilitet, smerte eller hevelse, og sår som ikke gror eller væsker. Invasiv tannbehandling bør utføres med forsiktighet under behandling, og unngås ved nær tilknytning til behandlingen. Ved utvikling av osteonekrose i kjeven bør en behandlingsplan mellom behandlende lege og tannlege eller kjevekirurg settes opp. Midlertidig seponering bør vurderes inntil bedring, og risikofaktorer reduseres om mulig. Osteonekrose i ytre øregang er rapportert, hovedsakelig ved langtidsbruk. Mulige risikofaktorer inkluderer bruk av steroider og kjemoterapi og/eller lokale risikofaktorer som infeksjon eller traume. Ved øresymptomer som kronisk øreinfeksjon bør muligheten for osteonekrose i ytre øregang vurderes. Atypiske subtrokantære frakturer og frakturer i diafysen i lårbenet er sett, primært ved langtidsbehandling. Disse tverrgående eller korte, skrå frakturene kan oppstå hvor som helst langs lårbenet fra rett under trochanter minor til rett over den suprakondylære flaten. Disse frakturene inntraff etter lite eller intet forutgående traume. Frakturene er ofte bilaterale; derfor bør lårben på motsatt side undersøkes hos pasienter som har hatt brudd i lårbensskaftet. Disse frakturene heles trolig dårlig. Seponering av bisfosfonatbehandling hos pasienter med mistanke om atypiske frakturer i lårbenet er tilrådelig i påvente av individuell nytte-/risikovurdering. Pasientene oppfordres til å si ifra hvis de opplever smerter i lår, hofte eller lyske, og enhver pasient med slike symptomer bør undersøkes med tanke på et ufullstendig lårbensbrudd. Andre legemidler med zoledronsyre/andre bisfosfonater bør unngås ved Aclastabehandling, da effekten av kombinasjonen er ukjent. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. 100 ml, dvs. tilnærmet natriumfritt. Bivirkninger, som svimmelhet, kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M05B A08
Forsiktighet må utvises ved samtidig administrering med legemidler som kan påvirke nyrefunksjonen i vesentlig grad (f.eks. aminoglykosider eller diuretika som kan forårsake dehydrering).

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert. Human risiko er ukjent.
Amming: Kontraindisert. Utskillelse i morsmelk er ukjent.
Fertilitet: Ikke anbefalt hos fertile kvinner.
Zoledronsyre

Bivirkninger

Feber, myalgi, influensalignende sykdom, artralgi og hodepine kan oppstå etter infusjonen. De fleste av symptomene oppstår vanligvis innen 3 dager etter administrering, og opphører i løpet av 3 dager etter at bivirkningen oppsto. De fleste symptomene er milde til moderate og blir betydelig redusert ved påfølgende årlige doser. Forekomsten av bivirkninger kan reduseres dersom paracetamol eller ibuprofen gis etter behov kort tid etter administrering. Svært vanlige (≥1/10): Øvrige: Feber. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré. Hjerte/kar: Atrieflimmer. Muskel-skjelettsystemet: Bensmerter, artralgi, myalgi, ryggsmerte, smerte i ekstremitetene. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Stoffskifte/ernæring: Hypokalsemi (ved behandling av Pagets bensykdom). Undersøkelser: Forhøyet CRP. Øye: Okulær hyperemi. Øvrige: Influensalignende sykdom, frysninger, tretthet, smerte, asteni, sykdomsfølelse, reaksjoner på infusjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Dyspepsi, øvre abdominale smerter, abdominale smerter, gastroøsofageal reflukssykdom, forstoppelse, munntørrhet, øsofagitt, tannverk, gastritt (sistnevnte kun ved samtidig bruk av glukokortikoider). Hjerte/kar: Hypertensjon, rødme, palpitasjoner. Hud: Utslett, hyperhidrose, kløe, erytem. Infeksiøse: Influensa, nasofaryngitt. Luftveier: Hoste, dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Nakkesmerte, stivhet i muskler/skjelett, hovne ledd, muskelkramper, muskel/skjelettsmerter i brystet, smerte i muskler/skjelett, artritt, muskelsvakhet, leddstivhet. Nevrologiske: Døsighet, parestesi, søvnighet, skjelvinger, synkope, smaksforstyrrelser. Nyre/urinveier: Forhøyet kreatinin i blodet, pollakisuri, proteinuri. Psykiske: Søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Undersøkelser: Redusert kalsiumnivå i blodet. Øre: Svimmelhet. Øye: Konjunktivitt, øyesmerte. Øvrige: Perifert ødem, tørste, akuttfasereaksjon, ikke-kardiale brystsmerter. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Muskel-skjelettsystemet: Atypiske subtrokantære frakturer og frakturer i diafysen i lårbenet. Stoffskifte/ernæring: Hypofosfatemi. Øye: Uveitt, episkleritt, iritt. Svært sjeldne (<1/10 000): Muskel-skjelettsystemet: Osteonekrose i ekstern øregang (klasseeffekt). Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Hypotensjon. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner inkl. sjeldne tilfeller av bronkospasme, urticaria og angioødem og svært sjeldne tilfeller av anafylaktisk reaksjon/sjokk er rapportert etter markedsføring. Muskel-skjelettsystemet: Osteonekrose i kjeven. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon. Sjeldne tilfeller av nyresvikt med behov for dialyse og sjeldne tilfeller med fatalt utfall hos pasienter med preeksisterende nedsatt nyrefunksjon eller andre risikofaktorer (inkl. høy alder, samtidig bruk av nyretoksiske legemidler, samtidig diuretikabehandling eller dehydrering etter administrering av Aclasta). Øye: Skleritt og paroftalmitt. Øvrige: Dehydrering sekundært til bivirkninger som feber, oppkast og diaré. Øvrige klasseeffekter av bisfosfonater: Merkbar reduksjon i serumkalsiumnivåer (<1,87 mmol/liter) er observert. Hypokalsemi (kan være symptomatisk hos noen pasienter, spesielt ved Pagets bensykdom).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Begrenset erfaring. Pasienter bør overvåkes nøye. Signifikant hypokalsemi kan reverseres ved tilførsel av oralt kalsium og/eller i.v. infusjon av kalsiumglukonat.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: M05B A08

Egenskaper

Klassifisering: Nitrogenholdig bisfosfonat med spesifikk virkning på ben. Inhibitor av osteoklastmediert benresorpsjon.
Virkningsmekanisme: Selektiv virkning er basert på høy affinitet til mineralisert ben. I.v. administrert zoledronsyre distribueres hurtig til ben og lokaliseres fortrinnsvis på områder med benresorpsjon. Viktigste molekylære mål i osteoklastene er enzymet farnesylpyrofosfatsyntase, men andre mekanismer kan ikke utelukkes. Den relativt langvarige effekten av zoledronsyre skyldes den høye bindingsaffiniteten til det aktive setet til farnesylpyrofosfat (FPP)-syntase, og dens sterke bindingsaffinitet til benmineral.
Proteinbinding: Ca. 43-55%.
Halveringstid: Rask bifasisk eliminasjon med t1/2 på 0,24 timer og 1,87 timer, etterfulgt av eliminasjonsfase med terminal t1/2 på 146 timer. Ingen akkumulering i plasma etter multiple doser gitt hver 28. dag.
Utskillelse: Uendret form, via nyrene. Total clearance fra kroppen er ca. 5 liter/time, uavhengig av dose.

Sist endret: 10.05.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

19.04.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Aclasta, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg/100 ml100 ml (flaske)
024590
Blå resept
Byttegruppe
3108,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

episkleritt: Betennelse i det øverste laget av øyets senehinne, vanligvis kortvarig og enkel å behandle.

erytem: Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperhidrose (overdreven svetting): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelg inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

iritt (regnbuehinnebetennelse): Akutt betennelse i øyets regnbuehinne. Symptomer er lysskyhet, smerter, tåreflod, irritasjon og rødhet i øyet.

konjunktivitt (øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kreatininclearance (clcr): Angir hvor mange milliliter plasma som renses for kreatinin per minutt. Benyttes som mål på nyrenes funksjon.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malabsorpsjon: Redusert opptak av næringsstoffer fra tarmen.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

søvnløshet (insomni): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.