Abraxane

Celgene

Cytostatikum, taksan.

ATC-nr.: L01C D01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01C D01
Paklitaksel
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av paklitaksel kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av paklitaksel kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at paklitaksel er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 16.08.2017) er utarbeidet av Actavis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, suspensjon 5 mg/ml: Hvert hetteglass inneh.: Paklitakselalbumin tilsv. paklitaksel 100 mg (som albuminbundne nanopartikler), humant albumin (natrium, natriumkaprylat og N-acetyl-DL-tryptofan). Rekonstituert suspensjon: pH 6-7,5 og osmolalitet 300-360 mosmol/kg.


Indikasjoner

Monoterapi hos voksne med metastaserende brystkreft hvor førstelinjebehandling ved metastaserende brystkreft har mislykkes og hvor standardbehandling med antrasyklin ikke er indisert. I kombinasjon med gemcitabin som førstelinjebehandling til voksne med metastaserende adenokarsinom i pankreas. I kombinasjon med karboplatin som førstelinjebehandling til voksne med ikke-småcellet lungekreft hvor potensielt kurativ kirurgi og/eller strålebehandling ikke er aktuelt.

Dosering

Preparatet bør ikke erstatte eller erstattes av andre paklitakselformuleringer.
Brystkreft hos voksne: Anbefalt dose er 260 mg/m2 hver 3. uke. Dosereguleringer under behandling av brystkreft: Pasienter som opplever alvorlig nøytropeni (nøytrofiltall <500 celler/mm3 i ≥1 uke) eller alvorlig sensorisk nevropati under behandling, må få dosen satt ned til 220 mg/m2 for etterfølgende kurer. Etter tilbakefall med alvorlig nøytropeni eller alvorlig sensorisk nevropati, må dosen reduseres til 180 mg/m2. Skal ikke administreres før nøytrofiltallene er tilbake til >1500 celler/mm3. For grad 3 sensorisk nevropati utsettes behandling frem til grad 1 eller 2 oppnås, etterfulgt av redusert dose for alle påfølgende kurer.
Pankreasadenokarsinom hos voksne: Anbefalt dose i kombinasjon med gemcitabin er 125 mg/m2 på dag 1, 8 og 15 av hver 28-dagers syklus. Anbefalt samtidig dose av gemcitabin er 1000 mg/m2 umiddelbart etter fullført administrering av paklitaksel på dag 1, 8 og 15 av hver 28-dagers syklus. Dosereguleringer under behandling av pankreasadenokarsinom (reduksjoner i dosenivå, doseendringer ved nøytropeni og/eller trombocytopeni ved oppstart av en syklus eller innenforen syklus, eller doseendringer ved andre bivirkninger): Se SPC for tabeller.
Ikke-småcellet lungekreft: Anbefalt dose er 100 mg/m2 på dag 1, 8 og 15 av hver 21-dagers syklus. Anbefalt dose av karboplatin er AUC = 6 mg × minutt/ml kun på dag 1 av hver 21-dagers syklus, med oppstart umiddelbart etter fullført administrering av Abraxane. Dosereguleringer under behandling av ikke-småcellet lungekreft: Abraxane skal ikke gis på dag 1 av en syklus før ANC er ≥1500 celler/mm3 og trombocyttall er ≥100 000 celler/mm3. Ved hver påfølgende ukentlige dose av Abraxane må pasienten ha ANC ≥500 celler/mm3 og trombocyttall >50 000 celler/mm3 eller dosen avventes til celletallene restitueres. Når celletallene restitueres gjenopptas doseringen påfølgende uke iht. kriteriene i tabell 4, se SPC. Reduser påfølgende dose kun dersom kriteriene i tabell 4 oppfylles. Ved grad 2 eller 3 kutan toksisitet, grad 3 diaré eller grad 3 mukositt, avbryt behandlingen til toksisiteten bedres til ≤ grad 1, og gjenoppta behandlingen iht. retningslinjene i tabell 5, se SPC. Ved ≥ grad 3 perifer nevropati, avvent behandlingen til bedring til ≤ grad 1. Behandlingen kan gjenopptas med ett dosenivå lavere i påfølgende sykluser iht. retningslinjene i tabell 5, se SPC. Ved enhver annen grad 3 eller 4 ikke-hematologisk toksisitet, avbryt behandlingen til toksisiteten bedres til ≤ grad 2, og gjenoppta behandlingen iht. retningslinjene i tabell 5, se SPC.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett nedsatt leverfunksjon (totalbilirubin >1-≤1,5 × ULN og ASAT ≤10 × ULN. Ved metasterende brystkreft eller ikke-småcellet lungekreft og moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon (totalbilirubin >1,5-≤5 × ULN og ASAT ≤10 × ULN), anbefales 20% dosereduksjon. Dosen kan økes til normal dose, dersom pasienten tåler behandlingen i minst 2 sykluser. Doseringsanbefaling ved metastaserende adenokarsinom i pankreas og moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon, kan ikke gis pga. utilstrekkelige data. Doseringsanbefaling ved totalbilirubin >5 × ULN eller ASAT >10 × ULN, kan ikke gis pga. utilstrekkelige data. Se også Forsiktighetsregler. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (estimert ClCR ≥30-<90 ml/minutt). Dosejustering ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresykdom (estimert ClCR <30 ml/minutt), kan ikke gis pga. utilstrekkelige data. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Bruk ved ovennevnte indikasjoner er ikke relevant. Eldre: Ingen ytterligere dosereduksjon er anbefalt hos pasienter ≥65 år. Pasienter ≥75 år med pankreasadenokarsinom skal undersøkes nøye før behandling vurderes. Se for øvrig Forsiktighetsregler og SPC.
Tilberedning/Håndtering: Rekonstituering: Vha. en steril injeksjonssprøyte injiseres 20 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml (0,9%) sakte (over en periode på minst 1 minutt) inn i hetteglasset (dirigeres mot den indre veggen). Skal ikke injiseres direkte i pulveret da dette vil resultere i skum. Etter tilsettingen må hetteglasset stå i minst 5 minutter for å sikre korrekt fukting av massen. Virvle deretter hetteglasset forsiktig og/eller snu det opp ned i minst 2 minutter til fullstendig resuspensjon av pulveret. Utvikling av skum må unngås. Dersom skum eller klumper oppstår, la oppløsningen stå i minst 15 minutter til skummet blir borte. Rekonstituert suspensjon skal være melkeaktig og homogen, uten synlig utfelling, men noe sedimentering kan oppstå. Dersom utfelling eller sedimentering er synlig, skal hetteglasset snus forsiktig igjen for å sikre fullstendig resuspensjon før bruk. Inspiser suspensjonen for partikler. Ikke administrer dersom det observeres partikler. Eksakt total doseringsvolum for pasienten beregnes, og riktig mengde injiseres i en tom, steril pose av PVC eller ikke-PVC type, til i.v. bruk.
Administrering: Rekonstituert suspensjon gis i.v. over 30 minutter gjennom et infusjonssett med et 15 mikronfilter. Må administreres under overvåkning av kvalifisert onkolog ved avdeling spesialisert i administrering av cytostatika. Etter administrering anbefales det at infusjonsslangen skylles med 9 mg/ml (0,9%) natriumkloridoppløsning for å sikre at hele dosen administreres.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming. Baseline nøytrofiltall <1500 celler/mm3 ved utgangspunktet.

Forsiktighetsregler

Abraxane er en albuminbundet nanopartikkelformulering med paklitaksel, som kan ha vesentlig forskjellige farmakologiske egenskaper sammenlignet med andre formuleringer med paklitaksel. Det bør ikke erstatte eller erstattes av andre paklitakselformuleringer. Overfølsomhet: Sjeldne tilfeller av overfølsomhetsreaksjoner er rapportert, herunder svært sjeldne tilfeller av anafylaktisk reaksjon med fatale følger. Dersom en overfølsomhetsreaksjon oppstår, må behandlingen avbrytes øyeblikkelig, symptomatisk behandling må igangsettes, og pasienten skal ikke utsettes for paklitaksel igjen. Hematologi: Benmargssuppresjon (hovedsakelig nøytropeni) oppstår hyppig. Nøytropeni er doseavhengig og har dosebegrensende toksisitet. Hyppig overvåkning av blodcelletall må utføres under behandlingen. Pasienten skal ikke behandles med neste syklus før nøytrofiltallet er steget til >1500 celler/mm3 og antall trombocytter er steget til >100 000 celler/mm3. Nevropati: Sensorisk nevropati oppstår hyppig, selv om utviklingen av alvorlige symptomer er mindre vanlig. Forekomst av grad 1 eller 2 sensorisk nevropati krever generelt ikke redusert dose. Dersom grad 3 sensorisk nevropati utvikler seg når paklitaksel brukes som monoterapi, anbefales det at behandling tilbakeholdes til grad 1 eller 2 oppnås, etterfulgt av nedsatt dosering for alle påfølgende behandlingsrunder. Dersom perifer nevropati grad 3 eller høyere utvikler seg ved kombinasjonsbruk av paklitaksel og gemcitabin, avvent bruken av paklitaksel og fortsett behandling med gemcitabin i samme dose. Gjenoppta behandling med paklitaksel i redusert dose når perifer nevropati bedres til grad 0 eller 1. Dersom perifer nevropati grad 3 eller høyere utvikler seg ved kombinasjonsbruk av paklitaksel og karboplatin, skal behandling avventes til bedring til grad 0 eller 1, etterfulgt av redusert dose for alle påfølgende kurer med paklitaksel og karboplatin. Sepsis: Bredspektret antibiotikabehandling startes ved feber. Ved febril nøytropeni skal paklitaksel og gemcitabin avventes til feber opphører og ANC ≥1500 celler/mm3, før behandling gjenopptas med reduserte doser. Pneumonitt: Pasienten skal overvåkes nøye for tegn og symptomer på pneumonitt. Etter at infeksiøs etiologi er utelukket og pneumonitt er diagnostisert, skal behandlingen seponeres permanent. Nedsatt leverfunksjon: Paklitakseltoksisiteten kan være økt, og preparatet bør brukes med forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. Pasienter med nedsatt leverfunksjon kan ha økt risiko for myelosuppresjon, og må overvåkes nøye for utvikling av uttalt myelosuppresjon. Ikke anbefalt ved totalbilirubin >5 × ULN eller ASAT >10 × ULN. Ikke anbefalt ved metastaserende adenokarsinom i pankreas og moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon (totalbilirubin >1,5 × ULN og ASAT ≤10 × ULN). Kardiotoksisitet: Det er observert sjeldne tilfeller av stuvningssvikt og venstre ventrikkeldysfunksjon. De fleste individene var tidligere eksponert for kardiotoksiske legemidler, som antrasykliner, eller hadde underliggende hjertesykdom. Pasienten må overvåkes nøye av lege mhp. hjerteproblemer. CNS-metastaser: Effekt og sikkerhet ved metastaser i sentralnervesystemet (CNS) er ikke fastslått. CNS-metastaser kontrolleres generelt ikke i tilfredsstillende grad av systemisk kjemoterapi. Gastrointestinale symptomer: Kvalme, oppkast og diaré etter administrering, kan behandles med antiemetiske og forstoppende legemidler. Hjelpestoffer: Rekonstituert suspensjon inneholder ca. 425 mg natrium pr. dose. Må tas i betraktning hos pasienter som er på en kontrollert natriumdiett. Pasienter ≥75 år: Ved pankreasadenokarsinom skal pasienten undersøkes nøye for evnen til å tolerere paklitaksel i kombinasjon med gemcitabin, med spesiell oppmerksomhet på funksjonsstatus, komorbiditet og økt infeksjonsrisiko. Annet: Erlotinib bør ikke gis samtidig med paklitaksel + gemcitabin. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi bivirkninger som f.eks. tretthet og svimmelhet. Pasienten bør frarådes å kjøre bil og bruke maskiner dersom disse oppstår.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01C D01
Metaboliseringen av paklitaksel katalyseres delvis av CYP2C8 og CYP3A4. Farmakokinetisk legemiddelinteraksjonsstudie foreligger ikke. Det må derfor utvises forsiktighet ved samtidig bruk av kjente CYP2C8- eller CYP3A4-hemmere. Samtidig bruk av CYP2C8- eller CYP3A4-induktorer anbefales ikke. Abraxane bør ikke brukes i kombinasjon med andre kreftlegemidler enn gemcitabin og karboplatin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Det finnes svært lite data angående bruk ved graviditet. Antas å forårsake alvorlige medfødte misdannelser. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Kvinner i fertil alder skal ta en graviditetstest før behandlingsstart. Skal ikke brukes under graviditet, og hos kvinner i fertil alder som ikke bruker effektiv prevensjon, hvis ikke den kliniske tilstanden gjør behandling nødvendig. Kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under behandling og opptil 1 måned etter behandling. Mannlige pasienter anbefales å bruke sikker prevensjon og unngå å gjøre en kvinne gravid under og inntil 6 måneder etter behandling.
Amming: Paklitaksel og/eller dets metabolitter utskilles i melk hos rotter. Overgang i human morsmelk er ukjent. Kontraindisert ved amming pga. potensielt farlige bivirkninger. Amming må avbrytes under hele behandlingsperioden.
Fertilitet: Dyrestudier tyder på at mannlig og kvinnelig fertilitet kan bli nedsatt. Mannlige pasienter bør få råd knyttet til oppbevaring av sperm før behandling, pga. muligheten for varig sterilitet.
Paklitaxel

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni1,2,3, anemi1,2,3, leukopeni1,3, trombocytopeni1,2,3, lymfopeni1, benmargshemming1. Gastrointestinale: Kvalme1,2,3, diaré1,2,3, oppkast1,2,3, forstoppelse1,2,3, abdominale smerter2, smerter i øvre abdomen2, stomatitt1. Hud: Alopesi1,2,3, utslett1,2,3. Luftveier: Dyspné2,3, epistakse2, hoste2. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi1,2,3, myalgi1,2,3, smerter i ekstremiteter2. Nevrologiske: Perifer nevropati2,3, dysgeusi2, hodepine2, svimmelhet2, nevropati, inkl. perifer nevropati1, hypoestesi1, parestesi1. Psykiske: Insomnia2, depresjon2. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi1, dehydrering2, nedsatt matlyst2,3, hypokalemi2. Undersøkelser: Vekttap2, økt alaninaminotransferase2. Øvrige: Fatigue1,2,3, asteni1,2,3, pyreksi1,2, frysninger2, perifert ødem2,3. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni1,3, lymfopeni3, pancytopeni2. Gastrointestinale: Abdominale smerter1,3, oppblåsthet1, smerter i øvre abdomen1, stomatitt2,3, tarmblokkering2, kolitt2, munntørrhet2, dyspepsi1,3, gastroøsofageal reflukssykdom1, oral hypoestesi1, dysfagi3. Hjerte/kar: Takykardi1,2, arytmi1, supraventrikulær takykardi1, rødme1, stuvningssvikt2, hetetokter1, hypertensjon1,2,3, hypotensjon2,3, lymfeødem1. Hud: Neglsykdommer1,2,3, pruritus1,2,3, tørr hud1,2, erytem1, pigmenterte/misfargede negler1, hyperpigmentering av huden1, onykolyse1, rødme2, negleforandringer1. Infeksiøse: Infeksjon1, urinveisinfeksjon1,3, follikulitt1, øvre luftveisinfeksjon1,3, sepsis2, lungebetennelse2,3, oral candidiasis2, candidiasis1, sinusitt1, bronkitt3. Lever/galle: Hyperbilirubinemi3, kolangitt2. Luftveier: Interstitiell pneumonitt1, dyspné1, epistakse1,3, faryngolaryngeale smerter1, hoste1,3, pneumonitt2, tett nese2, rhinitt1, rhinoré1, hemoptyse3. Muskel-skjelettsystemet: Smerter i ekstremiteter1,3, bensmerter1,2, ryggsmerter1,3, muskel-/skjelettsmerter3, muskelkramper1, muskelsvakhet2, smerter i lemmene1. Nevrologiske: Perifer sensorisk nevropati1, hodepine1,3, dysgeusi1,3, svimmelhet1,3, perifer motorisk nevropati1, ataksi1, sensoriske forstyrrelser1, somnolens1. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt2. Psykiske: Angst2. Insomnia1,3, depresjon1, angst1. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering1,3, nedsatt matlyst1, hypokalemi1. Undersøkelser: Vekttap1,3, økt ALAT1,3, økt ASAT1,2,3, nedsatt hematokrit1, nedgang i antall røde blodceller1, økt kroppstemperatur1, økt γ-GT1, økt alkalisk fosfatase i blod1,3, økt innhold av bilirubin i blodet2, økt nivå av blodkreatinin2. Øre: Vertigo1. Øye: Økt lakrimasjon1,2, uskarpt syn1,3, tørre øyne1, keratokonjunktivitt sicca1, madarosis1. Øvrige: Perifert ødem1, betennelse i mucosa1, smerter1, rigor1, ødem1, svakhet1, nedsatt funksjonsstatus1, brystsmerter1,3, influensalignende sykdom1, illebefinnende1, sløvhet1, hyperpyreksi1, pyreksi3, reaksjon på infusjonsstedet2. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombotisk trombocytopen purpura2, pancytopeni3. Gastrointestinale: Dysfagi1, flatulens1, glossodyni1, munntørrhet1, smerter i tannkjøttet1, løs avføring1, øsofagitt1, smerter i nedre abdomen1, munnsår1, orale smerter1, endetarmsblødning1. Hjerte/kar: Hypotensjon1, kalde ekstremiteter1, ortostatisk hypotensjon1, rødme3. Hud: Ømhet i negleroten1, elveblest1,3, hudsmerter1, lyssensitiv reaksjon1, pigmentforstyrrelse1, pruritisk utslett1, hudproblemer1, hyperhidrose1, onychomadesis1, erytematøst utslett1, generelt utslett1, dermatitt1, nattesvette1, makulopapulært utslett1, vitiligo1, hypotrikose1, ubehag i neglene1, generell pruritus1, makulært utslett1, papulært utslett1, sår1, hovent ansikt1, allergisk dermatitt3, hudavskalling3. Immunsystemet: Overfølsomhet1,3, legemiddeloverfølsomhet3. Infeksiøse: Oral candidiasis1,3, nasofaryngitt1, cellulitt1, herpes simplex1, viral infeksjon1, lungebetennelse1, kateterrelatert infeksjon1, soppinfeksjon1, herpes zoster1, infeksjon på injeksjonsstedet1, sepsis1,3, nøytropen sepsis1. Kjønnsorganer/bryst: Brystsmerter1. Lever/galle: Hepatomegali1. Luftveier: Produktiv hoste1, anstrengt respirasjon1, tette bihuler1, reduserte pustelyder1, pleural effusjon1, allergisk rhinitt1, heshet1, tett nese1, nesetørrhet1,2, tørrhet i svelget2, pipelyder1, lungeemboli1, lungetromboemboli1, pneumonitt3. Muskel-skjelettsystemet: Smerter i brystveggen1, muskelsvakhet1, nakkesmerter1, smerter i lysken1, muskelspasmer1, muskel-/skjelettsmerter1, smerter i siden1, ubehag i lemmer1, muskelsvakhet1. Nevrologiske: Polynevropati1, arefleksi1, dyskinesi1, hyporefleksi1, nevralgi1, sensorisk tap1, synkope1, postural svimmelhet1, nevropatiske smerter1, tremor1, VII. nerveparalyse2. Nyre/urinveier: Dysuri1, pollakisuri1, hematuri1, nokturi1, polyuri1, inkontinens1, hemolytisk uremisyndrom2. Psykiske: Rastløshet1. Stoffskifte/ernæring: Hypofosfatemi1, væskeoppsamling1, hypoalbuminemi1, polydipsi1, hyperglykemi1, hypoglykemi1, hypokalsemi1, hyponatremi1. Svulster/cyster: Metastatiske smerter1, tumornekrose1. Undersøkelser: Økt blodtrykk1, vektøkning1, økt laktatdehydrogenase i blod1, økt blodkreatinin1, økt blodglukose1, økt blodfosfor1, nedsatt blodkalium1, økt bilirubin1. Øre: Øresmerter1, tinnitus1. Øye: Øyeirritasjon1, øyesmerter1, cystoid makulaødem2, unormalt syn1, nedsatt visuell skarphet1, konjunktivitt1, synsforstyrrelser1, pruritus i øye1, keratitt1. Øvrige: Ubehag i brystet1, unormal gange1, hevelse1, reaksjon på injeksjonsstedet1, kontusjon1, betennelse på infusjonsstedet3, utslett på infusjonsstedet3, ekstravasering på infusjonsstedet3, betennelse i mucosa3. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Pancytopeni1. Hjerte/kar: Bradykardi1, hjertestans1, venstre ventrikkeldysfunksjon1, stuvningssvikt1, atrioventrikulært blokk1, trombose1. Immunsystemet: Alvorlig overfølsomhet1. Øvrige: Ekstravasasjon1, radiation recall-fenomen (hudreaksjon ved kjemoterapi kort tid etter strålebehandling)1, strålingspneumonitt1. Øye: Cystoid makulaødem1,2. Svært sjeldne (<1/10 000): Hud: Stevens-Johnsons syndrom1, toksisk epidermal nekrolyse1. Etter markedsføring: Kranienerveparese, stemmebåndsparese og sjeldne tilfeller av alvorlige overfølsomhetsreaksjoner er rapportert. Sjeldne rapporter om redusert synsskarphet som følge av cystoid makulaødem. Ved diagnostisering av cystoid makulaødem bør Abraxane-behandlingen seponeres. Tumorlysesyndrom er rapportert. Hos noen pasienter tidligere eksponert for kapecitabin, er tilfeller av palmar-plantar erytrodysestesi rapportert. 1Rapportert ved bruk av paklitaksel-monoterapi. 2Rapportert ved bruk av paklitaksel i kombinasjon med gemcitabin. 3Rapportert ved bruk av paklitaksel i kombinasjon med karboplatin.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ved overdose må pasienten overvåkes nøye. Behandling må rettes mot de mest forventede bivirkningene, som benmargssuppresjon, mukositt og perifer nevropati.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For taksaner L01C D

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Antimikrotubulær substans som fremmer gruppering av mikrotubuli fra tubulindimerer og stabiliserer mikrotubuli ved å forhindre depolymerisering. Denne stabiliseringen resulterer i at normal dynamisk reorganisering av det mikrotubulære nettverket, som er essensielt for vitale interfase- og mitotiske funksjoner i cellen, hemmes. I tillegg induserer paklitaksel unormale aggregater eller bunter med mikrotubuli gjennom hele cellesyklusen, og multiple stjerneformede bunter av mikrotubuli i mitosen. Albumin er kjent for å mediere endotelial transcytose av plasmakomponenter, og in vitro-studier viser at nærvær av albumin fremmer transport av paklitaksel over endoteliale celler.
Proteinbinding: 94%. Fraksjonen av fritt paklitaksel er signifikant høyere med Abraxane (6,2%) enn med oppløsningsmiddelbasert paklitaksel (2,3%). Dette medfører signifikant høyere eksponering for ubundet paklitaksel, selv om totaleksponeringen er sammenlignbar.
Fordeling: Distribueres jevnt i blodceller og plasma, totalt Vd ca. 1741 liter, hvilket indikerer utstrakt ekstravaskulær distribusjon og/eller vevsbinding.
Halveringstid: Gjennomsnittlig terminal t1/2 13-27 timer. Gjennomsnittlig plasmaclearance 13-30 liter/time/m2.
Metabolisme: Hovedsakelig i lever via CYP2C8 og CYP3A4.
Utskillelse: Ca. 4% av total administrert dose utskilles uforandret via urin. Elimineres hovedsakelig gjennom hepatisk metabolisme og biliær ekskresjon.

Oppbevaring og holdbarhet

Suspensjon i hetteglass: Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er vist i 24 timer ved 2-8°C i originalesken beskyttet mot lys. Rekonstituert suspensjon i infusjonsposen: Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er vist i 24 timer ved 2-8°C, etterfulgt av 4 timer ved 25°C beskyttet mot lys. Av mikrobiologiske hensyn bør imidlertid legemidlet brukes umiddelbart etter rekonstituering og fylling av infusjonsposene, med mindre fremgangsmåten for rekonstituering og fylling av infusjonsposene utelukker risiko for mikrobiell kontaminering. Hvis legemidlet ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstider og betingelser før bruk brukerens ansvar. Total kombinert oppbevaringstid for rekonstituert legemiddel i hetteglasset og i infusjonsposen oppbevart i kjøleskap og beskyttet mot lys er 24 timer. Dette kan følges av oppbevaring i infusjonsposen i 4 timer ved <25°C.

Sist endret: 21.09.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

25.10.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Abraxane, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg/ml50 ml (hettegl.)
560085
-
Byttegruppe
3293,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

alaninaminotransferase (alat): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anc (all neutrophil cells, absolutt nøytrofiltall): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

atrioventrikulært blokk (av-blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

ekskresjon (utskillelse): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

follikulitt (hårkjertelbetennelse, hårsekkbetennelse, hårrotsbetennelse): Betennelse i hårsekkene, den delen av overhuden som omslutter roten til et hår.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria, blod i urinen): Blod i urinen.

hemolytisk uremisyndrom (hemolytisk uremisk syndrom, hus): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

hepatomegali (forstørret lever, leverforstørrelse): Forstørret lever. Kan være forårsaket av en rekke forhold, som for eksempel virusinfeksjon, rus, alkoholmisbruk og kreft.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperpigmentering av hud: Sterk farging av huden, vanligvis som et resultat av økt melanin i huden. Pigmentforandringen kan oppstå lokalt eller være utbredt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

keratokonjunktivitt: Samtidig betennelse i både hornhinnen og bindehinnen i øyet.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lungekreft (lungecancer): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

makulaødem (maculaødem): Hevelse i makula.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nokturi (nattlig vannlating, sengevæting): Behov for å late vannet om natten.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

uln: Øvre normalgrense.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).