Sedativum, analgetikum, α2-reseptoragonist.

ATCvet-nr.: QN05C M92

 



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml til storfe, hest, hund og katt: 1 ml inneh.: Xylazinhydroklorid tilsv. xylazin 20 mg, natriumklorid, natriumhydrogenkarbonat, metylparahydroksybenzoat (E 218), vann til injeksjonsvæsker.


Egenskaper

Virkningsmekanisme: Xylazin forårsaker en søvnlignende tilstand, kombinert med generell muskelavslapning, samt en viss smertefrihet, individuell variasjon. Varighet og effekt avhenger av injeksjonsmåte og dose. Analgesi er sikrest og tydeligst hos storfe. Hos hund og katt er analgesi utilstrekkelig for smertefulle inngrep, og kombinasjon med andre preparater anbefales. Hos hest er analgetisk effekt begrenset. Tykktarmsmuskulaturens tonus nedsettes, mens uterusmuskulaturens tonus økes.
Absorpsjon: Full effekt inntrer ved i.m. injeksjon etter 5-15 minutter (storfe, hest, hund, katt), ved i.v. injeksjon etter ca. 5 minutter (hest og hund). Tmax (i.v.): 13-15 minutter. AUC: 41-74%.
Fordeling: Vd 1,9-2,7 liter/kg. Farmakokinetiske studier er ikke utført på katt.
Halveringstid: T1/2 (eliminasjon, i.v.) 23-50 minutter. Cltot: 21-83 ml/kg/minutt. Analgesi opphører etter 10-45 minutter, muskelrelaksasjon etter 20-90 minutter, mens sedativ effekt vedvarer i 30 minutter-flere timer, avhengig av dyreart.
Metabolisme: Metaboliseres nesten fullstendig.
Utskillelse: Ca. 70% i urin (ca. 1% uendret) og 30% i feces via lever/galle.

Indikasjoner 

Sedering av urolige dyr for undersøkelser og behandling, samt ved kirurgiske inngrep.

Kontraindikasjoner 

Skal ikke brukes ved ubehandlet diabetes mellitus.

Bivirkninger

Nedsatt respirasjons- og hjertefrekvens. Initialt kortvarig svak stigning av blodtrykk og kroppstemperatur etterfulgt av svak senkning. Hos hund og katt foreligger en uttalt emetisk effekt. Hos hest, hund og katt sees iblant uregelmessig hjerteaksjon i form av AV-blokk grad I og II, som hos hest kan unngås/reverseres ved atropininjeksjon. Hos hest forekommer iblant svetting på flanke og hals samt økt urinavgang. Hos storfe inntrer sporadisk rauting samt grøtlignende, tyntflytende avføring (ofte 12-16 timer etter behandling). Hypersalivering sees ofte, spesielt hos storfe.

Rapportering av bivirkninger


Forsiktighetsregler 

Da effekten initialt lett avbrytes av hørsels-, følelses- og synsinntrykk, skal behandlede dyr ligge i fred i rolig miljø inntil maks. effekt er inntrådt. Ved injeksjon i vev med nedsatte absorpsjonsforhold kan ønsket effekt utebli. Egner seg ikke for innfanging av forvillet storfe. Brukes med forsiktighet ved hjertesykdom. Skal ikke gis ved lungeobstruksjon eller ved signifikant respiratorisk sykdom, pga. depressiv effekt på respirasjonen. Kan gi økt urinproduksjon og skal derfor brukes med forsiktighet ved urinveisobstruksjon. For storfe og hest anbefales ved høy dosering fasting noen timer før inngrepet. Ved lengre ettersøvn bør dyrene vernes mot nedkjøling og sterkt sollys. Gassutviklingen i magen som kan forekomme hos liggende drøvtyggere heves vha. egnede tiltak (f.eks. oppreisning i brystleie). Ved inngrep i sideleie anbefales å anbringe dyrets hode og hals lavt. Ved håndtering av hofteparti hos hest er forsvarsreaksjoner mulige på tross av sedering. Hund og katt: Bør ikke gis til dyr som mistenkes å ha en sykdomstilstand som kan forverres ved brekninger. Risikoen for brekninger kan reduseres ved fasting 6-24 timer før injeksjonen eller ved i.v. injeksjon. Ved ev. inntredende respirasjonsstans bør hunden intuberes og kunstig respirasjon igangsettes. Forholdsregler for personer som administrerer preparatet: Ikke spis, drikk eller røyk ved håndtering. Utvis forsiktighet for å unngå utilsiktet egeninjeksjon, oralt inntak og enhver kontakt med hud, øyne eller slimhinner. Symptomer etter absorpsjon kan omfatte doseavhengig respirasjonsdepresjon, bradykardi, hypotensjon, munntørrhet og hyperglykemi. Ventrikulære arytmier er også rapportert. Ved utilsiktet kontakt, skyll umiddelbart eksponert hud og øyne med rikelige mengder vann, søk legehjelp ved symptomer. Ved utilsiktet oralt inntak eller egeninjeksjon, søk legehjelp og vis pakningsvedlegget, kjør ikke bil. Gravide skal ta særlige forholdsregler for å unngå selvinjeksjon da utilsiktet systemisk eksponering kan gi uteruskontraksjoner og nedsatt føtalt blodtrykk.

Interaksjoner 

Ved kombinasjon med generelle anestetika, f.eks. barbiturater, må den største forsiktighet utvises. Slik bruk bør kun utføres av veterinær med anestesiologisk erfaring. Utstyr som sikrer livsviktige funksjoner, skal være tilgjengelig. Samtidig bruk av morfinlignende analgetika øker effekten av xylazin.

Drektighet/Laktasjon

Storfe: Bør ikke brukes i siste drektighetsmåned pga. fare for for tidlig kalving.

Dosering 

Nervøse og eksiterte dyr trenger vanligvis noe høyere doser enn angitt nedenfor. Eldre og syke dyr, som før behandling har vært utsatt for sterk påkjenning, har lavere toleranse og bør gis tilsvarende redusert dose. Hos storfe kan, om nødvendig, effekten forsterkes og/eller forlenges gjennom en gjentatt injeksjon ca. 10-15 eller 30 minutter etter den første. Hos hund og katt tillater den oppnådde effekten inngrep som ikke er forbundet med sterk smerte. Kan gis i kombinasjon med lokalanestetisk middel. Tillegg av lokal anestesi er nødvendig ved alle kirurgiske og smertefulle prosedyrer for alle dyrearter. Storfe:

Dosealternativ

mg/kg

ml/100 kg

Intramuskulært:

 

 

I

0,05

0,25

II

0,1

0,5

III

0,2

1,0

IV

0,3

1,5

Intravenøst:

 

 

I

0,016 - 0,024

0,08 - 0,12

II

0,034 - 0,05

0,17 - 0,25

III

0,066 - 0,1

0,33 - 0,5

Dose I: Tydelig sedasjon, analgesi tilstrekkelig for mindre inngrep som f.eks. legging av ledningsanestesi uten forstyrrende motstand. Dose II: Sterkere sedasjon, middels analgesi for mindre kirurgiske inngrep, særlig på spenene. Hvis dyrene legger seg, kan de lett tvinges til å reise seg. Dose III: Sterk sedasjon, analgesi/anestesi og muskelrelaksasjon ved større kirurgiske inngrep. Undertiden kan i tillegg en infiltrasjons- eller ledningsanestesi være hensiktsmessig. Dyrene kan oftest ikke holde seg stående. Dose IV: Langvarig, sterk sedering og muskelrelaksasjon, og bør kun anvendes ved særlig smertefulle og langvarige operasjoner. Hest: Gis i.v. 0,6-1 mg/kg (= 3-5 ml/100 kg). Alt etter dose oppnås lettere til sterk sedasjon med individuelt varierende analgesi samt viss muskelrelaksasjon. Dyret blir som regel stående. Hund: Gis s.c. eller i.m. 1-3 mg/kg (= 0,5-1,5 ml/10 kg) ev. i.v. 1 mg/kg (= 0,5 ml/10 kg). Katt: Gis s.c. (ev. i.m. eller i.v.) 3 mg/kg (= 0,15 ml/kg).

Overdosering/Forgiftning

Storfe: Ved stor overdose bør α2-reseptorblokker gis, og hvis mulig kunstig respirasjon. Hos katt kan for dyp sedasjon forkortes eller heves med α2-reseptorblokkere.
Se Giftinformasjonens og NMBU Veterinærhøgskolens anbefalinger for hund og katt QN05C M92

Tilbakeholdelsestider

Melk: Ingen.
Slakt: Storfe og hest: 1 døgn.

Oppbevaring og holdbarhet 

Ved oppbevaring >25°C kan ev. ubetydelige utfellinger på glassets innside sees, noe som imidlertid ikke influerer på effekten. Kun klare oppløsninger bør brukes. Skal ikke fryses. Holdbarhet etter anbrudd: 28 dager.

Sist endret: 14.02.2019


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

21.03.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Rompun vet., INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkeDyreartPakningVarenrR.gr.1SPC
20 mg/mlstorfe, hest, hund og katt5 × 25 ml (hettegl.)023527CSPC_ICON

1 Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.