Nerfasin vet.

Le Vet

Sedativum. Analgetikum.

ATCvet-nr.: QN05C M92

 



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml til storfe, hest, hund og katt: 1 ml inneh.: Xylazinhydroklorid tilsv. xylazin 20 mg, metylparahydroksybenzoat (E 218), natriumklorid, natriumhydrogenkarbonat (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg/ml til storfe og hest: 1 ml inneh.: Xylazinhydroklorid tilsv. xylazin 100 mg, metylparahydroksybenzoat (E 218), natriumklorid, natriumhydrogenkarbonat (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Egenskaper

Klassifisering: Alfa2-reseptoragonist.
Virkningsmekanisme: Sentral stimulering av alfa2-reseptorer gir kraftig smertestillende effekt. Har også alfa1-adrenerge effekter.
Absorpsjon: Raskt. Cmax innen 15 minutter, avtar deretter eksponensielt. I.m. biotilgjengelighet er ufullstendig, og varierer fra 52-90% hos hund til 40-48% hos hest.
Metabolisme: Omfattende metabolisme.
Utskillelse: Raskt (±70% via urin, enterisk eliminering er ±30%).

Indikasjoner 

Sedasjon. Premedisinering i kombinasjon med anestetikum til storfe, hest, hund og katt.

Kontraindikasjoner 

Gastrointestinal obstruksjon eller andre tilstander som kan forverres ved brekninger. De muskelavslappende egenskapene til xylazin ser ut til å forsterke effekten av obstruksjonen. Alvorlig nyre- eller leversvikt, respiratorisk dysfunksjon, hjertefeil, hypotensjon og/eller sjokk. Diabetes. Tidligere kjente anfall. Bruk hos kalver <1 uke, føll <2 uker, valper og kattunger <6 uker. Bruk under siste del av drektigheten (fare for prematur fødsel), unntatt ved forløsning. Ikke bruk 100 mg/ml oppløsning til kveg <200 kg kroppsvekt.

Bivirkninger

Bradykardi, reversibel arytmi og hypotensjon. Termoregulering kan påvirkes og gi økt eller redusert kroppstemperatur avhengig av omgivelsestemperaturen. Respirasjonsdepresjon og/eller åndedrettsstans, spesielt hos katter. Katt og hund: Oppkast når sedasjon inntrer, spesielt hvis dyrene nettopp er fôret. Stor spyttsekresjon. Muskelskjelvinger, bradykardi med AV-blokk, hypotensjon, redusert respirasjonsfrekvens, bevegelse i respons til sterk auditiv stimuli, hyperglykemi og økt urinering hos katter. Hos katter fremkaller xylazin livmorsammentrekninger og kan indusere prematur fødsel. Hos hunder er bivirkninger generelt mer uttalt etter s.c. administrering sammenlignet med i.m. administrering, og effekten kan være mindre forutsigbar. Hos mottakelige hundearter med stort bryst (grand danois, irsk setter) er det i sjeldne tilfeller rapportert oppblåsthet. Hos bedøvede dyr er det i svært sjeldne tilfeller sett kardiorespiratoriske forstyrrelser (hjertestans, dyspné, bradypné, lungeødem, primært under og etter restitusjonsperioden. Storfe: Xylazin kan indusere prematur fødsel, og reduserer også implantasjon. Ved høye xylazindoser kan man noen ganger se løs avføring i 24 timer etter administrering. Andre bivirkninger inkluderer snorking, stor spyttsekresjon, ruminal atoni, atoni i tungen, regurgitasjon, oppblåsthet, nasal stridor, hypotermi, bradykardi, økt urinering og reversibel penisprolaps. Hos storfe er bivirkninger generelt mer uttalt etter i.m. administrering sammenlignet med i.v. administrering. Hest: Hester svetter ofte som en effekt av at sedasjonen opphører. Alvorlig bradykardi og redusert respirasjonsfrekvens er rapportert. Etter administrering oppstår vanligvis forbigående økning i blodtrykk etterfulgt av blodtrykksfall. Hyppigere urinering er sett. Muskelskjelvinger og bevegelse som respons på høye lyder eller fysisk stimuli kan forekomme. Sterke reaksjoner er rapportert sjeldent. Ataksi og reversibel penisprolaps kan oppstå. I svært sjeldne tilfeller kan mild kolikk induseres, da motiliteten til innvollene reduseres midlertidig. Som et forebyggende tiltak bør hester ikke få mat inntil virkningen av sedasjonen har forsvunnet helt.

Rapportering av bivirkninger


Forsiktighetsregler 

Dyr skal holdes rolige, da de kan respondere på eksterne stimuli. Unngå intraarteriell administrering. Tympani kan oppstå hos storfe i sideleie, og kan unngås ved å holde dyret i brystleie. For å unngå aspirasjon av spytt eller mat skal dyrets hode og nakke anbringes lavt. Dyrene skal faste før administrering. Eldre og utmattede dyr er mer følsomme for xylazin, mens nervøse eller svært oppspilte dyr kan kreve en forholdsvis høy dose. Xylazin brukes med forsiktighet ved dehydrering. Brekninger sees generelt innen 3-5 minutter etter administrering hos katter og hunder. Det anbefales at hunder og katter faster (kan ha fri tilgang til drikkevann) i 12 timer før kirurgi. Premedisinering med atropin hos katter og hunder kan redusere spyttavsondring og bradykardi. Ikke overskrid anbefalt xylazindose. Etter administrering bør dyrene få ligge i fred i rolig miljø inntil maks. effekt er oppnådd. Det anbefales å kjøle ned dyr når omgivelsestemperaturen er >25°C, og holde dyrene varme ved lave temperaturer. Ved smertefulle prosedyrer skal xylazin alltid brukes i kombinasjon med lokal eller generell anestesi. Xylazin gir en viss grad av ataksi, og må brukes med forsiktighet ved prosedyrer som involverer distale ekstremiteter og ved stående kastrasjon av hest. Behandlede dyr skal overvåkes til effekten har forsvunnet helt (f.eks. hjerte- og åndedrettsfunksjon, også postoperativt), og behandlede dyr bør holdes adskilt fra andre dyr. Særlige forholdsregler for personer som administrerer preparatet: Ved utilsiktet egeninjeksjon eller oralt inntak, kontakt lege umiddelbart og vis pakningsvedlegget. Bilkjøring frarådes da bedøvende effekt og svingninger i blodtrykk kan forekomme. Unngå kontakt med hud, øyne eller slimhinner. Ved kontakt med hud, vask umiddelbart med store mengder vann. Fjern kontaminert tøy som er i direkte kontakt med hud. Ved kontakt med øyne, skyll med rikelige mengder vann. Oppsøk lege ved symptomer. Dersom gravide håndterer preparatet, bør det utvises spesiell forsiktighet for å unngå selvinjisering, da uteruskontraksjoner og nedsatt føtalt blodtrykk kan oppstå.

Interaksjoner 

Samtidig bruk av andre CNS-dempende midler (barbiturater, narkotika, anestesimidler, beroligende midler etc.) kan forsterke effekten av begge substanser, og dosen av disse legemidlene må i enkelte tilfeller reduseres. Xylazin må derfor brukes med forsiktighet i kombinasjon med nevroleptika eller beroligende midler. Skal ikke kombineres med sympatomimetika, f.eks. adrenalin, da dette kan gi ventrikulær arytmi. Samtidig i.v. bruk av potensierte sulfonamider med alfa2-agonister kan gi arytmi, som kan være fatalt. Selv om dette ikke er rapportert med Nerfasin vet., anbefales det at trimetoprim/sulfonamid ikke gis i.v. når hesten er sedert med xylazin.

Drektighet/Laktasjon

Selv om laboratoriestudier på rotter ikke har vist teratogene/føtotoksiske effekter, skal preparatet kun brukes under 1. og 2. trimester iht. nytte-/risikovurdering. Skal ikke brukes i senere stadier av drektigheten (spesielt hos storfe og katt), unntatt ved fødsel, da xylazin induserer uteruskontraksjoner og kan indusere prematur fødsel. Skal ikke brukes hos storfe som får eggtransplantasjoner, da økt livmortonus kan redusere muligheten for implantasjon.

Dosering 

Storfe:

Doseringsnivå

Xylazin
(mg/kg)

Nerfasin vet.
20 mg/ml
(ml/100 kg)

Nerfasin vet.
100 mg/ml
(ml/100 kg)

Intramuskulært

 

 

 

Nivå I1

0,05

0,25

0,05

Nivå II2

0,1

0,5

0,1

Nivå III3

0,2

1

0,2

Nivå IIII4

0,3

1,5

0,3

Intravenøst

 

 

 

Nivå I1

0,016-0,024

0,08-0,12

 

Nivå II2

0,034-0,05

0,17-0,25

 

Nivå III3

0,066-0,1

0,33-0,5

 

1Sedasjon, med lett reduksjon av muskeltonus. Evnen til å stå oppreist opprettholdes. 2Sedasjon, markert reduksjon av muskeltonus og middels analgetisk effekt. Dyret forblir vanligvis stående, men kan legge seg ned. 3Dyp sedasjon, ytterligere reduksjon av muskeltonus og sterk grad av analgetisk effekt. Dyret legger seg ned. 4Svært dyp sedasjon, betydelig reduksjon av muskeltonus og sterk grad av analgetisk effekt. Dyret legger seg ned.Hest: Enkeltdose 0,6-1 mg xylazin pr. kg kroppsvekt (3-5 ml 20 mg/ml eller 0,6-1 ml 100 mg/ml injeksjonsvæske pr. 100 kg kroppsvekt). Hund: Enkeltdose 0,5-3 mg xylazin pr. kg kroppsvekt (0,025-0,15 ml injeksjonsvæske pr. kg kroppsvekt). Katt: Engangsdose på 0,5-1 mg xylazin pr. kg kroppsvekt (0,025-0,05 ml injeksjonsvæske pr. kg kroppsvekt). Tilberedning/Håndtering: Proppen skal ikke punkteres >20 ganger. Antall punkteringer skal registreres på den ytre emballasjen. Administrering: I.v. injeksjoner skal gis langsomt, spesielt hos hest. Storfe: 20 mg/ml gis i.v. eller i.m. 100 mg/ml gis i.m. Hest: Gis i.v. Hund: Gis i.m. Katt: Gis i.m. eller s.c.

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Hjertearytmi, hypotensjon og betydelig depresjon av sentralnervesystemet og åndedrettssystemet. Anfall er også rapportert. Behandling: Alfa2-antagonister. Følgende antidoter anbefales ved overdosering:

Målart

Virkestoff

Dosering

Hund

Yohimbin
Tolazolin
Atipamezol

0,125 mg/kg
5,0 mg/kg
0,2 mg/kg

Katt

Yohimbin

0,1-0,4 mg/kg

Storfe

Atipamezol
Yohimbin
4-aminopyridin

0,03 mg/kg
0,125 mg/kg
0,3 mg/kg

Hest

Atipamezol

0,15 mg/kg

For behandling av respirasjonshemmende effekt av xylazin, anbefales kunstig respirasjon med eller uten respiratoriske stimulanter (f.eks. doksapram).
Se Giftinformasjonens og NMBU Veterinærhøgskolens anbefalinger for hund og katt QN05C M92

Tilbakeholdelsestider

Melk: Storfe og hest: Ingen.
Slakt: Storfe og hest: 1 døgn.

Oppbevaring og holdbarhet 

Etter anbrudd av indre emballasje: 28 dager. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses.

Sist endret: 17.04.2018


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

19.12.2014

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Nerfasin vet., INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkeDyreartPakningVarenrR.gr.1SPC
20 mg/mlstorfe, hest, hund og katt25 ml (hettegl.)530701CSPC_ICON

Nerfasin vet., INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkeDyreartPakningVarenrR.gr.1SPC
100 mg/mlstorfe og hest25 ml (hettegl.)118980CSPC_ICON

1 Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.