.

PAKNINGSVEDLEGG FOR:

 .

Alfaxan 10 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til hund og katt.

 .

 .

1.       NAVN OG ADRESSE PÅ INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSE SAMT PÅ TILVIRKER SOM ER ANSVARLIG FOR BATCHFRIGIVELSE, HVIS DE ER FORSKJELLIGE.

 .

Innehaver av markedsføringstillatelse og tilvirker ansvarlig for batchfrigivelse:

Jurox (UK) Limited, Microbial Developments Building, Spring Lane North, Malvern Link,

Worcestershire WR14 1BU, Storbritannia.

 .

Alternative tilvirker ansvarlig for batchfrigivelse:

Cross Vetpharm Group UK Limited, Bryn Cefni Industrial Park, Llangefni, Anglesey LL77 7XA, Storbritannia.

 .

2.       VETERINÆRPREPARATETS NAVN .

 .

Alfaxan 10 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til hund og katt.

 .

Alfaksalon.

 .

3.       DEKLARASJON AV VIRKESTOFF(ER) OG HJELPESTOFF(ER).

 .

Alfaksalon 10 mg/ml.

Klar, fargeløs oppløsning.

 .

4.       INDIKASJONER.

 .

Til induksjon av generell anestesi før inhalasjonsanestesi. Som eneste anestetikum til induksjon og vedlikehold av anestesi ved undersøkelser eller kirurgiske prosedyrer.

 .

5.       KONTRAINDIKASJONER.

 .

Skal ikke brukes i kombinasjon med andre intravenøse anestetika.

 .

6.       BIVIRKNINGER .

 .

I kliniske studier med veterinærpreparatet fikk 44 % av hundene og 19 % av kattene apné etter induksjon.Apné ble definert som opphør av åndedrett i 30 sekunder eller mer. Gjennomsnittlig apnévarighet hos disse dyrene var 100 sekunder hos hunder og 60 sekunder hos katter. Endotrakeal intubering og oksygentilskudd bør derfor anvendes.

Hvis du legger merke til noen bivirkninger eller andre virkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget, bør disse meldes til veterinær.

 .

7.       DYREARTER SOM PREPARATET ER BEREGNET TIL (MÅLARTER).

 .

Hund og katt.

 .

8. DOSERING FOR HVER DYREART, TILFØRSELSVEI(ER) OG -MÅTE.

 .

Induksjon av anestesi:

Induksjonsdosen av veterinærpreparatet er basert på data fra kontrollerte laboratorie- og feltstudier, og er mengden av veterinærpreparat som kreves for å indusere anestesi hos 9 av 10 hunder eller katter (dvs. 90-persentilen).

 .

Doseringsanbefalingene for indusjon av anestesi er som følger:

 .

 .

HUNDER.

KATTER.

 .

Uten premedikasjon.

Premedisinert.

Uten premedikasjon.

Premedisinert.

mg/kg.

3.

2.

5.

5.

ml/kg.

0,3.

0,2.

0,5.

0,5.

 .

Doseringssprøyten skal være klargjort og inneholde ovennevnte dose. Administrasjon skal fortsette til veterinæren finner anestesidybden tilstrekkelig for endotrakeal intubering, eller til hele dosen er administrert. Den nødvendige injeksjonshastigheten kan oppnås ved administrering av en fjerdedel (¼) av den beregnede dosen hvert 15. sekund, slik at den totale dosen, hvis nødvendig, er administrert i løpet av de første 60 sekundene. Hvis intubering ennå ikke er mulig 60 sekunder etter fullført administrasjon av den totale induksjonsdosen, kan en ytterligere tilsvarende dose administreres for å oppnå virkning.

 .

Opprettholdelse av anestesi:

Etter induksjon av anestesi med veterinærpreparatet, kan dyret bli intubert og holdt i anestesi med veterinærpreparatet eller et inhalasjonsanestetikum. Vedlikeholdsdoser av veterinærpreparatet kan gis som supplerende boluser eller som infusjon ved konstant hastighet. Veterinærpreparatet er vist trygt og effektivt i både hunder og katter i prosedyrer som har vart i opptil en time. De følgende dosene som er foreslått for opprettholdelse av anestesi er basert på data fra kontrollerte laboratorie- og feltstudier, og representerer den gjennomsnittlige mengden av veterinærpreparat som kreves for å opprettholde anestesi hos en hund eller katt. Den faktiske dosen må imidlertid være basert på responsen til den individuelle pasienten.

 .

Doseringsanbefalingene for opprettholdelse av anestesi er som følger:

 .

HUNDER.

KATTER.

 .

Uten premedikasjon.

Premedisinert.

Uten premedikasjon.

Premedisinert.

Dose for infusjon ved konstant hastighet.

mg/kg/time.

8–9.

6–7.

10–11.

7–8.

mg/kg/minutt.

0,13–0,15.

0,10–0,12.

0,16–0,18.

0,11–0,13.

ml/kg/minutt.

0,013–0,015.

0,010–0,012.

0,016–0,018.

0,011–0,013.

Bolusdose for hvert 10. minutt med opprettholdelse.

mg/kg.

1,3–1,5.

1,0–1,2.

1,6–1,8.

1,1–1,3.

ml/kg.

0,13–0,15.

0,10–0,12.

0,16–0,18.

0,11–0,13.

 .

Ved opprettholdelse av anestesi med veterinærpreparatet under prosedyrer som varer mer enn 5 til 10 minutter benyttes et venekateter, og små mengder av veterinærpreparatet injiseres deretter for å opprettholde nødvendig nivå og varighet av anestesi. I de fleste tilfeller vil den gjennomsnittlige restitusjonstiden etter anestesi være lengre ved bruk av dette veterinærpreparatet enn ved bruk av en inhalasjonsgass.

 .

9. OPPLYSNINGER OM KORREKT BRUK.

 .

  • -

 .

10.       TILBAKEHOLDELSESTID.

 .

Ikke relevant.

 .

11.       SPESIELLE FORHOLDSREGLER VEDRØRENDE OPPBEVARING.

 .

Oppbevares utilgjengelig for barn.

Skal ikke fryses. Oppbevar beholderen i ytteremballasjen.

Dette veterinærpreparatet inneholder ikke antimikrobielt konserveringsmiddel. Oppløsning som er igjen i hetteglasset etter uttak av den nødvendige dosen skal destrueres.

 .

 .

12.       SPESIELLE ADVARSLER.

 .

Uforlikeligheter:

Da det ikke foreligger forlikelighetsstudier, bør dette veterinærpreparatet ikke blandes med andre veterinærpreparater.

 .

Spesielle forholdsregler for bruk til dyr:

Alfaksalon har begrensede analgetiske egenskaper, og derfor skal passende perioperativ analgesi gis i tilfeller der prosedyrene forventes å være smertefulle.

Veterinærpreparatets sikkerhet hos dyr som er yngre enn 12 uker er ikke klarlagt.

 .

Under restitusjon bør ikke dyret berøres eller forstyrres. Dette kan føre til sparkebevegelser, mindre muskelrykninger eller kraftigere bevegelser. Selv om de bør unngås, har slike reaksjoner ingen klinisk betydning.

 .

Forbigående apné etter induksjon er vanlig, spesielt hos hunder – se pkt. 4.6 for detaljer. I slike tilfeller bør endotrakeal intubering og oksygentilskudd anvendes. Utstyr for assistert ventilasjon bør være tilgjengelig.

 .

For å minimalisere muligheten for apné skal veterinærpreparatet administreres ved langsom intravenøs injeksjon, og ikke som en rask dose.

 .

Spesielt ved bruk av høyere doser av veterinærpreparatet kan en doseavhengig respirasjonshemming oppstå. Oksygen og/eller intermitterende assistert ventilasjon bør gis for å motvirke enmulig hypoksemi/hyperkapni. Dette vil være særlig viktig i risikofylte anestesitilfeller, og når anestesi skal utføres over en lengre tidsperiode.

 .

Hos både hunder og katter kan doseringsintervallet for opprettholdelse av anestesi ved gjentatt bolusadministrasjon måtte forlenges med mer enn 20 %, eller vedlikeholdsdosen ved intravenøs infusjon kan måtte reduseres mer enn 20 % når leverens blodforsyning er svært redusert eller det foreligger alvorlig leverskade. Hos katter og hunder med nyresvikt kan det være nødvendig å redusere induksjons- og vedlikeholdsdoser.

 .

Som med alle generelle anestetika:

  • Det anbefales å sørge for at pasienten har fastet før den får anestesi.

    • Ekstra overvåking anbefales. Rett særlig oppmerksomhet mot respiratoriske parametere hos eldre dyr, eller i tilfeller der det kan foreligge ytterligere fysiologisk belastning på grunn av tidligere patologi, sjokk eller keisersnitt.

    • Etter induksjon av generell anestesi anbefales bruk av en endotrakealtube for å holde luftveiene åpne.

    • Det anbefales å gi oksygen under opprettholdelse av anestesi.

    • Respirasjonsdepresjon kan oppstå – ventilasjon av lungene med oksygen bør vurderes hvis hemoglobinmetningen med oksygen (SpO2%) faller under 90 % eller hvis apné vedvarer i mer enn 60 sekunder.

    • Hvis det oppdages hjertearytmi, er respirasjon med oksygen første prioritet, etterfulgt av passende hjerteterapi eller intervensjon.

 .

Psykomotorisk eksitasjon kan oppstå hos et fåtall hunder og katter som restitueres fra anestesi med veterinærpreparatet. Restituering etter anestesi bør derfor foregå i egnede fasiliteter og under tilstrekkelig tilsyn. Anvendelse av et benzodiazepin som eneste premedikasjon kan øke sannsynligheten for psykomotorisk eksitasjon.

 .

Bruk under drektighet, diegiving eller egglegging:

Veterinærpreparatets sikkerhet er ikke klarlagt i tilfeller hvor drektighet skal videreføres eller under diegiving. Preparatets effekt på fertilitet er ikke undersøkt. Studier med alfaksalon hos drektige mus, rotter og kaniner har imidlertid ikke vist skadelig effekt på drektigheten hos de behandlede dyrene, eller på reproduksjonsevnen til avkommet. Preparatet skal bare brukes til drektige dyr i samsvar med nytte/risikovurdering gjort av ansvarlig veterinær.

Veterinærpreparatet var sikkert når brukt som induksjon til anestesi keisersnitt. Hundene i disse studiene ble ikke premedisinert, en dose på 1-2 mg/kg ble trukket opp (dvs. noe lavere enn vanlig 3 mg/kg dose, se pkt. 4.9), og veterinærpreparatet ble administrert som anbefalt til oppnådd effekt.

 .

Interaksjoner med andre legemidler og andre former for interaksjon:

Alfaxan har vist seg å være trygt når det brukes i kombinasjon med følgende grupper av premedikasjon:

 .

Legemiddelgruppe.

Eksempler.

Fenotiaziner.

Acepromazinmaleat.

Antikolinergika.

Atropinsulfat.

Benzodiazepiner.

Diazepam, midazolamhydroklorid.

Alfa-2-agonister.

Xylazinhydroklorid, medetomidinhydroklorid.

Opiater.

Metadon, morfinsulfat, butorfanoltartrat, buprenorfinhydroklorid.

NSAID-er.

Karprofen, meloksikam.

 .

Samtidig bruk av andre CNS-hemmende midler forventes å forsterke veterinærpreparatets beroligende effekt, noe som nødvendiggjør opphør av administrasjon av veterinærpreparatet når ønsket anestesidybde er nådd.

 .

Bruken av premedikasjon eller en kombinasjon av premedikasjonsmidler reduserer ofte påkrevd dose av Alfaxan.

 .

Premedikasjon med alfa-2-agonister som xylazin og medetomidin kan i betydelig grad øke anestesiens varighet på en doseavhengig måte. For å forkorte restitsjonstiden kan det være aktuelt å reversere virkningen av disse premedikasjonsmidlene.

 .

Benzodiazepiner bør ikke brukes som eneste premedikasjon hos hunder og katter, ettersom kvaliteten på anestesien hos noen pasienter kan bli suboptimal. Benzodiazepiner kan brukes trygt og effektivt i kombinasjon med andre premedikasjonsmidler og veterinærpreparatet.

 .

Overdose (symptomer, førstehjelp, antidoter):

Det er vist toleranse for en akutt overdose med opptil 10 ganger anbefalt dose på 2 mg/kg hos hund (dvs. opp til 20 mg/kg) og opp til fem ganger anbefalt dose på 5 mg/kg hos katt (dvs. opptil 25 mg/kg). Hos både hunder og katter forårsaker disse høye dosene, gitt over 60 sekunder, apné og en midlertidig reduksjon i gjennomsnittlig arterielt blodtrykk. Reduksjonen i blodtrykket er ikke livstruende, og kompenseres ved endringer i hjertefrekvensen. Overdoserte dyr behandles med assistert ventilasjon (hvis nødvendig), fortrinnsvis med oksygen. Restitusjonskjer raskt og uten varige virkninger.

 .

Brukeradvarsel:

Hvis veterinærpreparatet kommer i kontakt med øyne eller hud, skyll straks med vann. Ved utilsiktet egeninjeksjon, søk straks legehjelp og vis legen pakningsvedlegget eller etiketten.

 .

13.       SPESIELLE FORHOLDSREGLER FOR HÅNDTERING AV UBRUKT LEGEMIDDEL, RESTER OG EMBALLASJE.

 .

Ubrukt legemiddel, legemiddelrester og emballasje skal destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

 .

14.       DATO FOR SIST GODKJENTE PAKNINGSVEDLEGG.

 .

03.07.2015.

 .

15.       YTTERLIGERE INFORMASJON.

 .

Farmakodynamiske egenskaper:

Alfaksalon (3-α-hydroksy-5-α-pregnan-11,20-dion) er et nevroaktivt steroidmolekyl med egenskapene til et generelt anestesimiddel. Den primære virkningsmekanismen for anestesi med alfaksalon er modulering av transport av kloridioner over nevronal cellemembran, indusert ved bindingen av alfaksalon til GABAA celleoverflatereseptorer.

 .

Farmakokinetiske opplysninger:

Distribusjonsvolumet etter en enkelt injeksjon av kliniske doser på 2 og 5 mg/kg kroppsvekt alfaksalon hos hunder og katter er henholdsvis 2,4 l/kg og 1,8 l/kg. In vitro-hepatocyttstudier hos katt og hund viser at alfaksalon har både fase I (cytokrom P450-avhengig)- og fase II (konjugeringsavhengig)-metabolisme. Både katter og hunder danner de samme fem (5) fase I-alfaksalonmetabolittene. Fase II-metabolitter observert hos katter er alfaksalonsulfat og alfaksalonglukuronid, mens alfaksalonglukuronid er observert hos hund.

 .

Hos katter er gjennomsnittlig terminal plasmahalveringstid (t1/2) for alfaksalon ca. 45 minutter for en 5 mg/kg dose. Gjennomsnittlig plasmaclearance for en 5 mg/kg dose er 25,1 ±7,6 ml/kg/min.

 .

Hos hunder er gjennomsnittlig terminal plasmahalveringstid (t1/2) for alfaksalon ca. 25 minutter for en 2 mg/kg dose. Gjennomsnittlig plasmaclearance for en 2 mg/kg dose er 59,4 ±12,9 ml/kg/min.

 .

Hos både hunder og katter viser elimineringen av alfaksalon ikke-lineær (doseavhengig) farmakokinetikk.

 .

Alfaksalonmetabolitter elimineres sannsynligvis fra hund og katt via lever/feces og nyrer, i likhet med andre arter.

 .

Detaljer av indre emballasje:

Hetteglass på 10 ml med brombutylgummipropp og aluminiumshette.

 .

For ytterligere opplysninger om dette veterinærpreparatet bes henvendelser rettet til den lokale representant for innehaveren av markedsføringstillatelsen.

Dechra Veterinary Products AS, Torgbygget, Nydalsveien 33, NO-0484 Oslo, Norge.

 .