Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml til hund og katt: 1 ml inneh.: Alfaksalon 10 mg, etanol 150 mg, klorkresol 1 mg, benzetoniumklorid 0,2 mg, hydroksypropylbetadeks, natriumklorid, vannfri dinatriumfosfat, kaliumdihydrogenfosfat, natriumhydroksid/saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.
Egenskaper
Klassifisering: Generelt anestetikum, nevroaktivt steroid.
Virkningsmekanisme: Primært modulering av kloridiontransport over nevronal cellemembran, indusert ved binding til GABAA-celleoverflatereseptorer.
Fordeling: Vd 2,4 og 1,8 liter/kg hos hhv. hund og katt.
Halveringstid: Ca. 25 og 45 minutter hos hhv. hund og katt, plasmaclearance hhv. 59 og 25 ml/kg/minutt.
Utskillelse: Sannsynligvis via feces og urin.
Indikasjoner
Til induksjon av generell anestesi før inhalasjonsanestesi. Som eneste anestetikum til induksjon og vedlikehold av anestesi ved undersøkelser eller kirurgiske prosedyrer.Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Skal ikke brukes i kombinasjon med andre i.v. anestetika.Bivirkninger
Apné etter induksjon, definert som opphør av åndedrett i ≥30 sekunder, er sett hos hund (44%) og katt (19%), gjennomsnittsvarighet er hhv. 100 og 60.Forsiktighetsregler
Pga. begrensede analgetiske egenskaper skal passende perioperativ analgesi gis når prosedyrene forventes å være smertefulle. Sikkerhet hos dyr <12 uker er ikke klarlagt. Forbigående apné etter induksjon er vanlig, spesielt hos hunder. Endotrakeal intubering og oksygentilskudd bør anvendes. Utstyr for assistert ventilasjon bør være tilgjengelig. Spesielt ved høye doser kan doseavhengig respirasjonshemming oppstå. Oksygen og/eller intermitterende assistert ventilasjon bør gis for å motvirke mulig hypoksemi/hyperkapni. Dette er særlig viktig i risikofylte anestesitilfeller og ved anestesi over en lengre tidsperiode. Pasienten bør ha fastet før anestesi. Forsiktighet bør utvises ved nedsatt hjerte- eller respirasjonsfunksjon, og hos hypovolemiske eller svekkede dyr. Ekstra overvåkning anbefales, særlig av respiratoriske parametre hos eldre dyr, eller når det kan foreligge ytterligere fysiologisk belastning pga. tidligere patologi, sjokk eller keisersnitt. Hypoventilasjon kan oppstå, ventilasjon av lungene med oksygen bør vurderes hvis hemoglobinmetningen med oksygen (SpO2%) faller <90% eller apné vedvarer i >60 sekunder. Hvis hjertearytmi oppdages, er respirasjon med oksygen første prioritet, etterfulgt av passende hjerteterapi eller intervensjon. Under restitusjon bør ikke dyret håndteres eller forstyrres, da dette kan føre til padlende bevegelser, mindre muskelrykninger eller kraftigere bevegelser (som bør unngås, men har ikke klinisk betydning). Restitusjon bør derfor foregå i egnede lokaler og under tilstrekkelig tilsyn. Bruk av et benzodiazepin som eneste premedisinering kan øke sannsynligheten for psykomotorisk eksitasjon. Særlige forholdsregler for personer som håndterer preparatet: Preparatet er beroligende, utvis forsiktighet for å unngå utilsiktet selvinjeksjon. Bruk fortrinnsvis en nålebeskytter inntil injeksjonstidspunktet. Preparatet kan gi irritasjon hvis det kommer i kontakt med hud eller øyne. Skyll straks med vann.Interaksjoner
Skal ikke brukes sammen med andre i.v. anestetika. Samtidig bruk av andre CNS-dempende midler forventes å forsterke preparatets dempende effekt, noe som krever opphør av administrering når ønsket anestesidybde er nådd. Bruk av 1 eller flere premedisineringsmidler reduserer ofte påkrevd dose. Premedisinering med α2-agonister som xylazin og medetomidin kan i betydelig grad øke anestesiens varighet på en doseavhengig måte. For å forkorte restitusjonstiden kan det være aktuelt å reversere virkningen av disse premedisineringsmidlene. Benzodiazepiner bør ikke brukes som eneste premedisinering da kvaliteten på anestesien kan bli suboptimal. Kan brukes sammen med følgende premedisinering: Fentiaziner, antikolinergika, benzodiazepiner, α2-agonister, opiater, NSAID.Drektighet/Laktasjon
Drektighet: Skal bare brukes i samsvar med ansvarlig veterinærs nytte-/risikovurdering. Preparatet er sikkert ved induksjon til anestesi ved keisersnitt.
Dosering
Induksjon av anestesi: Dosene er veiledende og baseres på individuell respons. Hund: 3 mg/kg uten premedisinering, 2 mg/kg hvis premedisinert. Katt: 5 mg/kg med eller uten premedisinering. Opprettholdelse av anestesi: Etter induksjon av anestesi kan dyret intuberes og holdes i anestesi med preparatet eller et inhalasjonsanestetikum. Vedlikeholdsdoser kan gis som supplerende boluser eller infusjon ved konstant hastighet. Preparatet er vist trygt og effektivt ved prosedyrer ≤1 time. Dosering må baseres på individuell respons. Hund: Infusjon ved konstant hastighet: 8-9 mg/kg/time (0,13-0,15 mg/kg/minutt) uten premedisinering, 6-7 mg/kg/time (0,1-0,12 mg/kg/minutt) hvis premedisinert. Bolusdose hvert 10. minutt: 1,3-1,5 mg/kg uten premedisinering, 1-1,2 mg/kg hvis premedisinert. Katt: Infusjon ved konstant hastighet: 10-11 mg/kg/time (0,16-0,18 mg/kg/minutt) uten premedisinering, 7-8 mg/kg/time (0,11-0,13 mg/kg/minutt) hvis premedisinert. Bolusdose hvert 10. minutt: 1,6-1,8 mg/kg uten premedisinering, 1,1-1,3 mg/kg hvis premedisinert. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Doseringsintervallet ved gjentatte bolusdoser kan måtte forlenges med >20% eller vedlikeholdsdosen ved i.v. infusjon reduseres >20% når leverens blodforsyning er svært redusert eller ved alvorlig leverskade. Nedsatt nyrefunksjon: Det kan være nødvendig å redusere dosen. Tilberedning/Håndtering: Bør ikke blandes med andre preparater, pga. manglende informasjon. Administrering: Induksjon av anestesi: Gis ved langsom i.v. injeksjon for å minimalisere muligheten for apné. Doseringssprøyten skal være klargjort med angitt dose. Administrering skal fortsette til veterinæren finner anestesidybden tilstrekkelig for endotrakeal intubering, eller til hele dosen er gitt. Nødvendig injeksjonshastighet kan oppnås ved å gi 1/4 av dosen hvert 15. sekund, slik at total dose, hvis nødvendig, er gitt i løpet av 60 sekunder. Hvis intubering ennå ikke er mulig 60 sekunder etter fullført administrering av total induksjonsdose, kan det gis en ytterligere tilsv. dose. Opprettholdelse av anestesi: Ved prosedyrer >5-10 minutter benyttes et venekateter, og små mengder injiseres for å opprettholde nødvendig nivå og varighet av anestesi. Restitusjonstiden etter i.v. anestesi med dette preparatet er ofte lengre enn etter inhalasjonsanestesi.Overdosering/Forgiftning
Det er vist toleranse for en akutt overdose ≤10 og ≤5 ganger anbefalt dose hos hhv. hund og katt. Disse høye dosene, gitt over 60 sekunder, gir apné og midlertidig reduksjon i gjennomsnittlig arterielt blodtrykk. Reduksjonen er ikke livstruende, og kompenseres ved endringer i hjertefrekvensen. Overdoserte dyr behandles med assistert ventilasjon (hvis nødvendig), fortrinnsvis med oksygen. Restitusjon skjer raskt og uten varige virkninger.Pakninger
Alfax Multidose vet., INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Dyreart | Pakning | Varenr | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 10 mg/ml | hund og katt | 10 ml (hettegl.) | 388560 | C |
| 20 ml (hettegl.) | 067533 | C |
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
24.08.2020
Sist endret: 06.01.2021