Toradol

Atnahs

Analgetikum, NSAID.

ATC-nr.: M01A B15

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 30 mg/ml: 1 ml inneh.: Ketorolaktrometamol 30 mg, etanol 100 mg, natriumklorid 4,4 mg, natriumhydroksid til pH 7,4, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Korttidsbehandling av postoperative smerter. Akutte ureterstensmerter.

Dosering

Behandlingen bør kun startes på sykehus. Behandlingstiden bør ikke overskride 2 dager.
Postoperativ smerte: Dosen tilpasses grad av smerte og individuell respons. Vanlig initialdose er 10-30 mg i.m. eller i.v. etterfulgt av 10-30 mg hver 4.-6. time ved behov. Injeksjonstiden bør være minst 15 sekunder. Initialt kan preparatet gis hver 2. time ved behov. Laveste effektive dose bør brukes, spesielt til eldre. Døgndosen må ikke overskride 90 mg. Maks. døgndose til eldre (>65 år) er 60 mg. Kan kombineres med opioidanalgetika, i så fall med reduserte doser av disse. Behandlingstiden bør ikke overskride 2 dager.
Ureterstensmerter: 30 mg i.m. eller i.v. gitt som enkeltdose.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Ved nedsatt nyrefunksjon (serumkreatinin <160 μmol/liter) anbefales halv dose. Kontraindisert ved kraftig nedsatt nyrefunksjon (serumkreatinin >160 μmol/liter). Barn: Sikkerhet og effekt hos barn <16 år er ikke undersøkt. Anbefales ikke til barn <2 år.
Administrering: Til i.v. og i.m. bruk.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for ketorolaktrometamol, noen av innholdsstoffene eller andre NSAID. I kombinasjon med andre NSAID eller acetylsalisylsyre. Pasienter med symptomer på astma, rhinitt eller urticaria ved inntak av acetylsalisylsyre eller NSAID (alvorlige anafylaksilignende reaksjoner er observert hos slike pasienter). Aktivt mage-tolvfingertarmsår eller tidligere gastrointestinale blødninger, sår eller perforeringer. Tilstander med økt blødningstendens. Bruk i forbindelse med nevrokirurgiske inngrep (epiduralt eller intratekalt), fordi alkohol er hjelpestoff i preparatet. Levercirrhose. Alvorlig hjertesvikt. Moderat til alvorlig nyresvikt (serumkreatinin >160 µmol/liter) og hos pasienter med risiko for nyresvikt pga. væskemangel eller dehydrering. Graviditet i 3. trimester, forløsning og fødsel. Amming. Som smerteprofylakse før operasjon grunnet hemming av blodplateaggregering, samt under operasjon grunnet økt risiko for blødning. Pasienter med mistenkt eller bekreftet cerebrovaskulær blødning, og som har gjennomgått operasjon med ufullstendig hemostase eller med høy blødningsrisiko. I kombinasjonen med okspentifyllin.

Forsiktighetsregler

Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose i kortest mulig tid. Anbefales ikke som preoperativ medisinering eller i obstetrisk analgesi. Forsiktighet utvises ved kjent gastrointestinal sykdom eller ved nedsatt nyrefunksjon. Samtidig bruk av andre NSAID, inkl. COX-2-hemmere, bør unngås. Eldre får oftere bivirkninger, spesielt gastrointestinal blødning og perforering, som kan være fatale. Gastrointestinale blødninger, sår eller perforering kan oppstå på ethvert tidspunkt under behandlingen, med eller uten forvarsel eller tidligere alvorlige gastrointestinale hendelser. Bruken kan være forbundet med høyere risiko for alvorlig gastrointestinal toksisitet i forhold til enkelte andre NSAID. Dette gjelder spesielt ved bruk utover de terapeutiske indikasjoner og/eller ved langvarig bruk. Risikoen for gastrointestinale blødninger, sår eller perforering er økt ved høyere doser NSAID, ved tidligere sår, særlig med samtidig blødning eller perforering, og hos eldre. Disse pasientene bør innlede behandlingen med lavest mulig dose. Kombinasjonsbehandling med slimhinnebeskyttende midler (f.eks. misoprostol eller protonpumpehemmere) bør vurderes hos disse pasientene, samt til pasienter med behov for samtidig behandling med lavdose acetylsalisylsyre, eller andre legemidler som øker risikoen for gastrointestinale bivirkninger. Pasienter, særlig eldre, med tidligere gastrointestinal toksisitet bør rapportere alle uvanlige abdominale symptomer (særlig gastrointestinal blødning), spesielt under behandlingsoppstart. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som øker risikoen for sårdannelse eller blødning, slik som orale kortikosteroider, antikoagulantia som warfarin, selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) eller platehemmende midler som acetylsalisylsyre. Ketorolaktrometamol hemmer plateaggregasjonen med risiko for blødning, spesielt ved samtidig behandling med antikoagulantia. Antikoagulantiabehandling, selv i lave doser (heparin og warfarin), samt dekstran, øker risikoen for postoperativ blødning. Ved behandling som påvirker hemostasen, må pasienten følges nøye. Postoperativ sårhemoragi kan forekomme ved umiddelbar perioperativ bruk av ketorolaktrometamol. Trombocyttfunksjonen normaliseres innen 24-48 timer etter avsluttet behandling. Hvis gastrointestinale blødninger eller sår oppstår, skal behandlingen seponeres. Forsiktighet tilrådes ved tidligere gastrointestinale lidelser (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom). Ved behandling av pasienter med lett til moderat hjertesvikt, nyresykdom eller leversykdom, spesielt ved samtidig diuretikabehandling, må risikoen for væskeretensjon og forverret nyrefunksjon tas hensyn til. Forhøyde verdier av urea og kreatinin i serum er rapportert. Ved redusert kreatininclearance reduseres clearance av ketorolaktrometamol tilnærmet proporsjonalt. Ved nedsatt nyrefunksjon må nyrestatus følges og dosering tilpasses. Anbefales ikke til dialysepasienter. Hos pasienter med nedsatt plasmavolum kan nedsatt renal prostaglandinsyntese føre til ytterligere forverring av den renale blodgjennomstrømning. Forsiktighet bør utvises ved behandling av disse pasientene, og kontroll av urinutskillelse, serumurea og kreatinin anbefales. Risikoen for væskeretensjon og forverret nyrefunksjon må tas hensyn til ved behandling av pasienter med lett til moderat hjertesvikt, nyresykdom eller leversykdom, spesielt ved samtidig diuretikabehandling. Væskeretensjon og ødem er rapportert under behandling med NSAID og monitorering og veiledning er nødvendig for pasienter som tidligere har hatt hypertensjon og/eller mild til moderat hjertesvikt. Pasienter med ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt, kjent iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom, og/eller cerebrovaskulær sykdom bør bare behandles med ketorolaktrometamol etter nøye vurdering. Tilsvarende vurdering bør gjøres før oppstart av langtidsbehandling hos pasienter med risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking). Bronkospasme kan forekomme hos pasienter med astma i anamnesen. Alvorlige hudreaksjoner, som kan være fatale, er rapportert i meget sjeldne tilfeller ved bruk av NSAID. Dette inkl. tilfeller av eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Risikoen synes å være størst tidlig i behandlingen, idet de fleste hudreaksjoner forekommer innenfor behandlingens 1. måned. Behandlingen bør seponeres ved første tegn på symptomer som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhetsreaksjoner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M01A B15
Kan gi interaksjon med litium, metotreksat, diuretika, betablokkere, ACE-hemmere, angiotensin II-reseptor-hemmere, andre NSAID, antidiabetika, tiklopidin, ciklosporin, acetylsalisylsyre, platehemmende midler, SSRI, kortikosteroider og probenecid. Samtidig bruk av andre ikke-steroide antiinflammatoriske midler anbefales ikke, da dette muligens kan gi opphav til additive bivirkninger. Samtidig bruk av pentoksyfyllin kan gi økt blødningstendens. Samtidig bruk av etanol og NSAID øker blødningsfaren. Antikoagulantiabehandling, selv i lave doser (heparin og warfarin, samt dekstran), øker risikoen for postoperativ blødning. Samtidig behandling med NSAID og ACE-hemmere og/eller angiotensin II-reseptor-hemmere kan øke risikoen for akutt nyresvikt. Dessuten kan den antihypertensive effekten av ACE-hemmere og angiotensin II-reseptor-hemmere reduseres. Kombinasjonen skal brukes med forsiktighet, spesielt hos eldre. Doseringen skal være tilstrekkelig titrert, og det bør vurderes overvåking av nyrefunksjonen etter påbegynt kombinasjonsbehandling samt regelmessige kontroller.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Kontraindisert i 3. trimester, ved forløsning, fødsel og amming.
Graviditet: Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha skadelige effekter på svangerskapsforløp og/eller embryonal/føtal utvikling. Epidemiologiske studier indikerer økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis etter bruk av prostaglandinsyntesehemmere tidlig i svangerskapet. Absolutt risiko for misdannelser var økt fra <1% til ca. 1,5%. Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet. Brukt i 3. trimester kan prostaglandinsyntesehemmere gi følgende effekter på fosteret: Kardiopulmonal toksisitet (med prematur lukking av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon), renal dysfunksjon, som kan lede til nyresvikt og oligohydroamnion. Følgende effekter på moren og det nyfødte barnet ved slutten av svangerskapet er sett: Mulig forlenget blødningsperiode (en antiaggregerende effekt som kan forekomme selv ved svært lave doser), hemming av rieaktivitet og dermed forsinket eller forlenget fødsel. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Ca. 10% av ketorolaktrometamol går over i placenta. Skal ikke brukes i 3. trimester. Bør heller ikke brukes i 1. og 2. trimester. Dersom ketorolaktrometamol brukes av kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, bør dosen være så lav og behandlingsvarigheten så kort som mulig.
Amming: Ketorolaktrometamol og dets metabolitter skilles ut i melk hos dyr. Ketorolaktrometamol er påvist i morsmelk hos mennesker i lave konsentrasjoner, og er derfor kontraindisert ved amming.
Fertilitet: Ketorolaktrometamol kan påvirke fertiliteten og anbefales ikke til kvinner som planlegger graviditet. Seponering av ketorolaktrometamol bør vurderes hos kvinner som har vanskeligheter med å bli gravide, og hos kvinner som utredes for infertilitet.
Ketorolac

Bivirkninger

Vanligst rapportert er sentralnervøse og gastrointestinale bivirkninger. Det kan oppstå peptiske sår, perforeringer eller gastrointestinal blødning, som kan være fatale, spesielt hos eldre. Kvalme, oppkast, diaré, flatulens, forstoppelse, dyspepsi, magesmerter, melena, hematemesis, ulcerøs stomatitt, samt forverring av kolitt og Crohns sykdom, er rapportert. Gastritt er mindre hyppig forekommende. Sentralt medierte bivirkninger som døsighet er sannsynligvis betinget av den postoperative tilstanden og har trolig ikke sammenheng med legemidlet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Ødem, hodepine, svimmelhet, døsighet, svette, kvalme, dyspepsi, gastrointestinal smerte, diaré. Mindre vanlige og sjeldne (≥1/10 000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, epistaxis. Gastrointestinale: Abdominalt ubehag, øsofagitt, gastritt, sure oppstøt, gastrointestinale blødninger, magesår, gastrointestinal perforasjon, hematemese, melena, flatulens, oppblåsthet, forstoppelse, rektalblødninger, stomatitt, oppkast, pankreatitt, munntørrhet. Hjerte/kar: Hematom, blekhet, postoperativ sår-hemoragi, bradykardi, palpitasjoner, brystsmerter. Ødem, hypertensjon og hjertesvikt er rapportert under behandling med NSAID. Hud: Pruritus, urticaria, purpura, angioødem, Lyells syndrom, eksfoliativ dermatitt, makulopapuløst utslett. Bulløse reaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse (svært sjelden). Immunsystemet: Anafylaksi, bronkospasme, larynksødem, hypotensjon, flushing og utslett. Slike reaksjoner kan forekomme hos pasienter med eller uten tidligere hypersensitivitetsreaksjon eller bruk av acetylsalisylsyre, andre NSAID eller ketorolaktrometamol. Infeksiøse: Aseptisk meningitt. Kjønnsorganer/bryst: Infertilitet hos kvinner. Lever/galle: Kolestatisk ikterus, hepatitt, leversvikt. Luftveier: Dyspné, astma, lungeødem. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, ekstrapyramidale symptomer. Nevrologiske: Hyperkinesi, parestesier, kramper, abnormal smak. Nyre/urinveier: Økt urineringsfrekvens, urinretensjon, oliguri, akutt nyresvikt, interstitiell nefritt, nefrotisk syndrom, hemolytisk uremisk syndrom, flankesmerter med eller uten hematuri og/eller azotemi, økte serumverdier av urea og kreatinin. Psykiske: Abnorme tanker og drømmer, depresjon, insomnia, angst, nervøsitet, hallusinasjoner, eufori, konsentrasjonsvansker, søvnighet. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi, hyperkalemi, anoreksi. Undersøkelser: Økning i leverfunksjonsverdier. Økning av ASAT er sett hos <1%. Hvis kliniske symptomer på leversykdom utvikles, eller systemiske manifestasjoner forekommer (f.eks. eosinofili, utslett etc.) skal behandling avbrytes. Det er ikke sett clearanceforandringer av klinisk betydning ved forverret leverfunksjon. Øre: Hørseltap, tinnitus. Øye: Abnormalt syn. Øvrige: Asteni, vektøkning, feber, uttalt tørste. Smerter på injeksjonsstedet. Bruk av visse NSAID (spesielt i høye doser og ved langtidsbehandling) kan være forbundet med en liten økning i risiko for arterielle tromboser (f.eks. hjerteinfarkt eller hjerneslag).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Abdominal smerte, kvalme, oppkast, hyperventilering, peptiske sår og/eller erosjoner, samt renal dysfunksjon er observert ved overdoser. Gastrointestinal blødning kan forekomme. Hypertensjon, akutt nyresvikt, respirasjonsdepresjon og koma kan inntreffe ved administrering av NSAID, men forekommer sjelden. Anafylaktisk reaksjon kan forekomme. Ingen signifikant fjerning av legemiddel med dialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: M01A B15

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Ikke helt klarlagt, men hovedeffekten er hemning av prostaglandinsyntesen via hemming av cyklooksygenasesystemet. Hemmer trombocyttaggregasjonen og kan forlenge blødningstiden. Den renale prostasyklinsyntesen hemmes også (uten vesentlig betydning hos pasienter med normal nyrefunksjon). Overveiende analgetiske egenskaper, men også antiinflammatorisk og antipyretisk effekt.
Absorpsjon: Biotilgjengelighet 100%. Tmax etter i.m. injeksjon ca. 50 minutter (ca. 5,8 μmol/liter etter enkeltdose 30 mg i.m.). Effekt inntrer innen 1/2 time, maks. effekt innen 1-2 timer. Gjennomsnittlig virketid 4-6 timer. 30 mg gitt i.v. gir Cmax på ca. 13 μmol/liter etter 3-4 minutter. Effekt inntrer allerede etter 15 minutter.
Proteinbinding: >99%.
Fordeling: Vd 0,25 liter/kg etter i.v. enkeltdose.
Halveringstid: Ca. 5,3 timer i plasma. Total plasmaclearance 0,55 ml/minutt/kg. Lineær farmakokinetikk. Ved dosering hver 6. time oppnås steady state etter 1 døgn. Ingen forandringer i clearance ved gjentatt dosering.
Metabolisme: Metaboliseres til p-hydroksymetabolitten som stort sett er inaktiv.
Utskillelse: Ketorolaktrometamol og dens metabolitter utskilles vesentlig i urinen (91%), resten i feces (hvorav 58% uforandret, 11% som p-hydroksymetabolitt og resten (31%) trolig som konjugat).

Sist endret: 26.04.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

22.09.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Toradol, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
30 mg/ml5 × 1 ml (glassamp.)
585445
-
Byttegruppe
125,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgesi: Smerteløshet, opphevet smertefornemmelse gjennom bedøvelse, f.eks. i forbindelse med en operasjon.

analgetikum (analgetika, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erosjon: Overflatisk sår.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

flushing (rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemolytisk uremisk syndrom (hus, hemolytisk uremisyndrom): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

lyells syndrom (toksisk epidermal nekrolyse, ten): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

melena (tjæreaktig avføring): Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

tolvfingertarmsår (duodenalsår, ulcus duodeni): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.