Diabetes type 2

Hva er diabetes type 2?

Diabetes mellitus - i dagligtale bare diabetes - vil si at man har forhøyet mengde sukker (glukose) i blodet.

Diabetes oppdeles i flere undergrupper. De viktigste er:

  • Diabetes type 1 (tidligere kalt insulinkrevende sukkersyke)

  • Diabetes type 2 (tidligere kalt ikke-insulinkrevende sukkersyke).

Hvordan forløper sykdommen?

Diabetes type 2 begynner vanligvis snikende, og du kan ha hatt sykdommen i mange år uten symptomer eller med svært få symptomer, f.eks. tørste, tretthet og synsforstyrrelser. Eventuelt oppdages sykdommen i forbindelse med undersøkelser for kretsløpsforstyrrelser, f.eks. blodpropp i hjertet. Diabetes medfører økt risiko for at du utvikler såkalte sen-diabetiske skader, særlig i øyne (retinopati), nyrer (nefropati) og nervebaner (nevropati). Dessuten kan det utvikles kretsløpsforstyrrelser i form av hjertesykdom, blodpropp i hjertet, blodpropp i hjernen/ hjerneblødning eller dårlig blodomløp i bena. Optimal regulering av blodsukker, blodtrykk og kolesterol (blodfettstoffer) samt røykestopp spiller derfor en avgjørende rolle for å unngå komplikasjoner.

Optimal behandling av sykdommen, og tidlig behandling av eventuelle komplikasjoner, er helt avgjørende for å oppnå en normal livslengde og livskvalitet.

Hvem får sykdommen?

Diabetes type 2 rammer særlig mennesker som er overvektige og som får for lite mosjon. Risikoen for å få sykdommen stiger med alderen.

Hva er årsaken til diabetes type 2?

Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen. Insulin har stor betydning for kroppens normale energiomsetning, da insulin setter kroppens celler i stand til å oppta og forbrenne glukose fra blodet, men har også stor betydning for protein- og lipidstoffskiftet.

Ved diabetes type 2 danner kroppen selv insulin. Produksjonen er imidlertid ikke tilstrekkelig til å kunne normalisere blodsukkeret, da det ofte er et økt behov på grunn av at effekten av insulin på sukkerstoffskiftet er redusert hos personer med diabetes type 2. Den nedsatte insulinvirkningen hemmer sukkeropptaket i kroppens fettvev og muskler. Dette fører til forhøyet mengde av sukker i blodet.

Det stigende antallet tilfeller av diabetes type 2 henger sammen med befolkningens stigende overvekt og manglende mosjon, hvilket fører til at kroppens følsomhet or insulin er redusert, og det medfører et økt insulinbehov.

Symptomer

De klassiske symptomene ved diabetes type 2 er: Synsforstyrrelser, tretthet, tørste, hyppig vannlating, leggkramper, økt tendens til infeksjoner og manglende tilheling av fotsår.

Undersøkelser

Legen kan finne ut av om du har diabetes type 2 ved å måle «langtidsblodsukkeret» (HbA1c), som viser den gjennomsnittlige verdien av blodsukkeret ditt de siste 8-12 ukene. Det tas alltid 2 målinger.

Du har diabetes 2 hvis gjennomsnittet av de to målingene viser at langtidsblodsukkeret er ≥48 mmol/mol.

I tillegg vil legen ta blodtrykket og en blodprøve til måling av kolesterolet ditt.

Rett etter at du har fått sykdommen, og ved noen av de regelmessige kontrollbesøkene, får du tatt blodprøver slik at legen kan sikre at sykdommen er godt regulert. For å oppdage eventuelle komplikasjoner så tidlig som mulig, skal en øyelege undersøke øynene dine. Legen din undersøker også følesansen på føttene, og ser etter om du har hard hud eller sår på føttene. I tillegg undersøkes urinen for utskillelse av albumin. Det er et mindre molekyl som sirkulerer rundt i blodet, og som normalt ikke utskilles i urinen. Undersøkelsen foretas for å vurdere om det er diabetesforandringer i nyrene.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Det er av avgjørende betydning at du endrer livsstil. Du bør;

Medisinsk behandling:

Diabetes type 2, hvor kroppen selv danner insulin, men i utilstrekkelige mengder, behandles for det meste med tabletter. En del pasienter blir behandlet med flere slags tabletter samtidig. Det kan være nødvendig å supplere tablettbehandlingen med insulin, som pasienter med diabetes type 1 blir behandlet med. Insulin er injeksjonsvæske i en penn, som du selv må stikke deg med. En annen behandling er å benytte et tarmhormon-lignende stoff (GLP-1) som skal injiseres i underhuden, og som ofte kombineres med samtidig tablettbehandling.

Tabletter mot diabetes inndeles i:

  • Insulinfrigjørende midler

  • Midler som øker insulinfølsomheten

  • SGLT-2-hemmere inkl. kombinasjonspreparater

  • DPP-4-hemmere inkl. kombisasjonspreparater.

Hvis du behandles med insulinfrigjørende midler og ikke har spist nok, er det risiko for at du får føling. Ved føling faller blodsukkeret til meget lave verdier, og du blir utilpass, blek, urolig og svettende. Hvis du ikke blir behandlet i tide, kan du bli bevisstløs. Føling behandles med sukker (saft) eller glukose gjennom en blodåre. Man kan også gi injeksjon med glukagon, som har motsatt virkning av insulin.

Midler som øker insulinfølsomheten, SGLT-2-hemmere og DPP-4-hemmere medfører stort sett ingen risiko for hypoglykemi.

Mange med diabetes får forhøyet blodtrykk og forhøyet fett- og kolesterolinnhold i blodet, og må derfor også behandles for disse sykdommene.

Sist revidert: 01.04.2019



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.