Astma

Hva er astma?

Astma er en kronisk lungesykdom, hvor det er en vedvarende irritasjonstilstand i luftveiene (bronkiene). Irritasjonstilstanden kalles inflammasjon og viser seg ved:

  • Anfall av åndenød på grunn av plutselig forsnevring av luftveiene

  • Økt følsomhet i luftveiene. Når du utsettes for stoffer (allergener) du er allergisk overfor, eller for kald luft, fysisk anstrengelse, røyk eller sterke lukter, fører dette til hoste, slimproduksjon og åndenød.

 

Hvordan forløper sykdommen?

Astma opptrer i alle grader, fra lette og spredte anfall til alvorlige, daglige anfall, som på sikt kan føre til en vedvarende nedsettelse av lungefunksjonen. Sykdommen kan som regel behandles effektivt med astmamedisin. Hvis man har astma i barndommen, avtar den ofte i puberteten, men vender i mange tilfeller tilbake i tidlig voksenalder. Med moderne astmamedisin kan de fleste med astma bli nesten symptomfrie, men de kan ikke bli helbredet for sykdommen. Det betyr at mange må fortsette med den forebyggende astmamedisinen fremover.

Hvem får sykdommen?

Astma er hyppig forekommende. De fleste tilfeller oppstår innen 20-årsalderen, men astma kan oppstå i alle aldre. I dag er astma den mest alminnelige kroniske sykdommen hos barn.

Hva er årsaken til astma?

Man har økt risiko for å få sykdommen hvis foreldre og søsken har astma. I ca. halvparten av tilfellene opptrer astma sammen med allergi overfor inhalerte stoffer, f.eks. pollen, husstøv og dyrehår. Hos den andre halvparten kjenner vi ikke årsaken til astma. Det finnes bestemte yrker, f.eks. bakere og sveisere, hvor astma oftere forekommer. Det ser også ut til at passiv røyking kan øke risikoen for astma hos barn. Aktiv røyking i voksenalderen fører ikke med sikkerhet til utvikling av astma, men kan føre til utvikling av kols, som kan gi samme symptomer som astma. Men aktiv røyking forverrer ofte symptomene ved astma, og gjør at sykdommen blir vanskeligere å behandle. Hvis en person med astma røyker, ser man ofte utvikling av en blandingssykdom, som kalles for astma og kols-overlapping.

Ved astma luftveiene vanligvis være sarte og irritable overfor påvirkninger som ikke plager andre mennesker i samme grad. Det kan dreie seg om f.eks. sterk lukt, kulde, fuktighet, tobakksrøyk og luftveisinfeksjoner eller fysisk anstrengelse (anstrengelsesutløst astma). Allergikere kan få astmaanfall av f.eks. pollen, dyrehår, husstøvmidd og muggsopp.

Symptomer

Hovedsymptomet på astma er at man i perioder opplever åndenød med pipende eller hvesende åndedrett. Det kan føles som å puste gjennom et sugerør. Ofte har man også hoste, og det er slim i luftveiene som må hostes opp. Også tørrhoste, spesielt om natten og i morgentimene, kan i være et tegn på astma. Noen ganger kan astma være vanskelig å skille fra lungeinfeksjoner som akutt bronkitt eller lungebetennelse.

Undersøkelser

Ofte er symptomene karakteristiske, og legen kan lett få mistanke om astma bare ved å spørre deg om symptomene. En lungefunksjonsprøve kan avgjøre om lungekapasiteten er nedsatt. Ved astma er den ofte normal eller kun lett nedsatt (motsatt kols), og ofte blir lungefunksjonen helt normal etter inhalasjon av astmamedisin.

Ved en måling av lungefunksjonen puster man i et apparat (spirometer), som måler mengden luft som blåses ut, og også hastigheten til luften. Det typiske ved astma er at lungefunksjonen varierer over tid: det vil si at den for det meste er normal, men at den i forbindelse med en forverring (anfall) er nedsatt, og at luften bruker lengre tid på å strømme ut av lungene.

Ved en ny type pusteprøve kan man i utåndingsluften måle gassen nitrogenoksid, som vanligvis er forhøyet ved astma.

I tvilstilfeller kan man også foreta såkalte provokasjoner, hvor man fremkaller et veldig mildt astmaanfall ved fysisk anstrengelse (anstrengelsestest), inhalasjon av luftveisirriterende stoffer (mannitol) eller inhalasjon av kald luft.

I mange tilfeller er det en sammenheng mellom astma og allergi. Det kan derfor være hensiktsmessig å ta en allergitest, hvis man mistenker allergi overfor f.eks. pollen, pelsdyr, støv eller annet. Dermed kan man bli oppmerksom på å unngå bestemte ting, og få behandlet en eventuell allergi.

Legen vil også få tatt røntgenbilder av lungene, først og fremst for å utelukke andre lungesykdommer. Ved både allergisk og ikke-allergisk astma kan man i luftveisslimhinnen påvise en karakteristisk irritasjonstilstand (inflammasjon), hvor slimhinnen er fortykket, og det er et økt antall av en type hvite blodlegemer som kalles eosinofile.

Behandling

Formålet med astmabehandling er å begrense symptomene, normalisere lungefunksjonen og forebygge anfall.


Hva kan jeg selv gjøre?

Ved astma bør man først og fremst prøve å unngå ting og situasjoner som kan utløse et astmaanfall, f.eks.:

Det er viktig å være i god fysisk form. Man kan fortsette å mosjonere, også på høyt plan, selv om man har fått konstatert astma. Men man må være oppmerksom på at fysisk aktivitet i seg selv kan utløse et astmaanfall, og at det derfor kan være nødvendig å ta inhalasjon av et luftveisutvidende legemiddel 10-20 minutter før aktiviteten.

Astmadagbok:
Man kan med fordel føre astmadagbok, hvor man registrerer symptomer, daglig medisinforbruk og lungefunksjon målt med peakflowmeter, som måler maksimal hastighet som man kan puste luft ut av lungene med. Dagboken vil være en stor hjelp for legen når han eller hun skal vurdere behandlingen.


Behandling med medisin:

Formålet med astmabehandling med legemidler er å begrense symptomene, normalisere lungefunksjonen og forebygge anfall. Det finnes en lang rekke effektive legemidler til behandling av astma. Legemidlene kan inndeles i to grupper:

  • Anfallsmedisin utvider luftveiene og anvendes derfor under selve astmaanfallet. Medisinen åpner luftveiene ved å få de små musklene som omkranser luftveiene til å slappe av. Anfallsmedisin omfatter først og fremst beta2-stimulerende midler, som man inhalerer ned i lungene.

  • Forebyggende medisin forhindrer nye anfall og skal tas hver dag. Medisinen gjør at luftveiene blir mindre følsomme og irritable overfor påvirkninger som ellers ville utløse et astmaanfall. De forebyggende legemidlene omfatter først og fremst binyrebarkhormon til inhalasjon, men det fins også tabletter som har lignende virkning (montelukast). Noen av legemidlene som utvider og stabiliserer luftveiene ved å virke på luftveismuskulaturen, kan foruten å virke som anfallsmedisin, også inhaleres hver morgen (og kveld) og derved også anvendes som forebyggende behandling - dette bør alltid skje sammen med inhalert binyrebarkhormon.

Astmabehandlingen kan bestå av ett eller flere legemidler, og presis behandling fastsettes ut fra alvorlighetsgraden hos den enkelte. Da alvorlighetsgraden av astmaen stadig kan endre seg over tid, anbefales regelmessig kontroll av sykdommen hos legen - vanligvis 1-2 ganger i året.


Mild astma

Ved milde grader av astma har man symptomer mindre enn to ganger i uken. Symptomene er lette med spredte anfall, og kun kortvarige perioder med pustevansker. Lungefunksjonen er normal, og det er ingen forstyrrelser i nattesøvnen. Man har kun ha bruk for medisin til inhalasjon ved de svært sjeldne anfallene. Medisinen virker hurtig, og vil vanligvis være et beta2-stimulerende middel med salbutamol eller terbutalin som virksomt innholdsstoff. Hvis anfall opptrer hyppigere enn en gang i måneden, har man som regel i tillegg behov for forebyggende medisin. Det vil vanligvis være i form av binyrebarkhormon til inhalasjon i små doser og på faste tidspunkter hver dag, f.eks. om morgenen eller morgen og kveld. Hvis man får uakseptable bivirkninger av binyrebarkhormon, som f.eks. heshet eller irritasjon i halsen, kan man som forebyggende medisin i stedet bruke tabletter med virkestoffet montelukast, men det er mindre effektivt enn binyrebarkhormon, og virker særlig ved allergisk astma.


En annen behandlingsstrategi, som er mye mindre utbredt, er kun å ta kombinasjonen av inhalert binyrebarkhormon med et hurtigvirkende luftveisutvidende medisin ved tiltagende astmasymptomer eller anfall, og ikke ta fast forebyggende behandling. Dette kan være en fornuftig løsning for dem som pleier å glemme å ta forebyggende medisin.


Alvorlig astma

Ved alvorligere former for astma med daglige symptomer, nedsatt lungefunksjon og akutte forverringer, som både påvirker nattesøvnen og daglige aktiviteter, kan det i tillegg til behandlingen med inhalert binyrebarkhormon være bruk for et langtidsvirkende beta2-stimulerende inhalasjonspreparat. Ved alvorlig astma vil mange måtte behandles med et kombinasjonspreparat som inneholder både binyrebarkhormon og langtidsvirkende beta2-stimulerende medisin i samme inhalator.

Muligens må dosen av binyrebarkhormon til inhalasjon samtidig settes opp. Hvis astmaen ikke er under kontroll med ovenstående behandling, bør man bli henvist til en spesialist. I slike tilfeller vil man kunne supplere behandlingen med en annen type inhalert medisin, tiotropium, eller med tabletter som inneholder stoffet teofyllin.


Svært alvorlig astma

Ved svært alvorlig astma med vesentlig nedsatt lungefunksjon, som i høy grad begrenser daglige fysiske aktiviteter og påvirker nattesøvnen, vil behandlingen vanligvis bestå av en kombinasjon av flere typer astmamedisin, både til bruk i fast daglig dosering og til bruk under anfall. Utover inhalasjonspreparatene i høy dosering kan tabletter eller injeksjoner være aktuelt. Hvis du har astma og høysnue, og hvis allergi spiller en fremtredende rolle for astmaen, kan legen gi deg en allergivaksinasjon, som ofte vil medføre mindre behov for medisin.

Spesielle forhold hos barn

Astma er svært vanlig hos barn. Den viser seg ofte som langvarig hoste i forbindelse med en forkjølelse. Barna hoster ofte om natten. Hoste kan også utløses ved gråt, rop, latter eller fysisk anstrengelse. Barna stopper derfor opp tidligere enn jevnaldrende under lek, sport eller annen fysisk aktivitet. Småbarn med infeksjon i luftveiene kan ha hvesende og pipende åndedrett, uten at det er snakk om astma. Denne tilstanden kaller man ofte for astmatisk bronkitt. De astmatiske symptomene forsvinner ofte i 3-årsalderen hos ca. 2/3 av barna, men ca. 1/3 av barna fortsetter å ha astma inn i voksenalderen.

Sist revidert: 11.04.2019



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.