Ringer-Acetat Baxter Viaflo

Baxter

Isoton elektrolyttoppløsning.

ATC-nr.: B05B B01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste - Forbudt metode (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



INFUSJONSVÆSKE, oppløsning: 1000 ml inneh.: Natriumklorid 5,86 g, kaliumklorid 0,3 g, kalsiumkloriddihydrat 0,29 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,2 g, natriumacetattrihydrat 4,08 g, saltsyre, vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Na+ 130 mmol, K+ 4 mmol, Ca2+ 2 mmol, Mg2+ 1 mmol, Cl- 110 mmol, acetat 30 mmol. Osmolaritet: Ca. 277 mosmol/liter. pH 5-6.


Indikasjoner

Erstatning av væske- og elektrolyttap eller midlertidig erstatning av væskevolum (alene eller sammen med kolloid).

Dosering

Individuell. Avhenger av alder, vekt og klinisk tilstand. Samtidig behandling med andre legemidler skal initieres av lege med erfaring i pediatrisk i.v. væskebehandling. Væskebalanse og serumelektrolytter skal overvåkes før og under administrering.
Midlertidig gjenoppretting av blodvolum: 3-5 ganger volumet av blodtapet.
Ved lengre behandling: Voksne, inkl. eldre, og ungdom ≥12 år: 500-3000 ml/døgn. Barn <12 år: Kroppsvekt 0-10 kg: 100 ml/kg/døgn. Kroppsvekt 10-20 kg: 1000 ml + (50 ml/kg over 10 kg)/døgn. Kroppsvekt >20 kg: 1500 ml + (20 ml/kg over 20 kg)/døgn.
Tilberedning/Håndtering: Ta ikke av ytterposen før posen skal brukes. Den indre posen ivaretar preparatets sterilitet. Skal kun brukes hvis oppløsningen er klar, uten synlige partikler og posen er uten skader. Seriekobling skal unngås pga. risiko for luftemboli, da gjenværende luft kan bli trukket fra den 1. posen før væskeinfusjon fra den 2. posen er ferdig. Bruk av overtrykk for å øke infusjonshastigheten på i.v. oppløsninger i fleksible plastbeholdere, kan føre til luftemboli dersom beholderen ikke er fullstendig tømt for luft før bruk. Bruk av i.v. administreringssett med lufting og med luftventil i åpen posisjon, kan føre til luftemboli. Slike sett med lufting og åpen luftventil bør ikke brukes med fleksible plastbeholdere. Blandbarhet: Før legemiddel tilsettes Viaflo-beholderen skal kompatibilitet kontrolleres. Det tilsatte legemidlets bruksanvisning skal følges. Det tilsatte legemidlet må være oppløselig og stabilt i vann ved samme pH (5-6) som for Ringer-Acetat-oppløsningen. Blanding med legemidler som inneholder karbonat, sulfat eller fosfat skal unngås. Grunnet utfelling er Ringer-Acetat-oppløsningen uforlikelig med (inkl., men ikke begrenset til) amfotericin B, kortison, erytromycinlaktobionat, etamivan, etylalkohol, tiopentalnatrium, dinatriumedetat.
Administrering: Til i.v. infusjon (kan gis via perifer vene). Gis umiddelbart etter at infusjonssettet er tilkoblet. Administreringshastighet: Voksne: Vanligvis 40 ml/kg/døgn. Barn: Gjennomsnittlig 5 ml/kg/time, men varierer; kroppsvekt 0-10 kg: 6-8 ml/kg/time, kroppsvekt 10-20 kg: 4-6 ml/kg/time, kroppsvekt >20 kg: 2-4 ml/kg/time.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ekstracellulær hyperhydrering eller hypervolemi. Ceftriakson og Ringer-Acetat-oppløsningen er kontraindisert hos premature nyfødte spedbarn og nyfødte spedbarn født til termin (≤28 dager gamle), selv om separate infusjonsslanger brukes (risiko for fatal utfelling av ceftriaksonkalsiumsalt i blodstrømmen).

Forsiktighetsregler

Fatale reaksjoner ved utfelling av ceftriaksonkalsiumsalt i lunger og nyrer hos premature og fullbårne nyfødte spedbarn <1 måned, er sett. Ceftriakson skal ikke blandes med eller gis samtidig med i.v. kalsiumoppløsninger, selv ikke via ulike infusjonsslanger eller ulike infusjonssteder. Gjelder alle pasienter uansett alder. Ceftriakson og kalsium kan imidlertid gis sekvensielt etter hverandre hos pasienter >28 dager, ved bruk av infusjonsslanger på ulike steder, eller om infusjonsslanger skiftes ut eller skylles grundig med fysiologisk saltvann mellom infusjonene for å unngå utfelling. Sekvensiell infusjon av ceftriakson og kalsiumholdige preparater skal unngås ved hypovolemi. Pasienter med hjerte- eller lungesvikt, ødem, ascitisk cirrhose eller nyresvikt skal overvåkes nøye ved infusjon av store volum. I.v. væskebehandling med oppløsninger med lavere natriumkonsentrasjon enn pasientens serumnatrium kan gi hyponatremi. Barn, pasienter med intrakranielle patologiske prosesser som forstyrrer autoregulering av hjernetrykket, pasienter med ikke-osmotisk utskillelse av vasopressin (f.eks. ved akutt sykdom, traume, postoperativt stress, CNS-sykdommer), og pasienter som får vasopressinagonister og andre legemidler som senker serumnatrium, er spesielt utsatt for akutt hyponatremi. Akutt hyponatremi kan føre til akutt hjerneødem og livstruende hjerneskade. Klinisk status og laboratorieverdier (væskebalanse, blod- og urinelektrolytter, syre-basebalanse) skal overvåkes. Elektrolyttnivå i plasma (natremi, kloremi, kalemi, magnesemi og kalsemi) skal kontrolleres nøye. Hos barn skal plasmaelektrolyttnivåer overvåkes nøye pga. mulig nedsatt evne til å regulere væsker og elektrolytter. Gis med forsiktighet ved hjertesykdom, hyperkalemi eller tilstander som kan gi hyperkalemi som f.eks. nyre- eller adrenokortikal svikt, alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, myasthenia gravis, akutt dehydrering, omfattende vevsskader som forekommer ved alvorlige brannskader, nyresvikt, ved sykdom som gir forhøyet vitamin D-konsentrasjon (f.eks. sarkoidose), kalsiumholdige nyrestener eller ved tidligere tilfeller med slike stener, eller ved digitalisbehandling. Kalsiumklorid er vevsirriterende og forsiktighet skal utvises for å forhindre ekstravasasjon under i.v. injeksjon. Skal ikke gis via samme infusjonssystem ved samtidig blodoverføring pga. risiko for koagulasjon. Pasienten bør overvåkes for kliniske tegn på magnesiumoverskudd, særlig ved eklampsibehandling. Forsiktighet skal utvises ved postoperativ bruk etter nevromuskulær blokkering, da magnesiumsalter kan føre til tilbakefall av nevromuskulær blokkering. Inneholder acetationer som kan gi metabolsk alkalose og bør gis med spesiell forsiktighet ved alkalose eller ved risiko for alkalose. Oppløsningen egner seg ikke for behandling av alvorlig metabolsk eller respiratorisk acidose. Eldre: Ved valg av infusjonsoppløsning og volum/infusjonshastighet til eldre skal det tas hensyn til større sannsynlighet for hjerte-, nyre- og leversykdom og/eller andre sykdommer eller annen samtidig legemiddelbehandling.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B05B B01
Ceftriakson skal ikke blandes med eller gis samtidig med i.v. kalsiumoppløsninger, se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Serumnatriumsenkende legemidler kan øke risiko for ervervet hyponatremi etter i.v. væskebehandling som er utilstrekkelig tilpasset pasientens behov for væskevolum og natriuminnhold (f.eks. diuretika, NSAID, antipsykotika, SSRI, opioider, antiepileptika, oksytocin og kjemoterapeutika). Samtidig tilførsel av suksametonium og kalium kan gi betydelig hyperkalemi og forsterket negativ effekt på hjerterytmen. Magnesiumsalter kan forsterke effekten av nevromuskulære blokkere (suksametonium, vekuronium eller tubokurarin), og samtidig administrering med nevromuskulære blokkere anbefales ikke. Kalium- og/eller natriumretensjon som effekt av visse legemidler bør tas i betraktning, som f.eks. kortikoider/-steroider, kaliumsparende diuretika, ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister, takrolimus og ciklosporin. Kalsium øker risikoen for toksiske effekter av digitalisglykosider. Alkalisering av urinen øker elimineringen av visse legemidler (som salisylater, litium og barbiturater) og reduserer elimineringen av kinidin og sympatomimetika (som amfetamin, dekstroamfetaminsulfat, efedrin og pseudoefedrin). Bør gis med forsiktighet til pasienter behandlet med tiaziddiuretika eller vitamin D, pga. økt risiko for hyperkalsemi.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Kan brukes under graviditet og amming. Bruk under fødsel kan gi økt risiko for hyponatremi, spesielt i kombinasjon med oksytocin.

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Hjertesvikt ved hjerteforstyrrelser. Luftveier: Lungeødem. Øvrige: Feber, infeksjon på injeksjonsstedet, lokal smerte eller reaksjon, veneirritasjon, venetrombose eller flebitt som utgår fra injeksjonsstedet, ekstravasasjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Takykardi, bradykardi. Øvrige: Følelse av tetthet i brystet, brystsmerte. Svært sjeldne (<1/10 000): Nevrologiske: Krampeanfall pga. acetat-indusert alkalose. Ukjent frekvens: Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner, allergiske reaksjoner eller anafylaktiske/anafylaktoide symptomer, urticaria. Nevrologiske: Hyponatremisk encefalopati. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi, hyperhydrering, elektrolyttforstyrrelser.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Overbelastning av væske og natrium med risiko for ødem (perifert ødem og/eller lungeødem), spesielt ved nedsatt renal utskillelse av natrium. Hyperkalemi, spesielt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Hyperkalsemi, hyperkloremi, tap av bikarbonat med en surgjørende effekt, hypermagnesemi.
Behandling: Alle tilsetningsstoffer i oppløsningen skal vurderes. Umiddelbar legehjelp og behandling kan kreves. Intervensjoner inkluderer seponering, dosereduksjon og andre tiltak som kreves for den spesifikke kliniske tilstanden.

Egenskaper

Klassifisering: Oppløsningen har ca. samme elektrolyttsammensetning som den ekstracellulære væsken.
Metabolisme: Acetat oksideres til bikarbonat, primært i muskler og perifere vev, og har en svak alkaliserende effekt som gjør oppløsningen egnet for pasienter med acidosetendens.

Oppbevaring og holdbarhet

Holdbarhet under bruk: Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C, når tilberedt under aseptiske forhold.

Sist endret: 05.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

27.08.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Ringer-Acetat Baxter Viaflo, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 × 500 ml (plastpose, Viaflo)
525418
-
-
402,20CSPC_ICON
10 × 1000 ml (plastpose, Viaflo)
552328
-
-
180,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vasopressin (adh, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

venetrombose (veneblodpropp, venøs trombose): Blodpropp i en vene.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.