Les pakningsvedlegg
Les avsnitt
Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren
Ceftriaxon Stragen 500 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning
Ceftriaxon Stragen 1 g pulver til injeksjonsvæske, oppløsning
Ceftriaxon Stragen 1 g pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning
Ceftriaxon Stragen 2 g pulver til infusjonsvæske, oppløsning
ceftriakson (som ceftriaksonnatrium)
- Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
- Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller sykepleier.
- Kontakt lege eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
- Hva Ceftriaxon Stragen er og hva det brukes mot
- Hva du må vite før du bruker Ceftriaxon Stragen
- Hvordan du bruker Ceftriaxon Stragen
- Mulige bivirkninger
- Hvordan du oppbevarer Ceftriaxon Stragen
- Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Les avsnitt
- hjernen (meningitt)
- lungene
- mellomøret
- magen eller bukveggen (peritonitt)
- urinveiene og nyrene
- beina og leddene
- huden og bløtvev
- blodet
- hjertet
- behandle visse kjønnssykdommer (gonoré og syfilis)
- behandle pasienter som har et lavt innhold av hvite blodlegemer (neutropeni), og som har feber på grunn av en bakterieinfeksjon
- behandle infeksjoner i brystet hos voksne med kronisk bronkitt
- behandle Lymes-sykdom (som skyldes flåttbitt) hos voksne og barn, også nyfødte fra de er 15 dager gamle
- forebygge infeksjoner i forbindelse med operasjon
Les avsnitt
- dersom du er allergisk overfor ceftriakson eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6)
- dersom du tidligere har hatt en plutselig eller alvorlig allergisk reaksjon overfor penicillin eller et tilsvarende antibiotikum (f.eks. cefalosporin, monobaktam eller karbapenem). Tegn på dette kan være plutselig hevelse i svelg eller ansikt som kan gjøre det vanskelig å puste eller svelge, plutselig hevelse av hender, føtter og ankler eller alvorlig utslett som utvikler seg hurtig
- dersom du er allergisk overfor lidokain, og Ceftriaxon Stragen skal sprøytes inn i en muskel
- dersom barnet er født for tidlig
- dersom barnet er nyfødt (opp til 28 dager gammelt) og har visse blodproblemer eller gulsott (gulfarging av huden eller det hvite i øynene) eller skal få en infusjonsvæske som inneholder kalsium
- du opplever eller tidligere har opplevd en kombinasjon av noe av følgende symptomer: utslett, rød hud, blemmer på leppene, øyne og munn, hudavskalling, høy feber, influensalignende symptomer, økte nivåer av leverenzymer sett ved bodprøver og økning av en type hvite blodceller (eosinofili) og forstørrede lymfeknuter (tegn på alvorlige hudreaksjoner, se også avsnitt 4 Mulige bivirkninger).
- dersom du nylig har fått eller skal få preparater som inneholder kalsium.
- dersom du nylig har hatt diaré etter å ha fått anbibiotika.
- dersom du noensinne har hatt problemer med tarmene, særlig tykktarmbetennelse.
- dersom du har lever- eller nyreproblemer.
- dersom du har gallestein eller nyrestein.
- dersom du lider av andre sykdommer, f.eks. hemolytisk anemi (nedsatt antall røde blodlegemer som kan gjøre huden lysegul og forårsake svekkelse eller åndenød).
- dersom du er på saltfattig diett.
- Fortell den personen som tar prøven at du får Ceftriaxon Stragen
Det er særlig viktig å kontakte lege eller apotek dersom du tar:
- en type antibiotika som kalles aminoglykosider
- et antibiotikum som kalles kloramfenikol (brukes til å behandle infeksjoner, særlig i øyet)
Les avsnitt
- 1-2 g én gang daglig, avhengig av infeksjonens alvorlighetsgrad og type. Dersom du har en alvorlig infeksjon, vil legen gi deg en høyere dose (opptil 4 g én gang daglig). Dersom den daglige dosen er større enn 2 g, kan du få den som en enkelt dose én gang daglig eller som to doser.
- 50-80 mg Ceftriaxon Stragen for hvert kg barnet veier, én gang daglig, avhengig av infeksjonens alvorlighetsgrad og type. Dersom barnet har en alvorlig infeksjon, vil legen gi en høyere dose på opptil 100 mg for hvert kilo barnet veier, opp til høyst 4 g én gang daglig. Dersom den daglige dosen er større enn 2 g, kan barnet få den som en enkelt dose én gang daglig eller som to doser.
- Barn med en kroppsvekt fra 50 kilo skal ha voksendose.
- 20-50 mg Ceftriaxon Stragen for hvert kg barnet veier, én gang daglig, avhengig av infeksjonens alvorlighetsgrad og type
- Den daglige dosen må ikke overstige 50 mg for hvert kilo barnet veier.
Les avsnitt
Kontakt straks legen dersom du opplever en allergisk reaksjon.
Tegn på dette kan være:
- at ansikt, svelg, lepper eller munn plutselig hovner opp. Det kan gjøre det vanskelig å puste eller svelge
- at hender, føtter og ankler plutselig hovner opp
Dersom du får en alvorlig hudreaksjon, utslett, kontakt lege umiddelbart.
Tegnene kan inkludere:
- Alvorlig utslett som utvikler seg raskt med blemmer eller avskalling av huden og eventuelt blemmer i munnen (Stevens-Johnson syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, også kjent som SJS og TEN).
- En kombinasjon av noen av følgende symptomer: utbredt utslett, høy kroppstemperatur, forhøyede leverenzymer, unormale blodverdier (eosinofili), forstørrede lymfeknuter og andre involverte organer (legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer, også kjent som DRESS eller legemiddeloverfølsomhetssyndrom).
- Jarisch-Herxheimer reaksjon som gir feber, frysninger, hodepine, muskelsmerter og hudutslett. Disse symptomene er vanligvis selvbegrensende. Dette oppstår i begynnelsen av Ceftriaxon Stragen behandlingen mot spiroketinfeksjoner som borreliose.
- endringer i antallet hvite blodlegemer (så som fall i leukocytter og økning i eosinofilocytter) og blodplater (fall i trombocytter)
- løs avføring eller diaré
- blodprøver som viser endringer i leverfunksjonen
- utslett
- soppinfeksjon (f.eks. trøske)
- nedsatt antall hvite blodlegemer (granulocytopeni)
- nedsatt antall røde blodlegemer (anemi)
- problemer med blodets levring. Tegn på dette kan være at du lett får blåmerker, og at du har vonde og opphovnede ledd
- hodepine
- svimmelhet
- kvalme eller oppkast
- kløe
- smerte eller svie langs den blodåren der Ceftriaxon Stragen er sprøytet inn. Smerter der injeksjonen er gitt
- feber
- unormale prøver for nyrefunksjonen (økning i blodkreatinin)
- betennelse i tykktarmen. Tegn på dette kan være diaré, vanligvis ledsaget av blod og slim, magesmerter og feber
- åndedrettsbesvær (bronkospasme)
- neslefeber som kan dekke en stor del av kroppen med kløe og hevelse
- blod eller sukker i urinen
- væskeansamling (ødem)
- kuldegysninger
- en ny infeksjon som ikke responderer på de antibiotika som tidligere har vært forskrevet
- en slags anemi (blodmangel) der de røde blodlegemene ødelegges (hemolytisk anemi)
- alvorlig nedsatt antall hvite blodlegemer (agranulocytose)
- kramper
- fornemmelse av at all ting går rundt
- betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt). Tegn på dette kan være alvorlige smerter i magen med stråling ut til ryggen
- betennelse i munnslimhinnen (stomatitt)
- betennelseslignende tilstand i tungen (glossititt). Tegn på dette kan være hevelse, rødhet og ømhet i tungen
- problemer med galleblæren som kan forårsake smerter, kvalme og oppkast
- kernikterus (en nevrologisk tilstand som kan oppstå hos nyfødte med alvorlig gulsott)
- nyreproblemer som skyldes avleiringer av ceftriaksonkalsium. Tegn på dette kan være smerter ved vannlatingen eller minsket vannlating
- falskt positivt ressultat av Coombs' test (en blodprøve)
- falskt positivt resultat av blodprøve for galaktosemi (unormal ansamling av galaktose i blodet)
- Ceftriaxon Stragen kan påvirke visse typer målinger av blodglukose - snakk med legen
Les avsnitt
Ferdigblandet/fortynnet oppløsning skal brukes umiddelbart.
Kun klare løsninger skal brukes.
Enhver ubrukt løsning skal kasseres.
Les avsnitt
- Virkestoff er ceftriaksonnatrium tilsvarende 500 mg, 1 g eller 2 g ceftriakson.
- Preparatet inneholder ingen hjelpestoffer.
Helsingørsgade 8C,
3400 Hillerød
Danmark
Tel: +45 48 10 88 10
E-post: info@stragen.dk
Via Cacciamali 34-38
25125 Brescia
Italia
Ceftriaxon Stragen kan administreres som dyp intramuskulær injeksjon. Intramuskulære injeksjoner skal gis i en forholdsvis stor muskel, og det må ikke gis mer enn 1 g per injeksjonssted. Siden lidokain brukes som oppløsningsmiddel, må den ferdige oppløsningen aldri administreres intravenøst. Preparatomtalen for lidokain bør følges.
Ceftriaxon Stragen kan administreres som intravenøs infusjon over minst 30 minutter (den foretrukne administrasjonsveien), som langsom intravenøs injeksjon over 5 minutter. Intravenøs intermitterende injeksjon skal gis over 5 minutter fortrinnsvis i større vener. Til spedbarn og barn opp til 12 år skal intravenøse doser på 50 mg/kg og oppover gis som infusjon. Til nyfødte skal intravenøse doser gis over 60 minutter for å forminske en mulig risiko for bilirubinencefalopati. Intramuskulær administrasjon bør overveies dersom den intravenøse administrasjonsveien ikke er mulig, eller den er mindre hensiktsmessig for pasienten. Intravenøs administrasjon bør anvendes ved doser over 2 g.
Ved preoperativ profylakse mot infeksjoner på operasjonsstedet bør ceftriakson gis 30-90 minutter før operasjon.
Den rekonstituerte oppløsningen bør inspiseres visuelt med hensyn til partikler og misfarging før administrasjon. Den rekonstituerte oppløsningen er klar og fargeløs.
Kun til engangsbruk.
For i.v.-infusjon løses 1-2 g ceftriakson opp i 20 ml (20 ml hetteglass) eller 20-40 ml (50 ml hetteglass) av en av følgende kalsiumfrie oppløsninger til infusjonsvæske:
- natriumklorid 9 mg/ml
- natriumklorid 4,5 mg/ml + glukose 2,5 %
- glukose 5 %
- glukose 10 %
- vann til injeksjonsvæske
For i.v.-injeksjon løses 500 mg Ceftriaxon Stragen opp i 5 ml vann til injeksjonsvæske, eller 1 g Ceftriaxon Stragen løses opp i 10 ml vann til injeksjonsvæske. Injeksjonen skal gis over 5 minutter, direkte i blodåren eller via slangen med en intravenøs infusjon.
For i.m.-injeksjon løses 500 mg Ceftriaxon Stragen opp i 2 ml 1 % lidokanhydrokloridoppløsning, eller 1 g Ceftriaxon Stragen løses opp i 3,5 ml 1 % lidokainhydrokloridoppløsning.
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.
allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.
blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.
borreliose (borreliainfeksjon): Borreliose er en infeksjon med Borrelia burgdorferi-bakterien, som man får via bitt av skogflått.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.
eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.
feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
gallestein (kolelitiasis, cholelitiasis): Små steiner som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallestein uten å oppleve problemer. Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm. I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå.
glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.
gonoré: Seksuelt overførbar sykdom som forårsaker smerte og utflod fra urinrøret. Sykdommen skyldes infeksjon med bakterien Neisseria gonorrhoeae og gir en alvorlig infeksjon som kan spre seg og gi blodforgiftning hos den som rammes. Ubehandlet gonoré kan hos kvinner i ca. 20% av tilfellene medføre bekkeninfeksjon og dermed økt risiko for infertilitet, svangerskap utenfor livmor og kroniske magesmerter kan også opptre. Hos menn kan ubehandlet gonoré forårsake forsnevring i urinrøret, bitestikkelbetennelse og kronisk prostatabetennelse. Diagnose stilles ved bakteriedyrking og kan behandles med antibiotika.
granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.
gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.
hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.
i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.
kronisk bronkitt: Langvarig betennelse i lungenes luftrør. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende økt slimutskillelse (mer enn 3 måneder i 2 år på rad), samt hoste. Kronisk bronkitt er ofte forårsaket av smittestoffer.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.
neutropeni (nøytropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.
nyrestein (nefrolitiasis, nefrolitt): Nyrestein dannes i nyrene fra avfallsstoffer fra urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyrestein er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.
parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).
sjs (stevens-johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.
stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.
ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.
ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.