Octagam

Octapharma

Normalt, humant immunglobulin.

ATC-nr.: J06B A02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste - Forbudt metode (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L04A A04
Antitymocytt immunglobulin (kanin)
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 07.08.2017) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg/ml og 100 mg/ml: 1 ml inneh.: Protein 50 mg, resp. 100 mg, der humant immunglobulin G ≥95% (fordeling på IgG-subklasser er tilnærmet den i nativt humant plasma), IgA ≤0,2 mg, resp. 0,4 mg, maltose, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Substitusjonsbehandling hos voksne, barn og ungdom (0-18 år) ved primær immunsviktsyndromer med nedsatt antistoffproduksjon, hypogammaglobulinemi og gjentatte bakterieinfeksjoner hos pasienter med kronisk lymfatisk leukemi hvor behandling med profylaktiske antibiotika har mislyktes, hypogammaglobulinemi og tilbakevendende bakterieinfeksjoner hos pasienter med multiple myelomer i platåfase som ikke har respondert på pneumokokkimmunisering, hypogammaglobulinemi hos pasienter etter allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT), medfødt aids og tilbakevendende bakterieinfeksjoner. Immunmodulering hos voksne, barn og ungdom (0-18 år) ved primær immun trombocytopen (ITP), hos patienter med høy blødningsrisiko eller før kirurgi, for å korrigere platetallet, Guillain-Barrés syndrom, Kawasakis sykdom. Kronisk inflammatorisk demyeliniserende polynevropati (CIDP). Kun begrenset erfaring er tilgjengelig vedrørende bruk av intravenøse immunglobuliner hos barn med CIDP.

Dosering

Navn og batchnr. bør registreres hver gang preparatet gis. Dose og doseringsregime avhenger av indikasjonen. Ved substitusjonsbehandling kan individuell dosering være nødvendig, basert på farmakokinetikk og klinisk respons. Substitusjonsbehandling skal initieres og overvåkes under tilsyn av lege med erfaring i behandling av immunsvikt.
Substitusjonsbehandling ved primær immunsviktsyndromer: Regimet bør gi et minimumsnivå av IgG (målt før neste infusjon) på ≥5-6 g/liter. Likevekt oppnås 3-6 måneder etter behandlingsstart. Anbefalt startdose 0,4-0,8 g/kg gitt 1 gang, deretter ≥0,2 g/kg hver 3.-4. uke. For å oppnå et minimumsnivå (før neste infusjon) på 5-6 g/liter kreves 0,2-0,8 g/kg/måned. Doseringsintervall etter at steady state er nådd er 3-4 uker. Minimumsnivå må måles og vurderes i forbindelse med forekomst av infeksjon. Doseøkning kan være nødvendig for å øke minimumsnivåene og for å redusere infeksjonshyppigheten.
Hypogammaglobulinemi og tilbakevendende bakterieinfeksjoner hos pasienter med kronisk lymfatisk leukemi hvor behandling med profylaktiske antibiotika har mislyktes, hypogammaglobulinemi og tilbakevendende bakterieinfeksjoner hos pasienter med multiple myelomer i platåfase som ikke har respondert på pneumokokkimmunisering, medfødt aids med tilbakevendende bakterieinfeksjoner: Anbefalt dose 0,2-0,4 g/kg hver 3.-4. uke.
Hypogammaglobulinemi etter allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon: Anbefalt dose 0,2-0,4 g/kg hver 3.-4. uke. Minimumsnivåene bør holdes >5 g/liter.
Primær immun trombocytopeni: 0,8-1 g/kg på dag 1, kan ved behov gjentas 1 gang innen 3 dager. Alternativt 0,4 g/kg/dag i 2-5 dager. Behandling kan gjentas ved ev. tilbakefall.
Guillain-Barrés syndrom: 0,4 g/kg/dag i 5 dager.
Kawasakis sykdom: 1,6-2 g/kg fordeles på flere doser og gis over 2-5 dager eller 2 g/kg som enkeltdose. Acetylsalisylsyre bør gis samtidig.
Kronisk inflammatorisk demyeliniserende polynevropati (CIDP): Startdose 2 g/kg fordelt på flere doser gitt over inntil 5 påfølgende dager hver 4. uke. Vedlikeholdsdose/intervall tilpasses klinisk respons. Ved manglende bedring de første 3 månedene bør behandlingen seponeres.
Doseringstabell:

Indikasjon

 

Dosering

Injeksjonshyppighet

Primær immunsvikt

 

Startdose: 0,4-0,8 g/kg,

 

 

deretter 0,2-0,8 g/kg

hver 3.-4. uke for å oppnå IgG-minimumsnivå ≥5-6 g/liter

Sekundær immunsvikt

 

0,2-0,4 g/kg

hver 3.-4. uke for å oppnå IgG-minimumsnivå ≥5-6 g/liter

Medfødt aids

 

0,2-0,4 g/kg

hver 3.-4. uke

Hypogammaglobulinemi (<4 g/liter) etter allogen hematopoetisk stamcelletransplanasjon

 

0,2-0,4 g/kg

hver 3.-4. uke for å oppnå IgG-minimumsnivå ≥5 g/liter

Primær immun trombocytopeni

 

0,8-1 g/kg

på dag 1, kan gjentas 1 gang innen 3 dager

 

eller 0,4 g/kg/dag

i 2-5 dager

Guillain-Barrés syndrom

 

0,4 g/kg/dag

i 5 dager

Kawasakis sykdom

 

1,6-2 g/kg

fordelt på flere doser over 2-5 dager sammen med acetylsalisylsyre

 

 

eller 2 g/kg

som 1 dose sammen med acetylsalisylsyre

CIDP

 

Startdose: 2 g/kg

fordelt på flere doser over inntil 5 påfølgende dager hver 4. uke

 

 

Vedlikeholdsdose

Dose/intervall tilpasses klinisk respons.

Spesielle pasientgrupper: Barn: Samme dosering som hos voksne.
Tilberedning/Håndtering: Preparatet bør ha rom- eller kroppstemperatur før bruk. Før og etter administrering kan infusjonsslangen skylles med natriumkloridoppløsning 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml. Skal ikke blandes med andre legemidler. Oppløsning som er grumsete eller inneholder partikler skal ikke brukes. Ubrukt innhold kastes.
Administrering: I.v. bruk. Infusjonsvæske 50 mg/ml: Starthastighet 1 ml/kg/time i 30 minutter. Ved god toleranse kan hastigheten økes gradvis til maks. 5 ml/kg/time. Infusjonsvæske 100 mg/ml: Starthastighet 0,01 ml/kg/minutt i 30 minutter. Ved god toleranse kan hastigheten økes gradvis til maks. 0,12 ml/kg/minutt.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Overfølsomhet for humane immunglobuliner, spesielt når pasienten har antistoffer mot IgA.

Forsiktighetsregler

Infusjonshastigheten skal følges nøye. Bivirkninger kan ha sammenheng med dose og infusjonshastighet. Pasienten skal overvåkes nøye og observeres mht. til mulige symptomer under hele infusjonsperioden. Visse bivirkninger kan oppstå hyppigere ved høy infusjonshastighet, når preparatet gis for 1. gang eller, i sjeldne tilfeller, ved bytte av immunglobulinpreparat eller ved lang tid siden forrige infusjon. Komplikasjoner kan ofte unngås ved å utelukke overfølsomhet for preparatet ved langsom infusjon i starten (50 mg/ml: 1 ml/kg/time, 100 mg/ml: 0,01-0,02 ml/kg/minutt), og ved nøye overvåkning for mulige symptomer gjennom hele infusjonsperioden. Spesielt ved 1. gangs bruk, og hos pasienter som bytter fra annet immunglobulinpreparat til i.v. bruk (IVIg), eller hos pasienter som har hatt et langt opphold siden forrige infusjon, bør det overvåkes for bivirkninger gjennom hele 1. infusjon og i 1 time etter at 1. infusjon er avsluttet. Alle andre bør observeres i minst 20 minutter etter administrering. Ved bivirkninger må infusjonshastigheten reduseres eller infusjonen stoppes. Nødvendig behandling avhenger av type bivirkning og alvorlighetsgrad. Ved sjokk skal standard medisinsk behandling igangsettes. Administrering av IVIg krever adekvat hydrering før infusjonen starter, overvåkning av urinmengde og serumkreatinin, og at samtidig behandling med loop-diuretika unngås. Overfølsomhet: Virkelige overfølsomhetsreaksjoner er sjeldne, men kan oppstå hos pasienter med anti-IgA-antistoffer. IVIg er ikke indisert ved selektiv IgA-mangel hvor dette er eneste relevante abnormalitet. I sjeldne tilfeller kan blodtrykksfall med anafylaktisk reaksjon induseres, selv der tidligere behandling er tolerert. Tromboembolisme: Administrering er forbundet med tromboemboliske hendelser, slik som hjerteinfarkt, skader på hjernekar (inkl. slag), lungeemboli og dyp venetrombose, som antas å ha sammenheng med relativ økning i blodviskositet ved høye doser hos risikopasienter. Forsiktighet bør utvises hos overvektige og ved risiko for trombotiske hendelser (høy alder, hypertensjon, diabetes mellitus, tidligere karsykdom eller trombotiske episoder, ervervet eller nedarvet trombosetendens, immobilisering i lengre perioder, alvorlig hypovolemi, sykdom som øker blodviskositeten). Ved risiko for tromboemboliske bivirkninger skal lavest mulig infusjonshastighet og dose brukes. Akutt nyresvikt: Er sett. De fleste tilfeller forbundet med risikofaktorer som allerede nedsatt nyrefunksjon, diabetes mellitus, hypovolemi, overvekt, samtidig behandling med nefrotoksiske legemidler eller alder >65 år. Ved nedsatt nyrefunksjon bør seponering vurderes. Hos pasienter i risikogruppen bør preparater uten sukrose, glukose og maltose vurderes. Ved risiko for akutt nyresvikt bør lavest mulig infusjonshastighet og dose brukes. Aseptisk meningittsyndrom (AMS): Kan oppstå. Seponering har gitt remisjon av AMS i løpet av noen dager uten følgesykdommer. Syndromet starter vanligvis i løpet av noen timer til 2 dager etter behandling. Prøver av cerebrospinalvæske er ofte positive med pleocytose på opptil flere tusen celler/mm3, primært granulocytter, og forhøyede proteinnivåer på opptil flere hundre mg/dl. AMS kan oppstå oftere sammen med høydose-IVIg-behandling (2 g/kg). Hemolytisk anemi: Preparatet kan inneholde blodtypeantistoffer som kan virke hemolyserende og indusere coating av røde blodceller, noe som gir positiv direkte antiglobulinreaksjon (Coombs test) og, i sjeldne tilfeller, hemolyse. Hemolytisk anemi kan utvikles etter behandling pga. økt sekvestrering av røde blodceller. Utvikling av hemolyse er forbundet med følgende risikofaktorer: Høye doser administrert som 1 enkeltdose eller i oppdelte doser over flere dager, andre blodtyper enn O, underliggende inflammatorisk sykdom. Hemolyse er kun sett i sjeldne tilfeller ved substitusjonsbehandling for PID. Mottakere av IVIg skal overvåkes for kliniske tegn på hemolyse. Forstyrrelser ved serologisk testing: Forbigående økning i ulike passivt overførte antistoffer i pasientens blod kan opptre. Passiv overføring av antistoffer til erytrocyttantigener, f.eks. A, B, D, kan påvirke visse serologiske tester for antistoffer i røde blodceller, f.eks. direkte antiglobulintest (DAT, direkte Coombs test). Overførbare stoffer: Infeksjoner pga. overføring av smittestoffer kan ikke utelukkes fullstendig, men risikoen er redusert ved utvelgelse av blodgivere, testing av hver tapping og plasmapool for spesifikke infeksjonsmarkører. Metoder for inaktivering/fjerning av ev. virus under produksjonsprosessen er effektive mht. inaktivering av hiv, HBV og HCV, men kan ha begrenset effekt mot HAV og parvovirus B19. Klinisk erfaring bekrefter at hepatitt A og parvovirus B19 ikke overføres med immunglobuliner, og antistoffinnholdet antas å utgjøre et viktig bidrag til virussikkerheten. Transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI): Er sett ved behandling med IVIg. Kjennetegnes ved alvorlige respirasjonsplager, lungeødem, hypoksemi, normal venstre ventrikkelfunksjon og feber, og oppstår vanligvis innen 1-6 timer etter transfusjon. (Feilaktig) forhøyet senkningsreaksjon: Kan oppstå (ikke-inflammatorisk økning) ved behandling med IVIg. Sirkulatorisk (volum-) overbelastning: Kan forekomme når volumet av infundert IVIg og andre sammenfallende infusjoner gir akutt hypervolemi og akutt lungeødem. Natrium: Inneholder hhv. ≤0,015 mmol/0,35 mg (for 50 mg/ml) og 0,03 mmol/0,69 mg (for 100 mg/ml) natrium pr. ml, og dette må vurderes ved kontrollert natriumdiett. Maltose: Anafylaktoide/anafylaktiske reaksjoner er sett ved infusjon av preparater med maltose/kornstivelse. Pasienter med kornallergi skal enten unngå preparatet eller overvåkes nøye for symptomer på overfølsomhet. Blodglukosetesting: Noen testmetoder for blodglukose kan gi falske resultater ved at maltose mistolkes som glukose. Dette kan gi falske forhøyede glukoseverdier under og i ca. 15 timer etter avsluttet infusjon. Måling av blodglukose skal derfor gjøres med metoder spesifikke for glukose, se SPC. Bilkjøring/maskinbruk: Enkelte bivirkninger kan påvirke evnen til å kjøre og bruke maskiner, og pasienten bør vente med å kjøre/bruke maskiner til disse forsvinner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J06B A02
Administrering av immunglobulin kan for en periode på minst 6 uker og opptil 3 måneder redusere effekten av levende svekkede virusvaksiner mot bl.a. meslinger, røde hunder, kusma og vannkopper. Det bør gå 3 måneder før vaksinering med levende svekket virusvaksine. Effekten av vaksine mot meslinger kan være svekket i opptil 1 år, og antistoffstatus bør derfor sjekkes etter slik vaksinering.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Sikkerhet ikke fastslått. Bør gis med forsiktighet til gravide og ammende.
Graviditet: Går over i placenta, særlig i 3. trimester. Klinisk erfaring indikerer ingen skadelige effekter på svangerskapsforløp, foster eller den nyfødte.
Amming: Immunglobuliner utskilles i morsmelk og kan bidra til overføring av beskyttende antistoffer til barnet.
Fertilitet: Ingen skadelige effekter sett.
Immunglobuliner

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Immunsystemet: Overfølsomhet. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Feber, fatigue, reaksjon på injeksjonsstedet (kan omfatte ekstravasasjon, erytem, kløe). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Eksem. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter. Øvrige: Frysninger, brystsmerter. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Blodtrykksfall. Hud: Forbigående hudreaksjoner. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Hemolytisk anemi, leukopeni. Gastrointestinale: Oppkast, diaré, magesmerter. Hjerte/kar: Hjerteinfarkt, angina pectoris, bradykardi, takykardi, palpitasjoner, cyanose, trombose, sirkulasjonssvikt, perifer sirkulasjonssvikt, flebitt, hypo-/hypertensjon, blek hud. Hud: Hudeksfoliasjon, urticaria, utslett, erytematøst utslett, dermatitt, pruritus, alopesi, erytem. Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk, anafylaktisk/anafylaktoid reaksjon, angioødem, ansiktsødem. Luftveier: Respirasjonssvikt, lungeemboli, lungeødem, bronkospasme, hypoksi, dyspné, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, smerter i ekstremitet eller nakke, muskelspasmer, muskelsvakhet, muskel-/skjelettstivhet. Nevrologiske: Cerebrovaskulær hendelse, aseptisk meningitt (inkl. reversibel), bevissthetstap, taleforstyrrelse, migrene, svimmelhet, hypoestesi, parestesi, lysømfintlighet, tremor. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt, nyresmerter. Psykiske: Forvirringstilstand, agitasjon, angst, nervøsitet. Stoffskifte/ernæring: Væskeoverbelastning, (pseudo)hyponatremi. Undersøkelser: Forhøyede leverenzymer, falsk positiv blodglukose. Øye: Nedsatt syn. Øvrige: Ubehag i brystet, ødem, influensalignende sykdom, hetetokter, flushing, følelse av å være kald eller varm, hyperhidrose, asteni, letargi, svie, sykdomsfølelse. Ukjent frekvens: Hud: Forbigående kutan lupus erythematosus. Undersøkelser: Økt serumkreatinin.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdosering kan føre til væskeoverbelastning og hyperviskositet, spesielt hos risikopasienter, inkl. eldre og pasienter med nedsatt hjerte- eller nyrefunksjon.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Normaliserer lave IgG-nivåer. Ikke fullstendig klarlagt ved andre indikasjoner enn substitusjonsbehandling, men omfatter immunmodulerende effekter.
Absorpsjon: Likevekt mellom intra- og ekstravaskulære rom etter ca. 3-5 dager. Barn 10,5-16,8 år: Cmax ved steady state 11,1±1,9 g/liter, gjennomsnittlig bunnivå 6,2±1,8 g/liter.
Fordeling: Barn 10,5-16,8 år: Vd total IgG 3,7±1,4 liter, total kroppsclearance 0,07±0,02 liter/dag.
Halveringstid: Ca. 40 dager. Kan variere fra pasient til pasient, særlig ved primær immunsvikt. Barn 10,5-16,8 år: Terminal t1/2 for total IgG 36±11 dager, ca. 34 dager.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke fryses. Beskyttes mot lys. 50 mg/ml: Oppbevares og transporteres ved høyst 25°C. 100 mg/ml: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Kan tas ut av kjøleskapet i 1 enkelt periode på <9 måneder (uten å overskride utløpsdatoen) og oppbevares ved <25°C. Etter uttak fra kjøleskap skal legemidlet ikke kjøles ned igjen, og det skal kastes dersom det ikke brukes i løpet av denne perioden. Dato for uttak fra kjøleskap skal noteres på ytteresken.

Sist endret: 08.05.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.08.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Octagam, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg/ml50 ml (glassflaske)
013969
Blå resept
-
1305,60CSPC_ICON
100 ml (glassflaske)
013959
Blå resept
-
2575,00CSPC_ICON
200 ml (glassflaske)
013931
Blå resept
-
5113,80CSPC_ICON
100 mg/ml20 ml (hetteglass)
157995
-
-
1060,30CSPC_ICON
50 ml (glassflaske)
158007
-
-
2596,40CSPC_ICON
100 ml (glassflaske)
158018
-
-
5156,60CSPC_ICON
200 ml (glassflaske)
158040
-
-
10277,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

aids (acquired immune deficiency syndrome): Aids skyldes humant immunsviktvirus (hiv). Kroppens immunforsvar blir alvorlig svekket slik at risikoen for infeksjoner øker betydelig. Mikroorganismer som kroppen normalt kan håndtere og uskadeliggjøre utgjør en alvorlig helserisiko, og infeksjonene kan være vanskelige å behandle og livstruende.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

guillain-barrés syndrom (akutt inflammatorisk demyeliniserende polyradikulonevropati, aidp): Akutt, autoimmun nervebetennelse der myelin (et fettlag som omgir visse typer nerveceller) i nerver og nerverøtter skades. Sykdommen starter ofte etter en virus- eller bakteieinfeksjon, etter kirurgi, kreft eller etter utsettelse for giftige stoffer. Vanlige symptomer er økende tretthet, nummenhet og tap av dype senereflekser. Senere kan smerter, muskelsvakhet og lammelser opptre.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hepatitt a (hepatitt a-virusinfeksjon, hav-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt A-virus (HAV). HAV smittter oftest via urent drikkevann.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

itp (immunologisk trombocytopeni, idiopatisk trombocytopenisk purpura, primær immun trombocytopeni): Tilstand med lavt antall blodplater. Gir små hudblødninger og blåmerker.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kronisk lymfatisk leukemi (kll): (KLL: kronisk lymfatisk leukemi) KLL er en form for blodkreft. Sykdommen er mindre alvorlig enn de akutte leukemiene, og behandlingen startes ikke før det oppstår symptomer. De vanligste symptomene er anemi/blodmangel (med tretthet og økt infeksjonstendens), forstørret milt og hovne lymfeknuter. Behandlingen består av kjemoterapi, kortison og noen ganger fjerning av milten.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

meslinger (morbilli): Barnesykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

myelom: Kreft i benmargen.

røde hunder (rubella): Røde hunder

stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.