Nobligan

Nobligan Retard

Grünenthal

Sentraltvirkende opioidanalgetikum.

ATC-nr.: N02A X02

   

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KAPSLER, harde 50 mg: Nobligan: Hver kapsel inneh.: Tramadolhydroklorid 50 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


DEPOTTABLETTER 100 mg, 150 mg og 200 mg: Nobligan Retard: Hver depottablett inneh.: Tramadolhydroklorid 100 mg, resp. 150 mg og 200 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 100 mg: Titandioksid (E 171). 150 mg og 200 mg: Titandioksid (E 171), kinolingult (E 104), jernoksider (E 172).


Indikasjoner

Moderate smerter.

Dosering

Dosen bør justeres i forhold til graden av individuell smerte og følsomhet. Generelt bør laveste effektive dose velges. Skal ikke under noen omstendigheter administreres over lengre tid enn absolutt nødvendig. Hvis langtids smertebehandling er nødvendig mtp. sykdommens natur og alvorlighetsgrad, bør nøye og regelmessig oppfølging utføres (om nødvendig med opphold i behandlingen), for å fastslå om og i hvilken utstrekning videre behandling er nødvendig.
Kapsler: Voksne og barn >12 år: 50 mg (1 kapsel) 3 ganger daglig. Kan ved behov økes til 100 mg (2 kapsler) 4 ganger daglig. Ved akutt smerte er startdosen 100 mg oftest nødvendig.
Depottabletter: Voksne og barn >12 år: Vanlig startdose er 100 mg 2 ganger daglig, morgen og kveld. Dersom smertelindringen er utilstrekkelig, kan dosen justeres opp til 150 mg eller 200 mg 2 ganger daglig. Maks. døgndose er 400 mg.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Ved seponering bør dosen gradvis trappes ned for å unngå abstinenssymptomer.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ved nyre- og/eller leverinsuffisiens er tramadoleliminasjonen forsinket. Hos disse pasientene bør en økning av doseringsintervallet vurderes nøye iht. behov. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon. Barn <12 år: Skal ikke brukes. Eldre: Dersom nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon ikke er klinisk påvist, er det vanligvis ikke nødvendig med dosejustering hos eldre (opptil 75 år). Eliminasjonstiden kan være forlenget hos eldre (>75 år). Doseintervallene forlenges etter pasientens behov.
Administrering: Kapsler: Tas med eller uten mat. Skal svelges hele med tilstrekkelig væske. Depottabletter: Tas med eller uten mat. Skal svelges hele med tilstrekkelig væske. Skal ikke tygges. Skal ikke deles.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ved akutt forgiftning av alkohol, hypnotika, analgetika, opioider eller psykofarmaka. Til pasienter som får monoaminoksidase (MAO)-hemmere, eller som har tatt slike i løpet av de siste 14 dagene. Hos pasienter med epilepsi som ikke er tilstrekkelig kontrollert ved behandling. Til bruk i forbindelse med narkotika-avvenning.

Forsiktighetsregler

En skal utvise spesiell forsiktighet ved behandling av opioidavhengige pasienter, pasienter med kranieskader, pasienter som er i sjokktilstand eller som av ukjente årsaker har nedsatt bevissthet, pasienter med forstyrrelser i åndedrettssenteret eller -funksjonen og ved tilstander med økt intrakranielt trykk. Preparatet skal brukes med forsiktighet hos opioidfølsomme pasienter. Risiko ved samtidig bruk av sedativersom benzodiazepiner e.l. legemidler: Samtidig bruk med sedativer, som benzodiazepiner e.l., kan medføre sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og dødsfall. Samtidig forskrivning bør derfor forbeholdes til pasienter der andre behandlingsalternativer ikke er mulig. Ved samtidig forskrivning bør laveste effektive dose og kortest mulig behandlingstid benyttes. Pasienten skal overvåkes nøye for symptomer på respirasjonsdepresjon og sedasjon, og pasienten og omsorgspersoner bør gjøres oppmerksom på disse symptomene. Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser: Opioider kan forårsake søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser, inkl. sentral søvnapné (CSA) og søvnrelatert hypoksemi. Bruk av opioider øker risikoen for CSA (doseavhengig). Hos pasienter med CSA skal det vurderes å redusere den totale dosen av opioider. Kramper: Er rapportert hos pasienter som er behandlet med tramadol innenfor de anbefalte doseringsnivåer. Risikoen kan øke dersom doseringsnivået overskrider anbefalt daglig dose (400 mg). Tramadol kan også øke risikoen for kramper hos pasienter som tar andre krampeterskelnedsettende legemidler. Pasienter med epilepsi eller med risiko for krampeanfall bør kun unntaksvis behandles med preparatet. Toleranse, psykisk og fysisk avhengighet: Kan utvikles, spesielt ved langtidsbruk. Ved bruk til pasienter med tendenser til rusmisbruk eller -avhengighet skal preparatet kun administreres i kortere perioder og under nøye medisinsk kontroll. Tramadol er uegnet som erstatningsmiddel for opioidavhengige pasienter. Selv om tramadol er en opioidagonist kan preparatet ikke hemme morfinabstinens. Metabolisering via CYP2D6: Tramadol metaboliseres via CYP2D6. Ved helt eller delvis mangel av dette enzymet oppnås ikke tilstrekkelig analgetisk effekt. Estimater tyder på at opptil 7% av den kaukasiske populasjonen kan ha denne mangelen. Ved ultrarask legemiddelmetabolisme er det økt risiko for å få bivirkninger forbundet med opioidtoksisitet, selv ved vanlige doser. Barn: Stor forsiktighet bør utvises ved administrering til barn for postoperativ smertelindring, og bør følges opp nøye mhp. symptomer på opioidtoksisitet, inkl. respirasjonsdepresjon. Anbefales ikke til bruk hos barn med nedsatt lungefunksjon, inkl. ved nevromuskulære lidelser, alvorlige hjerte- eller lungelidelser, infeksjoner i øvre luftveier eller i lungene, multiple traumer eller omfattende kirurgiske inngrep. Hjelpestoffer: Kapsler: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. kapsel, dvs. praktisk talt natriumfritt. Depottabletter: Inneholder laktose, og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige tilstander som fruktoseintoleranse eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Tramadol kan ved normal dosering føre til søvnighet og svimmelhet og redusere reaksjonsevnen. Dette bør tas hensyn til ved f.eks. bilkjøring og bruk av maskiner. Dette gjelder spesielt i kombinasjon med andre psykotrope substanser, særlig alkohol.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02A X02
Tramadol skal ikke kombineres med MAO-hemmere (se Kontraindikasjoner). Samtidig administrering av tramadol og andre sentraltvirkende legemidler inkl. alkohol, kan potensere effektene på CNS. Kan sannsynligvis tas sammen med cimetidin. Samtidig eller tidligere administrering av karbamazepin (enzyminduktor) kan redusere den smertestillende effekten og forkorte virketiden. Tramadol bør ikke kombineres med preparater som har en blandet agonist/antagonistprofil (f.eks. buprenorfin, nalbufin, pentazocin), da tramadols smertestillende effekt i slike tilfeller teoretisk sett kan reduseres. Tramadol kan indusere kramper og øke risikoen for kramper forårsaket av SSRI, TCA, antipsykotika og andre krampeterskelnedsettende midler (som bupropion, mirtazapin, tetrahydrokannabinol). Kan forårsake serotonergt syndrom ved samtidig bruk av tramadol sammen med andre serotonerge midler slik som SSRI, SNRI, MAO-hemmere, TCA og mirtazapin. Seponering av serotonerge midler medfører vanligvis rask bedring. Behandlingen er avhengig av egenskaper og alvorlighetsgrad på symptomene. Forsiktighet må utvises ved samtidig behandling med kumarinderivater (f.eks warfarin) pga. rapportering av økt INR med større blødninger og bloduttredelser hos enkelte pasienter. Aktive substanser som hemmer CYP3A4, som ketokonazol og erytromycin, kan hemme metabolismen av tramadol og ev. også den aktive metabolitten. Klinisk effekt av en slik interaksjon er ikke studert. Ondansetron øker behovet for tramadol hos pasienter med postoperativ smerte.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier med tramadol viste ved svært høye doser effekter på organutvikling, bendannelse og neonatal mortalitet. Teratogene effekter er ikke sett. Tramadol går over i placenta. Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt, da human erfaring er utilstrekkelig. Bør ikke brukes ved graviditet. Tramadol administrert før eller under fødsel påvirker ikke livmorsammentrekningene. Hos nyfødte kan det medføre forandringer i respirasjonsfrekvensen. Disse forandringene er vanligvis ikke klinisk relevante. Kronisk bruk under svangerskapet kan føre til neonatale seponeringssymptomer.
Amming: Ca. 0,1% av dosen skilles ut i human morsmelk. I den umiddelbare postpartumperioden tilsv. dette i gjennomsnitt 3% av morens vektjusterte dose, ved orale daglige doser på inntil 400 mg. Preparatet bør ikke brukes under amming, eller alternativt, bør amming stoppes under behandling. Ved én enkelt tramadoldose er det vanligvis ikke nødvendig å avbryte ammingen.
Fertilitet: Dyrestudier og overvåkning etter markedsføring har ikke vist effekt på fertilitet.
Tramadol

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
Svært vanligeKvalme
VanligeForstoppelse, munntørrhet, oppkast
Mindre vanligeBrekning, diaré, gastrointestinal irritasjon (en følelse av trykk i magen, oppblåsthet)
Generelle
VanligeTretthet
Hjerte
Mindre vanligeKardiovaskulær regulering (palpitasjoner, takykardi); disse bivirkningene kan oppstå særlig ved i.v. administrering og hos pasienter som er fysisk stresset
SjeldneBradykardi
Hud
VanligeSvetting
Mindre vanligeHudreaksjoner (f.eks. kløe, utslett, urtikaria)
Immunsystemet
SjeldneAllergiske reaksjoner (f.eks.dyspné, bronkospasme, gisping, angioødem) og anafylaktisk sjokk
Kar
Mindre vanligeKardiovaskulær regulering (postural hypotensjon eller kardiovaskulær kollaps); disse bivirkningene kan oppstå særlig ved i.v. administrering og hos pasienter som er fysisk stresset
Lever/galle
Ukjent frekvensI noen få enkelte tilfeller er det sett økte leverenzymer i nær tilknytning til terapeutisk tramadolbruk
Luftveier
SjeldneDyspné, respirasjonsdepresjon (kan oppstå hvis anbefalt dose overskrides i betydelig grad og andre sentralberoligende stoffer administreres samtidig)
Ukjent frekvensAstmaeksaserbasjon (årsakssammenheng ikke fastslått)
Muskel-skjelettsystemet
SjeldneMotorisk svakhet
Nevrologiske
Svært vanligeSvimmelhet
VanligeHodepine, somnolens
SjeldneEpileptiske anfall (oppstod hovedsakelig etter inntak av høye tramadoldoser eller etter samtidig bruk av legemidler som kan senke krampeterskelen), parestesi, synkope, taleforstyrrelse, tremor, ufrivillig muskelkontraksjon, unormal koordinasjon
Nyre/urinveier
SjeldneMiksjonsforstyrrelser (vanskelighet med vannlating, dysuri og urinretensjon)
Psykiske
SjeldneAngst, avhengighet, delirium, forvirring, hallusinasjon, mareritt, søvnforstyrrelse
Psykiske bivirkninger kan oppstå og disse varierer individuelt i intensitet og natur (avhengig av personlighet og behandlingsvarighet). Disse inkluderer humørsvingninger (vanligvis eufori, av og til dysfori), forandringer i aktivitetsnivå (vanligvis redusert, av og til økt) og forandinger i kognitiv- og sensorisk evne (f.eks. besluttsomhet og persepsjonsforstyrrelser)
Seponeringssymptomer tilsvarende som ved seponering av opioider kan forekomme: Agitasjon, angst, nervøsitet, insomni, hyperkinesi, tremor og gastrointestinale symptomer
Andre symptomer som er sett ved seponering av tramadol inkluderer: Panikkanfall, alvorlig angst, hallusinasjoner, parestesier, tinnitus og uvanlige CNS-symptomer (f.eks. forvirring, vrangforestillinger, depersonalisering, persepsjonsforstyrrelser, paranoia)
Stoffskifte/ernæring
SjeldneAppetittforstyrrelse
Ukjent frekvensHypoglykemi
Undersøkelser
SjeldneØkt blodtrykk
Øye
SjeldneMiose, mydriasis, tåkesyn
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleKvalme
NevrologiskeSvimmelhet
Vanlige
GastrointestinaleForstoppelse, munntørrhet, oppkast
GenerelleTretthet
HudSvetting
NevrologiskeHodepine, somnolens
Mindre vanlige
GastrointestinaleBrekning, diaré, gastrointestinal irritasjon (en følelse av trykk i magen, oppblåsthet)
HjerteKardiovaskulær regulering (palpitasjoner, takykardi); disse bivirkningene kan oppstå særlig ved i.v. administrering og hos pasienter som er fysisk stresset
HudHudreaksjoner (f.eks. kløe, utslett, urtikaria)
KarKardiovaskulær regulering (postural hypotensjon eller kardiovaskulær kollaps); disse bivirkningene kan oppstå særlig ved i.v. administrering og hos pasienter som er fysisk stresset
Sjeldne
HjerteBradykardi
ImmunsystemetAllergiske reaksjoner (f.eks.dyspné, bronkospasme, gisping, angioødem) og anafylaktisk sjokk
LuftveierDyspné, respirasjonsdepresjon (kan oppstå hvis anbefalt dose overskrides i betydelig grad og andre sentralberoligende stoffer administreres samtidig)
Muskel-skjelettsystemetMotorisk svakhet
NevrologiskeEpileptiske anfall (oppstod hovedsakelig etter inntak av høye tramadoldoser eller etter samtidig bruk av legemidler som kan senke krampeterskelen), parestesi, synkope, taleforstyrrelse, tremor, ufrivillig muskelkontraksjon, unormal koordinasjon
Nyre/urinveierMiksjonsforstyrrelser (vanskelighet med vannlating, dysuri og urinretensjon)
PsykiskeAngst, avhengighet, delirium, forvirring, hallusinasjon, mareritt, søvnforstyrrelse
Psykiske bivirkninger kan oppstå og disse varierer individuelt i intensitet og natur (avhengig av personlighet og behandlingsvarighet). Disse inkluderer humørsvingninger (vanligvis eufori, av og til dysfori), forandringer i aktivitetsnivå (vanligvis redusert, av og til økt) og forandinger i kognitiv- og sensorisk evne (f.eks. besluttsomhet og persepsjonsforstyrrelser)
Seponeringssymptomer tilsvarende som ved seponering av opioider kan forekomme: Agitasjon, angst, nervøsitet, insomni, hyperkinesi, tremor og gastrointestinale symptomer
Andre symptomer som er sett ved seponering av tramadol inkluderer: Panikkanfall, alvorlig angst, hallusinasjoner, parestesier, tinnitus og uvanlige CNS-symptomer (f.eks. forvirring, vrangforestillinger, depersonalisering, persepsjonsforstyrrelser, paranoia)
Stoffskifte/ernæringAppetittforstyrrelse
UndersøkelserØkt blodtrykk
ØyeMiose, mydriasis, tåkesyn
Ukjent frekvens
Lever/galleI noen få enkelte tilfeller er det sett økte leverenzymer i nær tilknytning til terapeutisk tramadolbruk
LuftveierAstmaeksaserbasjon (årsakssammenheng ikke fastslått)
Stoffskifte/ernæringHypoglykemi

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Forvirring, søvnighet, overfladisk pust, miose, kvalme, brekninger, kardiovaskulær kollaps, bevissthetsforstyrrelser/koma, krampetilstander og respirasjonsdepresjon/lammelse.
Behandling: Akutt behandling skal, avhengig av symptomene, foretas for å holde luftveiene åpne (aspirasjon), opprettholde respirasjonen og sirkulasjonen. Aktivt kull eller ventrikkelskylling er kun anbefalt innen 2 timer etter inntak av tramadol. Ved forgiftning med svært store mengder tramadol eller tramadol depottabletter, kan slik behandling være nyttig også på et senere tidspunkt. Nalokson kan anvendes til bedring av respirasjonsdepresjonen. Krampetilstander kan kontrolleres med diazepam. Tramadol elimineres kun i liten grad fra serum ved hemodialyse eller hemofiltrasjon.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N02A X02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Tramadol er en ikke-selektiv ren agonist på my-, delta- og kappa-opioidreseptorer med en høyere affinitet til my-reseptorer.
Absorpsjon: >90% Påvirkes ikke av fødeinntak. Biotilgjengelighet: Ca. 70%.
Proteinbinding: 20%.
Halveringstid: Ca. 6 timer ved normal lever- og nyrefunksjon.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Kapsler: Tmax 1-2 timer. Depottabletter: Tmax for 100 mg og 200 mg er hhv. 4,9 og 4,8 timer.
Metabolisme: Tramadol metaboliseres hovedsakelig ved N- og O-demetylering og ved konjugering av O-demetyleringsproduktene med glukuronsyre. First pass-metabolisme er ca. 30%.
Utskillelse: 90% av tramadol og dens metabolitter utskilles renalt.

Oppbevaring og holdbarhet

Kapsler: Oppbevares ved høyst 25°C.

Sist endret: 15.05.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.03.2020


 

Pakninger, priser, refusjon og SPC


Nobligan, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
50 mg20 stk. (blister)
060396
SPC_ICONBlå resept
Byttegruppe
84,30B
100 stk. (blister)
060387
SPC_ICONBlå resept
Byttegruppe
141,50B

Nobligan Retard, DEPOTTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
100 mg20 stk. (blister)
469890
SPC_ICONBlå resept
-
114,80B
100 stk. (blister)
469932
SPC_ICONBlå resept
-
231,00B
150 mg20 stk. (blister)
469866
SPC_ICONBlå resept
-
140,20B
100 stk. (blister)
469874
SPC_ICONBlå resept
-
362,60B
200 mg20 stk. (blister)
469742
SPC_ICONBlå resept
-
158,40B
100 stk. (blister)
469817
SPC_ICONBlå resept
-
371,00B

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

monoaminoksidase (mao): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon, utvidede pupiller, store pupiller): Utvidet pupill.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.