Natriumklorid Baxter Viaflo

Baxter

Isoton elektrolyttoppløsning.

ATC-nr.: B05B B01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste - Forbudt metode (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 9 mg/ml: 1 ml inneh.: Natriumklorid 9 mg, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml. Osmolaritet: Ca. 308 mosmol/liter. pH: 4,5-7.


Indikasjoner

Behandling av isoton ekstracellulær dehydrering og natriummangel. Som hjelpe- eller oppløsningsmiddel for kompatible legemidler til parenteral administrering.

Dosering

Væskebalanse, serumglukose og -natrium og andre elektrolytter bør overvåkes før og under behandling, særlig ved risiko for sykehuservervet hyponatremi, ved SIADH, og ved samtidig bruk av vasopressin eller -analoger. Overvåkning av serumnatrium er særlig viktig ved bruk av fysiologisk hypotone væsker. Infusjonshastighet og -volum avhenger av alder, vekt, klinisk tilstand og andre samtidige legemidler.
Behandling av isoton ekstracellulær dehydrering og natriummangel: Voksne: Anbefalt dosering 500-3000 ml/24 timer. Barn: 20-100 ml/24 timer/kg kroppsvekt avhengig av alder og total kroppsmasse.
Som hjelpe-/oppløsningsmiddel: Anbefalt dose varierer fra 50-250 ml/dose legemiddel som skal administreres. Ved bruk som oppløsningsmiddel for andre legemidler, vil dose og infusjonshastighet også bestemmes av legemidlets egenskaper og doseregime.
Spesielle pasientgrupper: Barn: Bør initieres av lege med erfaring i bruk av i.v. væskebehandling. Elektrolyttkonsentrasjoner i plasma overvåkes nøye pga. nedsatt væske- og elektrolyttreguleringsevne. Gjentatte infusjoner bør kun gis etter bestemmelse av serumnatriumnivå. Eldre: Ved valg av infusjonsoppløsning, -volum og -hastighet skal det tas hensyn til at eldre generelt har større sannsynlighet for hjerte-, nyre- og leversykdom samt andre sykdommer eller samtidig legemiddelbehandling.
Tilberedning/Håndtering: Utstyret må fylles med væske/tømmes for luft (primes) for å forhindre at luft kommer inn i systemet. Skal inspiseres visuelt for partikler og misfarging før bruk. Gis kun om oppløsningen er klar og forseglingen intakt. Ikke ta av ytterposen før posen skal brukes. Den indre posen opprettholder oppløsningens sterilitet. Brukes umiddelbart etter at infusjonssettet er tilkoblet. Fleksible infusjonsposer av plast skal ikke seriekobles, for å unngå luftemboli pga. mulig residualluft i den 1. posen. Bruk av overtrykk for å øke infusjonshastigheten på i.v. oppløsninger i fleksible plastbeholdere kan resultere i luftemboli hvis posen ikke er fullstendig tømt for luft før bruk. Bruk av ventilert i.v. administreringssett med åpen ventil kan resultere i luftemboli, og bør ikke brukes med fleksible plastbeholdere. Tilsetninger kan gjøres før eller under infusjon gjennom injeksjonsporten. Instruksjoner for håndtering og tilsetninger, se SPC/pakningsvedlegg. Blandbarhet: Forlikelighet skal kontrolleres før bruk av tilsetningsstoffer. Tilsetninger med kjent eller påvist uforlikelighet skal ikke brukes. Kjemisk og fysisk stabilitet av ev. tilsetninger ved samme pH skal fastsettes før bruk. Aseptisk teknikk skal brukes ved ev. tilsetninger.
Administrering: Gis som i.v. infusjon ved bruk av sterilt og pyrogenfritt administreringssett og aseptisk teknikk.

Kontraindikasjoner

Hypernatremi. Hyperkloremi.

Forsiktighetsregler

Pasienter med eller med risiko for alvorlig nedsatt nyrefunksjon: Spesiell forsiktighet utvises pga. risiko for natriumretensjon. Ved hjerte- eller lungesvikt og ved økt vasopressinutskillelse (inkl. SIADH) må stort volum kun gis ved nøye oppfølging pga. risiko for sykeshuservervet hyponatremi. Hyponatremi: Pasienter med økt vasopressinutskillelse (f.eks. ved akutt sykdom, smerte, postoperativt stress, infeksjoner, brannskader og CNS-sykdommer), pasienter med hjerte-, lever- og nyresykdommer og pasienter som får vasopressin eller -analoger er spesielt utsatt for akutt hyponatremi etter infusjon med hypoton væske. Akutt hyponatremi kan føre til akutt hyponatremisk encefalopati (hjerneødem), med symptomer som hodepine, kvalme, anfall, letargi og oppkast. Pasienter med hjerneødem er spesielt utsatt for alvorlig irreversibel og livstruende hjerneskade. Barn, kvinner i fertil alder og pasienter med intrakranielle patologiske prosesser som forstyrrer autoregulering av hjernetrykket (f.eks. meningitt, intrakraniell blødning, kortikal kontusjon og hjerneødem) er spesielt utsatt for alvorlig og livstruende hjerneødem forårsaket av akutt hyponatremi. Risiko for overbelastning av væske og/eller væskens innholdsstoffer og elektrolyttforstyrrelser: Avhengig av volum og infusjonshastighet kan i.v. administrering forårsake overbelastning av væske og/eller væskens innholdsstoffer som resulterer i overhydrering/hypervolemi, og f.eks. tilstander med sirkulasjonssvikt, inkl. sentralt og perifert ødem samt klinisk relevante elektrolyttforstyrrelser og syre-base-ubalanse. Risiko for væskeretensjon er generelt omvendt proporsjonal med elektrolyttkonsentrasjon av natriumklorid 9 mg/ml og dens tilsetninger. Omvendt så er risiko for at for mye av væskens innholdsstoffer skal forårsake opphopning direkte proporsjonal med elektrolyttkonsentrasjonen av natriumklorid 9 mg/ml og dens tilsetninger. Spesiell klinisk overvåkning kreves ved oppstart av enhver i.v. infusjon. Ved forlenget parenteral behandling eller når pasientens tilstand eller administreringshastigheten tilsier det, kan det være nødvendig med klinisk vurdering og regelmessige laboratorieprøver for å overvåke endringer i væskebalanse, elektrolyttkonsentrasjoner og syre-base-balanse. Risiko for natriumretensjon, væskeoverbelastning og ødem: Brukes med spesiell forsiktighet om i det hele tatt hos pasienter med eller med risiko for: Hypernatremi (rask korrigering av hypernatremi når tilpasning har oppstått kan føre til hjerneødem som potensielt resulterer i anfall, permanent hjerneskade, eller død), hyperkloremi, metabolsk acidose (kan forverres ved langvarig bruk, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon), hypervolemi (kongestiv hjertesvikt og lungeødem kan utløses, spesielt ved hjerte- og karsykdom), iatrogen hyperkloremisk metabolsk acidose (f.eks. under i.v. volum gjenoppliving), tilstander som kan forårsake natriumretensjon, væskeoverbelastning og sentralt og perifert ødem (f.eks. pasienter med primær hyperaldosteronisme, sekundær hyperaldosteronisme forbundet med f.eks. hypertensjon, kongestiv hjertesvikt, leversykdom inkl. skrumplever, nyresykdom inkl. nyrearteriestenose og nefrosklerose, eller pre-eklampsi), eller som bruker legemidler som kan øke risikoen for natrium- og væskeretensjon, slik som kortikosteroider. Infusjonsreaksjoner: Symptomer av ukjent etiologi, som kan synes å være overfølsomhetsreaksjoner, er sett svært sjelden ved natriumkloridinfusjon. Disse er karakterisert som hypotensjon, feber, skjelving, frysninger, urticaria, utslett og kløe. Infusjonen stanses umiddelbart ved tegn/symptomer på slike reaksjoner. Klinisk indiserte behandlingstiltak iverksettes. Spesielle pasientgrupper: Legen bør ha erfaring i bruk og sikkerhet i grupper spesielt følsomme for raske endringer i serumnatriumnivåer. Rask korrigering av hypo- og hypernatremi er potensielt farlig (risiko for alvorlige nevrologiske komplikasjoner).

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B05B B01
Legemidler som øker vasopressineffekten: Kombinasjon av i.v. væskebehandling og legemidlene nevnt nedenfor øker risikoen for sykeshuservervet hyponatremi, da de øker vasopressineffekten og gir redusert utskillelse av elektrolyttfritt vann via nyrene: Legemidler som stimulerer vasopressinutskillelse (f.eks. klorpropamid, klofibrat, karbamazepin, vinkristin, SSRI, 3,4-metylendioksy-N-metamfetamin, ifosfamid, antipsykotika, narkotika), legemidler som forsterker vasopressineffekten (f.eks. klorpropamid, NSAID, syklofosfamid), vasopressinanaloger (f.eks. desmopressin, oksytocin, terlipressin). Diuretika og antiepileptika, som okskarbazepin, øker også risikoen for hyponatremi. Forsiktighet bør utvises hos pasienter som behandles med litium. Kan gi økt renal clearance av natrium og litium, og redusert litiumnivå. Kortikoider/steroider og karbenoksolon er forbundet med natrium- og væskeretensjon (med ødem og hypertensjon); se Forsiktighetsregler.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Data fra bruk hos gravide/ammende mangler. Nøye individuell nytte-/risikovurdering skal utføres før bruk. Skal brukes med særlig forsiktighet under fødsel, spesielt i kombinasjon med oksytocin, pga. risiko for hyponatremi. Forsiktighet skal utvises ved preeklampsi.

Bivirkninger

Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Hypotensjon. Hud: Urticaria, utslett, pruritus. Nevrologiske: Skjelving, akutt hyponatremisk encefalopati1. Stoffskifte/ernæring: Sykehuservervet hyponatremi1. Øvrige: Reaksjoner på infusjonsstedet, f.eks. erytem, irritasjon i vener, striper på injeksjonssted, brennende følelse, lokal smerte eller reaksjon, urticaria, infeksjon, venetrombose eller flebitt som strekker seg fra injeksjonssted, ekstravasasjon og hypervolemi, pyreksi, frysninger. Følgende bivirkninger er ikke rapportert, men kan forekomme: Hypernatremi (f.eks. ved nefrogen diabetes insipidus eller høy nasogastrisk effekt), hyperkloremisk metabolsk acidose og hyponatremi, som kan være symptomatisk og kan oppstå når normal fri vannutskillelse er svekket (f.eks. SIADH eller postoperativt). 1Kan forårsake irreversibel hjerneskade og død.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Natriumoverskudd gir symptomer som kvalme, brekninger, diaré, abdominale kramper, tørste, redusert spytt- og tårevæskeproduksjon, svette, feber, takykardi, hypertensjon, nyresvikt, perifert og pulmonalt ødem, respirasjonsstans, hodepine, svimmelhet, rastløshet, irritabilitet, svakhet, muskelrykninger og -stivhet, kramper, koma og død. Et for stort volum av natriumklorid kan gi hypernatremi (kan føre til CNS-manifestasjoner, inkl. kramper, koma, cerebralt ødem og død) samt overskudd av natrium (kan føre til sentralt og/eller perifert ødem) og skal behandles av spesialist. Kloroverskudd kan gi tap av hydrogenkarbonat, med en surgjørende effekt
Behandling: Relevante og støttende tiltak iverksettes ved behov.

Egenskaper

Klassifisering: Isoton natriumkloridoppløsning.
Virkningsmekanisme: Farmakodynamiske egenskaper er de samme som for natrium- og kloridioner i væske- og elektrolyttbalansen.
Utskillelse: Hovedsakelig gjennom nyrene. Utstrakt renal reabsorpsjon.

Oppbevaring og holdbarhet

Fra et mikrobiologisk synspunkt må det fortynnede preparatet brukes umiddelbart med mindre fortynningen er gjort under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Sist endret: 23.08.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

30.11.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Natriumklorid Baxter Viaflo, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
9 mg/ml75 × 50 ml (plastpose m/overpose)
085584
-
-
721,90CSPC_ICON
50 × 100 ml (plastpose m/overpose)
192699
Blå resept
-
572,40CSPC_ICON
30 × 250 ml (plastpose m/overpose)
085488
Blå resept
-
391,00CSPC_ICON
20 × 500 ml (plastpose m/overpose)
429098
Blå resept
-
261,90CSPC_ICON
10 × 1000 ml (plastpose m/overpose)
580960
Blå resept
-
165,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diabetes insipidus: Diabetes insipidus er en sykdom der en kjertel i hjernen (hypofysen) ikke fungerer normalt. Dette kan bl.a. skyldes en svulst eller en hodeskade. Sykdommen gir sykelig stor urinmengde. Urinvolumet kan bli over 10 ganger større enn vanlig.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

skrumplever (levercirrhose, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vasopressin (adh, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

venetrombose (veneblodpropp, venøs trombose): Blodpropp i en vene.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.