Morphine

Unimedic


Opioidanalgetikum ved sterke smerter.

N02A A01 (Morfin)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg/ml: 1 ml inneh.: Morfinhydrokloridtrihydrat 1 mg (tilsv. morfin 0,76 mg), natriumklorid, vann.


Indikasjoner

Behandling av kraftige postoperative og posttraumatiske smerter, samt kraftige opioidfølsomme smerter, f.eks. kreftsmerter.

Dosering

Dosering og administrering tilpasses individuelt mht. smertetype, alvorlighetsgrad og generell tilstand. Dosering avhenger av alder, vekt, smertens alvorlighetsgrad, medisinsk historie og tidligere analgetikabruk. Ved kraftige kreftsmerter kan dosen justeres så lenge morfin gir analgetisk effekt (ikke sedativ effekt).
Voksne: I.v.: 2,5-15 mg i løpet av 4-5 minutter. Epiduralt: Initialt opptil 5 mg. Ved behov 1-2 mg etter 1 time. Gjentas ved behov. Epidural infusjon: Initialt 3,5-7,5 mg/døgn. Ved behov økes dosen med 1-2 mg/døgn.
Barn og ungdom: I.v.: Kun når spesielt rask effekt er nødvendig: 0,05-0,1 mg/kg, gis svært langsomt (fortynning med isoton natriumkloridoppløsning anbefales). Epiduralt: 0,03-0,05 mg/kg 1-2 ganger/døgn. S.c., i.m.: 0,05-0,2 mg/kg, ved behov opptil hver 4. time.
Nyfødte: I.v.: Kun når spesielt rask effekt er nødvendig: 0,025-0,05 mg/kg, gitt svært langsomt (fortynning med isoton natriumkloridoppløsning anbefales). Epiduralt: 0,03-0,05 mg/kg 1-2 ganger/døgn. S.c., i.m.: 0,025-0,05 mg/kg, ved behov opptil hver 4. time.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Forsiktighet utvises. Oppstartsdose reduseres. Barn og ungdom: Regionale anestesiprosedyrer bør utføres av kvalifisert lege med erfaring i teknikken hos barn. Eldre: Forsiktighet utvises. Oppstartsdose reduseres.
Tilberedning/Håndtering: Unngå direkte kontakt med legemidlet, da sprut på hud kan gi smerter, rødhet og kløe. Skal ikke blandes med andre legemidler, pga. manglende forlikelighetsstudier.
Administrering: Se ovenfor. For å unngå feildosering skal s.c. og i.m. doser som utgjør svært små volum fortynnes med isoton natriumkloridoppløsning før administrering til nyfødte. Fortynning tilsv. administreringsvolum ˃2 ml skal unngås. Epiduralt: Etablerte teknikker skal brukes for å sikre administrering i epiduralrommet. Effekt og risiko for bivirkninger øker betydelig ved utilsiktet intratekal administrering.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, sekretstagnasjon, respirasjonsdepresjon, akutt leversykdom, agitasjonstilstander under påvirkning av alkohol/hypnotika. Generelle kontraindikasjoner relatert til epidural administrering skal tas med i vurderingen.

Forsiktighetsregler

Vanedannende middel, særlig forsiktighet skal utvises ved forskrivning. Misbrukspotensial skal tas med i vurderingen ved økt risiko for feilbruk, misbruk eller diversjon. Toleranse kan utvikles ved langvarig bruk, og gradvis høyere doser blir nødvendig for å oppnå ønsket analgetisk effekt. Krysstoleranse med andre opioider kan forekomme. Kan gi fysisk avhengighet, og seponeringssyndrom kan forekomme ved brå seponering. Gradvis dosereduksjon anbefales. Dosereduksjon kan være nødvendig ved bronkialastma, hodeskade, hypotensjon forbundet med hypovolemi, hypotyreoidisme, nedsatt lever- og nyrefunksjon, inflammatorisk tarmsykdom, pankreatitt, galle- eller urinveiskrampe og hos eldre. Skal ikke brukes ved idiopatisk eller psykopatologisk smertetilstand. Forstoppelse er en vanlig bivirkning, og tillegg av laksativer bør vurderes. Respirasjonsdepresjon: Starter langsomt, og er mest tydelig 5-8 timer etter injeksjon. Økt risiko hos eldre og barn, særlig nyfødte (spesielt de som puster spontant). Spesiell forsiktighet utvises ved bruk av i.v. morfin hos barn ˂1 år. Respirasjonsdepresjon er ikke vanlig ved gjentatt epidural administrering som smertebehandling hos kreftpasienter. Svært lav risiko hos kreftpasienter som tidligere har fått morfin. Behandlingskontroll: Etter siste epidurale administrering mot postoperativ/traumatisk smerte, skal pasienten overvåkes nøye i 8-12 timer. Behov vurderes individuelt. Ved respirasjonsdepresjon kan respiratorisk støttebehandling og nalokson (ved behov gjentatte doser) være nødvendig. Urinretensjon forårsaket av morfin kan reverseres med nalokson ved behov. Bilkjøring og bruk av maskiner: Stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Parenterale narkotiske stoffer kan gi økt bivirkningsfrekvens og respirasjonsdepressiv effekt. Kombinasjon skal unngås: Barbiturater forsterker respirasjonsdepressiv effekt. Små mengder alkohol kan dramatisk forsterke den svake respirasjonsdepressive effekten. MAO-hemmere kan gi forsterket effekt (respirasjonsdepresjon, hypotensjon). Serotonergt syndrom er sett ved samtidig bruk av petidin og MAO-hemmere, og kan ikke utelukkes. Kombinasjon kan kreve dosejustering: Rifamipicin reduserer plasmakonsentrasjon av morfin gitt oralt, og høyere doser enn normalt er nødvendig for analgetisk effekt. Diklofenak kan øke analgetisk effekt. Risiko for CNS-symptomer bør vurderes ved valg av behandling. Ved samtidig bruk av gabapentin bør pasienten overvåkes nøye for tegn på CNS-depresjon, og dosen med gabapentin eller morfin reduseres tilsvarende. Amitriptylin, klomipramin og nortriptylin forsterker analgetisk effekt. Dosejustering kan være nødvendig. Kombinasjon med morfinagonister/-antagonister reduserer analgetisk effekt ved kompetitiv reseptorblokkering, og gir økt risiko for seponeringssymptomer. Kombinasjon med uklar klinisk betydning: Risiko for apné eller andre CNS-symptomer kan ikke utelukkes ved samtidig bruk av baklofen. Kombinasjon med benzodiazepiner kan gi økt sedasjon og forsterke respirasjonsdepressiv effekt av opiater. Pga. tilleggseffekt, kan samtidig bruk av hydroksyzin gi økt CNS-depresjon og døsighet. Bytte til ikke-sederende antihistamin bør vurderes. Metylfenidat og nimodipin kan øke analgetisk effekt, og dosereduksjon av morfin bør vurderes. Samtidig bruk av ritonavir kan redusere morfinnivå når ritonavir brukes som antiretroviralt middel eller som farmakokinetisk forsterker for andre proteasehemmere.

Graviditet, amming og fertilitet

Skal ikke gis til fertile menn og kvinner med mindre disse bruker sikker prevensjon.
Graviditet: Begrensede data. Krysser placenta. Dyrestudier viser reproduksjonstoksisitet. Skal kun brukes når fordel for mor klart oppveier risiko for barnet. Langtidsbruk under graviditet kan gi neonatalt abstinenssyndrom. Kan forlenge eller forkorte fødsel, og gi respirasjonsdepresjon hos nyfødte ved bruk under fødsel. Nyfødte av mødre som får opioidanalgetika sent i graviditet eller under fødsel, bør overvåkes for tegn på respirasjonsdepresjon eller seponeringssyndrom, og behandles med spesifikk opioidantagonist ved behov. De 2-3 siste timene før forventet fødsel, bør morfin kun gis på streng indikasjon og etter nytte-/risikovurdering.
Amming: Amming anbefales ikke. Utskilles i morsmelk, hvor det oppnås høyere konsentrasjoner enn i maternelt plasma. Spedbarn som ammes kan oppnå klinisk relevante konsentrasjoner av morfin.

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Endokrine
VanligeØkt ADH-frigjøring
Gastrointestinale
VanligeForstoppelse, kvalme, oppkast
Ukjent frekvensMunntørrhet
Generelle
VanligeØrhet
Hjerte
SjeldnePalpitasjoner, takykardi
Hud
VanligeKløe
Ukjent frekvensUrticaria
Kar
SjeldneHypertensjon, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon, perifert ødem, synkope
Lever/galle
Mindre vanligeGalleveisspasme
Luftveier
Mindre vanligeBronkokonstriksjon
Muskel-skjelettsystemet
Ukjent frekvensMyoklonus
Nevrologiske
VanligeSedasjon, økt PaCO2-nivå
Mindre vanligeDesorientering, dysfori, fortumlet tilstand, hodepine, respirasjonsdepresjon, somnolens, svimmelhet
Ukjent frekvensKramper
Nyre/urinveier
VanligeUrinretensjon
Mindre vanligeUrinveisspasme
Psykiske
Mindre vanligeDysfori
Ukjent frekvensEufori, forvirring, hallusinasjon, problemer med søvn, hukommelse og konsentrasjon
Øye
VanligeMiose
FrekvensBivirkning
Vanlige
EndokrineØkt ADH-frigjøring
GastrointestinaleForstoppelse, kvalme, oppkast
GenerelleØrhet
HudKløe
NevrologiskeSedasjon, økt PaCO2-nivå
Nyre/urinveierUrinretensjon
ØyeMiose
Mindre vanlige
Lever/galleGalleveisspasme
LuftveierBronkokonstriksjon
NevrologiskeDesorientering, dysfori, fortumlet tilstand, hodepine, respirasjonsdepresjon, somnolens, svimmelhet
Nyre/urinveierUrinveisspasme
PsykiskeDysfori
Sjeldne
HjertePalpitasjoner, takykardi
KarHypertensjon, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon, perifert ødem, synkope
Ukjent frekvens
GastrointestinaleMunntørrhet
HudUrticaria
Muskel-skjelettsystemetMyoklonus
NevrologiskeKramper
PsykiskeEufori, forvirring, hallusinasjon, problemer med søvn, hukommelse og konsentrasjon

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Miose, respirasjonsdepresjon, hypotensjon. Sirkulasjonsforstyrrelser og koma i alvorlige tilfeller. Typiske triadesymptomer: Lavt bevissthetsnivå, alvorlig respirasjonsdepresjon, maks. miotiske pupiller. Hypotensjon. Blek, klam hud. Ved høye doser: Cyanose, arefleksi, respirasjonsstans, bevisstløshet, sirkulasjonssvikt, lungeødem. Acidose, kramper (spesielt barn), mulig hypokalemi og hypokalsemi. Kvalme, oppkast, forstoppelse. Risiko for myokardskade, rabdomyolyse og nyresvikt ved alvorlig forgiftning.
Behandling: Toksisk dose hos voksne (uten toleranseutvikling) er vanligvis ca. 40-60 mg oralt og 30 mg parenteralt. Skopolamin, hypnotika og alkohol forsterker morfins toksiske effekter. Respirasjonsdepresjon ved morfinforgiftning kan reverseres med nalokson, ved oppstart 0,4 mg for voksne (barn 0,01 mg/kg) ved langsom i.v. administrering. Dosen kan økes gradvis ved behov. Kontinuerlig naloksoninfusjon kan være nyttig. Respiratorisk behandling på indikasjon (PEEP ved lungeødem). Nalokson kan ikke erstatte respiratorisk behandling ved alvorlig forgiftning. I.v. væske (elektrolytter, glukose), kontroll av blodgasser og acidosekorreksjon. Symptomatisk behandling.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Endrer smerteoppfatning og gir delvis økt smerteterskel. Epiduralt morfin virker sannsynligvis primært direkte på opioidreseptorene i ryggmargen og gir en selektiv smertelindring i CNS.
Absorpsjon: Gjennomsnittlig effektvarighet for epidural morfin: Ca. 10-12 timer ved postoperativ smerte. Effekt og varighet av analgesi varierer med type kirurgi. Effekt kan være lavere og ha kortere varighet ved kraftig opioidfølsom smerte, f.eks. kreft. Epidural morfin har betydelig systemisk absorpsjon. Biotilgjengelighet kan øke ved leverkreft.
Proteinbinding: Ca. 35%.
Fordeling: Vd ca. 3 liter/kg.
Halveringstid: I plasma og cerebrospinalvæske: Ca. 2-4 timer etter epidural bruk. Clearance: Ca. 24 ml/minutt × kg.
Metabolisme: Primært glukoronidering i lever. Gjennomgår enterohepatisk sirkulering.
Utskillelse: Primært via galle og feces, resten i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i ytteresken for å beskytte mot lys. Brukes umiddelbart etter anbrudd.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Morphine, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
1 mg/ml10 × 10 ml (amp.)
516727
-
-
1037,80A

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 27.11.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

10.10.2019