Morphine Orion

Orion


Opioidanalgetikum ved sterke smerter.

N02A A01 (Morfin)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Morfinhydroklorid 10 mg tilsv. morfin 7,6 mg, saltsyre, vann til injeksjonsvæsker. Uten konserveringsmiddel.


INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Morfinhydroklorid 20 mg tilsv. morfin 15,2 mg, natriumklorid, saltsyre, vann til injeksjonsvæsker. Uten konserveringsmiddel.


Indikasjoner

Sterke smerter.

Dosering

Dosen avhenger av smerteintensitet, pasientens alder og tidligere bruk av smertestillende midler. Doseringsbehov og respons varierer i stor grad.
Voksne: Enkeltdose kan gjentas hver 4.‑5. time inntil 6 ganger i døgnet. I.m., s.c.: Anbefalt enkeltdose 5-15 mg. I.v.: 5-10 mg gis langsomt. Ved i.v. bruk er det viktig å injisere morfin langsomt med pasienten i liggende stilling.
Barn: Bør brukes med forsiktighet hos spedbarn og små barn pga. økt opioidfølsomhet. Enkeltdose skal ikke overstige 15 mg. I.v.: Kun når spesielt rask smertelindring er nødvendig: 0,05-0,1 mg/kg kroppsvekt gis svært langsomt (anbefalt fortynnet i isoton natriumkloridoppløsning). I.m., s.c.: 0,05-0,2 mg/kg kroppsvekt, hver 4. time om nødvendig. Se Forsiktighetsregler.
Seponering: Dosen bør reduseres gradvis. Abstinenssyndrom kan utløses ved brå seponering.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet bør utvises, startdosen bør reduseres og doseringsintervallet ev. forlenges. Nedsatt nyrefunksjon: Dosering bør vurderes og reduseres individuelt. Eldre: Bør behandles med lavere startdose og deretter titreres individuelt til ønsket respons. Redusert daglig dose kan være nødvendig. Nedsatt gastrointestinal motilitet: Dosen bør justeres forsiktig. Behandlingskontroll: Kvalme, oppkast og obstipasjon kan enkelte ganger motvirkes av 0,25-0,5 mg atropin gitt s.c. Morfin bør ikke gis alene ved galle- eller nyrekolikk pga. mulig økte kramper; spasmolytika bør da gis. Nalokson kan reversere respirasjonsdepresjon.
Tilberedning/Håndtering: Søl på huden og i øynene kan føre til svie, rødhet og kløe, unngå direkte kontakt. Uforlikeligheter: Fysisk-kjemisk inkompatibilitet (danning av utfellinger) er vist mellom oppløsninger av morfinsulfat og 5-fluorouracil.
Administrering: Injiseres i.m., s.c. eller i.v., se over. I.v. administrering bør ikke skje uten tilgjengelig morfinantagonist og utstyr for kunstig ventilasjon umiddelbart tilgjengelig.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre opioider. Paralytisk ileus eller gastrointestinal obstruksjon. Respirasjonsdepresjon, alvorlig bronkial astma eller obstruktiv lungesykdom. Akutt leversykdom. Akutt abdomen.

Forsiktighetsregler

Avhengighets- og abstinenssyndrom: Avhengighet eller toleranse kan utvikles. Risiko øker med behandlingstid og høyere doser. Symptomer kan reduseres ved dosejustering eller bytte av administreringsform, og gradvis seponering. Pga. misbrukspotensialet bør preparatet brukes med forsiktighet hos pasienter som tidligere har misbrukt alkohol eller narkotika. Bør brukes med forsiktighet preoperativt og de første 24 timene postoperativt. Morfin bør brukes med forsiktighet ved bevissthetsforstyrrelser, krampeanfall, gallesykdom, pankreatitt, hypotensjon i forbindelse med hypovolemi, atrieflimmer og andre supraventrikulære takykardier, under behandling med smertestillende opioidagonister/-antagonister og under behandling med andre CNS-hemmende legemidler. Morfin bør brukes med ekstra forsiktighet og redusert dose ved Addisons sykdom, prostatahypertrofi, hypotyreose, redusert lungekapasitet og nedsatt nyre-/leverfunksjon. Samtidig bruk av sedativer som benzodiazepiner eller liknende legemidler: Samtidig bruk kan medføre sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og dødsfall. Skal kun benyttes når andre behandlingsalternativer ikke er mulig, og da med laveste effektive dose og kortest mulig behandlingstid. Pasienten skal overvåkes nøye for symptomer på respirasjonsdepresjon og sedasjon. Det anbefales å informere pasient/omsorgsperson om symptomene. Intrakraniell hypertensjon og hodeskade: Risiko for ytterligere trykkøkning. Morfin kan maskere diagnosen/klinisk forløp ved hodeskade, skal kun brukes dersom fordel oppveier risiko. Respirasjonssvikt: Respirasjonsfrekvens bør observeres nøye. Søvnighet kan være et tegn på dekompensasjon. Ved samtidig bruk av andre analgetika skal morfindosen reduseres pga. økt risiko for plutselig respirasjonssvikt. «Acute chest syndrome» (ACS) hos pasienter med sigdcellesykdom (SCD): Pga. mulig forbindelse ved vasookklusiv krise, er overvåkning av mulige ACS-symptomer nødvendig. Kronisk obstipasjon eller andre forstyrrelser i tarmfunksjonen: Peristaltikken til longitudinale fibre i glatt muskulatur kan hemmes. Okklusiv sykdom, særlig ileus, skal derfor utelukkes før behandlingsstart. Obstipasjon er vanlig og profylaktisk behandling bør gis samtidig. Binyreinsuffisiens: Opioidsmertestillende kan gi reversibel binyreinsuffisiens som krever overvåkning og glukokortikoiderstatningsbehandling. Reduserte kjønnshormonnivåer og økt prolaktin: Langvarig bruk kan være forbundet med reduserte kjønnshormonnivåer og økt prolaktin. Epilepsi: Morfin kan senke terskelen for epilepsianfall. Hyperalgesi: Hyperalgesi som ikke responderer på en ytterligere doseøkning av morfin kan skje, særlig ved høye doser. Dosereduksjon eller bytte av opioid kan være nødvendig. Eldre: Økt analgetisk effekt hos eldre. Pga. økt følsomhet for bivirkninger i CNS (forvirring), gastrointestinale forstyrrelser og fysiologisk reduksjon av nyrefunksjon, bør forsiktighet utvises og dosen reduseres ved behov. Sykdommer i prostata og urinveiene, øker risikoen for urinretensjon. Disse faktorene bør ikke begrense bruken av morfin hos eldre så lenge disse forsiktighetsreglene blir fulgt. Etter encefalitt kan effekten av morfin forsterkes. Hjelpestoffer: 20 mg/ml injeksjonsvæske inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Det bør advares mot å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Behandlingen kan svekke reaksjonsevnen. Dette bør tas i betraktning når årvåkenhet er påkrevd, f.eks. ved bilkjøring.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Generelt: Pga. morfins reduksjon av gastrointestinal motilitet kan absorpsjonsgraden av andre legemidler reduseres. TCA: Økt risiko for bivirkninger som forvirring og obstipasjon. Opioidantagonister/partielle opioidagonister: Kan kompetitivt bindes til opioidreseptorer, noe som kan fremskynde abstinenssymtomer ved opioidavhengighet. MAO-hemmere: Bør ikke brukes samtidig med eller innen 14 dager etter seponering av MAO-hemmere, pga. risiko for hypotensjon, forsterket CNS-depresjon og respirasjonsdepresjon. CNS-hemmere: Forsterket CNS-hemmende effekt ved kombinasjon med alkohol, generelle anestetika, antihistaminer og de fleste psykofarmaka. Sedativer som benzodiazepiner eller lignende legemidler: Se Forsiktighetsregler. Rifampicin: Øker metabolismen og reduserer plasmakonsentrasjonen av morfin og dens metabolitt morfin-6-glukuronid, dermed reduseres analgetisk effekt signifikant. Dosebehovet vil være ca. 1,5-2 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgraden varierer mye, og klinisk effekt og bivirkninger bør følges nøye. Morfindosen bør justeres under og etter behandling med rifampicin.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data vedrørende teratogen risiko, men erfaring hittil tyder ikke på en økt risiko for medfødte misdannelser ved bruk under svangerskapet. Ved langvarig/regelmessig behandling av moren under graviditet er det sett neonatal abstinens som kramper, irritabilitet, oppkast og økt dødelighet. Nyfødte, hvis mødre fikk opioidsmertestillende under graviditeten, bør overvåkes for tegn på neonatalt abstinenssyndrom. Behandling kan inkludere et opioid og tilleggsbehandling. Morfin skal ikke brukes under graviditet, spesielt ikke i 3. trimester, med mindre potensiell fordel oppveier mulig risiko for fosteret. Morfin passerer placenta, og skal ikke brukes i 2. fødselsfase og ved prematur fødsel, da det kan gi neonatal respirasjonsdepresjon. Gjenopplivning kan være nødvendig.
Amming: Utskilles i morsmelk og kan påvirke det diende barnet. Skal ikke brukes under amming.
Fertilitet: Dyrestudier har vist at morfin kan redusere fertilitet.

Bivirkninger

De fleste bivirkningene er doseavhengige. Kvalme og oppkast avtar ved langtidsbruk. Antiemetikum kan gis. Sedasjon avtar vanligvis etter få dagers behandling. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Obstipasjon, kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Ortostatisk hypotensjon. Nevrologiske: Sedasjon, hodepine, svimmelhet. Psykiske: Humørsvingninger (vanligvis eufori, av og til dysfori). Øvrige: Feber. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Flatulens. Hud: Kløe. Infeksiøse: Urinveisinfeksjon. Luftveier: Dyspné, hypoksi. Nevrologiske: Somnolens, forvirring. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Psykiske: Endret aktivitetsnivå (vanligvis suppresjon, av og til eksitasjon) og endret kognitiv og sensorisk kapasitet (f.eks. beslutningsmønster, persepsjonsforstyrrelser, hallusinasjoner (forbigående), mareritt, spesielt hos eldre), forvirring, insomni. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Undersøkelser: Økt ADH-sekresjon. Øye: Miose. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kolikk, paralytisk ileus, munntørrhet, utspilt abdomen, dyspepsi. Hjerte/kar: Takykardi, bradykardi, palpitasjoner, hypertensjon, rødme. Lever/galle: Galleveisspasme. Luftveier: Respirasjonsdepresjon, bronkokonstriksjon, hyperkapni. Muskel-skjelettsystemet: Kramper, muskelrigiditet, ryggsmerte. Nevrologiske: Økt intrakranielt trykk, fatigue, tremor, parestesier, økt svette. Nyre/urinveier: Urinveisspasme, urinrørsspasme, oliguri. Psykiske: Psykisk og fysisk avhengighet, desorientering, angst, agitasjon. Øye: Synsforstyrrelser inkl. tåkesyn, dobbeltsyn, nystagmus. Øvrige: Abstinenssymptomer (rastløshet, oppkast, økt appetitt, irritabilitet, tremor, hyperaktivitet, tett nese, kramper og skingrende gråt) hos spedbarn av mødre som har brukt morfin, utilpasshet, toleranse. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Asteni, synkope, hjertesvikt. Hud: Urticaria, gåsehud. Immunsystemet: Anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner. Lever/galle: Pankreatitt. Luftveier: Astmaanfall hos hypersensitive. Øvrige: Perifere ødemer, blæredannelse og hevelse på injeksjonsstedet. Svært sjeldne <1/10 000): Hjerte/kar: Flebitt på injeksjonsstedet. Luftveier: Lungeødem. Nevrologiske: Høye doser kan medføre CNS-eksitasjon (hyperalgesi og allodyni, som ikke responderer på en høyere morfindose), myoklonus. Ukjent frekvens: Øvrige: Legemiddelavhengighet og abstinenssyndrom.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Toksisk dose hos voksne (uten toleranseutvikling) er vanligvis 40‑60 mg peroralt (30 mg parenteralt) og hos barn 5‑10 mg peroralt. Letal dose hos voksne (uten toleranse) er 200‑300 mg peroralt og hos små barn ca. 20 mg peroralt. Skopolamin, hypnotika og alkohol potenserer de toksiske effektene.
Symptomer: Små pupiller, respirasjonsdepresjon, hypotensjon, kvalme, obstipasjon, blek og fuktig hud, hypotermi, krampeanfall (spesielt hos barn), mulig acidose, rabdomyolyse, nyresvikt og lungeaspirasjon. Sirkulasjonssvikt og koma kan forekomme ved alvorlige tilfeller. Respirasjonssvikt kan medføre dødsfall.
Behandling: Mageskylling, kull og laksantia ved peroralt inntak. Respirasjonsdepresjon ved morfinforgiftning kan reverseres med nalokson som settes langsomt i.v., startdose 0,4 mg hos voksne (barn 0,01 mg/kg). Dosen kan økes gradvis. Kontinuerlig infusjon av nalokson kan være praktisk. Respiratorisk behandling ved behov (med PEEP ved lungeødem). Ved alvorlige forgiftninger kan nalokson ikke erstatte respirasjonsbehandling. Pasienten skal observeres i 24 timer pga. risikoen for tilbakevendende respirasjonsproblemer. I.v. væsker (elektrolytter, glukose), blodgasskontroll, acidosekorreksjon. Symptomatisk behandling.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Sentral smertestillende effekt.
Absorpsjon: S.c. og i.m. administrering: Effekt etter 15-30 minutter, maks. analgetisk effekt etter 45-90 minutter. I.v.: Umiddelbar effekt, maks. analgetisk effekt etter ca. 20 minutter. Varighet 4-5 timer.
Proteinbinding: Ca. 35%.
Fordeling: Vd ca. 3 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 2-3 timer. Ved nedsatt nyrefunksjon kan morfin-6-glukuronid akkumuleres (metabolitt mer potent enn morfin selv).
Metabolisme: Hovedsakelig ved konjugering med glukuronsyre.
Utskillelse: Det meste som konjugat via urin. Svekket lever- og nyrefunksjon kan påvirke eliminasjonen.

Oppbevaring og holdbarhet

Ampullen oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Til engangsbruk.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Morphine Orion, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
10 mg/ml10 × 1 ml (glassamp.)
413890
Blå resept
Byttegruppe
255,00A

Morphine Orion, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
20 mg/ml1 ml (glassamp.)
150390
Blå resept
-
92,60A
10 × 1 ml (glassamp.)
064467
Blå resept
-
386,50A

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 27.02.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.11.2018