Morfin Abcur

Abcur


Opioidanalgetikum ved sterke smerter.

N02A A01 (Morfin)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Morfinhydroklorid 10 mg tilsv. morfin 7,6 mg, saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Alvorlige smertetilstander.

Dosering

Individuell dosering og administrering basert på smertetilstandens alvorlighetsgrad samt pasientens allmenntilstand. Individuelle dosekriterier er pasientens alder, vekt og smertetilstandens alvorlighetsgrad og medisinsk og analgetisk anamnese.
Voksne: 1-1,5 ml (10-15 mg morfinhydroklorid) s.c. eller i.m. 1-3 ganger daglig. Ved øyeblikkelig hjelp kan morfin gis sakte i.v. Preparatet kan også brukes i kombinasjon med kontinuerlig infusjon og pasientkontrollerte smertepumper. Behandlingskontroll: Kvalme, oppkast og obstipasjon kan enkelte ganger motvirkes av 0,25-0,5 mg atropin s.c. Morfin bør ikke gis alene ved galle- eller nyrekolikk pga. at krampene da kan øke. I slike tilfeller bør morfin gis sammen med spasmolytika. Nalokson kan reversere respirasjonsdepresjon.
Seponering: Dosen bør reduseres gradvis. Abstinenssyndrom kan utløses ved brå seponering.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Forsiktighet bør utvises og startdosen bør reduseres. Eldre: Forsiktighet bør utvises og startdosen bør reduseres.
Tilberedning/Håndtering: Søl på huden og i øynene kan føre til svie, rødhet og kløe. Unngå direkte kontakt med legemidlet. Fysisk-kjemisk inkompatibilitet (danning av utfellinger) er vist mellom oppløsninger av morfinsulfat og 5-fluorouracil.
Administrering: S.c., i.m. eller i.v., se ovenfor.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Redusert sekresjon. Respirasjonsdepresjon. Akutt leversykdom. Agitasjon knyttet til alkoholpåvirkning eller hypnotika.

Forsiktighetsregler

Vanedannende legemiddel, særlig forsiktighet utvises ved forskrivning. Dosereduksjon kan være nødvendig ved bronkialastma, obstruksjon i øvre luftveier, hodeskader, hypotensjon assosiert med hypovolemi, hypotyreoidisme, nedsatt lever- og nyrefunksjon, inflammatoriske tarmsykdommer, pankreatitt, galleveisspasmer, urinveisspasmer og hos eldre. Forsiktighet bør utvises ved prostatahypertrofi og myasthenia gravis. Bør ikke brukes ved idiopatisk smerte eller smerte med psykopatologiske kjennetegn (assosiert med manglende smertelindring). Hyperalgesi som ikke responderer på en ytterligere doseøkning av morfin kan skje spesielt ved høye doser. En morfindosereduksjon eller bytte av opioid kan være nødvendig. Ved galle- eller nyrekolikk, se Dosering. Etter encefalitt kan effektene av morfin øke. «Acute chest syndrome» (ACS): Pga. mulig forbindelse mellom ACS og morfinbruk under en vasookklusiv krise ved sigdcellesykdom, er tett overvåkning av mulige ACS-symptomer nødvendig. Binyreinsuffisiens: Opioider kan forårsake reversibel binyreinsuffisiens som krever overvåkning og glukokortikoiderstatningsterapi. Reduserte kjønnshormoner og økt prolaktin: Langvarig bruk av opioider kan være forbundet med reduserte kjønnshormonnivåer og økt prolaktin. Avhengighet og abstinenssyndrom: Bruk kan være forbundet med utvikling av fysisk og/eller fysiologisk avhengighet eller toleranse. Risikoen øker ved vedvarende bruk og høye doser. Symptomer kan reduseres med dosejustering eller bytte av administreringsform, og gradvis seponering. Brukes med varsomhet hos pasienter med tidligere alkohol- eller stoffmisbruk. Risiko ved samtidig bruk av sedativer eller liknende legemidler: Samtidig bruk av sedativer (benzodiazepiner e.l.) kan resultere i sedasjon, respirasjondepresjon, koma og død. Samtidig forskrivning bør derfor være forbeholdt pasienter hvor alternativ behandling ikke er mulig. Hvis det besluttes å forskrive sedativer samtidig, bør laveste effektive dose brukes, og behandlingsvarighet være kortest mulig. Pasienten bør følges nøye for symptomer på respirasjonsdepresjon og sedasjon. Det anbefales på det sterkeste å informere pasient/omsorgsperson om disse symptomene. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan påvirke reaksjonsevnen. Dette bør tas i betraktning når årvåkenhet er påkrevd, f.eks. ved bilkjøring.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Barbiturater potenserer respirasjonsdepressiv effekt av opiater/opioider, og kombinasjon bør derfor unngås. Rifampicin induserer metabolismen av morfin (peroralt), og høyere doser enn vanlig er nødvendig for å oppnå analgetisk effekt. Klomipramin, amitriptylin og nortriptylin forsterker analgetisk effekt av morfin, sannsynligvis pga. økt biotilgjengelighet; dosejustering kan være nødvendig. MAO-hemmere kan potensere effekten av morfin (respirasjonsdepresjon og hypotensjon). Serotonergt syndrom er sett ved samtidig bruk av petidin og MAO-hemmere, og kan derfor ikke utelukkes ved samtidig bruk av morfin og MAO-hemmere. Små mengder alkohol kan dramatisk potensere morfins svake respirasjonsdepressive effekt; kombinasjonen bør derfor unngås. Morfinagonister/-antagonister (buprenorfin, nalbufin, pentazosin) reduserer analgetisk effekt ved kompetitiv blokkering av reseptorer, dermed øker risikoen for abstinenssymptomer. Gabapentin: Ved valg av behandling, bør risikoen for CNS-symptomer tas med i vurderingen. Ved samtidig bruk bør reduksjon i gabapentindosen vurderes. Pasienten bør overvåkes nøye mht. CNS-depresjon, slik som somnolens, og gabapentin- eller morfindosen bør reduseres tilsvarende.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data. Krysser placenta. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Skal kun brukes under graviditet hvis fordel for moren klart oppveier risikoen for barnet. Langtidsbruk under graviditet kan gi neonatal abstinenstilstand. Morfin kan forlenge eller forkorte varigheten av fødsel. Kan gi respirasjonsdepresjon hos nyfødte dersom det brukes under fødsel. Nyfødte av mødre som har fått opioider under graviditet eller fødsel, bør overvåkes for tegn på respirasjonsdepresjon eller neonatalt abstinenssyndrom, og ev. behandles med spesifikk opioidantagonist. Spesielt innen 2-3 timer før forventet fødsel, bør morfin kun gis på streng indikasjon og etter vurdering av fordel for mor versus risiko for barnet. Pga. morfins mutagene egenskaper, bør det ikke gis til menn og kvinner i fertil alder med mindre en forsikrer seg om at pasienten bruker sikker prevensjon.
Amming: Går over i morsmelk, der det oppnår en høyere konsentrasjon enn i morens plasma. Da klinisk relevante konsentrasjoner av morfin kan oppnås hos diende spedbarn, er ikke amming anbefalt.
Fertilitet: Ingen humane data. Dyrestudier har vist at morfin kan redusere fertilitet.

 

Bivirkninger

Ca. 20% får kvalme og oppkast. De fleste bivirkninger er doseavhengige.
OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
VanligeForstoppelse, kvalme1, oppkast1
Ukjent frekvensMunntørrhet, narkotisk tarmsyndrom
Generelle
Ukjent frekvensSeponeringssyndrom
Hjerte
Ukjent frekvensBradykardi, palpitasjoner, takykardi
Hud
Mindre vanligeKløe
Ukjent frekvensDiaforese, urticaria
Immunsystemet
Ukjent frekvensAnafylaktisk reaksjon
Kar
SjeldneOrtostatisk hypotensjon
Lever/galle
Mindre vanligeGalleveisspasme
Luftveier
VanligeBronkospasme
Ukjent frekvensRespirasjonsdepresjon4
Nevrologiske
VanligeSedasjon2
Mindre vanligeSvimmelhet, ørhet
Ukjent frekvensAllodyni, hyperalgesi, hyperestesi, hyperhidrose, krampeanfall, parestesi
Nyre/urinveier
VanligeUrinretensjon
Mindre vanligeUrinveisspasme3
Psykiske
Mindre vanligeDysfori
Ukjent frekvensAgitasjon, avhengighet
Undersøkelser
VanligeØkt ADH i blod
Øye
VanligeMiose

1Avtar ofte ved langtidsbruk.

2Avtar normalt etter få dagers bruk.

3Kan forekomme hos predisponerte.

4Er doseavhengig og er sjeldent et klinisk problem. Avhengighet og toleranse medfører vanligvis ingen problemer ved behandling av alvorlige kreftsmerter.

Ca. 20% får kvalme og oppkast. De fleste bivirkninger er doseavhengige.
FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleForstoppelse, kvalme1, oppkast1
LuftveierBronkospasme
NevrologiskeSedasjon2
Nyre/urinveierUrinretensjon
UndersøkelserØkt ADH i blod
ØyeMiose
Mindre vanlige
HudKløe
Lever/galleGalleveisspasme
NevrologiskeSvimmelhet, ørhet
Nyre/urinveierUrinveisspasme3
PsykiskeDysfori
Sjeldne
KarOrtostatisk hypotensjon
Ukjent frekvens
GastrointestinaleMunntørrhet, narkotisk tarmsyndrom
GenerelleSeponeringssyndrom
HjerteBradykardi, palpitasjoner, takykardi
HudDiaforese, urticaria
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon
LuftveierRespirasjonsdepresjon4
NevrologiskeAllodyni, hyperalgesi, hyperestesi, hyperhidrose, krampeanfall, parestesi
PsykiskeAgitasjon, avhengighet

1Avtar ofte ved langtidsbruk.

2Avtar normalt etter få dagers bruk.

3Kan forekomme hos predisponerte.

4Er doseavhengig og er sjeldent et klinisk problem. Avhengighet og toleranse medfører vanligvis ingen problemer ved behandling av alvorlige kreftsmerter.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Toksisk dose hos voksne (uten toleranseutvikling) er vanligvis 40-60 mg peroralt (30 mg parenteralt). Skopolamin, hypnotika og alkohol potenserer de toksiske effektene.
Symptomer: Små pupiller, lungeaspirasjon, respirasjonsdepresjon og hypotensjon. Sirkulasjonssvikt og koma kan forekomme ved alvorlige tilfeller. Respirasjonssvikt kan medføre død.
Behandling: Dersom morfin er tatt peroralt kan mageskylling, kull og laksantia brukes. Respirasjonsdepresjon ved morfinforgiftning kan reverseres med i.v. nalokson som settes langsomt; startdose 0,4 mg hos voksne (barn 0,01 mg/kg). Dosen kan økes gradvis hvis nødvendig. Kontinuerlig infusjon av nalokson kan enkelte ganger være praktisk. Respiratorisk behandling ved behov (med PEEP ved lungeødem). Ved alvorlige forgiftninger kan nalokson ikke erstatte respirasjonsbehandling. I.v. væsker (elektrolytter, glukose), blodgasskontroll, acidosekorreksjon. Symptomatisk behandling.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Utøver analgetisk effekt på forskjellige nivåer i CNS.
Absorpsjon: Tmax 10-20 minutter.
Proteinbinding: Ca. 35%.
Fordeling: Vd 3 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 2-3 timer. Clearance ca. 24 ml/minutt/kg.
Metabolisme: Gjennomgår enterohepatisk sirkulasjon. Hovedmetabolitter: Morfin-3-glukuronid (mangler analgetisk effekt) og morfin-6-glukuronid (mer potent enn morfin selv).
Utskillelse: Hovedsakelig ved glukuronidering, <0,1% utskilles uforandret i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Morfin Abcur, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
10 mg/ml10 × 1 ml (amp.)
171174
Blå resept
Byttegruppe
255,00A

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 02.06.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.02.2019