Methotrexate Orion

Orion

Immunsuppressivt middel, folsyreanalog.

ATC-nr.: L04A X03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01B A01
Metotreksat
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av metotreksat kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av metotreksat kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at metotreksat er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 02.02.2018) er utarbeidet av Teva.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 25 mg/ml: 1 ml inneh.: Metotreksat 25 mg, natriumklorid, natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Aktiv revmatoid artritt hos voksne. Polyartikulære former for alvorlig, aktiv, juvenil, idiopatisk artritt (JIA), når respons på NSAID ikke er tilstrekkelig. Alvorlig vedvarende invalidiserende psoriasis, som ikke gir tilstrekkelig respons på andre former av behandling f.eks. fototerapi, PUVA og retinoider, samt alvorlig psoriasisartritt hos voksne.

Dosering

Merk: Ved revmatisk sykdom eller hudsykdom skal metotreksat kun tas 1 gang pr. uke. Feildosering kan gi alvorlige bivirkninger, inkl. dødsfall. Bør kun forskrives av lege med kjennskap til preparatets forskjellige egenskaper og virkningsmekanisme. Folsyre- eller folinsyretilskudd kan vurderes iht. gjeldende retningslinjer.
Voksne med revmatoid artritt: Startdose: 7,5 mg 1 gang i uken, administrert s.c./i.m. Avhengig av individuell sykdomsaktivitet og toleranse, kan startdosen økes gradvis med 2,5 mg pr. uke. Ukentlig dose på 25 mg bør ikke overskrides. Doser >20 mg/uke kan være forbundet med signifikant økt toksisitet, spesielt benmargssuppresjon. Behandlingsrespons forventes etter ca. 4‑8 uker. Ved oppnådd terapeutisk resultat bør dosen reduseres gradvis til lavest mulig effektiv vedlikeholdsdose.
Barn og ungdom <16 år med polyartikulære former for juvenil idiopatisk artritt: Anbefalt dose: 10‑15 mg/m2 kroppsoverflate (BSA) pr. uke. I behandlingsrefraktære tilfeller kan ukentlig dose økes til inntil 20 mg/m2 BSA pr. uke. Hyppigere kontroller er indisert hvis dosen økes. Pasienter bør alltid henvises til en revmatologisk enhet med erfaring fra behandling av barn/ungdom.
Psoriasis vulgaris og psoriasisartritt: Anbefalt testdose: 5‑10 mg gitt parenteralt 1 uke før behandlingsstart, for å påvise idiosynkratiske bivirkninger. Anbefalt startdose: 7,5 mg 1 gang i uken, administrert s.c./i.m. Dosen bør økes gradvis, men maks. ukentlig dose bør ikke overskride 25 mg. Doser >20 mg pr. uke kan være forbundet med betydelig økt toksisitet, spesielt benmargssuppresjon. Behandlingsrespons forventes etter ca. 2-6 uker. Ved oppnådd terapeutisk resultat bør dosen reduseres gradvis til lavest mulig effektiv vedlikeholdsdose. Dosen økes ved behov, men ukentlig dose bør ikke overskride 25 mg. I spesielle tilfeller kan høyere dose være klinisk berettiget, men bør ikke overskride ukentlig dose på 30 mg, pga. betydelig økt toksisitet.
Ved bytte fra oral til parenteral administrering: Dosereduksjon kan være nødvendig pga. varierende biotilgjengelighet etter oral administrering.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Brukes med stor forsiktighet, eller ikke i det hele tatt, ved signifikant aktiv eller tidligere leversykdom, spesielt pga. alkoholforbruk. Kontraindisert ved bilirubin >5 mg/dl (85,5 µmol/liter). Nedsatt nyrefunksjon: Brukes med særlig forsiktighet, og kun lave doser bør benyttes. Dosen bør justeres som følger:

Kreatininclearance (ml/minutt)

Dose

>50

100%

20‑50

50%

<20

Skal ikke brukes

Barn <3 år: Ikke anbefalt pga. utilstrekkelige data vedrørende sikkerhet og effekt. Eldre: Dosereduksjon bør vurderes pga. nedsatt lever‑ og nyrefunksjon, samt lavere folatreserver. Pasienter med et 3. distribusjonsområde (pleuraeffusjoner, ascites): T1/2 kan forlenges med 4 ganger, pasienten skal derfor overvåkes nøye mtp. toksisitet. Dosereduksjon eller seponering kan være nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget for bruksanvisning. Kun til engangsbruk. Gravide, de som planlegger å bli gravide, og ammende skal ikke håndtere metotreksat.
Administrering: Injiseres s.c. eller i.m., se pakningsvedlegget. Hud- og slimhinnekontakt skal unngås. Administrering bør rutinemessig utføres av helsepersonell. Dersom klinisk tilstand tilsier det, kan legen i spesielle tilfeller delegere administrering til pasienten. Legen må da gi nøyaktige instruksjoner. Pasienten skal informeres nøye om administrering 1 gang i uken på en fast ukedag.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <20 ml/minutt) eller leverfunksjon. Alkoholmisbruk. Eksisterende bloddyskrasi, f.eks. benmargssuppresjon, leukopeni, trombocytopeni eller signifikant anemi. Alvorlig, akutt eller kronisk infeksjon, f.eks. tuberkulose og hiv. Stomatitt, sår i munnhulen og kjent aktivt sår i mage/tarm. Graviditet, amming. Samtidig vaksinering med levende vaksiner.

Forsiktighetsregler

Pasienten skal informeres grundig om at behandlingen skal administreres 1 gang i uken, ikke hver dag, og at feil bruk kan gi alvorlige og fatale bivirkninger. Pasienten skal overvåkes nøye slik at tegn på ev. toksiske effekter eller bivirkninger kan oppdages og vurderes uten forsinkelse. Streng overvåkning ved foregående strålebehandling (spesielt bekken), funksjonell svekkelse av hematopoetisk system, nedsatt allmenntilstand, høy alder og hos svært unge barn. Behandlingen bør kun initieres og overvåkes av lege med kunnskap og erfaring med antimetabolittbehandling. Pga. mulige alvorlige og fatale toksiske reaksjoner, skal legen informere pasienten grundig om risiko ved bruk, anbefalte forholdsregler vedrørende sikkerhet, om å umiddelbart varsle lege ved symptomer på overdosering og at slike symptomer må overvåkes (inkl. regelmessige laboratorieprøver). Graviditet skal utelukkes med sikkerhet før administrering. Anbefalte undersøkelser/sikkerhetstiltak før igangsetting eller gjenopptagelse av behandling etter en hvileperiode: Fullstendig blodcelletelling med differensialtelling, blodplatetelling, kontroll av leverenzymer, bilirubin, serumalbumin, brystrøntgen og lever- og nyrefunksjonstester. Ved klinisk indikasjon bør tuberkulose og hepatitt utelukkes. Anbefalte undersøkelser/sikkerhetstiltak under behandling (minst 1 gang pr. måned første 6 måneder, deretter hver 3. måned; økt hyppighet av kontroller bør vurderes når dosen økes): Munn/hals: Undersøkelse av munn og hals for slimhinneforandringer. Blodcelletelling: Fullstendig blodcelletelling med differensialtelling og blodplatetelling. Hematopoetisk suppresjon kan oppstå plutselig og ved tilsynelatende sikre doser. Betydelig nedgang i antall hvite blodceller/blodplater indikerer umiddelbar seponering og egnet støttende behandling. Pasienten skal oppfordres til å rapportere alle tegn/symptomer som kan tyde på infeksjon. Pasienter som samtidig får hematotoksiske legemidler (f.eks. leflunomid) bør overvåkes nøye med blodcelletelling og blodplatetelling. Leverfunksjonstester: Spesiell forsiktighet bør utvises ved levertoksisitet. Behandling bør ikke igangsettes, eller bør seponeres, hvis unormale leverfunksjonstester/unormal leverbiopsi foreligger/utvikles under behandling. Slike unormale tilstander bør normaliseres innen 2 uker. Deretter kan behandling gjenopptas. Ingen data støtter bruk av leverbiopsi for overvåkning av levertoksisitet ved revmatologiske indikasjoner. For psoriasispasienter er behov for leverbiopsi før og under behandling kontroversielt. Vurdering bør skille mellom pasienter uten og med risikofaktorer (f.eks. tidligere høyt alkoholforbruk, vedvarende forhøyet leverenzymnivå, tidligere leversykdom, arvelig leversykdom i familien, diabetes mellitus, fedme, tidligere eksponering for levertoksiske legemidler/kjemikalier og langtidsbehandling eller kumulative doser ≥1,5 g). Forbigående økte transaminaser (2-3 ganger øvre grense i normalområdet) er sett med hyppighet på 13‑20%. Ved vedvarende forhøyet leverenzymnivå bør dosereduksjon/seponering vurderes. Samtidig bruk av andre levertoksiske legemidler bør unngås med mindre det er strengt nødvendig. Bruk av alkohol bør unngås/minimeres. Nøyere overvåkning av leverenzymer bør utføres ved samtidig bruk av andre levertoksiske eller hematotoksiske legemidler (f.eks. leflunomid). Nyrefunksjon: Nyrefunksjonen bør overvåkes vha. nyrefunksjonstester og urinanalyse. Da metotreksat primært elimineres via nyrene kan økt serumkonsentrasjon forventes ved nedsatt nyrefunksjon, noe som kan gi alvorlige bivirkninger. Ved nedsatt nyrefunksjon bør dosen reduseres. Behandling med middels/høye doser bør ikke igangsettes hvis pH i urin er <7. Alkalisering av urin må testes med gjentatt pH-overvåkning (pH ≥6,8) i minst 24 timer etter behandlingsstart. Kontraindisert ved alvorlig nyresvikt. Ved potensielt nedsatt nyrefunksjon (f.eks. hos eldre) bør kontroller utføres hyppigere, særlig ved samtidig bruk av legemidler som påvirker eliminasjonen av metotreksat, som gir nyreskade (f.eks. NSAID) eller som kan redusere blodcelledannelsen. Dehydrering kan intensivere toksisiteten. Respirasjonssystemet: Legen bør spørre pasienten om han/hun opplever redusert lungekapasitet og/eller lungesymptomer, og ev. ta lungefunksjonstester. Akutt eller kronisk interstitiell pneumonitt, ofte med eosinofili i blodet, kan forekomme, inkl. dødsfall. Pasienten bør undersøkes for symptomer som dyspné, hoste (spesielt ikke-produktiv tørrhoste), brystsmerter og feber ved hvert oppfølgingsbesøk. Pasienten bør informeres om risiko for pneumonitt, og rådes til å kontakte lege umiddelbart ved utvikling av vedvarende hoste/dyspné. Ved revmatologisk og relatert indikasjon er det sett pulmonal alveolær blødning, som kan være relatert til vaskulitt og annen komorbiditet. Ved mistanke om dette skal undersøkelser vurderes utført umiddelbart. Seponering bør utføres ved lungesymptomer, og grundig undersøkelse (inkl. brystrøntgen) bør gjennomføres for å utelukke infeksjon. Ved mistenkt metotreksatindusert lungesykdom bør behandling med kortikosteroider igangsettes, og metotreksat bør ikke gjenopptas. Lungesymptomer krever rask diagnostisering og seponering. Metotreksatindusert lungesykdom (f.eks. pneumonitt) kan oppstå akutt og når som helst under behandlingen, er ikke alltid fullstendig reversibel, og er sett ved alle doser. Vaksinasjon og øvrige forsiktighetsregler: Vaksineringsrespons kan svekkes og resultat av immunologiske tester kan påvirkes. Spesiell forsiktighet bør utvises ved inaktiv, kronisk infeksjon (f.eks. herpes zoster, tuberkulose, hepatitt B eller C) pga. mulig aktivering, samt ved ortopedisk kirurgi pga. stor infeksjonsfare. Samtidig vaksinering med levende vaksiner skal unngås. Maligne lymfomer kan oppstå ved lave doser, og i slike tilfeller skal behandlingen seponeres. Ved mangel på spontan lymfomregresjon er oppstart av cellegiftbehandling nødvendig. Samtidig bruk av folatantagonister, f.eks. trimetoprim/sulfametoksazol, kan i sjeldne tilfeller gi akutt megaloblastisk pancytopeni. Metotreksateliminasjon er nedsatt hos pasienter med et 3. distribusjonsområde (ascites, pleuraeffusjoner), og nøye overvåkning for toksisitet og dosereduksjon/seponering er nødvendig. Pleuraeffusjoner og ascites bør dreneres før igangsetting av behandling. Diaré, ulcerøs stomatitt og andre tilstander som fører til dehydrering og økt toksisitet kan gjøre seponering nødvendig inntil symptomene har forsvunnet, hvis ikke kan blødende enteritt og dødsfall forårsaket av intestinal perforasjon forekomme. Ved hematemese, svartfarget eller blodig avføring skal behandlingen avbrytes. Økt virkestoffnivå bør identifiseres innen 48 timer, ellers kan toksisiteten være irreversibel. Ved akutt toksisitet kan folinsyre være nødvendig. Ved revmatoid artritt eller psoriasis kan folsyre-/folinsyretilskudd redusere toksisitet og symptomer. Da folsyre kan maskere vitamin B12-mangel, anbefales kontroll av vitamin B12-nivå før tilskudd av folsyre, spesielt hos voksne >50 år. Dermatitt forårsaket av strålebehandling samt solbrenthet kan komme tilbake under behandling (recall-reaksjon). Psoriasislesjoner kan forverres ved UV-stråling og samtidig bruk av metotreksat. Alvorlige og fatale dermatologiske reaksjoner, inkl. Lyells syndrom eller Stevens-Johnsons syndrom er sett. Encefalopati/leukoencefalopati er sett hos onkologiske pasienter som får metotreksat, og kan ikke utelukkes ved ikke‑onkologiske indikasjoner. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten/moderat påvirkning. CNS-symptomer, f.eks. fatigue og svimmelhet, kan forekomme.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L04A X03
Andre levertoksiske (inkl. retinoider og leflunomid) eller hematotoksiske legemidler bør ikke brukes samtidig. Hvis dette ikke kan unngås anbefales nøye overvåkning for tegn og symptomer på hhv. levertoksisitet (inkl. leverenzymer) og hematotoksisitet (inkl. blodcelletall og blodplater). Ytterligere hematotoksiske legemidler gir økt risiko for alvorlige hematotoksiske effekter. Leflunomid gir økt risiko for pancytopeni. Ved samtidig bruk av legemidler med mulige benmargsbivirkninger, bør ekstra oppmerksomhet rettes mot mulig uttalt nedsatt bloddannelse. Megaloblastisk pancytopeni er sett ved samtidig bruk av folatantagonister. Alkohol bør unngås/begrenses. Samtidig bruk av legemidler som forårsaker folatmangel kan gi økt metotreksattoksisitet. Spesiell forsiktighet utvises ved underliggende folsyremangel. Anestetika basert på nitrogenoksid forsterker metotreksateffekten på folsyremetabolismen, og kan gi svært uforutsigbar myelosuppresjon og stomatitt. Dette kan reduseres ved administrering av kalsiumfolinat. Kombinasjon med sulfasalazin kan gi økt metotreksateffekt og dermed flere bivirkninger pga. hemmet folsyresyntese via sulfasalazin, men dette er kun sett i sjeldne tilfeller. Vitaminpreparater eller andre produkter med folsyre, folinsyre eller derivater av disse, kan redusere effekten av metotreksat. Ciklosporin kan gi økt metotreksateffekt og toksisitet med risiko for utstrakt immunsuppresjon og lymfoproliferasjon. Probenecid, svake organiske syrer (inkl. loop-diuretika) og pyrazoler kan nedsette eliminering av metotreksat og gi økt hematotoksisitet. Metotreksat er plasmaproteinbundet, og legemidler som orale hypoglykemika, tiaziddiuretika, sulfonamider, fenytoin, barbiturater, beroligende midler, perorale antikonsepsjonsmidler, amidopyridinderivater, doksorubicin, p-aminobenzosyre, visse antibiotika som penicillin, tetrasykliner og kloramfenikol reduserer bindingen og kan gi økt toksisitet. Mulig økt toksisitet ved kombinasjon av lave metotreksatdoser og NSAID eller salisylater. NSAID kan gi nyreskade. Samtidig bruk av levetiracetam reduserer metotreksatclearance og gir potensielt toksisk metotreksatkonsentrasjon i blod. Blodkonsentrasjonene av metotreksat og levetiracetam bør overvåkes nøye. Samtidig bruk av protonpumpehemmere kan gi interaksjon. Samtidig bruk med omeprazol har ført til forsinket eliminasjon av metotreksat via nyrene. Sammen med pantoprazol er det i ett tilfelle sett hemmet eliminasjon fra nyrene av 7‑hydroksymetotreksatmetabolitten med myalgi og skjelvinger. Penicilliner, glykopeptider, sulfonamider, ciprofloksacin og cefalotin kan redusere renal clearance, slik at økt serumkonsentrasjon av metotreksat, og hematologisk og gastrointestinal toksisitet, kan forekomme. Bruk av prokarbazin under høydosebehandling med metotreksat øker risikoen for nedsatt nyrefunksjon. Forsinket metotreksatclearance bør tas i betraktning ved kombinasjon med andre cytotoksiske legemidler. Samtidig bruk av enzyminduserende antikonvulsiva kan gi redusert metotreksateksponering og terapeutisk effekt. Dosejustering av metotreksat og overvåkning av serumkonsentrasjon bør vurderes. Kolestyramin kan øke ikke-renal metotreksateliminasjon ved forstyrrelse av enterohepatisk sirkulasjon. Dersom kombinasjonen ikke kan unngås, bør dosene av kolestyramin og metotreksat gis separat så langt det er mulig. Orale antibiotika som tetrasykliner, kloramfenikol og ikke-absorberbare bredspektrede antibiotika kan påvirke enterohepatisk sirkulasjon ved å hemme tarmfloraen eller undertrykke bakteriell metabolisme. Metotreksat øker plasmanivået av merkaptopurin; kombinasjon kan derfor kreve dosejustering. Samtidig bruk med 5-FU gir økt t1/2 for 5-FU, og overvåkning for toksisitet av 5-FU og dosejustering vurderes ved behov. Samtidig strålebehandling kan øke risikoen for bløtvevs- og osteonekrose. Metotreksat kan redusere teofyllinclearance. Teofyllinnivået skal derfor overvåkes ved samtidig bruk. Høyt inntak av koffein- eller teofyllinholdig drikke bør unngås.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert. Teratogent. Forårsaker embryotoksisitet, abort og føtale misdannelser. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet, spesielt i 1. trimester. Fosterdød, spontanabort og/eller medfødte misdannelser er sett. Svangerskap skal utelukkes med sikkerhet hos fertile kvinner før behandlingsstart. Kvinner skal ikke bli gravide under behandling. Kjønnsmodne kvinner og menn skal bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 6 måneder etter avsluttet behandling. Ved graviditet i denne perioden bør medisinsk rådgivning gis mht. risiko for mulige skadelige effekter på barnet. Ultralyd bør utføres for å bekrefte normal fosterutvikling.
Amming: Kontraindisert. Utskilles i morsmelk. Kan forårsake toksisitet hos spedbarn. Amming skal derfor avsluttes før behandling igangsettes.
Fertilitet: Kan være gentoksisk, gi nedsatt fertilitet, oligospermi, menstruasjonsforstyrrelser og amenoré under behandling og kort tid etter seponering. Reproduksjonseffekter bør diskuteres med fertile pasienter. Før behandlingsstart bør kvinner som ønsker å bli gravide søke genetisk rådgivning og menn bør vurdere sædkonservering.
Metotreksat

Bivirkninger

Mest relevant er hemming av hematopoetisk system og gastrointestinal sykdom. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Stomatitt, dyspepsi, kvalme, manglende appetitt, abdominalsmerter. Lever/galle: Økt ASAT, ALAT, alkalisk fosfatase, bilirubin. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, anemi, trombopeni. Gastrointestinale: Munnsår, diaré. Hud: Eksantem, erytem, pruritus. Luftveier: Pneumoni, interstitiell alveolitt/pneumonitt ofte forbundet med eosinofili. Symptomer som antyder interstitiell pneumonitt; tørr, ikke-produktiv hoste, kortpustethet og feber. Nevrologiske: Hodepine, fatigue, døsighet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Pancytopeni. Gastrointestinale: Sår, blødninger, enteritt, oppkast, pankreatitt. Hud: Fotosensibilisering, hårtap, økt antall revmatiske noduler, herpes zoster, vaskulitt, herpetiforme utbrudd i huden, urticaria. Kjønnsorganer/bryst: Betennelse og sårdannelse i vagina. Lever/galle: Cirrhose, fibrose og fettnedbrytning i lever, redusert serumalbumin. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, osteoporose. Nevrologiske: Svimmelhet. Nyre/urinveier: Betennelse og sårdannelse i urinblæren, nedsatt nyrefunksjon, vannlatingsforstyrrelser. Psykiske: Depresjon, forvirring. Stoffskifte/ernæring: Diabetes mellitus. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Gingivitt. Hjerte/kar: Perikarditt, perikardeffusjon, perikardial tamponade, hypotensjon, tromboemboliske hendelser. Hud: Økt pigmentering, akne, ekkymose, petekkier, allergisk vaskulitt. Immunsystemet: Allergisk reaksjon, anafylaktisk sjokk. Infeksiøse: Infeksjon (inkl. reaktivering av inaktiv kronisk infeksjon), sepsis, Pneumocystis jiroveci-pneumoni. Lever/galle: Akutt hepatitt. Luftveier: Lungefibrose, kortpustethet, bronkialastma, pleuraeffusjon. Muskel-skjelettsystemet: Stressfraktur. Nyre/urinveier: Nyresvikt, oliguri, anuri, elektrolyttforstyrrelser. Psykiske: Humørsvingninger. Øye: Synsforstyrrelser, konjunktivitt. Øvrige: Feber, infeksjon, svekket sårtilheling, hypogammaglobulinemi. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Agranulocytose, alvorlig benmargssuppresjon. Gastrointestinale: Hematemese, hematoré, toksisk megakolon. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom), økt pigmentering i negler, akutt paronyki, furunkulose, telangiektasi. Kjønnsorganer/bryst: Nedsatt libido, impotens, gynekomasti, oligospermi, menstruasjonsforstyrrelser, vaginal utflod. Lever/galle: Leversvikt. Nevrologiske: Smerter, muskelasteni eller parestesi i ekstremiteter, smaksendringer (metallsmak), krampeanfall, meningisme, akutt aseptisk meningitt, paralyse. Svulster/cyster: Enkelttilfeller av lymfomer, som i flere tilfeller gikk tilbake etter seponering, er sett. Nylig studie kan ikke fastslå at metotreksatbehandling gir økt forekomst av lymfomer. Øye: Nedsatt syn, retinopati. Øvrige: Lokal skade (steril verkebyll, lipodystrofi) på injeksjonsstedet etter s.c./i.m. administrering. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Eosinofili. Hud: Hidrosadenitt, erythema multiforme, onykolyse. Psoriasislesjoner kan forverres ved samtidig UV-behandling. Strålingsdermatitt og solbrenthet kan komme tilbake. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, immunsuppresjon. Luftveier: Epistakse, pulmonal alveolær blødning. Nevrologiske: Encefalopati/leukoencefalopati. Nyre/urinveier: Proteinuri. Øvrige: Frysninger, asteni.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Toksisitet påvirker primært hematopoetisk system.
Behandling: Kalsiumfolinat. Ved utilsiktet overdosering skal kalsiumfolinat i en tilsvarende/høyere dose enn overdosen gis i.v./i.m. innen 1 time. Doseringen fortsettes til serumnivået av metotreksat er <10‑7 mol/liter. Ved alvorlig overdosering kan hydrering og urinalkalisering være nødvendig for å forhindre utfelling i nyretubuli. Hemodialyse/peritonealdialyse gir ikke økt eliminasjon av metotreksat. Effektiv fjerning er sett ved akutt, intermitterende hemodialyse ved bruk av high flux-dialysator.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For metotreksat L01B A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Kompetitiv hemming av dihydrofolatreduktase, og hemmer dermed DNA- og RNA-syntesen. Det er ikke klarlagt om effekt ved behandling av psoriasis, psoriasisartritt og revmatoid artritt skyldes antiinflammatorisk/immunsuppressiv virkning, eller i hvilken grad en metotreksatindusert økning i ekstracellulær adenosinkonsentrasjon ved betennelsesstedet bidrar til effektene.
Absorpsjon: Biotilgjengelighet ved s.c., i.v., og i.m. injeksjon kan sammenlignes og er ca. 100%.
Proteinbinding: Ca. 50%.
Fordeling: Høye konsentrasjoner av polyglutamater i lever, nyrer og spesielt i milt, der det kan lagres i uker/måneder. Ved lave doser går metotreksat over i vevsvæske i minimale mengder.
Halveringstid: Ca. 6-7 timer, men varierer betydelig (3-17 timer). Kan forlenges til 4 ganger normal lengde hos pasienter med et 3. distribusjonsområde (pleuraeffusjon, ascites).
Metabolisme: Ca. 10% i lever.
Utskillelse: Primært i uendret form via glomerulær filtrasjon og aktiv utskillelse i proksimale tubuli. Ca. 5-20% metotreksat og 1-5% 7-hydroksymetotreksat utskilles via gallen. Uttalt enterohepatisk sirkulasjon. Ved nedsatt nyrefunksjon forsinkes eliminasjonen signifikant. Ukjent om eliminasjonen reduseres ved nedsatt leverfunksjon.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C, og i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses.

Sist endret: 11.04.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.12.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Methotrexate Orion, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg/ml7,5 mg (ferdigfylt sprøyte)
154190
Blå resept
-
115,30CSPC_ICON
10 mg (ferdigfylt sprøyte)
590221
Blå resept
-
125,50CSPC_ICON
15 mg (ferdigfylt sprøyte)
096159
Blå resept
-
133,70CSPC_ICON
20 mg (ferdigfylt sprøyte)
106291
Blå resept
-
145,50CSPC_ICON
25 mg (ferdigfylt sprøyte)
593019
Blå resept
-
154,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bloddyskrasi (blodsykdom, blodlidelser): En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekkymose (blåmerke, bloduttredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

enteritt (tarmbetennelse): Betennelse i tarmen forårsaket av en bakterie- eller virusinfeksjon. Typiske symptomer er diaré, kvalme, oppkast og magesmerter. Noen ganger er det også feber.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

folsyremangel (folatmangel): Folsyre er et B-vitamin som hovedsakelig finnes i lever, kjøtt og noen grønnsaker. Lavt folsyreinntak fører til anemi, men kan også skade fosteret under et svangerskap.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

furunkulose (hårfollikkelbetennelse i flere hårfollikler): Hårfollikkelbetennelse.

gingivitt (tannkjøttbetennelse): Betennelse i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig betennelse. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

herpes zoster (helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

hidrosadenitt (hidradenitt, svettekjertelbetennelse): Kronisk hudsykdom som kjennetegnes av ømme byller i armhulene, lysken, innsiden av lår, under bryster, bak ørene og rundt endetarmsåpningen.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungefibrose (pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

lyells syndrom (toksisk epidermal nekrolyse, ten): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

lymfom (lymfosarkom, lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

petekkier (punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

ultralyd: Ultralyd er høyfrekvente lydbølger (over 30 000 Hz pr. sekund). Brukes både i ultralydbehandling og ultralydundersøkelse (diagnose). Under en ultralydundersøkelse sendes lydbølgene inn i kroppen, og ulike vev reflekterer lyden tilbake som ekko. Dette fanges opp av ultralydapparatet som omdanner lyden til bilder.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.