Cipramil

Lundbeck

Antidepressiv, selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI).

ATC-nr.: N06A B04

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg og 20 mg: Hver tablett inneh.: Citalopramhydrobromid tilsv. citalopram 10 mg, resp. 20 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Depresjon. Profylaktisk mot tilbakefall av depresjon. Panikksyndrom med eller uten agorafobi. Tvangslidelse (OCD).

Dosering

Depresjon: Voksne: Anbefalt dose er 20 mg pr. dag. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til 40 mg daglig. Vedlikeholdsbehandlingen bør fortsette 6 måneder, eller så lenge som depresjonen erfaringsmessig ville ha vart uten behandling, for å forhindre tilbakefall. Ved tilbakevendende unipolare depressive episoder kan behandlingen vare i flere år for å forebygge nye episoder.
Panikklidelse med eller uten agorafobi: Voksne: Initialt 10 mg daglig. Etter 1 uke økes dosen til 20 mg daglig. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maks. 40 mg daglig. Maks. effekt nås etter ca. 3 måneder. Effekt er dokumentert ved vedlikeholdsbehandling i opptil 1 år.
Tvangslidelse: Voksne: Initialt 20 mg daglig. Avhengig av individuell respons kan dosen økes med 20 mg til maks. 40 mg daglig. Effekt oppnås etter 2-4 ukers behandling, med ytterligere bedring ved fortsatt behandling.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Alle indikasjoner: Brå seponering bør unngås. Ved seponering bør dosen gradvis reduseres over minst 1-2 uker for å redusere risikoen for seponeringsreaksjoner. Ved utålelige symptomer når dosen reduseres eller ved seponering, bør en vurdere å gjenoppta behandlingen med tidligere forskrevet dose. Legen kan så anbefale en mer gradvis dosereduksjon på flere uker eller måneder, etter pasientens behov.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: En startdose på 10 mg daglig de første 2 behandlingsukene anbefales ved mild eller moderat nedsatt leverfunksjon. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maks. 20 mg daglig. Forsiktighet og ekstra omhyggelig dosetitrering anbefales ved alvorlig nedsatt leverfunksjon Nedsatt nyrefunksjon: Ingen restriksjoner ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke da sikkerhet og effekt ikke er undersøkt. Eldre>65 år: Dosen bør reduseres til halvparten av anbefalt dose, 10-20 mg daglig. Anbefalt maks. dose er 20 mg daglig.
Administrering: Tas som en enkelt dose når som helst på dagen. Tas med eller uten mat. Svelges hele med drikke pga. bitter smak. Kan knuses. Ved bruk av sonde tilberedes oppløsningen umiddelbart før administrering. Tabletter 20 mg: Kan deles i 2 like doser (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig behandling med monoaminoksidase (MAO)-hemmere (se Interaksjoner), inkl. selegilin i doser >10 mg/dag. Behandling med citalopram skal ikke gis før 14 dager etter avsluttet behandling med irreversible MAO-hemmere eller før det tidspunkt som er spesifisert i preparatomtalen for den reversible MAO-hemmeren. Det bør gå minst 7 dager etter avsluttet citaloprambehandling før behandling med MAO-hemmer påbegynnes. Samtidig bruk med linezolid, med mindre utstyr som muliggjør tett observasjon og monitorering av blodtrykk er tilgjengelig. Kjent QT-forlengelse eller medfødt forlenget QT-syndrom. Samtidig administrering av andre legemidler (f.eks. pimozid) som er kjent for å gi QT-forlengelse.

Forsiktighetsregler

Pasienter bør følges opp i initialfasen av behandlingen for å unngå uønskede effekter. Barn og ungdom <18 år: Bør ikke brukes til behandling av barn og ungdom <18 år. Selvmordsrelatert oppførsel (selvmordsforsøk og selvmordstanker), og fiendtlighet (særlig aggresjon, opposisjonell atferd og sinne), er sett oftere hos barn og ungdom behandlet med antidepressiver. Dersom en ut fra et klinisk behov likevel bestemmer seg for å behandle, bør pasienten overvåkes nøye mht. selvmordssymptomer. Det foreligger ikke sikkerhetsdata ved langtidsbruk hos barn og unge mht. vekst, modning samt kognitiv- og atferdsutvikling. Paradoksal angst: Noen pasienter med panikklidelse kan oppleve sterkere angstsymptomer i begynnelsen av behandlingen. Disse avtar vanligvis i løpet av 2 uker. Lav startdose kan redusere symptomene. Hyponatremi: Brukes med forsiktighet ved hyponatremi. Reverseres vanligvis ved seponering av behandlingen. Eldre kvinner ser ut til å ha en høyere risiko. Selvmord/selvmordstanker eller klinisk forverring: Depresjon er assosiert med økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Denne risikoen vedvarer til det oppnås signifikant bedring. Siden bedring ikke alltid oppstår i løpet av de første ukene av behandlingen, bør pasienter følges opp nøye inntil bedring inntrer. Generell klinisk erfaring viser at risikoen for selvmord kan øke i de første fasene av bedringen. Andre psykiatriske lidelser preparatet forskrives for, kan også være assosiert med økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser. Disse lidelsene kan dessuten opptre i forbindelse med depresjon. Det bør derfor tas samme forholdsregler ved behandling av pasienter med andre psykiatriske lidelser, som for pasienter med depresjon. Det er kjent at pasienter med en historie med selvmordsrelaterte hendelser eller som har betydelig grad av selvmordstanker før behandlingsoppstart, har større risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk. Disse pasientene bør derfor følges nøye under behandlingen. En metaanalyse av antidepressiver på voksne pasienter med psykiatriske lidelser, har vist økt risiko for suicidal atferd sammenlignet med placebo for pasienter <25 år. Behandling av pasienter, særlig de med høy risiko, bør ledsages av nøye oppfølging, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendringer. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på klinisk forverring, selvmordsrelatert atferd eller selvmordstanker, samt uvanlige endringer i oppførsel, og til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom disse symptomene oppstår. Akatisi/psykomotorisk uro: Bruk av SSRI/SNRI er forbundet med utvikling av akatisi, karakterisert som en subjektiv, ubehagelig eller plagsom rastløshet med behov for å bevege seg, slik at en ikke klarer å sitte eller stå stille. Dette vil som oftest kunne oppstå de første behandlingsukene. Ved slike symptomer kan doseøkning være ugunstig. Mani: Hvis en manisk-depressiv pasient skifter over til manisk fase, bør preparatet seponeres. Kramper: Antidepressiver kan potensielt utløse kramper. Oppstår kramper bør preparatet seponeres. Citalopram bør unngås ved ustabil epilepsi, og ved kontrollert epilepsi bør pasienten observeres nøye. Preparatet bør seponeres hvis krampefrekvensen øker. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av andre legemidler som senker krampeterskelen, se Interaksjoner. Diabetes: Insulin- og glukoseresponsen kan endres hos diabetikere. Det kan derfor være nødvendig å justere dosen av insulin og/eller perorale antidiabetika. Serotonergt syndrom: Sjeldne tilfeller av serotonergt syndrom er sett hos pasienter behandlet med SSRI. En kombinasjon av symptomer som agitasjon, forvirring, tremor, myoklonus og hypertermi kan indikere utvikling av dette. Behandling med citalopram må seponeres umiddelbart og symptomatisk behandling initieres. Citalopram bør ikke brukes samtidig med legemidler som har serotonerge effekter, se Interaksjoner. Blødninger: Forsiktighet anbefales ved samtidig behandling med legemidler som kan øke risikoen for blødninger, se Interaksjoner. Forsiktighet anbefales ved kjent blødningsforstyrrelse. ECT (elektrokonvulsiv behandling): Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av SSRI og ECT pga. begrenset klinisk erfaring. Samtidig bruk av johannesurt (prikkperikum): Se Interaksjoner.. Seponeringssymptomer: Er vanlige når behandling avsluttes, særlig ved brå seponering. Risiko for seponeringssymptomer kan være avhengig av flere faktorer, inkl. varighet, behandlingsdose og hvor raskt dosen reduseres. Svimmelhet, sanseforstyrrelser (inkl. parestesier og følelse av elektriske støt), søvnforstyrrelser (inkl. søvnløshet og livlige drømmer), agitasjon eller angst, kvalme og/eller oppkast, tremor, forvirring, svette, hodepine, diaré, hjertebank, svingende sinnsstemning, irritabilitet og synsforstyrrelser er mest vanlige (vanligvis milde til moderate, men hos noen kan de være mer intense). Symptomene opptrer vanligvis de første dagene etter seponering, men i svært sjeldne tilfeller er det sett slike symptomer hos pasienter som utilsiktet har glemt en dose. Vanligvis forsvinner disse symptomene innen 2 uker, men hos noen kan de vare lenger (2-3 måneder eller mer). Det anbefales derfor at behandlingen gradvis seponeres, se Dosering. Psykose: Behandling av psykotiske pasienter med depressive episoder kan forårsake økning i psykotiske symptomer. Forlengelse av QT-intervall: Økte nivåer av en av citaloprams metabolitter (didemetylcitalopram) kan i teorien forlenge QT-intervallet hos disponerte pasienter, pasienter med medfødt forlenget QT-syndrom eller hos pasienter med hypokalemi/hypomagnesemi. EKG-overvåkning kan være tilrådelig i overdosetilfeller eller ved tilstander med endret metabolisme og økte maks. nivåer, f.eks. ved nedsatt leverfunksjon. Citalopram kan gi doseavhengig QT-forlengelse. Etter markedsføring er det rapportert tilfeller av QT-forlengelse og ventrikkelarytmier, inkl. torsades de pointes, hovedsakelig hos kvinner med hypokalemi eller med samtidig QT-forlengelse, eller annen hjertesykdom. Hjertesykdom: Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med signifikant bradykardi, eller hos pasienter som nylig har hatt akutt hjerteinfarkt eller ukompensert hjertesvikt. Brukes med forsiktighet samtidig med legemidler som gir hypokalemi eller hypomagnesemi, da risikoen for alvorlige arytmier øker. Elektrolyttforstyrrelser bør korrigeres før citaloprambehandling igangsettes. Dersom pasienter med stabil hjertesykdom behandles, bør EKG vurderes før behandlingen påbegynnes. Ved tegn på hjertearytmi under citaloprambehandlingen, bør behandlingen seponeres og EKG utføres. Vinkelblokkglaukom: SSRI, inkl. citalopram, kan ha effekt på pupillen og gi mydriasis. Denne effekten kan potensielt resultere i økt intraokulært trykk og gi vinkelblokkglaukom, særlig hos predisponerte. Citalopram bør derfor brukes med forsiktighet ved vinkelblokkglaukom eller tidligere glaukom i anamnesen. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes av pasienter med sjelden galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Citalopram har liten eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre og bruke maskiner. Psykoaktive stoffer kan påvirke dømmekraften og reaksjonsevnen. Pasienten bør informeres om dette og advares om at evnen til å kjøre bil og bruke maskiner vil kunne påvirkes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N06A B04
Samtidig bruk av MAO-hemmere (selegilin, linezolid, moklobemid, buspiron) kan gi alvorlige bivirkninger, inkl. serotonergt syndrom (se Kontraindikasjoner). Citalopram bør ikke brukes samtidig med legemidler som har serotonerge effekter, slik som sumatriptan og andre triptaner, tramadol, oksytriptan, litium og tryptofan, da økt serotonerg effekt er sett ved samtidig bruk. Samtidig bruk av citalopram og andre legemidler som forlenger QT-intervallet (som klasse IA og III antiarytmika, antipsykotika (f.eks. fentiazinderivater, pimozid, haloperidol), trisykliske antidepressiva, enkelte antibiotika (f.eks. sparfloksacin, moksifloksacin, erytromycin i.v., pentamidin, antimalariamidler, særlig halofantrin), visse antihistaminer (astemizol, mizolastine) osv. er kontraindisert. Samtidig bruk av pimozid ga en gjennomsnittlig QTC-økning på ca. 10 msek og er kontraindisert. Samtidig bruk med selegilin ( i doser >10 mg daglig) er kontraindisert. Johannesurt (prikkperikum): Uønskede effekter kan opptre hyppigere ved samtidig bruk av naturlegemidler som inneholder johannesurt (prikkperikum) og bør derfor ikke brukes samtidig. Antikoagulantia, legemidler som påvirker blodplatene m.m.: Forsiktighet anbefales ved samtidig behandling med antikoagulantia, legemidler som påvirker blodplatenes funksjon slik som NSAID og ASA, eller andre legemidler (f.eks. atypiske antipsykotika, fenotiaziner, TCA) som kan øke risikoen for blødninger. Legemidler som senker krampeterskelen: Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av andre legemidler som senker krampeterskelen (f.eks. antidepressiver (TCA, SSRI), nevroleptika, (fentiaziner, tioksantener og butyrofenoner), meflokin, bupropion og tramadol). Alkohol: Kombinasjon med alkohol anbefales ikke. Legemidler som gir hypokalemi/hypomagnesemi: Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk. Cimetidin: Kan gi svak økning av steady state-nivåer for citalopram og forsiktighet bør utvises når høyere doser citalopram kombineres med høye doser cimetidin. Omeprazol og andre CYP2C19-hemmere: Samtidig administrering av escitalopram og omeprazol 30 mg daglig (en CYP2C19-hemmer) resulterte i moderat (ca. 50%) økning i plasmakonsentrasjonen av escitalopram. Derfor bør det utvises forsiktighet ved samtidig bruk av CYP2C19-hemmere eller cimetidin. En dosejustering kan være nødvendig. CYP2D6-substrater og smalt terapeutisk vindu: Escitalopram er en CYP2D6-hemmer. Forsiktighet anbefales når citalopram administreres samtidig med legemidler som hovedsakelig metaboliseres av dette enzymet, og som har smalt terapeutisk vindu, f.eks. flekainid, propafenon og metoprolol (når brukt ved hjertesvikt), eller legemidler med virkning på CNS som hovedsakelig metaboliseres av CYP2D6, f.eks. antidepressiver som desipramin, klomipramin og nortriptylin eller antipsykotika som risperidon, tioridazin og haloperidol. Dosejustering kan være nødvendig. Samtidig bruk av citalopram og metoprolol resulterte i dobling av plasmanivået av metoprolol. Ingen statistisk signifikant effekt på blodtrykk eller hjerterytme ble sett. Desipramin: Ved desipramin kombinert med citalopram er det sett økning i plasmakonsentrasjonen av desipramin. Reduksjon av desipramindosen kan være nødvendig.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data indikerer ingen økt risiko for misdannelser hos foster/nyfødt barn. Dyrestudier viser reproduksjonstoksiske effekter. Citalopram skal kun brukes under graviditet dersom helt nødvendig og etter nøye vurdering av nytte/risiko. Nyfødte bør observeres hvis citalopram er brukt i senere stadier av svangerskapet, særlig i 3. trimester. Brå seponering bør unngås under svangerskap. Følgende symptomer kan forekomme hos nyfødte ved bruk av SSRI/SNRI sent i svangerskapet: Pusteproblemer, cyanose, apné, kramper, ustabil temperatur, dievansker, oppkast, hypoglykemi, hypertoni, hypotoni, hyperrefleksi, tremor, irritabilitet, døsighet, vedvarende gråt og søvnvansker. Symptomene kan enten være serotonerge effekter eller seponeringssymptomer. I de fleste tilfellene sees symptomene umiddelbart eller kort tid (<24 timer) etter fødselen. Epidemiologiske data kan tyde på at bruk av SSRI under graviditet, særlig sent i svangerskapet, kan øke risikoen for vedvarende pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN). Risikoen er anslagsvis 5 tilfeller pr. 1000 graviditeter. I den øvrige befolkningen er forekomsten 1-2 tilfeller av PPHN pr. 1000 graviditeter.
Amming: Går over i små mengder i morsmelk (estimert at diende barn kan få i seg 5% av morens vektjusterte dose (i mg/kg)). Det er mulig at barn som ammes påvirkes. Skal derfor ikke brukes under amming.
Fertilitet: Dyrestudier har vist at citalopram kan påvirke sædkvaliteten. Hos mennesker er det rapportert tilfeller med noen SSRI der effekten på sædkvaliteten er reversibel. Det er ikke sett effekt på human fertilitet.
Citalopram

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Bivirkninger er vanligst i 1. til 2. behandlingsuke, og vil normalt avta når depresjonen bedres.

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Ukjent frekvensTrombocytopeni
Endokrine
Ukjent frekvensSIADH
Gastrointestinale
Svært vanligeKvalme, munntørrhet
VanligeDiaré, forstoppelse, oppkast
Ukjent frekvensGastrointestinale blødninger (inkl. rektale blødninger)
Generelle
VanligeFatigue
Mindre vanligeØdem
SjeldneFeber
Hjerte
Mindre vanligeBradykardi, takykardi
Ukjent frekvensForlenget QT-tid, ventrikkelarytmi (inkl. torsades de pointes)
Hud
Svært vanligeHyperhidrose
VanligeKløe
Mindre vanligeAlopesi, fotosensitivitetsreaksjon, purpura, urticaria, utslett
Ukjent frekvensAngioødem, ekkymose
Immunsystemet
Ukjent frekvensAnafylaktisk reaksjon, overfølsomhet
Kar
SjeldneBlødning
Ukjent frekvensOrtostatisk hypotensjon
Kjønnsorganer/bryst
VanligeEjakulasjonsforstyrrelse, ejakulasjonssvikt, erektil dysfunksjon
Mindre vanligeMenoragi (hos kvinner)
Ukjent frekvensGalaktoré, metroragi (hos kvinner), priapisme (hos menn)
Lever/galle
SjeldneHepatitt
Ukjent frekvensUnormal leverfunksjonstest
Luftveier
VanligeGjesping
Ukjent frekvensEpistakse
Muskel-skjelettsystemet
VanligeArtralgi, myalgi
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine, insomni, somnolens
VanligeKonsentrasjonssvikt, parestesi, svimmelhet, tremor
Mindre vanligeSynkope
SjeldneDyskinesi, generaliserte tonisk-kloniske anfall, smaksforstyrrelse
Ukjent frekvensAkatisi, bevegelsesforstyrrelse, ekstrapyramidale forstyrrelser, krampeanfall, serotonergt syndrom
Nyre/urinveier
Mindre vanligeUrinretensjon
Psykiske
VanligeAgitasjon, angst, forvirringstilstand, nervøsitet, redusert libido, unormal orgasme (hos kvinner), unormale drømmer
Mindre vanligeAggresjon, depersonalisering, hallusinasjon, mani
Ukjent frekvensBruksisme, panikkanfall, rastløshet, selvmordsatferd, selvmordstanker
Stoffskifte/ernæring
VanligeRedusert appetitt, redusert vekt
Mindre vanligeØkt appetitt, økt vekt
SjeldneHyponatremi
Ukjent frekvensHypokalemi
Øre
VanligeTinnitus
Øye
Mindre vanligeMydriasis
Ukjent frekvensSynsforstyrrelse
Tilfeller av selvmordstanker og selvmordsatferd er sett i forbindelse med behandlingen eller like etter behandlingsstopp.
Epidemiologiske studier, hovedsakelig gjennomført på pasienter ≥50 år, viser en økt risiko for benbrudd ved bruk av SSRI- og TCA-preparater. Mekanismen bak er ukjent.
Tilfeller av forlenget QT-tid og ventrikkelarytmi, inkl. torsades de pointes er sett, hovedsakelig hos kvinner med hypokalemi eller med eksisterende forlenget QT-tid eller annen hjertesykdom.
Seponering (særlig brå seponering) medfører ofte seponeringssymptomer. Svimmelhet, sanseforstyrrelser (inkl. parestesier), søvnforstyrrelser (inkl. insomni og livlige drømmer), agitasjon eller angst, kvalme og/eller oppkast, tremor, forvirring, svetting, hodepine, diaré, palpitasjoner, humørsvingninger, irritabilitet og synsforstyrrelser er mest vanlig. Symptomene er vanligvis milde til moderate og forsvinner av seg selv, men hos noen kan de være alvorlige og vare lenger.

Bivirkninger er vanligst i 1. til 2. behandlingsuke, og vil normalt avta når depresjonen bedres.

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleKvalme, munntørrhet
HudHyperhidrose
NevrologiskeHodepine, insomni, somnolens
Vanlige
GastrointestinaleDiaré, forstoppelse, oppkast
GenerelleFatigue
HudKløe
Kjønnsorganer/brystEjakulasjonsforstyrrelse, ejakulasjonssvikt, erektil dysfunksjon
LuftveierGjesping
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, myalgi
NevrologiskeKonsentrasjonssvikt, parestesi, svimmelhet, tremor
PsykiskeAgitasjon, angst, forvirringstilstand, nervøsitet, redusert libido, unormal orgasme (hos kvinner), unormale drømmer
Stoffskifte/ernæringRedusert appetitt, redusert vekt
ØreTinnitus
Mindre vanlige
GenerelleØdem
HjerteBradykardi, takykardi
HudAlopesi, fotosensitivitetsreaksjon, purpura, urticaria, utslett
Kjønnsorganer/brystMenoragi (hos kvinner)
NevrologiskeSynkope
Nyre/urinveierUrinretensjon
PsykiskeAggresjon, depersonalisering, hallusinasjon, mani
Stoffskifte/ernæringØkt appetitt, økt vekt
ØyeMydriasis
Sjeldne
GenerelleFeber
KarBlødning
Lever/galleHepatitt
NevrologiskeDyskinesi, generaliserte tonisk-kloniske anfall, smaksforstyrrelse
Stoffskifte/ernæringHyponatremi
Ukjent frekvens
Blod/lymfeTrombocytopeni
EndokrineSIADH
GastrointestinaleGastrointestinale blødninger (inkl. rektale blødninger)
HjerteForlenget QT-tid, ventrikkelarytmi (inkl. torsades de pointes)
HudAngioødem, ekkymose
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon, overfølsomhet
KarOrtostatisk hypotensjon
Kjønnsorganer/brystGalaktoré, metroragi (hos kvinner), priapisme (hos menn)
Lever/galleUnormal leverfunksjonstest
LuftveierEpistakse
NevrologiskeAkatisi, bevegelsesforstyrrelse, ekstrapyramidale forstyrrelser, krampeanfall, serotonergt syndrom
PsykiskeBruksisme, panikkanfall, rastløshet, selvmordsatferd, selvmordstanker
Stoffskifte/ernæringHypokalemi
ØyeSynsforstyrrelse
Tilfeller av selvmordstanker og selvmordsatferd er sett i forbindelse med behandlingen eller like etter behandlingsstopp.
Epidemiologiske studier, hovedsakelig gjennomført på pasienter ≥50 år, viser en økt risiko for benbrudd ved bruk av SSRI- og TCA-preparater. Mekanismen bak er ukjent.
Tilfeller av forlenget QT-tid og ventrikkelarytmi, inkl. torsades de pointes er sett, hovedsakelig hos kvinner med hypokalemi eller med eksisterende forlenget QT-tid eller annen hjertesykdom.
Seponering (særlig brå seponering) medfører ofte seponeringssymptomer. Svimmelhet, sanseforstyrrelser (inkl. parestesier), søvnforstyrrelser (inkl. insomni og livlige drømmer), agitasjon eller angst, kvalme og/eller oppkast, tremor, forvirring, svetting, hodepine, diaré, palpitasjoner, humørsvingninger, irritabilitet og synsforstyrrelser er mest vanlig. Symptomene er vanligvis milde til moderate og forsvinner av seg selv, men hos noen kan de være alvorlige og vare lenger.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kramper, takykardi, somnolens, QT-forlengelse, koma, oppkast, tremor, hypotensjon, hjertestans, kvalme, serotonergt syndrom, agitasjon, bradykardi, svimmelhet, grenblokk, QRS-forlengelse, hypertensjon, mydriasis, torsades de pointes, stupor, svette cyanose, hyperventilering, atrie- og ventrikulære arytmier. Noen fatale tilfeller er rapportert, oftest i kombinasjon med andre legemidler og alkohol.
Behandling: Hvis mulig bør brekninger fremkalles, deretter gis aktivt kull og osmotisk virkende avføringsmiddel. Mageskylling bør utføres så fort som mulig. Ved nedsatt bevissthet intuberes pasienten. Det anbefales overvåking av hjerte og andre vitale tegn sammen med generell symptomatisk behandling. EKG-overvåkning anbefales ved overdosering hos pasienter med hjertesvikt/bradyarytmier, hos pasienter som samtidig bruker andre legemidler som forlenger QT-intervallet, eller hos pasienter med endret legemiddelmetabolisme, f.eks. nedsatt leverfunksjon.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N06A B04

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Kraftig og selektiv hemming av gjenopptak av serotonin (5-hydroksytryptamin, 5-HT) fra den synaptiske spalte. Ingen effekt på gjenopptak av noradrenalin, dopamin eller GABA. Ingen effekt på kolinerge muskarine reseptorer, histaminreseptorer eller adrenoseptorer. Synes ikke å påvirke hjertets ledningssystem, heller ikke blodtrykket. Minimal sedativ effekt. Ingen vektøkning.
Absorpsjon: Uavhengig av matinntak. Cmax 3 (1-7) timer etter dosering. Biotilgjengelighet 80%.
Proteinbinding: Ca. 80%.
Fordeling: Tilsynelatende Vd 12-17 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 1,5 døgn. Lineær kinetikk er vist ved terapeutiske doser.
Metabolisme: I lever, via CYP2C19, CYP3A4 og CYP2D6. Hovedmetabolittene har tilsvarende farmakologisk effekt som citalopram, men er mindre potente.
Utskillelse: Ca. 15% i urin (ca. 12% uomdannet citalopram), og resten med feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C.

Sist endret: 10.07.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

08.08.2019


 

Pakninger, priser, refusjon og SPC


Cipramil, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
10 mg28 stk. (blister)
159558
SPC_ICONBlå resept
Byttegruppe
96,30 (trinnpris 52,80)C
20 mg98 stk. (blister)
159194
SPC_ICONBlå resept
Byttegruppe
335,10 (trinnpris 142,00)C
250 stk. (boks)
577221
SPC_ICONBlå resept
Byttegruppe
798,60 (trinnpris 312,90)C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agorafobi (plassangst): Fobi for offentlige steder. Personer som lider av agorafobi føler et stort ubehag for å være på steder med mange mennesker, f.eks. varehus, T-bane eller buss. Symptomer er svette, hjertebank og kvalme.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

benbrudd (benfraktur, brudd, fraktur, beinbrudd, beinfraktur): Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c19-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C19. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C19, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C19: Esomeprazol, flukonazol, fluvoksamin, lansoprazol, omeprazol, vorikonazol.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gaba: (GABA: gammaaminosmørsyre) er den viktigste hemmende signalsubstansen i sentralnervesystemet. Når GABA utskilles i synapsen mellom nerveceller hemmes impulsoverføringen mellom nervecellene. For lave konsentrasjonen av GABA fører til for høy aktivitet i cellene, og en effekt av dette er epilepsi.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

monoaminoksidase (mao): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon, utvidede pupiller, store pupiller): Utvidet pupill.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

ocd (tvangslidelse): Psykisk lidelse som kjennetegnes ved stadig tilbakevendende tanker man ikke klarer å stoppe og/eller tvangshandlinger.

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

sedativ: Avslappende, beroligende.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt intraokulært trykk (økt iop, forhøyet intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.