Bufomix Easyhaler

Orion


Adrenergikum + kortikosteroid.

R03A K07 (Budesonid, Formoterol)



INHALASJONSPULVER 80 μg/4,5 μg, 160 μg/4,5 μg og 320 μg/9 μg: Hver avgitte dose inneh.: Budesonid 80 μg, resp. 160 μg og 320 μg, formoterolfumaratdihydrat 4,5 μg, resp. 4,5 μg og 9 μg, laktose.


Indikasjoner

80 μg/4,5 μg: Astma: Voksne, ungdom og barn ≥6 år: Regelmessig behandling ved behov for kombinasjon av langtidsvirkende β2-reseptoragonist og inhalasjonskortikosteroid: For pasienter hvor inhalasjonskortikosteroid og korttidsvirkende β2-reseptoragonister ved behov ikke gir tilstrekkelig kontroll av sykdommen, samt pasienter hvor inhalasjonskortikosteroid kombinert med langtidsvirkende β2-reseptoragonister allerede gir tilstrekkelig kontroll av sykdommen. Ikke egnet til bruk ved alvorlig astma. 160 μg/4,5 μg og 320 μg/9 μg: Astma: Voksne og ungdom ≥12 år: Regelmessig behandling ved behov for kombinasjon av langtidsvirkende β2-reseptoragonist og inhalasjonskortikosteroid: For pasienter hvor inhalasjonskortikosteroid og korttidsvirkende β2-reseptoragonister ved behov ikke gir tilstrekkelig kontroll av sykdommen, samt pasienter hvor inhalasjonskortikosteroid kombinert med langtidsvirkende β2-reseptoragonister allerede gir tilstrekkelig kontroll av sykdommen. Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Voksne ≥18 år: Symptomatisk behandling av kols-pasienter med FEV1 (forsert ekspiratorisk volum i 1 sekund) <70% av forventet normalverdi (postbronkodilatator) og en eksaserbasjonshistorikk på tross av regelmessig bronkodilaterende behandling.

Dosering

Astma: Ikke beregnet for initialbehandling ved astma. Behandlingen individualiseres og tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad, både ved behandlingsstart og når vedlikeholdsdosen justeres. Ved behov for behandling i tillegg til kombinasjonsinhalatoren, bør passende dose av β2-reseptoragonist og/eller kortikosteroid forskrives i separat inhalator. Dosen bør titreres til laveste dose som gir symptomkontroll. Pasienten bør følges jevnlig opp av lege/helsepersonell slik at dosen forblir optimal. Når langtids symptomkontroll er oppnådd med laveste anbefalte dose, kan inhalasjonskortikosteroid forsøksvis gis alene. Vedlikeholdsbehandling: Brukes regelmessig, med en separat, hurtigvirkende bronkodilatator som akuttmedisin. Pasienten bør rådes til å ha separat hurtigvirkende bronkodilatator tilgjengelig for akuttbruk til enhver tid. Vanligvis oppnås symptomkontroll med dosering 2 ganger daglig. Ved titrering til laveste effektive dose, er det mulig å forsøke dosering 1 gang daglig, når legen vurderer at en langtidsvirkende bronkodilatator i kombinasjon med et inhalasjonskortikosteroid er nødvendig for å opprettholde kontroll. Økt bruk av separat hurtigvirkende bronkodilatator tyder på forverring av underliggende sykdom og krever ny vurdering av behandlingen. 80 μg/4,5 μg: Voksne ≥18 år: 1-2 inhalasjoner 2 ganger daglig. Enkelte kan ha behov for opptil maks. 4 inhalasjoner 2 ganger daglig. Ungdom 12-17 år: 1-2 inhalasjoner 2 ganger daglig. Barn ≥6 år: 2 inhalasjoner 2 ganger daglig. Barn <6 år: Anbefales ikke. 160 μg/4,5 μg: Voksne ≥18 år: 1-2 inhalasjoner 2 ganger daglig. Enkelte kan ha behov for opptil maks. 4 inhalasjoner 2 ganger daglig. Ungdom 12-17 år: 1-2 inhalasjoner 2 ganger daglig. Barn ≥6 år: Se 80 µg/4,5 µg. Barn <6 år: Anbefales ikke. 320 μg/9 μg: Skal kun brukes til vedlikeholdsbehandling. Voksne ≥18 år: 1 inhalasjon 2 ganger daglig. Enkelte kan ha behov for opptil maks. 2 inhalasjoner 2 ganger daglig. Ungdom 12-17 år: 1 inhalasjon 2 ganger daglig. Barn ≥6 år: Se 80 µg/4,5 µg. Barn <6 år: Anbefales ikke. Vedlikeholds- og anfallskuperende behandling: Daglig vedlikeholdsdose og i tillegg ved behov. Preparatet bør være tilgjengelig for akuttbruk. Vedlikeholds- og anfallskuperende behandling bør vurderes spesielt ved utilfredsstillende astmakontroll og hyppig behov for anfallskuperende behandling, og når tidligere astmaeksaserbasjoner har krevd medisinsk behandling. Tett oppfølging av doserelaterte bivirkninger er nødvendig hos pasienter som tar et høyt antall inhalasjoner ved behov. 80 μg/4,5 μg: Voksne og ungdom ≥12 år: Anbefalt vedlikeholdsdose er 2 inhalasjoner daglig, enten 1 morgen og 1 kveld eller 2 inhalasjoner enten morgen eller kveld. Ved symptomer kan 1 tilleggsinhalasjon tas ved behov. Dersom symptomene vedvarer etter noen minutter, bør det tas 1 tilleggsinhalasjon. Det bør ikke tas >6 inhalasjoner ved ett enkelt doseringstilfelle. Det er vanligvis ikke nødvendig med >8 inhalasjoner daglig. Det kan likevel brukes inntil 12 inhalasjoner daglig i en begrenset periode. Ved bruk av >8 inhalasjoner daglig bør lege kontaktes. Pasienten bør undersøkes og vedlikeholdsdosen revurderes. Barn <12 år: Anbefales ikke. 160 μg/4,5 μg: Voksne og ungdom ≥12 år: Anbefalt vedlikeholdsdose er 2 inhalasjoner daglig, enten 1 morgen og 1 kveld eller 2 inhalasjoner enten morgen eller kveld. For noen kan en vedlikeholdsdose på 2 inhalasjoner 2 ganger daglig være nødvendig. Ved symptomer kan 1 tilleggsinhalasjon tas ved behov. Dersom symptomene vedvarer etter noen minutter, bør det tas 1 tilleggsinhalasjon. Det bør ikke tas >6 inhalasjoner ved ett enkelt doseringstilfelle. Det er vanligvis ikke nødvendig med >8 inhalasjoner daglig. Det kan likevel brukes inntil 12 inhalasjoner daglig i en begrenset periode. Ved bruk av >8 inhalasjoner daglig bør lege kontaktes. Pasienten bør undersøkes og vedlikeholdsdosen revurderes. Ved bruk mot symptomer, skal lege og pasient diskutere forebyggende Bufomixbehandling mot allergen- eller anstrengelsesutløst bronkokonstriksjon. Anbefalt bruk skal ta hensyn til behovshyppighet. Ved hyppig behov for bronkodilatasjon, uten korresponderende behov for økt dose av inhalerte kortikosteroider, bør annen symptombehandling brukes. Barn <12 år: Anbefales ikke.
Kols: 160 μg/4,5 μg: Voksne: 2 inhalasjoner 2 ganger daglig. 320 μg/9 μg: Voksne: 1 inhalasjon 2 ganger daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Data mangler. Økt eksponering av budesonid og formoterol kan forventes ved alvorlig levercirrhose. Barn <6 år: Anbefales ikke. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig.
Administrering: Til inhalasjon. For bruksanvisning, se SPC og pakningsvedlegg. For å minske risiko for soppinfeksjon i munn/svelg bør munnen skylles med vann etter hver vedlikeholdsdosering. Ved soppinfeksjon i munn/svelg, bør munnen skylles med vann også etter anfallskuperende behandling. Pasienten skal inhalere hurtig og kraftig, og ikke puste ut i apparatet.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Dosen bør trappes gradvis ned ved seponering, og behandling bør ikke avsluttes brått. Fullstendig seponering av inhalerte kortikosteroider bør unngås, med mindre det er midlertidig behov for å bekrefte astmadiagnosen. Dersom pasienten mener behandlingen ikke er effektiv eller bruker flere doser enn høyeste anbefalte dose, skal lege oppsøkes. Plutselig og tydelig forverring av astma eller kols er potensielt livstruende, og pasienten trenger umiddelbar medisinsk utredning. Det skal vurderes om det er behov for å øke behandling med kortikosteroider, f.eks. orale kortikosteroider, eller antibiotikabehandling ved infeksjon. Pasienten bør minnes på å ta vedlikeholdsdosen som forskrevet, også ved symptomfrihet. For styrkene 80 μg/4,5 μg og 320 µg/9 µg er profylaktisk bruk, f.eks. før anstrengelse, ikke undersøkt. Ved anfallskuperende bruk skal styrken 80 μg/4,5 μg tas ved astmasymptomer, men er ikke beregnet på regelmessig profylaktisk bruk, f.eks. før anstrengelse. For slik bruk bør en separat hurtigvirkende bronkodilatator vurderes. Når astmasymptomene er under kontroll bør det vurderes en gradvis nedtrapping av dosen. Det er viktig med regelmessig vurdering ved nedtrapping. Alvorlige astmarelaterte bivirkninger og eksaserbasjoner kan oppstå. Behandling skal ikke initieres under en eksaserbasjon, eller ved signifikant eller akutt forverring av astma. Pasienten skal rådes til å fortsette behandlingen, men kontakte lege ved ukontrollerte eller forverrede astmasymptomer. Studiedata mangler for kols-pasienter med FEV1 >50% av forventet normalverdi pre-bronkodilatator og med FEV1 <70% av forventet normalverdi post-bronkodilatator. Paradoksal bronkospasme: Kan oppstå og gi umiddelbar økning i pipende/hvesende pust og andpustenhet. Preparatet skal da seponeres umiddelbart, pasienten vurderes, og alternativ behandling startes om nødvendig. Paradoksal bronkospasme responderer på hurtigvirkende inhalert bronkodilatator og bør behandles umiddelbart. Systemiske effekter: Systemiske effekter av inhalasjonskortikosteroider kan forekomme, spesielt ved høye doser over lengre tid. Effektene er trolig avhengige av dose, eksponeringstid, samtidig og tidligere steroideksponering og individuell følsomhet. Synsforstyrrelser er sett ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved synsforstyrrelser, inkl. tåkesyn, skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for vurdering av årsaker, inkl. grå/grønn stær eller sentral serøs chorioretinopati (CSCR), som er rapportert ved bruk. Potensielle effekter på bentetthet bør vurderes, spesielt hos pasienter med samtidige risikofaktorer for osteoporose, og som bruker høye doser over lengre perioder. Langtidsbruk av inhalert budesonid med gjennomsnittlige daglige doser på 400 μg til barn og 800 μg til voksne, har ikke vist signifikant effekt på benmineraltettheten. Ved mistanke om nedsatt binyrebarkfunksjon pga. tidligere systemisk steroidbehandling, bør forsiktighet utvises ved behandlingsstart. Inhalert budesonid vil normalt minimere behovet for orale steroider, men ved overføring fra orale steroider er det risiko for vedvarende redusert binyrereserve. Etter avsluttet behandling med orale steroider, kan pasienter med oral steroidavhengighet som overføres til inhalert budesonid, ha risiko for nedsatt binyrebarkfunksjon i lengre tid. I slike tilfeller bør HPA-aksens funksjon overvåkes jevnlig. Langvarig behandling med høye doser inhalasjonskortikosteroider, spesielt doser høyere enn anbefalt, kan også gi klinisk signifikant binyrebarksuppresjon. Ytterligere systemisk kortikosteroiddekning bør derfor vurderes i perioder med stress, som ved alvorlige infeksjoner eller elektiv kirurgi. Rask reduksjon av steroiddosen kan indusere akutt adrenerg krise. Behandling med supplerende systemiske steroider eller inhalert budesonid bør ikke avbrytes brått. Overgang fra oral behandling vil gi en generelt lavere systemisk steroidvirkning, noe som kan gi allergiske eller artrittiske symptomer som rhinitt, eksem og muskel-/leddsmerter. Spesifikk behandling bør innledes ved disse lidelsene. En generell utilstrekkelig glukokortikoideffekt bør mistenkes ved symptomer som tretthet, hodepine, kvalme og brekninger. Det kan da være nødvendig med midlertidig økning av den orale glukokortikoiddosen. Pneumoni ved kols: Økt forekomst av pneumoni, inkl. pneumoni som krever sykehusinnleggelse, er sett hos kols-pasienter som bruker inhalasjonskortikosteroider. Vær oppmerksom på mulig utvikling av pneumoni hos kols-pasienter, da kliniske tegn kan ligne symptomer på kols-eksaserbasjoner. Risikofaktorer inkluderer røyking, høy alder, lav BMI og alvorlig kols. Annet: Forsiktighet bør utvises ved tyreotoksikose, feokromocytom, diabetes mellitus, ubehandlet hypokalemi, hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati, idiopatisk subvalvulær aortastenose, alvorlig hypertensjon, aneurisme eller andre alvorlige hjerte-karlidelser som iskemisk hjertesykdom, takyarytmier eller alvorlig hjertesvikt. Formoterol kan indusere forlenget QTC-intervall. Forsiktighet bør utvises ved forlenget QTC-intervall. Behov for inhalasjonskortikosteroid, samt dose, bør revurderes hos pasienter med aktiv eller sovende lungetuberkulose, sopp- og virusinfeksjon i luftveiene. Potensielt alvorlig hypokalemi kan oppstå ved høye doser β2-reseptoragonister. Samtidig behandling med legemidler som kan indusere hypokalemi eller potensere hypokalemisk effekt kan forsterke den mulige hypokalemiske effekten. Spesiell forsiktighet bør utvises ved ustabil astma ved varierende bruk av bronkodilatator som akuttmedisin, ved akutt alvorlig astma da tilhørende risiko kan forsterkes pga. hypoksi, og ved andre tilstander der sannsynlighet for hypokalemi er økt. I slike tilfeller bør serumkaliumnivået følges. Ekstra blodsukkermåling bør vurderes hos diabetikere. Candidainfeksjon i orofarynks skyldes legemiddeldeponering. Orofaryngeal candidainfeksjon responderer ofte på lokal antifungal behandling uten at det er nødvendig å seponere inhalasjonskortikosteroidet. Inneholder små mengder melkeprotein som kan forårsake allergiske reaksjoner. Barn og ungdom: Ved langstidsbehandling med inhalasjonskortikosteroider til barn anbefales det at høyden måles regelmessig. Ved langsom vekst bør behandlingen gjennomgås mtp. dosereduksjon til laveste, effektive dose. Fordel av kortikosteroidbehandling skal vurderes nøye opp mot risiko for veksthemming. Henvisning til pediatrisk lungespesialist bør også vurderes. Langtidsdata tyder på at de fleste barn og unge som behandles med budesonid til inhalasjon til slutt når sin normalhøyde som voksne. Det er sett en liten, men forbigående, reduksjon i vekst (ca. 1 cm). Dette oppstår vanligvis i løpet av første behandlingsår.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Potente CYP3A-hemmere vil trolig gi en betydelig økning i plasmanivå av budesonid, og samtidig bruk bør unngås. Dersom dette ikke er mulig, bør tidsintervallet mellom administrering av hemmer og budesonid være lengst mulig. Vedlikeholdsbehandling og anfallskuperende behandling anbefales ikke ved bruk av CYP3A-hemmere. Samtidig behandling med CYP3A-hemmere forventes å øke risiko for systemiske bivirkninger. Kombinasjon bør unngås med mindre fordel oppveier økt risiko for systemiske bivirkninger av kortikosteroider. I slike tilfeller skal pasienten overvåkes for systemiske kortikosteroideffekter. Betablokkere (inkl. øyedråper) kan svekke eller hemme effekten av formoterol, og bør derfor ikke gis samtidig dersom det ikke er helt nødvendig. Samtidig behandling med kinidin, disopyramid, prokainamid, fentiaziner, antihistaminer (terfenadin) og TCA kan forlenge QTC-intervallet og øke risiko for ventrikulære arytmier. Levodopa, levotyroksin, oksytocin og alkohol kan nedsette kardial toleranse for β2-reseptoragonister. Samtidig behandling med MAO-hemmere, inkl. legemidler med tilsvarende egenskaper, kan utløse hypertensive reaksjoner. Forhøyet risiko for arytmier ved samtidig anestesibehandling med halogenerte hydrokarboner. Samtidig bruk av andre betaadrenerge eller antikolinerge legemidler kan ha mulig additiv bronkodilaterende effekt. Behandling med β2-reseptoragonist kan gi hypokalemi, som kan forsterkes av samtidig behandling med xantin-derivater, kortikosteroider og diuretika. Hypokalemi kan øke risikoen for arytmier ved samtidig bruk av digitalisglykosider.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bør kun brukes under graviditet når nytte oppveier potensiell risiko. Lavest effektive budesoniddose bør brukes. Dyrestudier viser at prenatal påvirkning av glukokortikoider øker risiko for intrauterin veksthemming, kardiovaskulær sykdom hos voksne og permanent endring i tetthet av glukokortikoide reseptorer, nevrotransmitteromsetning og atferd, ved eksponering under det teratogene doseringsintervallet.
Amming: Det bør vurderes om fordelen for moren er større enn mulig risiko for barnet. Budesonid: Utskilles i morsmelk. Det forventes ingen effekter av budesonid hos diende barn der mor behandles med terapeutiske doser. Formoterol: Overgang i morsmelk er ukjent.
Fertilitet: Formoterol kan gi noe redusert fertilitet hos hannrotte ved høy systemisk eksponering.

Bivirkninger

Bivirkningsoppslag

OrganklasseBivirkning
Endokrine
Svært sjeldneBinyresuppresjon, Cushings syndrom, redusert bentetthet, veksthemming
Gastrointestinale
Mindre vanligeKvalme
Hjerte
VanligePalpitasjoner
Mindre vanligeTakykardi
SjeldneArytmier (som f.eks. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi, ekstrasystoler)
Svært sjeldneAngina pectoris, forlenget QTc-tid
Hud
Mindre vanligeBlåmerke
Immunsystemet
SjeldneUmiddelbare og forsinkede overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. utslett, urticaria, pruritus, dermatitt, angioødem og anafylaktisk reaksjon)
Infeksiøse
VanligeOrofaryngeal candidiasis, pneumoni (hos kols-pasienter)1
Kar
Svært sjeldneBlodtrykkssvingninger
Luftveier
VanligeHeshet, hoste, lett halsirritasjon
SjeldneBronkospasme
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeMuskelkramper
Nevrologiske
VanligeHodepine, tremor
Mindre vanligeSvimmelhet
Svært sjeldneSmaksforstyrrelse
Psykiske
Mindre vanligeAggresjon, angst, psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelse
Svært sjeldneAtferdforstyrrelse (primært hos barn), depresjon
Stoffskifte/ernæring
SjeldneHypokalemi
Svært sjeldneHyperglykemi
Øye
Mindre vanligeTåkesyn
Svært sjeldneGlaukom, katarakt

1Gjelder 160 µg/4,5 µg og 320 µg/9 µg.

Behandling med β2-reseptoragonister kan gi økt nivå av insulin, frie fettsyrer, glyserol og ketonlegemer i blodet. Økt mottakelighet for infeksjoner og nedsatt evne til å tilpasse seg stress kan også forekomme.

Bivirkningsoppslag

FrekvensBivirkning
Vanlige
HjertePalpitasjoner
InfeksiøseOrofaryngeal candidiasis, pneumoni (hos kols-pasienter)1
LuftveierHeshet, hoste, lett halsirritasjon
NevrologiskeHodepine, tremor
Mindre vanlige
GastrointestinaleKvalme
HjerteTakykardi
HudBlåmerke
Muskel-skjelettsystemetMuskelkramper
NevrologiskeSvimmelhet
PsykiskeAggresjon, angst, psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelse
ØyeTåkesyn
Sjeldne
HjerteArytmier (som f.eks. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi, ekstrasystoler)
ImmunsystemetUmiddelbare og forsinkede overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. utslett, urticaria, pruritus, dermatitt, angioødem og anafylaktisk reaksjon)
LuftveierBronkospasme
Stoffskifte/ernæringHypokalemi
Svært sjeldne
EndokrineBinyresuppresjon, Cushings syndrom, redusert bentetthet, veksthemming
HjerteAngina pectoris, forlenget QTc-tid
KarBlodtrykkssvingninger
NevrologiskeSmaksforstyrrelse
PsykiskeAtferdforstyrrelse (primært hos barn), depresjon
Stoffskifte/ernæringHyperglykemi
ØyeGlaukom, katarakt

1Gjelder 160 µg/4,5 µg og 320 µg/9 µg.

Behandling med β2-reseptoragonister kan gi økt nivå av insulin, frie fettsyrer, glyserol og ketonlegemer i blodet. Økt mottakelighet for infeksjoner og nedsatt evne til å tilpasse seg stress kan også forekomme.

Klasseeffekter

Systemiske effekter av inhalerte kortikosteroider kan forekomme, spesielt ved høye doser forskrevet for lengre perioder (mye mindre sannsynlig at disse effektene forekommer med inhalerte enn med orale kortikosteroider).

Klasseeffekter

Systemiske effekter av inhalerte kortikosteroider kan forekomme, spesielt ved høye doser forskrevet for lengre perioder (mye mindre sannsynlig at disse effektene forekommer med inhalerte enn med orale kortikosteroider).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Formoterol: Tremor, hodepine, palpitasjoner. Det er sett isolerte tilfeller av takykardi, hyperglykemi, hypokalemi, forlenget QTC-intervall, arytmier, kvalme og oppkast. Budesonid: Ved kronisk bruk i høye doser kan systemeffekter som hyperkortisisme og binyrebarksuppresjon forekomme.
Behandling: Støttende og symptomatisk behandling. Dersom behandlingen må seponeres pga. overdose med formoterol, skal behandling med passende inhalasjonskortikosteroid vurderes.

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjon av kortikosteroid med lokal antiinflammatorisk effekt (budesonid) og selektiv β2-reseptoragonist (formoterol).
Virkningsmekanisme: Budesonid: Doseavhengig antiinflammatorisk effekt i luftveiene, reduserer astmasymptomer og antall eksaserbasjoner. Eksakt virkningsmekanisme er ukjent. Formoterol: Hurtig og langtidsvirkende relaksering av glatt bronkialmuskulatur ved reversibel luftveisobstruksjon. Doseavhengig bronkodilaterende effekt inntrer innen 1-3 minutter og varer i minst 12 timer etter 1 enkelt dose.
Absorpsjon: Inhalert budesonid når Cmax innen 30 minutter, og formoterol innen 10 minutter. Systemisk biotilgjengelighet av avgitt dose er ca. 49% for budesonid (barn 6-16 år: Ikke fastslått) og 61% for formoterol.
Proteinbinding: Ca. 90% for budesonid og ca. 50% for formoterol.
Fordeling: Vd ca. 3 liter/kg for budesonid og ca. 4 liter/kg for formoterol.
Halveringstid: Budesonid: Systemisk clearance ca. 1,2 liter/minutt og t1/2 i plasma etter i.v. dosering er gjennomsnittlig 4 timer. Formoterol: Systemisk clearance ca. 1,4 liter/minutt og terminal t1/2 er gjennomsnittlig 17 timer.
Metabolisme: Budesonid: Ca. 90% via førstepassasjemetabolisme i lever (primært via CYP3A4) til metabolitter med lav kortikosteroidaktivitet. Formoterol: Primært i lever.
Utskillelse: Budesonid: Via nyrene. Formoterol: Primært via nyrene, ca. 8-13% uforandret. Farmakokinetiske data for budesonid og formoterol hos barn og pasienter med nedsatt nyrefunksjon er ikke kjent.

Oppbevaring og holdbarhet

Etter åpning av laminatposen: 4 måneder. Oppbevares ved høyst 25°C og beskyttet mot fuktighet.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Bufomix Easyhaler, INHALASJONSPULVER:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
80 μg/4,5 μg120 doser
068008
Blå resept
Byttegruppe
408,80 (trinnpris 268,60)C
3 × 120 doser
445005
Blå resept
Byttegruppe
1119,10 (trinnpris 733,20)C
160 μg/4,5 μg120 doser
382764
Blå resept
Byttegruppe
408,80 (trinnpris 285,60)C
3 × 120 doser
566924
Blå resept
Byttegruppe
1119,10 (trinnpris 784,30)C
320 μg/9 μg60 doser
396120
Blå resept
Byttegruppe
399,60 (trinnpris 280,40)C
3 × 60 doser
485549
Blå resept
Byttegruppe
1054,60 (trinnpris 768,70)C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 13.07.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

160 μg/4,5 μg: 29.05.2020

80 μg/4,5 μg og 320 μg/9 μg: 14.11.2019