Alimta

Lilly

Folsyreanalog.

ATC-nr.: L01B A04

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01B A04
Pemetreksed
 
PNEC: 120 μg/liter
Salgsvekt: 2,65 kg
Miljørisiko: Bruk av pemetreksed gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Pemetreksed har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Pemetreksed brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 24.10.2017) er utarbeidet av Lilly.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg og 500 mg: 1 hetteglass inneh.: Pemetrekseddinatrium tilsv. pemetreksed 100 mg, resp. 500 mg, mannitol, saltsyre, natriumhydroksid.


Indikasjoner

Malignt pleuralt mesoteliom: Pemetreksed i kombinasjon med cisplatin er indisert til behandling av kjemoterapi-naive pasienter med ikke-resecerbar malignt pleuralt mesoteliom. Ikke-småcellet lungekreft: Pemetreksed i kombinasjon med cisplatin er indisert som førstelinjebehandling av pasienter med lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft, annet enn predominant plateepitelhistologi. Pemetreksed er indisert som monoterapi for vedlikeholdsbehandling av lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft annet enn predominant plateepitelhistologi hos pasienter med sykdom som ikke har vist progresjon umiddelbart etter platinabasert kjemoterapi. Pemetreksed er indisert som monoterapi til andrelinjebehandling av pasienter med lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft annet enn predominant plateepitelhistologi.

Dosering

Pemetreksed skal bare administreres under veiledning av lege som har erfaring med kjemoterapi mot kreft.
Pemetreksed i kombinasjon med cisplatin: Anbefalt pemetrekseddose er 500 mg/m2 kroppsoverflate (BSA), gitt som i.v. infusjon i løpet av 10 minutter på dag 1 i hver 21 dagers kur. Anbefalt cisplatindose er 75 mg/m2 kroppsoverflate infundert i løpet av 2 timer ca. 30 minutter etter at pemetreksedinfusjonen er avsluttet på dag 1 i hver 21 dagers kur. Pasienten skal gis adekvat antiemetisk behandling og passende hydrering før og/eller etter cisplatinbehandling (se også preparatomtalen for cisplatin for nøyaktig doseringsanvisning).
Pemetreksed monoterapi: Anbefalt pemetrekseddose til pasienter som behandles for ikke-småcellet lungekreft etter tidligere kjemoterapi er 500 mg/m2 kroppsoverflate, gitt som i.v. infusjon i løpet av 10 minutter på dag 1 i hver 21 dagers kur.
Premedisinering: For å redusere insidens og alvorlighetsgrad av hudreaksjoner bør et kortikosteroid gis dagen før, samme dagen, samt dagen etter pemetreksedadministrering. Kortikosteroidet bør være ekvivalent med deksametason 4 mg gitt oralt 2 ganger daglig. For å redusere toksisiteten må pasienten også gis vitamintilskudd. Pasienten må få oral folsyre eller et multivitamin som inneholder folsyre (350-1000 μg) daglig. Minst 5 folsyredoser skal tas i løpet av de siste 7 dagene før 1. pemetrekseddose, og doseringen skal fortsette gjennom hele behandlingskuren og i 21 dager etter siste pemetrekseddose. Pasienten skal også gis en i.m. vitamin B12-injeksjon (1000 μg) i løpet av den uken som går forut for første pemetrekseddose, samt ved hver 3. kur deretter. Etterfølgende vitamin B12-injeksjoner kan gis på samme dag som pemetreksed.
Overvåkning: Pasienten bør overvåkes før hver pemetrekseddose vha. full blodcelletelling, inkl. differensialtelling av hvite blodlegemer (WCC) og trombocytter. Før hver omgang kjemoterapi skal det tas prøver for blodkjemi for vurdering av nyre- og leverfunksjon. Før hver ny omgang med kjemoterapi skal pasienten ha følgende: ANC bør være ≥1500 celler/mm3 og blodplater bør være ≥100 000 celler/mm3. ClCR må være ≥45 ml/minutt. Totalt bilirubin bør være ≤1,5 × øvre normalgrense (ULN). Alkalisk fosfatase (AP), ASAT (SGOT) og ALAT (SGPT) bør være ≤3 × ULN. Alkalisk fosfatase, ASAT og ALAT ≤5 × ULN er akseptabelt hvis leveren er tumorinvolvert.
Dosejusteringer: Ved start av påfølgende syklus bør dosejusteringer være basert på hematologisk nadir eller maks. ikke-hematologisk toksisitet fra foregående behandlingssyklus. Behandlingen kan utsettes for at pasienten skal få tilstrekkelig tid til å komme seg. Etter restitusjon bør pasienten behandles på nytt iht. tabell 1-3:
Tabell 1: Dosejusteringstabell for pemetreksed (monoterapi eller i kombinasjon) og cisplatin:

Hematologisk toksisitet

 

Nadir ANC <500/mm3 og nadir
trombocyttall ≥50 000/mm3

75% av forutgående dose
(både pemetreksed og cisplatin)

Nadir trombocyttall
<50 000/mm3 uansett nadir ANC

75% av forutgående dose
(både pemetreksed og cisplatin)

Nadir blodplatetall
<50 000/mm3 med blødning,
uansett nadir ANC

50% av forutgående dose
(både pemetreksed og cisplatin)

Hvis pasienten utvikler ikke-hematologisk toksisitet ≥grad 3 (G3) (unntatt nevrotoksisitet), bør pemetreksed holdes tilbake inntil det har gått over eller det er på samme nivå som før behandlingen startet. Behandling bør startes opp igjen iht. tabell 2.
Tabell 2: Dosejusteringstabell for pemetreksed (monoterapi eller i kombinasjon) og cisplatin:

Ikke-hematologisk
toksisitet

Pemetreksed (mg/m2)

Cisplatin (mg/m2)

Enhver G3- eller G4-toksisitet, unntatt mukositt

75% av forutgående dose

75% av forutgående dose

Enhver diaré som trenger sykehusinnleggelse (uansett grad) eller G3- eller G4-diaré

75% av forutgående dose

75% av forutgående dose

G3- eller G4-mukositt

50% av forutgående dose

100% av forutgående dose

Dersom nevrotoksisitet foreligger følges dosejusteringsanbefalinger for pemetreksed og cisplatin oppgitt i tabell 3. Pasienten bør avslutte behandlingen hvis G3- eller G4-nevrotoksisitet foreligger.
Tabell 3: Dosejusteringstabell for pemetreksed (monoterapi eller i kombinasjon) og cisplatin ved nevrotoksisitet:

CTC-grad

Pemetreksed (mg/m2)

Cisplatin (mg/m2)

0-1

100% av forutgående dose

100% av forutgående dose

2

100% av forutgående dose

50% av forutgående dose

Behandling bør avsluttes hvis en pasient utsettes for hematologisk eller ikke-hematologisk toksisitet G3 eller G4 etter 2 dosereduksjoner eller umiddelbart etter observasjon av G3- eller G4-nevrotoksisitet.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Sammenheng mellom ASAT, ALAT eller total bilirubin og pemetrekseds farmakokinetikk er ikke påvist. Pasienter med bilirubin >1,5 × ULN og/eller transaminase >3 × ULN (i fravær av levermetastaser) eller >5 × ULN (med levermetastaser), er ikke spesifikt undersøkt. Nedsatt nyrefunksjon: Pemetreksed elimineres hovedsakelig uendret ved utskillelse gjennom nyrene. Det er ikke sett behov for dosejusteringer ved ClCR ≥45 ml/minutt, andre enn de som anbefales for alle pasienter. Det foreligger ikke tilstrekkelig data mht. ClCR <45 ml/minutt, og pemetreksed anbefales derfor ikke til disse pasientene. Barn og ungdom: Ikke relevant. Eldre (>65 år): Det er ikke påkrevd med andre dosejusteringer enn de som anbefales for alle pasienter.
Tilberedning/Håndtering: For rekonstituering og fortynning, se pakningsvedlegget. Fysisk uforlikelig med oppløsningsvæsker som inneholder kalsium, deriblant Ringer-laktat og Ringers væske. Ettersom det ikke er gjort andre forlikelighetsstudier, skal ikke Alimta blandes med andre legemidler.
Administrering: Gis som i.v. infusjon i løpet av 10 minutter på dag 1 i hver 21-dagers kur, se ovenfor.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming. Samtidig vaksinering mot gulfeber.

Forsiktighetsregler

Benmargsfunksjon: Pemetreksed kan undertrykke benmargsfunksjonen uttrykt ved nøytropeni, trombocytopeni og anemi (eller pancytopeni). Benmargssuppresjon er vanligvis den dosebegrensende toksisiteten. Pasienten bør overvåkes for myelosuppresjon under behandlingen (se Dosering). Forbehandling med folsyre og vitamin B12: Det er påvist lavere toksisitet og reduksjon av hematologisk og ikke-hematologisk G3- og G4-toksisitet, slik som nøytropeni, febril nøytropeni og infeksjon med G3/4-nøytropeni, når det ble gitt forbehandling med folsyre og vitamin B12. Hudreaksjoner: Er rapportert hos pasienter som ikke har fått forbehandling med et kortikosteroid. Nyrefunksjon: Pasienter med lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 45-79 ml/minutt), bør ikke bruke NSAID, som ibuprofen og ASA (>1,3 g daglig), 2 dager før, samme dag og 2 dager etter pemetreksedbehandling. Pasienter med lett til moderat nedsatt nyrefunksjon som vurderes for pemetreksedbehandling bør seponere NSAID med lang t1/2 i minst 5 dager før, på samme dag og i minst 2 dager etter pemetreksedadministreringen. Alvorlige nyreproblemer, inkl. akutt nyresvikt, er rapportert med pemetreksed alene eller sammen med andre kjemoterapeutiske midler. Mange av pasientene der dette oppsto hadde underliggende risikofaktorer for utvikling av nyreproblemer, inkl. dehydrering eller allerede eksisterende hypertensjon eller diabetes. Nefrogen diabetes insipidus og renal tubulær nekrose er rapportert med pemetreksed alene eller sammen med andre kjemoterapeutiske midler. Pasienten bør kontrolleres regelmessig for akutt tubulær nekrose, nedsatt nyrefunksjon og tegn/symptomer på nefrogen diabetes insipidus (f.eks. hypernatremi). Pleuravæske: Effekten av pleuravæske, slik som pleuraeffusjon eller ascites, er ikke fullstendig kjent. Tapping av pleuravæsken før pemetreksedbehandling bør vurderes, men er ikke nødvendig. Dehydrering: Det er sett alvorlig dehydrering pga. gastrointestinale bivirkninger av pemetreksed når det gis sammen med cisplatin. Pasientene bør derfor få adekvat kvalmestillende behandling og passende hydrering før og/eller etter behandling. Alvorlige kardiovaskulære og cerebrovaskulære hendelser: Tilfeller (mindre vanlig) er sett, se Bivirkninger. Samtidig vaksinering: Se Interaksjoner. Kjønnsmodne menn: Pemetreksed kan gi genetisk skadelige effekter, se Graviditet, amming og fertilitet. Strålingspneumonitt: Tilfeller av strålingspneumonitt er rapportert hos pasienter som er strålebehandlet før, under eller etter pemetreksedbehandling. Det bør utvises særlig forsiktighet hos disse pasientene ved bruk av andre strålesensitiserende midler. Strålingsinduserte hudreaksjoner (radiation recall): Tilfeller av oppblussing av radiation recall er rapportert hos pasienter som fikk strålebehandling uker eller år tidligere. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. 100 mg hetteglass og ca. 54 mg natrium pr. 500 mg hetteglass, tilsv. ca. 2,7% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01B A04
Samtidig bruk av nyretoksiske legemidler (f.eks. aminoglykosider, loop-diuretika, platinaforbindelser, ciklosporin) kan gi nedsatt pemetreksedclearance. Kombinasjonen bør brukes med forsiktighet. ClCR bør om nødvendig overvåkes nøye. Samtidig bruk av legemidler som utskilles tubulært (f.eks. probenecid, penicillin) kan føre til nedsatt pemetreksedclearance. Det bør utvises forsiktighet ved kombinasjon med pemetreksed. Om nødvendig bør ClCR overvåkes nøye. Ved normal nyrefunksjon (ClCR ≥80 ml/minutt), kan høye doser av NSAID, som ibuprofen >1600 mg/dag, og høydose ASA (≥1,3 g/dag) redusere pemetreksedelimineringen og som en konsekvens, øke faren for bivirkninger. Forsiktighet anbefales derfor ved samtidig bruk av høye doser NSAID eller høye doser ASA, til pasienter med normal nyrefunksjon. Ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 45-79 ml/minutt) bør samtidig bruk av NSAID (f.eks. ibuprofen) eller høye doser ASA unngås 2 dager før, samme dag og 2 dager etter pemetreksedbehandlingen, og NSAID med lengre halveringstider (f.eks. piroksikam eller rofekoksib) bør seponeres minst 5 dager før, samme dag og minst 2 dager etter at pemetreksed tas. Dersom samtidig bruk av NSAID er nødvendig, bør pasienten følges nøye mht. toksisitet, spesielt myelosuppresjon og gastrointestinal toksisitet. Pemetreksed gjennomgår begrenset levermetabolisme. Resultater fra in vitro-studier viser at pemetreksed ikke kan antas å forårsake klinisk signifikant hemming av metabolsk clearance av legemidler som metaboliseres ved CYP3A, CYP2D6, CYP2C9, og CYP1A2. Antikoagulasjonsbehandling forekommer ofte pga. økt risiko for trombose hos kreftpasienter. Høy intraindividuell variabilitet for koagulasjonsstatus i løpet av sykdommen og muligheten for interaksjon mellom orale antikoagulantika og anticancer kjemoterapi, krever at INR overvåkes oftere dersom det besluttes å gi pasienten antikoagulasjonsbehandling. Vaksiner: Det er vanlig at kreftpasienter er immunsupprimerte. Samtidig bruk av/vaksinering med levende, svekkede (hemmede) vaksiner anbefales derfor ikke (unntatt gulfeber hvor samtidig bruk er kontraindisert) pga. fare for systemisk, muligens dødelig, sykdom. Risikoen øker hos personer som allerede er immunsupprimert av underliggende sykdom. Bruk deaktivert vaksine dersom slik finnes (poliomyelitt).

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Erfaring mangler. Pemetreksed mistenkes imidlertid å forårsake alvorlige fosterskader dersom det gis under graviditet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Pemetreksed bør ikke brukes ved graviditet dersom det ikke er strengt nødvendig, etter nøye vurdering av morens behov og risikoen for fosteret. Fertile kvinner må benytte sikker prevensjon under behandling.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Bivirkninger hos barn som ammes kan ikke utelukkes. Amming må avsluttes under behandlingen.
Fertilitet: Pemetreksed kan forårsake irreversibel sterilitet og menn bør gis råd om å oppsøke veiledning vedrørende oppbevaring av sæd før behandlingsstart. Kjønnsmodne menn frarådes å få barn i løpet behandlingen og opptil 6 måneder etterpå. Bruk av prevensjon eller avholdenhet er anbefalt.
Pemetreksed

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeLeukopeni, nøytropeni, redusert hemoglobin
VanligeFebril nøytropeni, redusert blodplatetall
Mindre vanligePancytopeni
SjeldneAutoimmun hemolytisk anemi
Gastrointestinale
Svært vanligeAnoreksi, diaré, kvalme, oppkast, stomatitt
VanligeAbdominalsmerte, dyspepsi, forstoppelse
Mindre vanligeGastrointestinal blødning, intestinal perforasjon, kolitt (kun i kombinasjon med cisplatin), rektalblødning, øsofagitt
Generelle
Svært vanligeFatigue
VanligeBrystsmerte, feber, mukositt, smerte, ødem
Hjerte
VanligeArytmi, hjertesvikt
Mindre vanligeAngina pectoris, hjerteinfarkt, koronararteriesykdom, supraventrikulær arytmi
Hud
Svært vanligeHudeksfoliasjon, utslett
VanligeAlopesi, erythema multiforme, hyperpigmentering av hud, kløe, urticaria
SjeldneErytem
Svært sjeldneBulløs dermatitt, dermatitt, eksem, ervervet epidermolysis bullosa, erytematøst ødem (primært i underekstremiteter), pemfigoid, prurigo, pseudocellulitt, Stevens-Johnsons syndrom1, toksisk epidermal nekrolyse1
Immunsystemet
VanligeOverfølsomhet
SjeldneAnafylaktisk sjokk
Infeksiøse
Svært vanligeFaryngitt, infeksjon (med eller uten nøytropeni)
VanligeSepsis1
Svært sjeldneDermo-hypodermitt
Kar
Mindre vanligePerifer iskemi (ga i noen tilfeller nekrose i ekstremitet)
Lever/galle
VanligeØkt ALAT, økt ASAT
SjeldneHepatitt
Luftveier
Mindre vanligeInterstitiell pneumonitt (med respiratorisk svikt)1, lungeembolisme
Nevrologiske
VanligeDysgeusi, perifer motorisk nevropati, perifer sensorisk nevropati, svimmelhet
Mindre vanligeCerebrovaskulær hendelse, intrakraniell blødning, iskemisk hjerneslag
Nyre/urinveier
Svært vanligeRedusert kreatininclearance, økt kreatinin i blod (kun i kombinasjon med cisplatin)
VanligeNyresvikt, redusert GFR
Ukjent frekvensNefrogen diabetes insipidus, renal tubulær nekrose
Skader/komplikasjoner
Mindre vanligeStrålingspneumonitt, strålingsøsofagitt
SjeldneRadiation recall
Stoffskifte/ernæring
VanligeDehydrering
Undersøkelser
VanligeØkt γ-GT
Øye
VanligeKeratokonjunktivitt sicca, konjunktivitt, okulær overflatesykdom, tørre øyne, økt lakrimasjon, øyelokksødem

1I noen tilfeller fatalt.

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeLeukopeni, nøytropeni, redusert hemoglobin
GastrointestinaleAnoreksi, diaré, kvalme, oppkast, stomatitt
GenerelleFatigue
HudHudeksfoliasjon, utslett
InfeksiøseFaryngitt, infeksjon (med eller uten nøytropeni)
Nyre/urinveierRedusert kreatininclearance, økt kreatinin i blod (kun i kombinasjon med cisplatin)
Vanlige
Blod/lymfeFebril nøytropeni, redusert blodplatetall
GastrointestinaleAbdominalsmerte, dyspepsi, forstoppelse
GenerelleBrystsmerte, feber, mukositt, smerte, ødem
HjerteArytmi, hjertesvikt
HudAlopesi, erythema multiforme, hyperpigmentering av hud, kløe, urticaria
ImmunsystemetOverfølsomhet
InfeksiøseSepsis1
Lever/galleØkt ALAT, økt ASAT
NevrologiskeDysgeusi, perifer motorisk nevropati, perifer sensorisk nevropati, svimmelhet
Nyre/urinveierNyresvikt, redusert GFR
Stoffskifte/ernæringDehydrering
UndersøkelserØkt γ-GT
ØyeKeratokonjunktivitt sicca, konjunktivitt, okulær overflatesykdom, tørre øyne, økt lakrimasjon, øyelokksødem
Mindre vanlige
Blod/lymfePancytopeni
GastrointestinaleGastrointestinal blødning, intestinal perforasjon, kolitt (kun i kombinasjon med cisplatin), rektalblødning, øsofagitt
HjerteAngina pectoris, hjerteinfarkt, koronararteriesykdom, supraventrikulær arytmi
KarPerifer iskemi (ga i noen tilfeller nekrose i ekstremitet)
LuftveierInterstitiell pneumonitt (med respiratorisk svikt)1, lungeembolisme
NevrologiskeCerebrovaskulær hendelse, intrakraniell blødning, iskemisk hjerneslag
Skader/komplikasjonerStrålingspneumonitt, strålingsøsofagitt
Sjeldne
Blod/lymfeAutoimmun hemolytisk anemi
HudErytem
ImmunsystemetAnafylaktisk sjokk
Lever/galleHepatitt
Skader/komplikasjonerRadiation recall
Svært sjeldne
HudBulløs dermatitt, dermatitt, eksem, ervervet epidermolysis bullosa, erytematøst ødem (primært i underekstremiteter), pemfigoid, prurigo, pseudocellulitt, Stevens-Johnsons syndrom1, toksisk epidermal nekrolyse1
InfeksiøseDermo-hypodermitt
Ukjent frekvens
Nyre/urinveierNefrogen diabetes insipidus, renal tubulær nekrose

1I noen tilfeller fatalt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Nøytropeni, anemi, trombocytopeni, mukositt, sensorisk polynevropati og utslett. Forventede komplikasjoner etter overdosering omfatter benmargssuppresjon som gir seg utslag i nøytropeni, trombocytopeni og anemi. I tillegg kan infeksjon med eller uten feber, diaré og/eller mukositt forekomme.
Behandling: Ved mistanke om overdosering bør pasienten overvåkes med blodverdier, og adekvat støttebehandling bør settes i gang etter behov. Det bør vurderes bruk av kalsiumfolinat/folinsyre.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: Folsyreanaloger L01B A

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Antifolatmiddel med multiple mål. Avbryter viktige folatavhengige metabolske prosesser, som er vesentlige for cellereplikasjonen. Hemmer tymidylatsyntase (TS), dihydrofolatreduktase (DHFR) og glysinamidribonukleotidformyltransferase (GARFT), som er de avgjørende folatavhengige enzymene ved nysyntese av tymidin- og purinnukleotider. Pemetreksed transporteres inn i cellene hvor det hurtig og effektivt konverteres til polyglutamatformer. Polyglutamatasjonen er en tids- og konsentrasjonsavhengig prosess som forekommer i tumorceller og, i mindre grad, i normalt vev. Polyglutamerte metabolitter har økt intracellulær t1/2 som gir forlenget virkning av legemidlet i ondartede celler. NSCLC-histologiens betydning for behandlingseffekt på total overlevelse er til fordel for pemetreksed hos pasienter med annen enn predominant plateepitel histologi i andrelinjebehandling, og til fordel for pemetreksed + cisplatin hos pasienter med annen enn predominant plateepitel histologi i førstelinjebehandling.
Absorpsjon: AUC og Cmax øker proporsjonalt med dosen. Farmakokinetikken er konsistent gjennom flere behandlingssykluser.
Proteinbinding: Ca. 81%.
Fordeling: Vdss: 9 liter/m2.
Halveringstid: Total systemisk clearance er 91,8 ml/minutt og eliminasjons t1/2 i plasma er 3,5 timer ved normal nyrefunksjon (ClCR 90 ml/minutt). Intraindividuelle variasjoner i clearance ligger på et moderat nivå med 19,3%.
Metabolisme: Begrenset levermetabolisme.
Utskillelse: Elimineres hovedsakelig i urinen, med 70-90% av administrert dose gjenfunnet uendret i urinen i løpet av de første 24 timer etter administrering.

Oppbevaring og holdbarhet

Etter tilberedning iht. anvisning, inneholder ikke konsentratet eller tilberedt infusjonsvæske antimikrobielle konserveringsmidler. Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er 24 timer i kjøleskap. Fra mikrobiologisk synspunkt bør legemidlet brukes umiddelbart. Hvis det ikke brukes med en gang må brukeren ta ansvar for oppbevaringstid og -forhold. Lagringstid skal ikke være >24 timer ved 2-8°C.

Sist endret: 24.06.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

17.04.2020


 

Pakninger, priser, refusjon og SPC


Alimta, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
100 mg100 mg (hettegl.)
120062
SPC_ICON-
Byttegruppe
2699,00C
500 mg500 mg (hettegl.)
019797
SPC_ICON-
Byttegruppe
12949,50C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anc (all neutrophil cells, absolutt nøytrofiltall): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (angina, hjertekrampe, ap): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes insipidus: Diabetes insipidus er en sykdom der en kjertel i hjernen (hypofysen) ikke fungerer normalt. Dette kan bl.a. skyldes en svulst eller en hodeskade. Sykdommen gir sykelig stor urinmengde. Urinvolumet kan bli over 10 ganger større enn vanlig.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erytem (rødhet i huden, hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

gulfeber: Akutt infeksjonssykdom, hovedsakelig fra tropiske land, forårsaket av et virus som spres fra mygg til mennesker. Den alvorligste formen gir feber, gulsott og nyreskade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperpigmentering av hud: Sterk farging av huden, vanligvis som et resultat av økt melanin i huden. Pigmentforandringen kan oppstå lokalt eller være utbredt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

keratokonjunktivitt: Samtidig betennelse i både hornhinnen og bindehinnen i øyet.

konjunktivitt (øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungekreft (lungecancer): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

radiation recall (radiation recall-dermatitt, recall dermatitis): Utslett etter medisinering med f.eks. cytostatika, på hud som tidligere er blitt utsatt for røntgenstråling

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

uln: Øvre normalgrense.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).