ZypAdhera

Lilly

Antipsykotikum.

ATC-nr.: N05A H03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N05A H03
Olanzapin
 
PNEC: 1,1 μg/liter
Salgsvekt: 57,377303 kg
Miljørisiko: Bruk av olanzapin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Olanzapin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Olanzapin brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 27.04.2018) er utarbeidet av Lilly.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 210 mg, 300 mg og 405 mg: 1 sett inneh.: I) Hetteglass: Olanzapinpamoatmonohydrat tilsv. olanzapin 210 mg, resp. 300 mg og 405 mg. II) Hetteglass: Krysskarmellosenatrium, mannitol, polysorbat 80, saltsyre/natriumhydroksid (for pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne, tilstrekkelig stabilisert under akuttbehandling med oral olanzapin.

Dosering

Injeksjon og påfølgende observasjon skal foregå i lokaler med mulighet for medisinsk behandling i tilfelle overdose. Etter hver injeksjon skal pasienten observeres av kvalifisert personale i minst 3 timer for tegn og symptomer som tyder på overdosering. Idet pasienten forlater lokalet skal det fastslås at pasienten er våken, kan orientere seg og at det ikke er tegn eller symptomer på overdose. Ved mistanke om overdose, skal nøye medisinsk overvåkning og kontroll fortsette, inntil undersøkelser indikerer at tegn og symptomer har opphørt. Observasjonstiden på 3 timer bør forlenges for pasienter som viser tegn og symptomer på overdose, hvis klinisk hensiktsmessig.
Startdosering: For å fastslå toleranse og respons, skal behandling initieres med oral olanzapin før administrering av ZypAdhera. Anbefalt dosering basert på forholdet mellom oral olanzapin og ZypAdhera:

Måldose, oral olanzapin

Anbefalt startdose for ZypAdhera

Vedlikeholdsdose etter 2 måneders ZypAdhera-behandling

10 mg/dag

210 mg/2 uker eller
405 mg/4 uker

150 mg/2 uker eller
300 mg/4 uker

15 mg/dag

300 mg/2 uker

210 mg/2 uker eller
405 mg/4 uker

20 mg/dag

300 mg/2 uker

300 mg/2 uker


Dosejustering: Pasienten følges nøye for tegn på tilbakefall i de 2 første behandlingsmånedene. Ved antipsykotisk behandling kan det ta dager til uker før det oppnås bedring i klinisk tilstand. Pasienten bør følges nøye i denne perioden. Dosering tilpasses individuell klinisk status. Etter klinisk revurdering kan dosen tilpasses innen området 150-300 mg hver 2. uke, eller 300-405 mg hver 4. uke, se tabell.
Tilleggsbehandling: Dersom oral olanzapin er indisert, skal totaldose (inkl. oral olanzapin) ikke overstige 20 mg/dag.
Bytte til andre antipsykotika: Ikke undersøkt. Depotformuleringen gir en langsom vedvarende frisetting av olanzapin, som er fullført 6-8 måneder etter siste injeksjon. Som følge av dette er overvåkning av lege, spesielt de 2 første månedene etter avsluttet behandling, nødvendig ved bytte til annet antipsykotikum.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon: Skal kun benyttes dersom et veltolerert og effektivt oralt olanzapin-doseringsregime er etablert. Lavere startdose (150 mg/4 uker) bør overveies. Ved moderat nedsatt leverfunksjon (cirrhose, Child-Pugh A eller B), bør startdosen være 150 mg hver 4. uke og kun økes med forsiktighet. Barn og ungdom (<18 år): Anbefales ikke pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Eldre (>65 år): Ikke undersøkt. Anbefales ikke med mindre et veltolerert og effektivt oralt olanzapin-doseringsregime er etablert. Lavere startdose (150 mg/4 uker) bør overveies hos pasienter ≥65 år, når kliniske faktorer tilsier det. Bruk anbefales ikke til pasienter >75 år. Røykere: Dosejustering er rutinemessig ikke nødvendig. Røyking kan indusere olanzapinmetabolisme. Klinisk overvåkning er anbefalt, og økning i olanzapindose kan vurderes hvis nødvendig. Når mer enn 1 parameter som kan føre til langsommere metabolisme er tilstede (kvinner, eldre, ikke-røykere), bør dosereduksjon vurderes. Opptrapping av dosen, når indisert, bør utføres med forsiktighet.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg.
Administrering: Gis som dyp i.m. gluteal injeksjon av erfarent helsepersonell. Skal ikke administreres i.v. eller s.c.

Kontraindikasjoner

Allergi for noen av innholdsstoffene. Kjent risiko for trangvinklet glaukom.

Forsiktighetsregler

Det er spesielt viktig at korrekt injeksjonsteknikk benyttes for å unngå utilsiktet intravaskulær eller s.c. injeksjon. For å sikre rask symptomkontroll skal preparatet ikke benyttes ved schizofreni i akutt agitasjonsfase eller alvorlig psykotisk fase. Hendelser forenlig med tegn og symptomer på olanzapinoverdose (postinjeksjonsyndrom) er rapportert etter injeksjon (<0,1% av injeksjonene og hos ca. 2% av pasientene), se Overdosering/Forgiftning. I de fleste tilfeller oppsto tegn og symptomer innen 1 time etter injeksjon, se Dosering. I alle tilfeller ble pasientene restituert innen 24-72 timer etter injeksjon. Rapporterte tilfeller av postinjeksjonssyndrom etter markedsføring, har generelt vært i samsvar med det som ble sett i kliniske studier. På injeksjonsdagen må pasienten være oppmerksom på tegn og symptomer på overdose, ha mulighet for å skaffe hjelp om nødvendig og skal ikke kjøre bil eller betjene maskiner. Dersom bruk av parenterale benzodiazepiner er essensielt for å håndtere bivirkninger etter injeksjon, anbefales nøye evaluering av klinisk status for økt sedasjon og kardiorespiratorisk depresjon. Olanzapin er ikke anbefalt til pasienter med demensrelatert psykose og/eller atferdsforstyrrelse, pga. økt mortalitet og risiko for cerebrovaskulære hendelser. Anbefales ikke ved dopaminassosiert psykose hos pasienter med Parkinsons sykdom. Pasienter som behandles med antipsykotika bør observeres for tegn og symptomer på hyperglykemi ev. forverring av eksisterende diabetes, f.eks. blodsukkermåling ved oppstart, 12 uker etter behandlingsstart og deretter årlig. Hyperglykemi med ketoacidose eller koma, inkl. enkelte fatale tilfeller, er rapportert mindre vanlig. Vekt bør kontrolleres regelmessig f.eks. ved oppstart, 4, 8 og 12 uker etter behandlingsstart og deretter hvert kvartal. Lipider kontrolleres iht. gjeldende retningslinjer f.eks. ved oppstart, 12 uker etter behandlingsstart og deretter hvert 5. år. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS) er en potensiell livstruende tilstand som er forbundet med antipsykotisk behandling. Sjeldne tilfeller av mulig MNS er rapportert. Ved symptomer som tyder på MNS eller ved uforklarlig høy feber uten kliniske symptomer på MNS, skal alle antipsykotika, inkl. olanzapin, seponeres. Begrenset erfaring med olanzapin til pasienter som har andre sykdommer. Forsiktighet ved prostatahypertrofi, paralytisk ileus og beslektede tilstander. Forbigående, asymptomatisk økning av leveraminotransferasene ALAT og ASAT er vanlig, spesielt tidlig i behandlingen. Forsiktighet bør utvises og nøye oppfølging ved forhøyet ALAT og/eller ASAT, tegn og symptomer på nedsatt leverfunksjon, tilstander forbundet med begrenset leverfunksjon og hos pasienter som behandles med potensielt hepatotoksisk legemiddel. I tilfeller hvor hepatitt (inkl. hepatocellulær eller kolestatisk leverskade) diagnostiseres, bør olanzapinbehandlingen seponeres. Forsiktighet ved leukopeni og/eller nøytropeni, hos pasienter som behandles med legemidler kjent for å forårsake nøytropeni, hos pasienter med tidligere legemiddelindusert benmargsdepresjon/toksisitet, hos pasienter med benmargsdepresjon forårsaket av samtidig sykdom, strålebehandling eller kjemoterapi, og ved hypereosinofili eller myeloproliferativ sykdom. Kliniske studier med oral olanzapin viser QT-forlengelse av klinisk betydning hos 0,1-1%. Kliniske studier med ZypAdhera viser ingen vedvarende økning i absolutt QT eller QTC-intervall. Forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler kjent for å øke QTC-intervallet, spesielt hos eldre, hos pasienter med medfødt forlenget QT-intervall, kongestiv hjertesvikt, hjertehypertrofi, hypokalemi eller hypomagnesemi. Forbigående interaksjon mellom venøs tromboembolisme (VTE) og olanzapinbehandling er rapportert som mindre vanlig bivirkning. Årsakssammenheng er ikke vist. Schizofrenipasienter har ofte ervervede risikofaktorer for VTE. Mulige risikofaktorer skal identifiseres og forebyggende tiltak iverksettes. Forsiktighet hos pasienter som har hatt krampeanfall eller med faktorer som kan senke krampeterskelen. Krampeanfall er rapportert som mindre vanlig ved olanzapinbehandling. I de fleste tilfellene var tidligere krampeanfall eller risikofaktorer for krampeanfall observert. Komparative studier med oral olanzapin opptil 1 års varighet, viste at olanzapin var forbundet med statistisk signifikant lavere forekomst av behandlingsrelaterte dyskinesier. Dosereduksjon eller seponering skal overveies ved symptomer på tardiv dyskinesi. Tilfeller av plutselig hjertestans er sett ved olanzapinbehandling. Olanzapin er ikke indisert for behandling av barn og ungdom. Studier hos pasienter 13-17 år viste flere uønskede reaksjoner, bl.a. vektøkning, forandringer i metabolske parametere og økte prolaktinnivåer. Langtidseffekter assosiert med disse hendelsene er ikke undersøkt. Informasjon om bruk hos pasienter >75 år foreligger ikke. Som følge av biokjemiske og fysiologiske endringer og reduksjon av muskelmasse, anbefales ikke bruk av denne formuleringen hos denne undergruppen.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05A H03
Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av legemidler som kan forårsake hypotensjon eller sedasjon. Olanzapin metaboliseres av CYP1A2. Substanser som spesifikt induserer (karbamazepin, røyking) eller inhiberer (fluvoksamin) dette isoenzymet kan påvirke olanzapinmetabolismen. Reduksjon av olanzapindosen bør vurderes dersom det startes behandling med CYP1A2-inhibitor, f.eks. ciprofloksacin. Olanzapin er brukt sammen med trisykliske antidepressiver, warfarin, teofyllin, diazepam, litium og biperiden uten interaksjoner.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Begrenset erfaring.
Graviditet: Bør kun brukes under graviditet dersom fordelen oppveier potensiell risiko for fosteret. Nyfødte eksponert for antipsykotika i løpet av 3. trimester bør overvåkes nøye for ekstrapyramidale og/eller seponeringssymptomer, siden symptomer som agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød og problemer med matinntak er rapportert.
Amming: Amming bør frarådes.
Fertilitet: Effekten på fertilitet er ukjent.
Olanzapin

Bivirkninger

Postinjeksjonsyndrom har forekommet og har gitt overdoseringssymptomer. Vanligst rapportert relatert til injeksjonsstedet er smerte (5%). Andre rapporterte bivirkninger er (etter synkende frekvens): Hudnoduler, erytem, uspesifikke reaksjoner på injeksjonsstedet, irritasjon, ødem, blåmerke, blødning, følelsesløshet (0,1-1,1%). Abscess på injeksjonsstedet er rapportert sjeldent. Bivirkningene nedenfor er observert etter olanzapinadministrering. Svært vanlige (≥1/10): Voksne: Hjerte/kar: Ortostatisk hypotensjon. Nevrologiske: Somnolens. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning. Øvrige: Forhøyede plasmaprolaktinnivåer. Demente eldre1: Nevrologiske: Unormal gange og fall. Barn og ungdom2: Lever/galle: Økning av leveraminotransferaser (ALAT/ASAT). Nevrologiske: Sedasjon (inkl. hypersomni, letargi, somnolens). Stoffskifte/ernæring: Vektøkning, forhøyede triglyseridnivåer, økt appetitt. Øvrige: Redusert total bilirubin, økt γ-GT, forhøyede plasmaprolaktinnivåer. Bipolar mani3: Stoffskifte/ernæring: Vektøkning. Legemiddelindusert (dopaminagonist) psykose assosiert med Parkinsons sykdom4: Forverring av parkinsonrelaterte symptomer, hallusinasjoner. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Voksne: Blod/lymfe: Eosinofili, leukopeni, nøytropeni. Gastrointestinale: Milde, forbigående antikolinerge effekter inkl. forstoppelse og munntørrhet. Hud: Utslett. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon, redusert libido. Lever/galle: Forbigående asymptomatisk forhøyelse av leveraminotransferaser (ALAT, ASAT), særlig tidlig i behandlingen. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Svimmelhet, akatisi, parkinsonisme, dyskinesi. Stoffskifte/ernæring: Forhøyede kolesterolnivåer, forhøyede glukosenivåer, forhøyede triglyseridnivåer, glukosuri, økt appetitt. Øvrige: Asteni, utmattelse, ødem, feber, smerter på injeksjonsstedet, forhøyet alkalisk fosfatase, høy kreatinfosfokinase, høy γ-GT, høy urinsyre. Demente eldre1: Hud: Erytem. Infeksiøse: Lungebetennelse. Nevrologiske: Letargi. Nye/urinveier: Urininkontinens. Psykiske: Synshallusinasjoner. Undersøkelser: Forhøyet kroppstemperatur. Barn og ungdom2: Gastrointestinale: Munntørrhet. Stoffskifte/ernæring: Forhøyede kolesterolnivåer. Bipolar mani3: Nevrologiske: Talevansker. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominal distensjon. Hjerte/kar: Bradykardi, QTC-forlengelse, tromboembolisme, inkl. lungeemboli og dyp venetrombose. Hud: Fotosensibilitetsreaksjon, alopesi. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré, brystforstørrelse, galaktoré hos kvinner, gynekomasti/brystforstørrelse hos menn. Luftveier: Epistakse. Nevrologiske: Krampeanfall, dystoni, inkl. ufrivillige øyebevegelser, tardiv dyskinesi, amnesi, dysartri, «restless legs», stamming. Nyre/urinveier: Urininkontinens, urinretensjon, svekket urinstrøm. Stoffskifte/ernæring: Utvikling eller forverring av diabetes av og til assosiert med ketoacidose eller koma, inkl. enkelte fatale tilfeller. Øvrige: Forhøyet total bilirubin. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Pankreatitt. Hjerte/kar: Ventrikulær takykardi/fibrillasjon (plutselig død). Kjønnsorganer/bryst: Priapisme. Lever/galle: Hepatitt (inkl. hepatocellulær, kolestatisk eller blandet leverskade). Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Nevrologiske: Malignt nevroleptikasyndrom, seponeringssymptomer. Hypotermi. Ukjent frekvens: Hud: Legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS). Svangerskap: Seponeringssymptomer hos nyfødte. Øvrige: Abscess på injeksjonsstedet. Seponering: Akutte symptomer som svetting, søvnløshet, skjelving, uro, kvalme eller oppkast er rapportert i meget sjeldne tilfeller ved brå seponering av olanzapin. 1Demente eldre: Olanzapin er ikke indisert for behandling av demensrelatert psykose og/eller atferdsforstyrrelser og anbefales ikke brukt til denne pasientgruppen. Det er vist økt mortalitet (3,5% vs. 1,5% hos ikke-brukere) og økt risiko for cerebrovaskulære hendelser (1,3% vs. 0,4% hos ikke-brukere). 2Pediatrisk populasjon: Ikke indisert til barn og ungdom <18 år. Angitte bivirkninger er de med høyere frekvens hos ungdom (13-17 år) enn hos voksne, eller kun observert hos ungdom. 3Bipolar mani: Kombinasjonsbehandling med valproat og olanzapin har vist nøytropeniinsidens på 4,1%. Administrering med litium eller valproat har vist økt tremor, munntørrhet, økt appetitt og vektøkning (>10%). 4Dopaminagonistassosiert psykose hos pasienter med Parkinsons sykdom: Behandling anbefales ikke.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Takykardi, agitasjon/aggressivitet, dysartri, ekstrapyramidale symptomer, redusert bevissthetsnivå varierende fra sedasjon til koma. Andre følger av overdose: Delirium, konvulsjon, koma, mulig malignt nevroleptikasyndrom, respirasjonshemming, aspirasjon, hypertensjon eller hypotensjon, hjertearytmi (<2% av overdosetilfellene) og sirkulatorisk kollaps.
Behandling: Symptomatisk behandling og monitorering av vitale organfunksjoner bør startes avhengig av klinisk status, inkl. behandling av hypotensjon og sirkulasjonssvikt. Frie luftveier skal sikres og opprettholdes. Betastimulering kan forverre hypotensjon, og adrenalin, dopamin eller andre sympatomimetika med betaagonistaktivitet skal ikke brukes. Kardiovaskulær monitorering er nødvendig for å avdekke mulige arytmier. Tett medisinsk oppfølging og monitorering bør fortsette til pasienten kommer seg.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N05A H03

Egenskaper

Klassifisering: Antipsykotisk, antimanisk og stemningsstabiliserende middel.
Virkningsmekanisme: Olanzapin har affinitet for serotonin 5-HT2A/2C, 5-HT3, 5-HT6, dopamin D1, D2, D3, D4, D5, kolinerge muskarinreseptorer m1-, m5-, α1-adrenerge og histamin H1-reseptorer. Reseptorbinding til 5-HT2A er høyere enn til dopamin D2. Pasienter som responderer på olanzapin har lavere bindingsgrad til striatale D2-reseptorer enn de pasienter som responderer på typiske antipsykotika og risperidon. Olanzapin har vist forbedring av både positive og negative symptomer. Effekten av ZypAdhera i behandling og vedlikeholdsbehandling av schizofreni er tilsvarende effekten av oral formulering av olanzapin.
Absorpsjon: Etter i.m. injeksjon starter en langsom oppløsning av olanzapinpamoatsaltet i muskelvevet og gir en jevn frisetting av olanzapin i >4 uker. Frisettingen blir gradvis mindre innen 8-12 uker. Målbare plasmakonsentrasjoner i flere måneder etter injeksjon.
Proteinbinding: Ca. 93%. Primært til albumin og glykoprotein.
Halveringstid: Etter injeksjon: 30 dager. Absorpsjon og eliminasjon er fullstendig ca. 6-8 måneder etter siste injeksjon. Etter gjentatte injeksjoner av 150-300 mg hver 2. uke, ligger 10.- til 90. percentilen av steady state-plasmakonsentrasjoner av olanzapin mellom 4,2-73,2 ng/ml. Plasmakonsentrasjonene observert i doseringsintervallet 150 mg hver 4. uke til 300 mg hver 2. uke, illustrerer økt systemisk olanzapineksponering med økende doser. I de 3 første behandlingsmånedene observeres akkumulering av olanzapin. Ikke ytterligere akkumulering ved langtidsbruk (12 måneder) ved injeksjon ≤300 mg hver 2. uke.
Metabolisme: I lever, ved konjugering og oksidering. Hovedmetabolitt er 10-N-glukuronid. Uforandret olanzapin står for den viktigste farmakologiske aktiviteten.
Utskillelse: Ca. 57% i urin, primært som metabolitter.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Suspensjonen skal brukes umiddelbart etter at den er trukket opp i sprøyte. Kjemisk og fysisk stabilitet av suspensjonen i hetteglass er vist i 24 timer ved 20-25°C. I hetteglass etter tilberedning: 24 timer.

Sist endret: 11.02.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

22.11.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


ZypAdhera, PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
210 mg1 sett (hettegl.)
027976
Blå resept
-
1702,90CSPC_ICON
300 mg1 sett (hettegl.)
027988
Blå resept
-
2318,50CSPC_ICON
405 mg1 sett (hettegl.)
027999
Blå resept
-
3181,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukosuri (glykosuri, sukker i urinen): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinfosfokinase (kreatinkinase, ck, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).