Zoloft

Antidepressiv, SSRI.

KONSENTRAT TIL MIKSTUR, oppløsning 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Sertralinhydroklorid tilsv. sertralin 20 mg, glyserol, etanol, butylhydroksytoluen, levomentol. Mentolsmak.

Indikasjoner

Depressive episoder. Forebygging av tilbakefall av nye depressive episoder. Panikklidelse, med eller uten agorafobi. Tvangslidelse (OCD) hos voksne samt hos barn og ungdom i alderen 6-17 år. Sosial angstlidelse. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Dosering

Startdose: Depresjon og OCD: 50 mg daglig. Panikklidelse, PTSD og sosial angstlidelse: Initieres med 25 mg daglig. Etter 1 uke økes dosen til 50 mg daglig. Dette doseringsregimet er vist å redusere frekvensen av tidlig innsettende bivirkninger som er karakteristisk ved panikklidelse.
Doseøkning: Pasienter som ikke responderer på 50 mg kan ha nytte av å øke dosen. Doseendringer gjøres trinnvis med 50 mg med intervaller på minst 1 uke, til maks. 200 mg/dag. Pga. halveringstiden skal doseendringer ikke gjøres oftere enn 1 gang pr. uke. Effekten av behandlingen kan sees i løpet av 7 dager. Lengre tid kan imidlertid være nødvendig for å vise terapeutisk effekt, spesielt ved OCD.
Vedlikeholdsbehandling: Ved langtidsbehandling bør dosen holdes på laveste effektive nivå, og ev. justeres avhengig av terapeutisk respons. Depresjon: Langtidsbehandling kan også vurderes til forebygging av nye depressive episoder. I de fleste slike tilfeller vil anbefalt dose være lik den som blir brukt ved nåværende episode. Pasienter med depresjon bør behandles i en periode på minst 6 måneder for å sikre symptomfrihet. Panikklidelse og OCD: Fortsatt behandling ved panikklidelse og OCD bør evalueres regelmessig, da forebygging av tilbakefall ikke er vist ved disse lidelsene.

Seponering: Brå behandlingsavbrudd bør unngås. Ved behandlingsslutt skal dosen gradvis reduseres over flere uker eller måneder (minimum 1-2 uker) for å redusere risikoen for seponeringsreaksjoner. Dersom det oppstår ikke-tolererbare symptomer etter en dosereduksjon, eller ved behandlingsslutt, kan man vurdere å gjenoppta sist forskrevne dose, og deretter fortsette å redusere dosen, men med lavere hastighet.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Redusert dose eller sjeldnere dosering bør brukes. Pga. manglende data skal sertralin ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn og ungdom med OCD: 13-17 år: Startdose: 50 mg daglig. 6-12 år: Startdose: 25 mg daglig, kan økes til 50 mg daglig etter 1 uke. Doseøkning: Ved manglende effekt kan dosen økes trinnvis med 50 mg over noen uker, til maks. 200 mg daglig. Det bør tas hensyn til den generelt lavere kroppsvekten til barn ved en ev. doseøkning utover 50 mg daglig. Doseendringer bør ikke foretas med kortere intervaller enn 1 uke. Effekt er ikke vist hos barn og ungdom med depressive episoder. Det foreligger ikke data for barn <6 år. Eldre: Dosering til eldre bør vurderes nøye pga. større risiko for hyponatremi.

Tilberedning/Håndtering: Skal fortynnes før bruk. Mål opp anbefalt dose med pipetten og bland med ca. 120 ml (ett glass) vann, ingefærøl, sitron/lime-mineralvann med eller uten kullsyre eller appelsinjuice. Skal ikke blandes med andre væsker enn det som er nevnt her. Skal brukes umiddelbart etter fortynning. Oppløsningen blir litt uklar etter at den er fortynnet, dette er normalt.

Administrering: Fortynnet mikstur tas som 1 dose 1 gang daglig, morgen eller kveld. Tas med eller uten mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av irreversible MAO-hemmere pga. risiko for serotonergt syndrom (med symptomer som agitasjon, tremor og hypertermi). Sertralin skal ikke gis før tidligst 14 dager etter behandlingsslutt med irreversibel MAO-hemmer. Sertralin skal seponeres minst 7 dager før behandlingsstart med irreversibel MAO-hemmer. Samtidig bruk av pimozid (se Interaksjoner). Samtidig bruk av disulfiram pga. alkoholinnholdet.

Forsiktighetsregler

Serotonergt syndrom (SS) eller malignt nevroleptikasyndrom (MNS): Utvikling av potensielt livstruende tilstander som SS eller MNS er rapportert. Risikoen øker ved samtidig bruk av andre serotonerge legemidler (inkl. andre serotonerge antidepressiver og triptaner) og legemidler som svekker serotoninmetabolismen (inkl. MAO-hemmere, f.eks. metylenblått), antipsykotika og andre dopaminantagonister, samt opiater. Pasienten bør overvåkes for ev. tegn og symptomer på SS og MNS. Bytte fra andre SSRI, andre antidepressiver eller legemidler mot tvangslidelser: Begrenset kontrollert erfaring mht. optimalt tidspunkt for bytte fra et annet SSRI, et annet antidepressiv eller legemiddel mot tvangslidelser. Forsiktighet og grundig medisinsk vurdering bør utvises ved bytte, spesielt fra et langtidsvirkende medikament som f.eks. fluoksetin. Andre serotonerge legemidler: Samtidig administrering med andre legemidler som øker effekten av serotonerg nevrotransmisjon som tryptofan, fenfluramin eller 5-HT-agonister, eller johannesurt (prikkperikum) bør gjøres med forsiktighet og hvis mulig unngås, pga. fare for farmakodynamisk interaksjon. Forlengelse av QT-intervall/torsades de pointes (TdP): Det er rapportert forlenget QT_C-intervall og TdP. De fleste tilfellene oppsto hos pasienter med andre risikofaktorer for forlenget QT_C-intervall/TdP. Forsiktighet bør derfor utvises hos pasienter med risikofaktorer for forlenget QT_C-intervall. Aktivering av hypomani eller mani: Maniske/hypomaniske symptomer er rapportert hos et mindre antall pasienter behandlet med antidepressiver og legemidler mot tvangslidelser. Sertralin skal derfor brukes med forsiktighet ved tidligere mani/hypomani. Nøye overvåkning av lege er påkrevd. Sertralin skal seponeres dersom pasienten går inn i en manisk fase. Schizofreni: Psykotiske symptomer kan forverres hos pasienter med schizofreni. Kramper: Kramper kan forekomme. Sertralin skal derfor ikke brukes ved ustabil epilepsi. Pasienter med kontrollert epilepsi skal overvåkes nøye. Sertralin skal seponeres hos alle pasienter som utvikler kramper. Selvmord/selvmordstanker/selvmordsforsøk eller klinisk forverring: Siden depresjon er assosiert med økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord, bør pasienten følges opp nøye inntil bedring inntrer. Risikoen vedvarer til signifikant bedring oppnås. Risiko for selvmord kan øke i de første fasene av bedringen. Andre psykiatriske lidelser sertralin forskrives for kan også være assosiert med en økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser. Disse lidelsene kan dessuten opptre i forbindelse med depresjon. Det bør derfor tas samme forholdsregler ved behandling av pasienter med andre psykiatriske lidelser som for pasienter med depresjon. Pasienter med en historie med selvmordsrelaterte hendelser, eller som har betydelig grad av selvmordstanker før behandlingsstart, har større risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk, og bør derfor følges nøye under behandlingen. Det er vist økt risiko for suicidal atferd ved behandling med antidepressiver for pasienter <25 år. Pasienter, særlig de med høy risiko, bør få nøye oppfølging, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendringer. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på klinisk forverring, selvmordsrelatert atferd eller selvmordstanker, samt uvanlige endringer i oppførsel, og til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom slike symptomer oppstår. Barn og ungdom <18 år: Sertralin bør ikke brukes til barn og ungdom <18 år, med unntak av pasienter med tvangslidelse (OCD) i alderen 6-17 år. Selvmordsrelatert oppførsel (selvmordsforsøk og selvmordstanker) og fiendtlighet (hovedsakelig aggresjon, opposisjonell atferd og sinne) er sett oftere i kliniske studier hos barn og ungdom behandlet med antidepressiver sammenlignet med de som fikk placebo. Dersom man ut fra et klinisk behov likevel bestemmer seg for å behandle, bør pasienten overvåkes nøye for suicidale symptomer. Hos barn foreligger det kun begrensede langtids sikkerhetsdata, inkl. effekter på vekst, kjønnsmodning samt kognitiv- og atferdsutvikling. Enkelte tilfeller av veksthemming og forsinket pubertet er sett. Klinisk relevans og årsakssammenheng er foreløpig uavklart. Langtidsbehandling krever nøye overvåkning av lege for ev. abnormaliteter i vekst og utvikling. Unormale blødninger: Det er rapportert blødninger med SSRI, inkl. blødninger i huden (ekkymoser og purpura), samt andre blødningstilfeller som f.eks. gastrointestinale eller gynekologiske blødninger, inkl. fatale. Forsiktighet tilrådes, spesielt ved samtidig bruk av legemidler som er kjent for å påvirke blodplatefunksjonen (f.eks. antikoagulantia, atypiske antipsykotika og fentiaziner, de fleste TCA, ASA og NSAID), samt hos pasienter med kjente blødningsforstyrrelser. Hyponatremi: Kan forekomme, ofte som et resultat av SIADH. Det er rapportert om tilfeller hvor natriumnivåer i serum var <110 mmol/liter. Eldre kan ha en større risiko for å utvikle hyponatremi. Likeledes kan pasienter som tar diuretika, eller som ellers er volumdepleterte, ha en større risiko. Man bør vurdere å seponere sertralin hos pasienter med symptomatisk hyponatremi, og hensiktsmessig medisinsk intervensjon bør igangsettes. Seponeringsreaksjoner: Seponeringsreaksjoner er vanlig, spesielt ved brå behandlingsavslutning. Risikoen for symptomer ved seponering kan avhenge bl.a. av behandlingsvarighet og dosering, samt hastigheten av dosereduksjon. Symptomene er generelt milde til moderate, men hos noen pasienter kan de være mer alvorlig i intensitet. Symptomene inntreffer vanligvis i løpet av de første dagene etter seponering, men det har vært svært få rapporter om slike symptomer hos pasienter som har glemt en dose. Som regel er disse symptomene selvbegrensende, og forsvinner vanligvis innen 2 uker, selv om de hos noen kan ha forlenget varighet (≥2-3 måneder). Ved seponering anbefales derfor en gradvis nedtrapping over en periode på flere uker eller måneder, iht. pasientens behov. Akatisi/psykomotorisk rastløshet: Akatisi har forekommet, kjennetegnet ved ubehagelig eller foruroligende rastløshet og bevegelsestrang, ev. med manglende evne til å sitte eller stå stille. Det er mest sannsynlig at dette vil forekomme i de første ukene av behandlingen. Ved slike symptomer kan det være skadelig å øke dosene. Nedsatt leverfunksjon: Pasienter med mild, stabil levercirrhose viste en forlenget eliminasjonshalveringstid og ca. 3 ganger høyere AUC og C_max sammenlignet med friske individer. Forsiktighet bør utvises ved leversykdom. Ved nedsatt leverfunksjon bør redusert dose eller sjeldnere dosering vurderes. Sertralin skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Diabetes: Blodsukkerkontrollen hos pasienter med diabetes kan påvirkes. Dosen av insulin og/eller orale hypoglykemiske legemidler bør ev. justeres. Elektrokonvulsiv behandling: Nytte/risiko ved kombinert bruk av elektrokonvulsiv behandling og sertralin er ikke undersøkt. Interferens ved screening av urin: Falske positive resultater ved immunoassay screening av benzodiazepiner i urin kan forventes i flere dager etter avsluttet sertralinbehandling. Bekreftende tester, slik som gasskromatografi/massespektrometri, vil skille sertralin fra benzodiazepiner. Trangvinkelglaukom: Kan forårsake mydriasis gjennom å påvirke pupillstørrelsen som potensielt kan redusere kammervinkelen og gi økt intraokulært trykk og trangvinkelglaukom, spesielt hos predisponerte pasienter. Sertralin bør derfor brukes med forsiktighet hos pasienter med trangvinkelglaukom eller som har glaukom i anamnesen. Lateksoverfølsomhet: Glassflasken inneholder lateksgummi som kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner. Hjelpestoffer: Inneholder 12% etanol, glyserol og butylhydroksytoluen. Alkoholinnholdet må tas med i betraktningen ved bruk til pasienter med nedsatt leverfunksjon, alkoholmisbruk, epilepsi, hjerneskade eller -sykdom, gravide og barn. Butylhydroksytoluen kan gi irritasjon i øyne, hud og slimhinner. Glyserol kan forårsake hodepine, magesmerte og diaré ved høye doser.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Kontraindiserte: Irreversible MAO-hemmere (f.eks. selegilin): Se Kontraindikasjoner. Reversible, selektive MAO-A-hemmere (moklobemid): Skal ikke gis i kombinasjon med sertralin, pga. risiko for serotonergt syndrom. Etter behandlingsslutt med moklobemid, kan seponeringsperioden være kortere enn 14 dager før behandlingsstart med sertralin. Det anbefales seponering av sertralin minst 7 dager før behandlingsstart med moklobemid. Reversible, ikke-selektive MAO-hemmere (linezolid): Skal ikke gis til pasienter som får sertralin. Det er sett alvorlige bivirkninger hos pasienter som nylig har avsluttet behandling med en MAO-hemmer (f.eks. metylenblått), og startet behandling med sertralin, eller som nylig har avsluttet behandling med sertralin før behandlingsstart med en MAO-hemmer. Disse reaksjonene inkluderte tremor, myoklonus, diaforese, kvalme, brekninger, rødme, svimmelhet og hypertermi med symptomer som lignet på malignt nevroleptikasyndrom, samt kramper og død. Pimozid: Samtidig bruk med sertralin er kontraindisert pga. det smale terapeutiske vinduet for pimozid. Anbefales ikke: Samtidig administrering av sertralin 200 mg daglig forsterket ikke effekten av alkohol, karbamazepin, haloperidol eller fenytoin på kognitiv og psykomotorisk prestasjon hos friske frivillige. Samtidig inntak av sertralin og alkohol frarådes likevel. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av fentanyl (i generell anestesi eller ved kroniske smerter), andre serotonerge legemidler (inkl. andre serotonerge antidepressiver og triptaner), samt opioider. Spesielle forholdsregler: Legemidler som gir forlenget QT-intervall: Det kan være økt risiko for QT_C-forlengelse og/eller ventrikulære arytmier (f.eks. TdP) ved samtidig bruk av legemidler som fører til forlenget QT_C-intervall (f.eks. visse antipsykotika og antibiotika). Litium: Økning i tremor indikerer en mulig farmakodynamisk interaksjon. Pasienten bør følges nøye ved samtidig behandling med sertralin og litium. Fenytoin: Fenytoinkonsentrasjonen bør monitoreres og dosen ev. justeres ved start av sertralinbehandling. Samtidig bruk kan også redusere plasmanivået av sertralin. Andre CYP3A4-induktorer kan også gi reduksjon i plasmanivået av sertralin. Triptaner: Svakhet, hyperrefleksisitet, dårlig koordinasjon, forvirring, angst og agitasjon er sett ved kombinasjon av sumatriptan og sertralin. Symptomer på serotonergt syndrom kan også forekomme med andre triptaner. Hvis samtidig bruk av triptaner er ønskelig, anbefales nøye observasjon av pasienten. Warfarin: Liten, men statistisk signifikant økning av protrombintiden, som i sjeldne tilfeller kan gi ubalanse i INR-verdier. Protrombintiden bør følges nøye ved behandlingsstart/-stopp med sertralin. Samtidig administrering med cimetidin forårsaket en betydelig reduksjon i sertralinclearance. Klinisk betydning er ukjent. Legemidler som påvirker platefunksjonen: Blødningsrisikoen kan bli ytterligere økt ved samtidig bruk av sertralin med NSAID, acetylsalisylsyre eller tiklopidin, eller andre legemidler som øker risikoen for blødning. Nevromuskulære blokkere: SSRI kan gi redusert plasmakolinesteraseaktivitet, og dermed forlenget nevromuskulær blokkerende effekt av mivakurium eller andre nevromuskulære blokkere. Legemidler som metaboliseres av CYP450: Sertralin er en mild til moderat CYP2D6-hemmer. Klinisk relevante interaksjoner kan forekomme ved samtidig bruk med andre CYP2D6-substrater med smalt terapeutisk vindu, som f.eks. klasse 1C antiarytmika som propafenon og flekainid, TCA og typiske antipsykotika, spesielt ved høyere dosering av sertralin. Sertralin hemmer ikke CYP3A4-substrater (endogent kortisol, karbamazepin, terfenadin, alprazolam), CYP2C9-substrater (tolbutamid, glibenklamid og fenytoin), CYP2C19-substratet diazepam, eller CYP1A2-substrater i klinisk signifikant grad. Grapefruktjuice skal unngås, da det er vist økt plasmanivå av sertralin med ca. 100% ved inntak av 3 glass grapefruktjuice daglig. Samtidig administrering med potente CYP3A4-hemmere kan gi økt eksponering av sertralin. Dette gjelder også for moderate CYP3A4-hemmere. Inntak av potente CYP3A4-hemmere bør unngås under behandling. Plasmanivåene av sertralin øker med ca. 50% hos de som har langsom metabolisering via CYP2C19 sammenlignet med de som har rask metabolisering. Interaksjoner med kraftige CYP2C19-hemmere kan ikke utelukkes. Den kliniske effekten av dette er ikke klarlagt, og pasienter må titreres basert på klinisk respons. Preparatet inneholder 12% etanol, og skal ikke brukes i kombinasjon med disulfiram, og heller ikke de første 14 dagene etter seponering av disulfiram.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Det er ikke utført velkontrollerte studier på gravide. Det foreligger imidlertid en betydelig mengde data, og det er ikke sett bevis for medfødte misdannelser forårsaket av sertralin. Dyrestudier viste effekter på reproduksjon som antakeligvis skyldes maternell toksisitet forårsaket av preparatets farmakodynamiske effekt og/eller en direkte farmakodynamisk effekt av preparatet på fosteret. Bruk under graviditet har forårsaket symptomer forenlig med seponeringssymptomer hos enkelte nyfødte. Sertralin anbefales ikke brukt ved graviditet, med mindre kvinnens kliniske tilstand tilsier at nytteverdien forventes å overstige mulig risiko. Nyfødte bør observeres nøye dersom maternell bruk av sertralin fortsetter inn i de siste stadier av graviditeten, spesielt i 3. trimester. Følgende symptomer kan forekomme hos nyfødte der mødrene har brukt sertralin i de siste stadier av graviditeten: Respirasjonsproblemer, cyanose, apné, kramper, ustabil temperatur, vansker med amming, brekninger, hypoglykemi, hypertoni, hypotoni, hyperrefleksi, tremor, nervøsitet, irritabilitet, letargi, konstant gråt, somnolens og søvnvansker. Disse symptomene kan enten skyldes serotonerge effekter eller være seponeringsreaksjoner. I de fleste tilfellene vil komplikasjonene starte umiddelbart eller tidlig (<24 timer) etter fødsel. Epidemiologiske data antyder at bruk av SSRI ved graviditet, spesielt sent i svangerskapet, kan øke risikoen for vedvarende pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN) (ca. 5 tilfeller pr. 1000 graviditeter).

Amming: Små mengder sertralin og dets metabolitt N-desmetylsertralin utskilles i morsmelk. Det ble stort sett funnet ubetydelige til ikke målbare serumnivåer hos spedbarn, med unntak av et spedbarn med serumnivåer på 50% av nivåene hos moren (men uten merkbare symptomer hos spedbarnet). Ingen bivirkninger er så langt rapportert hos nyfødte som ammes av mødre som bruker sertralin, men en ev. risiko kan ikke utelukkes. Bruk hos ammende mødre anbefales ikke, med mindre legen vurderer at nytteverdien overstiger risikoen.

Fertilitet: Ved bruk av noen SSRI er det sett reversibel effekt på sædkvalitet. Det er ikke sett effekter på human fertilitet.

Bivirkninger

Bivirkninger sett hos voksne

Bivirkningsprofilen i studier på pasienter med OCD, panikklidelse, PTSD og sosial angstlidelse var lik den som ble sett i studier på pasienter med depresjon. Intensitet og frekvens av enkelte av bivirkningene kan avta ved fortsatt behandling, og fører vanligvis ikke til seponering.

Kvalme er mest vanlig. Ved behandling av menn med sosial angstlidelse forekom ejakulasjonssvikt hos 14%. Disse bivirkningene er doserelaterte og ofte forbigående ved fortsatt behandling.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Sjeldne	Lymfadenopati
Ukjent frekvens	Leukopeni, trombocytopeni
Endokrine
Mindre vanlige	Hypotyreoidisme
Ukjent frekvens	Hyperprolaktinemi, SIADH
Gastrointestinale
Svært vanlige	Diaré, kvalme, munntørrhet
Vanlige	Abdominalsmerter, brekning, dyspepsi, flatulens, forstoppelse
Mindre vanlige	Dysfagi, hemoroider, sure oppstøt, tungesykdom, økt spyttsekresjon, øsofagitt
Sjeldne	Blod i avføringen, glossitt, melena, stomatitt, sår i munnen, sår på tungen, tannsykdom
Ukjent frekvens	Pankreatitt
Generelle
Svært vanlige	Fatigue
Vanlige	Brystsmerter, malaise
Mindre vanlige	Asteni, feber, frysninger, perifert ødem, tørste
Sjeldne	Brokk, legemiddelintoleranse, unormalt ganglag
Hjerte
Vanlige	Palpitasjoner
Mindre vanlige	Takykardi
Sjeldne	Bradykardi, hjerteinfarkt, hjertesykdom
Ukjent frekvens	Forlenget QTc-tid i EKG, torsades de pointes
Hud
Vanlige	Hyperhidrose, utslett
Mindre vanlige	Alopesi, ansiktsødem, kaldsvette, kløe, periorbitalt ødem, purpura, tørr hud, urticaria
Sjeldne	Bulløs dermatitt, dermatitt, follikulært utslett, unormal hårstruktur, unormal kroppslukt
Ukjent frekvens	Angioødem, fotosensitivitet, hudreaksjon
	Sjeldne rapporter om alvorlige hudbivirkninger (SCAR) f.eks. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
Mindre vanlige	Overfølsomhet
Sjeldne	Anafylaktisk reaksjon
Ukjent frekvens	Allergi
Infeksiøse
Vanlige	Faryngitt
Mindre vanlige	Rhinitt, øvre luftveisinfeksjon
Sjeldne	Divertikulitt, gastroenteritt, otitis media
Kar
Vanlige	Hetetokter
Mindre vanlige	Flushing, hypertensjon
Sjeldne	Hematuri, perifer iskemi
Ukjent frekvens	Unormale blødninger (f.eks. gastrointestinal blødning)
Kirurgisk/medisinsk
Sjeldne	Vasodilaterende prosedyre
Kjønnsorganer/bryst
Svært vanlige	Ejakulasjonssvikt
Vanlige	Erektil dysfunksjon
Mindre vanlige	Seksuell dysfunksjon, seksuell dysfunksjon (hos kvinner), uregelmessig menstruasjon, vaginalblødning
Sjeldne	Atrofisk vulvovaginitt, balanopostitt, galaktoré, genital utflod, menoragi, priapisme
Ukjent frekvens	Gynekomasti
Lever/galle
Sjeldne	Unormal leverfunksjon
Ukjent frekvens	Alvorlige leverhendelser (inkl. hepatitt, gulsott og leversvikt)
Luftveier
Vanlige	Gjesping
Mindre vanlige	Bronkospasme, dyspné, epistakse
Sjeldne	Dysfoni, hikke, hvesing, hyperventilering, hypoventilasjon, laryngospasme
Ukjent frekvens	Interstitiell lungesykdom
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Artralgi, myalgi
Mindre vanlige	Artrose, muskelrykninger, muskelsvakhet, ryggsmerter
Sjeldne	Skjelettlidelse
Ukjent frekvens	Muskelkramper, trismus
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine, somnolens, svimmelhet
Vanlige	Hypertoni, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, smaksforstyrrelse, tremor
Mindre vanlige	Amnesi, hyperkinesi, hypoestesi, krampeanfall, migrene, postural svimmelhet, synkope, taleforstyrrelse, ufrivillig muskelkontraksjon, unormal koordinasjon
Sjeldne	Choreoatetose, dyskinesi, hyperestesi, koma, sanseforstyrrelse
Ukjent frekvens	Akatisi og psykomotorisk uro, bevegelsesforstyrrelser (inkl. ekstrapyramidale symptomer som hyperkinesi, hypertoni, dystoni, bruksisme eller unormal gange), cerebrovaskulære kramper (inkl. reversibelt cerebralt vasokonstriksjonssyndrom/Call Fleming syndrom)
	Tegn/symptomer assosiert med serotonergt syndrom eller malignt nevroleptikasyndrom (i enkelte tilfeller i forbindelse med samtidig bruk av serotonerge legemidler), og inkluderer agitasjon, forvirring, hyperhidrose, diaré, feber, hypertensjon, rigiditet og takykardi)
Nyre/urinveier
Mindre vanlige	Miksjonsforstyrrelse, nokturi, pollakisuri, polyuri, urininkontinens, urinretensjon
Sjeldne	Oliguri, urinretensjon
Psykiske
Svært vanlige	Insomni
Vanlige	Agitasjon, angst, bruksisme, depresjon, mareritt, nervøsitet, personlighetsforandring, redusert libido
Mindre vanlige	Aggresjon, apati, eufori, hallusinasjon, unormalt tankemønster
Sjeldne	Konversjonsnevrose, legemiddelavhengighet, paranoia, prematur ejakulasjon, psykotisk lidelse, selvmordstanker/-atferd, somnambulisme
Ukjent frekvens	Mareritt
Skader/komplikasjoner
Sjeldne	Skade
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Redusert appetitt, økt appetitt
Sjeldne	Diabetes mellitus, hyperkolesterolemi, hypoglykemi
Ukjent frekvens	Hyperglykemi, hyponatremi
Svulster/cyster
Sjeldne	Svulst
Undersøkelser
Mindre vanlige	Redusert vekt, økt ALAT, økt ASAT, økt vekt
Sjeldne	Unormal sædanalyse, økt kolesterol i blod
Ukjent frekvens	Blodplatelidelser, unormale laboratoriefunn
Øre
Vanlige	Tinnitus
Mindre vanlige	Øresmerter
Øye
Vanlige	Synsforstyrrelse
Mindre vanlige	Mydriasis
Sjeldne	Diplopi, fotofobi, glaukom, hyfemi, lakrimasjonsforstyrrelse, skotom
Ukjent frekvens	Anisokori, unormalt syn

Seponering (spesielt ved brå behandlingsavbrudd) gir vanligvis seponeringsreaksjoner (svimmelhet, sensoriske forstyrrelser (inkl. parestesier), søvnforstyrrelser (inkl. insomni og intense drømmer), agitasjon eller angst, kvalme og/eller brekninger, tremor og hodepine). Disse symptomene er som regel milde til moderate, og opphører av seg selv, men hos noen kan de være alvorlige og/eller ha forlenget varighet. Når sertralinbehandling ikke lenger anses nødvendig, anbefales derfor en gradvis nedtrapping av dosen, se Dosering. Klinisk signifikant hyponatremi er sett hos eldre og eldre kan ha en større risiko for denne bivirkningen.

Bivirkninger sett hos voksne

Kvalme er mest vanlig. Ved behandling av menn med sosial angstlidelse forekom ejakulasjonssvikt hos 14%. Disse bivirkningene er doserelaterte og ofte forbigående ved fortsatt behandling.

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale	Diaré, kvalme, munntørrhet
Generelle	Fatigue
Kjønnsorganer/bryst	Ejakulasjonssvikt
Nevrologiske	Hodepine, somnolens, svimmelhet
Psykiske	Insomni
Vanlige
Gastrointestinale	Abdominalsmerter, brekning, dyspepsi, flatulens, forstoppelse
Generelle	Brystsmerter, malaise
Hjerte	Palpitasjoner
Hud	Hyperhidrose, utslett
Infeksiøse	Faryngitt
Kar	Hetetokter
Kjønnsorganer/bryst	Erektil dysfunksjon
Luftveier	Gjesping
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, myalgi
Nevrologiske	Hypertoni, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, smaksforstyrrelse, tremor
Psykiske	Agitasjon, angst, bruksisme, depresjon, mareritt, nervøsitet, personlighetsforandring, redusert libido
Stoffskifte/ernæring	Redusert appetitt, økt appetitt
Øre	Tinnitus
Øye	Synsforstyrrelse
Mindre vanlige
Endokrine	Hypotyreoidisme
Gastrointestinale	Dysfagi, hemoroider, sure oppstøt, tungesykdom, økt spyttsekresjon, øsofagitt
Generelle	Asteni, feber, frysninger, perifert ødem, tørste
Hjerte	Takykardi
Hud	Alopesi, ansiktsødem, kaldsvette, kløe, periorbitalt ødem, purpura, tørr hud, urticaria
Immunsystemet	Overfølsomhet
Infeksiøse	Rhinitt, øvre luftveisinfeksjon
Kar	Flushing, hypertensjon
Kjønnsorganer/bryst	Seksuell dysfunksjon, seksuell dysfunksjon (hos kvinner), uregelmessig menstruasjon, vaginalblødning
Luftveier	Bronkospasme, dyspné, epistakse
Muskel-skjelettsystemet	Artrose, muskelrykninger, muskelsvakhet, ryggsmerter
Nevrologiske	Amnesi, hyperkinesi, hypoestesi, krampeanfall, migrene, postural svimmelhet, synkope, taleforstyrrelse, ufrivillig muskelkontraksjon, unormal koordinasjon
Nyre/urinveier	Miksjonsforstyrrelse, nokturi, pollakisuri, polyuri, urininkontinens, urinretensjon
Psykiske	Aggresjon, apati, eufori, hallusinasjon, unormalt tankemønster
Undersøkelser	Redusert vekt, økt ALAT, økt ASAT, økt vekt
Øre	Øresmerter
Øye	Mydriasis
Sjeldne
Blod/lymfe	Lymfadenopati
Gastrointestinale	Blod i avføringen, glossitt, melena, stomatitt, sår i munnen, sår på tungen, tannsykdom
Generelle	Brokk, legemiddelintoleranse, unormalt ganglag
Hjerte	Bradykardi, hjerteinfarkt, hjertesykdom
Hud	Bulløs dermatitt, dermatitt, follikulært utslett, unormal hårstruktur, unormal kroppslukt
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon
Infeksiøse	Divertikulitt, gastroenteritt, otitis media
Kar	Hematuri, perifer iskemi
Kirurgisk/medisinsk	Vasodilaterende prosedyre
Kjønnsorganer/bryst	Atrofisk vulvovaginitt, balanopostitt, galaktoré, genital utflod, menoragi, priapisme
Lever/galle	Unormal leverfunksjon
Luftveier	Dysfoni, hikke, hvesing, hyperventilering, hypoventilasjon, laryngospasme
Muskel-skjelettsystemet	Skjelettlidelse
Nevrologiske	Choreoatetose, dyskinesi, hyperestesi, koma, sanseforstyrrelse
Nyre/urinveier	Oliguri, urinretensjon
Psykiske	Konversjonsnevrose, legemiddelavhengighet, paranoia, prematur ejakulasjon, psykotisk lidelse, selvmordstanker/-atferd, somnambulisme
Skader/komplikasjoner	Skade
Stoffskifte/ernæring	Diabetes mellitus, hyperkolesterolemi, hypoglykemi
Svulster/cyster	Svulst
Undersøkelser	Unormal sædanalyse, økt kolesterol i blod
Øye	Diplopi, fotofobi, glaukom, hyfemi, lakrimasjonsforstyrrelse, skotom
Ukjent frekvens
Blod/lymfe	Leukopeni, trombocytopeni
Endokrine	Hyperprolaktinemi, SIADH
Gastrointestinale	Pankreatitt
Hjerte	Forlenget QTc-tid i EKG, torsades de pointes
Hud	Angioødem, fotosensitivitet, hudreaksjon
	Sjeldne rapporter om alvorlige hudbivirkninger (SCAR) f.eks. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet	Allergi
Kar	Unormale blødninger (f.eks. gastrointestinal blødning)
Kjønnsorganer/bryst	Gynekomasti
Lever/galle	Alvorlige leverhendelser (inkl. hepatitt, gulsott og leversvikt)
Luftveier	Interstitiell lungesykdom
Muskel-skjelettsystemet	Muskelkramper, trismus
Nevrologiske	Akatisi og psykomotorisk uro, bevegelsesforstyrrelser (inkl. ekstrapyramidale symptomer som hyperkinesi, hypertoni, dystoni, bruksisme eller unormal gange), cerebrovaskulære kramper (inkl. reversibelt cerebralt vasokonstriksjonssyndrom/Call Fleming syndrom)
	Tegn/symptomer assosiert med serotonergt syndrom eller malignt nevroleptikasyndrom (i enkelte tilfeller i forbindelse med samtidig bruk av serotonerge legemidler), og inkluderer agitasjon, forvirring, hyperhidrose, diaré, feber, hypertensjon, rigiditet og takykardi)
Psykiske	Mareritt
Stoffskifte/ernæring	Hyperglykemi, hyponatremi
Undersøkelser	Blodplatelidelser, unormale laboratoriefunn
Øye	Anisokori, unormalt syn

Bivirkninger sett hos barn og ungdom

Samlet bivirkningsprofil er generelt som hos voksne.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanlige	Anemi
Gastrointestinale
Svært vanlige	Diaré, kvalme
Vanlige	Brekning, dyspepsi, flatulens, munntørrhet
Generelle
Vanlige	Brystsmerter, fatigue, feber
Mindre vanlige	Brystsmerter, malaise
Hud
Vanlige	Akne, utslett
Mindre vanlige	Alopesi, dermatitt, hudlidelser, purpura, unormal kroppslukt, urticaria
Infeksiøse
Mindre vanlige	Cystitt, herpes simplex, otitis externa, pustuløst utslett, rhinitt
Kar
Mindre vanlige	Flushing
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanlige	Menstruasjonsforstyrrelser
Lever/galle
Mindre vanlige	Unormal leverfunksjon
Luftveier
Vanlige	Epistakse
Mindre vanlige	Hyperventilering
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige	Muskelrykninger
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine
Vanlige	Hyperkinesi, migrene, oppmerksomhetsforstyrrelse, somnolens, svimmelhet, tremor
Mindre vanlige	Ekstrapyramidale forstyrrelser, krampeanfall, parestesi
Nyre/urinveier
Vanlige	Urininkontinens
Mindre vanlige	Albuminuri, hematuri, pollakisuri, polyuri
Psykiske
Svært vanlige	Insomni
Vanlige	Aggresjon, agitasjon, kraftige humørsvingninger, mani, mareritt, nervøsitet
Mindre vanlige	Apati, bruksisme, depresjon, hallusinasjon, selvmordsforsøk, unormale drømmer
Ukjent frekvens	Enurese
Skader/komplikasjoner
Mindre vanlige	Skade
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Anoreksi
Undersøkelser
Mindre vanlige	Forlenget QT-tid, redusert vekt, økt ALAT
Øre
Mindre vanlige	Øresmerter
Øye
Vanlige	Synsforstyrrelse
Mindre vanlige	Mydriasis, øyesmerter

Bivirkninger sett hos barn og ungdom

Samlet bivirkningsprofil er generelt som hos voksne.

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale	Diaré, kvalme
Nevrologiske	Hodepine
Psykiske	Insomni
Vanlige
Gastrointestinale	Brekning, dyspepsi, flatulens, munntørrhet
Generelle	Brystsmerter, fatigue, feber
Hud	Akne, utslett
Luftveier	Epistakse
Nevrologiske	Hyperkinesi, migrene, oppmerksomhetsforstyrrelse, somnolens, svimmelhet, tremor
Nyre/urinveier	Urininkontinens
Psykiske	Aggresjon, agitasjon, kraftige humørsvingninger, mani, mareritt, nervøsitet
Stoffskifte/ernæring	Anoreksi
Øye	Synsforstyrrelse
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Anemi
Generelle	Brystsmerter, malaise
Hud	Alopesi, dermatitt, hudlidelser, purpura, unormal kroppslukt, urticaria
Infeksiøse	Cystitt, herpes simplex, otitis externa, pustuløst utslett, rhinitt
Kar	Flushing
Kjønnsorganer/bryst	Menstruasjonsforstyrrelser
Lever/galle	Unormal leverfunksjon
Luftveier	Hyperventilering
Muskel-skjelettsystemet	Muskelrykninger
Nevrologiske	Ekstrapyramidale forstyrrelser, krampeanfall, parestesi
Nyre/urinveier	Albuminuri, hematuri, pollakisuri, polyuri
Psykiske	Apati, bruksisme, depresjon, hallusinasjon, selvmordsforsøk, unormale drømmer
Skader/komplikasjoner	Skade
Undersøkelser	Forlenget QT-tid, redusert vekt, økt ALAT
Øre	Øresmerter
Øye	Mydriasis, øyesmerter
Ukjent frekvens
Psykiske	Enurese

Klasseeffekt

Epidemiologiske studier, hovedsakelig gjennomført på pasienter ≥50 år, viser økt risiko for benfrakturer ved bruk av SSRI- og TCA-preparater. Mekanismen bak denne risikoen er ukjent.

Klasseeffekt

Epidemiologiske studier, hovedsakelig gjennomført på pasienter ≥50 år, viser økt risiko for benfrakturer ved bruk av SSRI- og TCA-preparater. Mekanismen bak denne risikoen er ukjent.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Sikkerhetsmarginen er avhengig av pasientpopulasjon og/eller samtidig bruk av andre legemidler. Dødsfall er rapportert ved overdose av sertralin, alene eller i kombinasjon med andre preparater og/eller alkohol.

Symptomer: Somnolens, gastrointestinale forstyrrelser som kvalme og brekninger, takykardi, tremor, agitasjon og svimmelhet. Koma er rapportert, men mindre hyppig. Forlenget QT_C-intervall/torsades de pointes er rapportert, og EKG-overvåkning anbefales derfor ved overdose.

Behandling: Overdoser bør behandles intensivt. Etabler frie luftveier og gi oksygen om nødvendig. Aktivt kull, gitt med et avføringsmiddel, kan være like effektivt, eller mer effektivt enn tarmskylling. Overvåkning av hjertefunksjon (f.eks. EKG) og monitorering av vitale tegn anbefales, samt generell symptomatisk behandling og støtteterapi. Pga. sertralins store distribusjonsvolum er det lite sannsynlig at forsert diurese, dialyse, hemoperfusjon og blodtransfusjon vil ha noen nytteverdi. Induksjon av brekninger er ikke anbefalt.

Egenskaper

Klassifisering: Tetrahydronaftylaminderivat. Selektiv serotonin (5-HT) reopptakshemmer.

Virkningsmekanisme: Potent og spesifikk hemming av serotoninopptak i nerveterminalene. I dyreforsøk resulterer dette i potensert effekt av 5-HT, men ingen stimulerende, sederende, antikolinerge eller kardiotoksiske effekter. Sertralin ga hverken opphav til stimulering, angst, sedasjon eller nedsatt psykomotorikk. Svak effekt på reopptak av noradrenalin og dopamin i nerveterminalene. Hemmer opptak av 5-HT i humane blodplater. Forårsaker hverken sedasjon eller endring av psykomotorikk. Sertralin har ingen affinitet til muskarin- (kolinerge), serotonin-, dopamin-, adrenerge-, histamin-, GABA- eller benzodiazepinreseptorer. Øker ikke den katekolaminerge aktiviteten. Langtidsbehandling hos dyr har vist en nedregulering av noradrenerge reseptorer i hjernen. Det er ikke vist misbrukspotensiale for sertralin.

Absorpsjon: Doseproporsjonal kinetikk i området 50-200 mg daglig. Ca. 2 ganger akkumulering opp til steady state (C_ss)-konsentrasjoner, som oppnås etter en uke med dosering 1 gang daglig. C_max etter 4,5-8,4 timer etter oral administrering i 14 dager av 50-200 mg 1 gang daglig. Mat har ingen signifikant påvirkning på biotilgjengeligheten.

Proteinbinding: Ca. 98%.

Halveringstid: Ca. 26 timer (22-36 timer). N-desmetylsertralin: 62-104 timer.

Metabolisme: Sertralin og N-desmetylsertralin metaboliseres begge i høy grad. Sertralin gjennomgår høy grad av first pass-metabolisme i lever. Metaboliseres via ulike veier, inkl. CYP3A4, CYP2C19 og CYP2B6. Sertralin og hovedmetabolitten desmetylsertralin er in vitro også substrater av P-gp. Halveringstiden forlenges og AUC er ca. 3 ganger høyere hos pasienter med leverskade. Ingen signifikant forskjell i farmakokinetiske forhold hos eldre, voksne eller ungdom. Barn og ungdom med OCD: Ved steady state for 200 mg dose var plasmanivåene for sertralin omtrent 35% høyere i aldersgruppen 6-12 år sammenlignet med aldersgruppen 13-17 år, og 21% høyere sammenlignet med den voksne referansegruppen.

Utskillelse: Metabolittene utskilles i like mengder via urin og feces. <0,2% utskilles uendret i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C. Holdbarhet etter åpning: 28 dager.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Zoloft, KONSENTRAT TIL MIKSTUR, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
20 mg/ml	60 ml (glassflaske) 424455		Blå resept -	305,90	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Dette er et parallellimportert preparat. Et parallellimportert preparat er lenket til SPC for et referansepreparat. Vær oppmerksom på at det parallellimporterte preparatet kan ha andre hjelpestoffer enn referansepreparatet, som kan føre til at utseende, administrering, oppbevaring og holdbarhet er forskjellig. Sjekk derfor alltid pakningsvedlegget.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 22.02.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.09.2017

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Acetylsalisylsyre (ASA): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

Adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

Agitasjon (Hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

Agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

Agorafobi (Plassangst): Fobi for offentlige steder. Personer som lider av agorafobi føler et stort ubehag for å være på steder med mange mennesker, f.eks. varehus, T-bane eller buss. Symptomer er svette, hjertebank og kvalme.

Akatisi (Sterk indre uro): Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

Akne (Acne vulgaris, Kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Alopesi (Håravfall, Hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

Amnesi (Hukommelsestap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Anestesi (Bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antiarytmika (Antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

Antikoagulantia (Antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

Apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

Artrose (Osteoartrose, Osteoartritt, Slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Balanopostitt (Glans- og forhudsinflammasjon): Betennelse/utslett/inflammasjon på glans penis og forhuden.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Blodplater (Trombocytter): Trombocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakaryocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

Bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

CYP1A2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

CYP2B6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

CYP2C19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

CYP2C19-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C19. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C19, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C19: Esomeprazol, flukonazol, fluvoksamin, lansoprazol, omeprazol, vorikonazol.

CYP2C9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

CYP2D6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

CYP2D6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

CYP3A4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

CYP3A4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

CYP450 (Cytokrom P-450, CYP): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

Cystitt (Blærekatarr, Urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse): Hudbetennelse.

Diabetes mellitus: Finnes som to typer: Type 1 (insulinavhengig diabetes; skyldes at bukspyttkjertelen har for lav eller manglende insulinproduksjon), og type 2 (skyldes delvis at bukspyttkjertelen har for liten evne til insulinproduksjon, og delvis insulinresistens)

Diaforese (Hyperhidrose, Økt svetting, Overdreven svetting): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

Dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Diplopi (Dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

Distribusjonsvolum (Vd, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Diurese (Urinproduksjon, Urinutskillelse): Diurese brukes om urinmengden i løpet av et visst tidsrom der det er aktuelt å måle urinmengden pr. time eller døgn.

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Divertikulitt (Inflammasjon i divertikler, Betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

Dysfagi (Svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

Dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

Dyskinesi (Bevegelsesvansker, Bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Dystoni (Endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

Ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

Epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

Epistakse (Neseblødning): Blødning fra nesen.

Erektil dysfunksjon (Ereksjonssvikt, Impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

Eufori (Oppstemthet, Euforisk sinnsstemning): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

Faryngitt (Halskatarr, Halsinflammasjon, Halsbetennelse): Inflammasjon i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flatulens (Promping): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

Flushing (Rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Fotofobi (Lysskyhet, Okulær lysoverfølsomhet, Okulær lysømfintlighet): Når lys som treffer øyet oppfattes som plagsomt eller direkte smertefullt.

GABA: (GABA: gammaaminosmørsyre) er den viktigste hemmende signalsubstansen i sentralnervesystemet. Når GABA utskilles i synapsen mellom nerveceller hemmes impulsoverføringen mellom nervecellene. For lave konsentrasjonen av GABA fører til for høy aktivitet i cellene, og en effekt av dette er epilepsi.

Galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

Gastroenteritt (Mage-tarmkatarr, Mage-tarminfeksjon, Mage-tarminflammasjon, Mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

Glaukom (Grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Sykdommen kan ofte innebære høyt trykk inne i øyet. På sikt kan tilstanden medføre innskrenkninger i synsfeltet og ubehandlet kan man ende opp med tunnelsyn. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

Gulsott (Ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hematuri (Blod i urin): Blod i urinen.

Hemoroider: Utposninger på blodkarene (venene) i endetarmen.

Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker): Når blodglukosen er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

Hyperkinesi (Motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

Hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

Hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypertermi (Overopphetning): Unormal høy kroppstemperatur.

Hypoglykemi (Føling, Insulinføling, Lav blodglukose, Lav glukose i blod, Lavt blodsukker): Lav blodglukose. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

Hyponatremi (Natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

Hypotoni (Muskelhypotoni, Hypotoni i musklene): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

Hypotyreoidisme (Hypotyreose, Lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

Hypoventilasjon (Hypoventilering): Hypoventilasjon betyr reduksjon i pust, noe som gir nedsatt tilførsel av oksygen til lungene. Dette fører til en forverring av oksygenopptaket i blodet og dermed i kroppens organer. I tillegg reduseres også utpustingen av avfallsstoffet karbondioksid fra lungene, slik at karbondioksid opphopes i blodet.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

Iskemi (Manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

Kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Levercirrhose (Skrumplever, Hepatisk cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

Malignt nevroleptikasyndrom (MNS, Nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

MAO (Monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

MAO-hemmere (MAOH): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

Melena (Tjæreaktig avføring): Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

Menoragi (Kraftige menstruasjonsblødninger, Kraftig menstruasjon, Økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

Mydriasis (Mydriase, Pupilldilatasjon, Utvidede pupiller, Store pupiller): Utvidet pupill.

Nokturi (Nattlig vannlating, Sengevæting): Behov for å late vannet om natten.

NSAID: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

OCD (Tvangslidelse): Psykisk lidelse som kjennetegnes ved stadig tilbakevendende tanker man ikke klarer å stoppe og/eller tvangshandlinger.

Oliguri (Lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

Opioid: Opioider er substanser som virker på opioidreseptorer i CNS (hjernen) og utøver smertestillende effekt. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

Otitis externa (Ekstern otitt, Inflammasjon i ytre øregang, Øregangsbetennelse, Ytre øregangsbetennelse, Swimmers ear): Inflammasjon i ytre øregang, inkl. øregangen, ørebrusken og trommehinnen.

Otitis media (Mellomørebetennelse, Inflammasjon i mellomøret): Infeksjon i mellomørets slimhinner. Øreverk.

Parallellimportert: Parallellimporterte legemidler er originallegemidler importert fra andre europeiske land der prisene er lavere enn i Norge. Et parallellimportert legemiddel inneholder akkurat samme virkestoff og i samme mengde og er ofte identiske med originallegemidlet, men kan ha en annen form, farge, hjelpestoff og preparatnavn enn originallegemidlet.

Polyuri (Økt diurese, Økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

Redusert libido (Redusert seksualdrift, Redusert sexlyst, Nedsatt libido): Nedsatt seksuell lyst.

Rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

Schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

SIADH (Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

SSRI: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe legemidler mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

Stevens-Johnsons syndrom (SJS): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

Stomatitt (Munnhulebetennelse, Inflammasjon i munnhulen): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

TCA (Trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

Tinnitus (Øresus, Ringing i ørene): Subjektiv oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

Torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Veksthemming (Vekstretardasjon): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

Vulvovaginitt (Betennelse i vulva): Betennelse eller infeksjon i vulva (de ytre kjønnsorganene) og vagina (skjeden).

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

Økt intraokulært trykk (Økt IOP, Økt IOT, Forhøyet intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.

Økt spyttsekresjon (Hypersalivasjon, Sialoré, Økt salivasjon, Hypersekresjon av spytt): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.

Øsofagitt (Spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.