Zoledronsyre Fresenius Kabi

Benresorpsjonshemmer, bisfosfonat.

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 4 mg/5 ml: Hvert hetteglass inneh.: Zoledronsyremonohydrat tilsv. zoledronsyre 4 mg, mannitol, natriumsitrat, vann til injeksjonsvæsker. 1 ml konsentrat inneholder zoledronsyre 0,8 mg.

Indikasjoner

Forebygging av skjelettrelaterte hendelser (patologiske frakturer, ryggmargskompresjon, ved bestråling eller kirurgisk behandling av skjelettet, eller tumorindusert hyperkalsemi) hos voksne pasienter med fremskredne maligniteter som involverer skjelettet. Behandling av voksne pasienter med tumorindusert hyperkalsemi (TIH).

Dosering

Skal kun forskrives og administreres av helsepersonell med erfaring i administrering av i.v. bisfosfonater. Pakningsvedlegg og pasientkort skal gis til pasienten. Pasienten må være godt hydrert før og etter administrering.
Forebygging av skjelettrelaterte hendelser ved utbredt kreftsykdom som involverer skjelettet: Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 4 mg hver 3.-4. uke. Daglig oralt tilskudd av 500 mg kalsium og 400 IE D-vitamin bør gis. Behandlingseffekt inntrer etter 2-3 måneder.
Behandling av TIH: Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose ved hyperkalsemi (albuminkorrigert serumkalsium ≥12 mg/dl eller 3 mmol/liter) er 1 enkeltdose på 4 mg.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Se Forsiktighetsregler. Nedsatt nyrefunksjon ved forebygging av skjelettrelaterte hendelser ved utbredt kreftsykdom som involverer skjelettet: Serumkreatinin og Cl_CR bør bestemmes når behandling initieres ved multippelt myelom eller metastatiske benlesjoner fra solide tumorer. Cl_CR beregnes ut fra serumkreatinin med Cockcroft-Gault-formelen. Etter behandlingsstart bør serumkreatinin måles før hver dose, og behandlingen holdes tilbake hvis nyrefunksjonen forverres. Behandlingen bør kun gjenopptas når serumkreatinin igjen er innenfor en økning på 10% av verdien ved behandlingsstart, og da med samme dose som før avbrudd. Zoledronsyre anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR <30 ml/minutt). Ved benmetastaser og samtidig lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR 30-60 ml/minutt) anbefales reduserte doser, se Tilberedning/Håndtering. Nedsatt nyrefunksjon ved TIH: Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og bør kun brukes etter nytte-/risikovurdering. Ingen dosejustering ved serumkreatinin <400 µmol/liter eller <4,5 mg/dl. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen doseringsanbefalinger kan gis.

Tilberedning/Håndtering: Aseptisk teknikk skal benyttes. Kun til engangsbruk. Nødvendig konsentratvolum (5 ml ved normal nyrefunksjon) trekkes opp fra hetteglasset og fortynnes med 100 ml kalsiumfri infusjonsvæske (natriumkloridoppløsning 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml). Skal ikke blandes med kalsium eller andre infusjonsvæsker som inneholder toverdige kationer. Kun klar oppløsning uten partikler eller misfarging skal benyttes. Tilberedning av redusert dose ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon hos pasienter med benmetastaser:

Cl_CR ved behandlingsstart (ml/minutt)	Volum konsentrat (ml)	Anbefalt dose (mg)¹
50-60	4,4	3,5
40-49	4,1	3,3
30-39	3,8	3

¹Beregnet ut fra ønsket AUC på 0,66 (mg × timer/liter) (Cl_CR = 75 ml/minutt). De lavere dosene ved nedsatt nyrefunksjon forventes å gi samme AUC som ved Cl_CR på 75 ml/minutt.

Administrering: Romtempereres før bruk. Fortynnet oppløsning gis som 1 enkelt i.v. infusjon over ≥20 minutter. Gis i separat infusjonsslange.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre bisfosfonater. Amming.

Forsiktighetsregler

Ved risiko for hjertesvikt bør overhydrering unngås. Hyperkalsemirelaterte metabolske parametre, som serumnivå av kalsium, fosfat og magnesium, bør monitoreres nøye etter behandlingsstart. Hvis hypokalsemi, hypofosfatemi eller hypomagnesemi oppstår, kan tilleggsbehandling være nødvendig i en kort periode. Pasienter med ubehandlet hyperkalsemi har som regel en viss grad av nedsatt nyrefunksjon, og nøye monitorering av nyrefunksjonen bør vurderes. Behandlingseffekt inntrer etter 2-3 måneder og dette bør tas i betraktning før ev. behandlingsstart for pasienter med benmetastaser. Nedsatt nyrefunksjon: Zoledronsyre er forbundet med nedsatt nyrefunksjon. Faktorer som kan øke risikoen for forverring av nyrefunksjonen inkluderer dehydrering, allerede nedsatt nyrefunksjon, gjentatte behandlinger med zoledronsyre og andre bisfosfonater, samt bruk av andre nefrotoksiske legemidler. Selv om risikoen reduseres ved administrering >15 minutter, kan forverring av nyrefunksjonen fortsatt forekomme. Forverring av nyrefunksjon, utvikling til nyresvikt og dialyse er rapportert etter oppstart eller etter en enkeltdose. Økning i serumkreatinin kan også forekomme ved kronisk administrering med anbefalte doser til forebygging av skjelettrelaterte hendelser, men mindre hyppig. Se Dosering. Nedsatt leverfunksjon: Begrensede data. Spesifikke anbefalinger kan ikke gis. Osteonekrose i kjeven (ONJ): Sjeldne tilfeller av ONJ er sett. Ved åpne bløtvevslesjoner i munnen bør behandlingsstart eller nytt behandlingsforløp utsettes, med unntak av medisinske nødstilfeller. Før behandlingsstart anbefales tannundersøkelse med forebyggende tannbehandling og individuell nytte-/risikovurdering hos pasienter med samtidige risikofaktorer. Følgende risikofaktorer bør tas i betraktning ved vurdering av individuell risiko for utvikling av ONJ: Potens av bisfosfonat (høyere risiko for høypotente preparater), administreringsmåte (høyere risiko ved parenteral administrering) og kumulativ dose av bisfosfonater, kreft, komorbide tilstander (f.eks. anemi, koagulopati, infeksjon), røyking, kjemoterapi, strålebehandling mot hode og nakke, kortikosteroider, tidligere tannsykdom, dårlig munnhygiene, periodontal sykdom, invasive tannbehandlinger (f.eks. tanntrekking) og dårlig tilpasset protese. Pasienten bør oppfordres til å opprettholde god munnhygiene, gjennomgå rutinemessig tannlegesjekk, og umiddelbart rapportere ev. orale symptomer som dental mobilitet, smerte, hevelse, eller sår som ikke gror eller væsker. Invasiv tannbehandling under behandling bør kun utføres etter nøye vurdering, og unngås ved nær tilknytning til zoledronsyrebehandling. Tannkirurgi kan forverre tilstanden ved utvikling av ONJ under bisfosfonatbehandling. Det er ikke vist at seponering av bisfosfonatet reduserer risikoen for ONJ når tannbehandling er nødvendig. Behandlende lege og tannlege/kjevekirurg med kompetanse i ONJ bør i samarbeid sette opp behandlingsplan for pasienter som utvikler ONJ. Midlertidig seponering bør vurderes inntil tilstanden bedres, og medvirkende risikofaktorer reduseres hvis mulig. Osteonekrose på andre anatomiske steder: Osteonekrose i ytre øregang er sett ved bruk av bisfosfonater, hovedsakelig ved langtidsbruk. Mulige risikofaktorer inkluderer bruk av steroider og kjemoterapi og/eller lokale risikofaktorer som infeksjon eller traume. Osteonekrose i ytre øregang bør vurderes ved øresymptomer, inkl. kronisk øreinfeksjon. Osteonekrose er også sett andre steder, inkl. hofte og lårben, hovedsakelig hos voksne kreftpasienter. Muskel- og skjelettsmerter: I sjeldne tilfeller er det sett alvorlige, og i enkelte tilfeller funksjonsnedsettende smerter i ben, ledd og/eller i muskulatur. Symptomer kan oppstå fra 1. dag til flere måneder etter behandlingsstart. De fleste opplever symptomlindring etter avsluttet behandling. Enkelte får tilbakefall når behandling gjenopptas. Atypiske lårbensfrakturer: Atypiske subtrokantære frakturer og frakturer i diafysen i lårbenet er sett, primært ved langtidsbehandling for osteoporose. Disse tverrgående eller korte, skrå frakturene kan oppstå hvor som helst langs lårbenet, gjerne etter lite/ingen forutgående traume. Noen har smerter i lår eller lyske, ofte knyttet til antatte symptomer på tretthetsbrudd, i uker/måneder før diagnostisert komplett lårbensbrudd. Frakturene er ofte bilaterale, derfor bør lårben på motsatt side undersøkes ved brudd i lårbensskaftet. Disse frakturene heles dårlig. Seponering ved mistanke om atypiske frakturer i lårbenet er tilrådelig i påvente av individuell nytte-/risikovurdering. Pasienten bør oppfordres til å si ifra ved smerter i lår, hofte eller lyske. Ved slike symptomer bør dette undersøkes med tanke på ufullstendig lårbensbrudd. Hypokalsemi: Er sett, også alvorlige tilfeller som krevde sykehusinnleggelse. Kan være livstruende. Hjertearytmi og nevrologiske bivirkninger (inkl. kramper, hypoestesi og tetani) er sett sekundært til alvorlig hypokalsemi. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium, dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bivirkninger som svimmelhet og somnolens kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, og forsiktighet bør utvises.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Andre zoledronsyrepreparater eller andre bisfosfonater bør ikke brukes samtidig, da effekten av kombinasjon er ukjent. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler kjent for å gi hypokalsemi (aminoglykosider, kalsitonin eller loop‑diuretika). Synergistisk effekt kan gi alvorlig hypokalsemi. Serumkalsium bør måles og hypokalsemi må korrigeres før behandlingsstart med zoledronsyre. Se Dosering. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av andre potensielt nefrotoksiske legemidler. Vær oppmerksom på mulig utvikling av hypomagnesemi under behandlingen. Ved multippelt myelom kan risiko for svekket nyrefunksjon øke ved samtidig bruk av talidomid. ONJ er sett ved samtidig behandling med antiangiogene legemidler.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Reproduksjonsstudier hos dyr har vist reproduksjonstoksiske effekter. Data fra bruk hos gravide foreligger ikke. Mulig human risiko er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet. Fertile kvinner bør frarådes å bli gravide.

Amming: Kontraindisert. Ukjent om zoledronsyre utskilles i human melk.

Fertilitet: Gir uønskede farmakologiske effekter hos rotte. Effekt på human fertilitet er ukjent.

Bivirkninger

En akuttfasereaksjon (skjelettsmerter, feber, fatigue, artralgi, myalgi, rigor og artritt med påfølgende hevelse i leddene) er hyppig sett i løpet av 3 dager etter administrering. Symptomene opphørte vanligvis i løpet av få dager.

Viktigste risikoer identifisert er: Nedsatt nyrefunksjon, kjeveosteonekrose, akuttfasereaksjon, hypokalsemi, atrieflimmer, anafylaktisk reaksjon, interstitiell lungesykdom.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige	Anemi
Mindre vanlige	Leukopeni, trombocytopeni
Sjeldne	Pancytopeni
Gastrointestinale
Vanlige	Kvalme, oppkast, redusert appetitt
Mindre vanlige	Abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, forstoppelse, munntørrhet, stomatitt
Generelle
Vanlige	Feber, influensalignende syndrom (inkl. fatigue, rigor, malaise og flushing)
Mindre vanlige	Anafylaktisk reaksjon/sjokk, asteni, brystsmerte, perifert ødem, reaksjoner på injeksjonsstedet (inkl. smerte, irritasjon, hevelse, indurasjon), urticaria, økt vekt
Sjeldne	Artritt og hevelse i ledd som et symptom på en akuttfasereaksjon
Hjerte
Mindre vanlige	Atrieflimmer, hyper- og hypotensjon, hypotensjon som medfører synkope/sirkulatorisk kollaps
Sjeldne	Arytmi (sekundært til hypokalsemi), bradykardi
Hud
Mindre vanlige	Hyperhidrose, kløe, utslett (inkl. erytematøst og makuløst)
Immunsystemet
Mindre vanlige	Overfølsomhetsreaksjon
Sjeldne	Angioødem
Luftveier
Mindre vanlige	Bronkokonstriksjon, dyspné, hoste
Sjeldne	Interstitiell lungesykdom
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Artralgi, generalisert smerte, myalgi, skjelettsmerter
Mindre vanlige	Kjeveosteonekrose, muskelkramper
Sjeldne	Atypiske subtrokantære frakturer, diafysefraktur i lårbenet
Svært sjeldne	Osteonekrose i ytre øregang (klasseeffekt for bisfosfonater) og andre anatomiske steder inkl. lårben og hofte
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine
Mindre vanlige	Dysgeusi, hyperestesi, hypoestesi, parestesi, somnolens, svimmelhet, tremor
Svært sjeldne	Krampeanfall, hypoestesi og tetani (sekundært til hypokalsemi)
Nyre/urinveier
Vanlige	Nedsatt nyrefunksjon
Mindre vanlige	Akutt nyresvikt, hematuri, proteinuri
Sjeldne	Ervervet Fanconis syndrom
Psykiske
Mindre vanlige	Angst, søvnforstyrrelser
Sjeldne	Forvirring
Undersøkelser
Svært vanlige	Hypofosfatemi
Vanlige	Hypokalsemi, økt kreatinin og urinsyre i blod
Mindre vanlige	Hypokalemi, hypomagnesemi
Sjeldne	Hyperkalemi, hypernatremi
Øye
Vanlige	Konjunktivitt
Mindre vanlige	Tåkesyn, skleritt og øyehuleinflammasjon
Sjeldne	Uveitt
Svært sjeldne	Episkleritt

Viktigste risikoer identifisert er: Nedsatt nyrefunksjon, kjeveosteonekrose, akuttfasereaksjon, hypokalsemi, atrieflimmer, anafylaktisk reaksjon, interstitiell lungesykdom.

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Undersøkelser	Hypofosfatemi
Vanlige
Blod/lymfe	Anemi
Gastrointestinale	Kvalme, oppkast, redusert appetitt
Generelle	Feber, influensalignende syndrom (inkl. fatigue, rigor, malaise og flushing)
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, generalisert smerte, myalgi, skjelettsmerter
Nevrologiske	Hodepine
Nyre/urinveier	Nedsatt nyrefunksjon
Undersøkelser	Hypokalsemi, økt kreatinin og urinsyre i blod
Øye	Konjunktivitt
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Leukopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale	Abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, forstoppelse, munntørrhet, stomatitt
Generelle	Anafylaktisk reaksjon/sjokk, asteni, brystsmerte, perifert ødem, reaksjoner på injeksjonsstedet (inkl. smerte, irritasjon, hevelse, indurasjon), urticaria, økt vekt
Hjerte	Atrieflimmer, hyper- og hypotensjon, hypotensjon som medfører synkope/sirkulatorisk kollaps
Hud	Hyperhidrose, kløe, utslett (inkl. erytematøst og makuløst)
Immunsystemet	Overfølsomhetsreaksjon
Luftveier	Bronkokonstriksjon, dyspné, hoste
Muskel-skjelettsystemet	Kjeveosteonekrose, muskelkramper
Nevrologiske	Dysgeusi, hyperestesi, hypoestesi, parestesi, somnolens, svimmelhet, tremor
Nyre/urinveier	Akutt nyresvikt, hematuri, proteinuri
Psykiske	Angst, søvnforstyrrelser
Undersøkelser	Hypokalemi, hypomagnesemi
Øye	Tåkesyn, skleritt og øyehuleinflammasjon
Sjeldne
Blod/lymfe	Pancytopeni
Generelle	Artritt og hevelse i ledd som et symptom på en akuttfasereaksjon
Hjerte	Arytmi (sekundært til hypokalsemi), bradykardi
Immunsystemet	Angioødem
Luftveier	Interstitiell lungesykdom
Muskel-skjelettsystemet	Atypiske subtrokantære frakturer, diafysefraktur i lårbenet
Nyre/urinveier	Ervervet Fanconis syndrom
Psykiske	Forvirring
Undersøkelser	Hyperkalemi, hypernatremi
Øye	Uveitt
Svært sjeldne
Muskel-skjelettsystemet	Osteonekrose i ytre øregang (klasseeffekt for bisfosfonater) og andre anatomiske steder inkl. lårben og hofte
Nevrologiske	Krampeanfall, hypoestesi og tetani (sekundært til hypokalsemi)
Øye	Episkleritt

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Begrenset klinisk erfaring med akutt overdosering. Feilbruk av doser >48 mg er rapportert. Pasienter som har fått høyere doser enn anbefalt, bør overvåkes nøye da nedsatt nyrefunksjon (inkl. nyresvikt) og unormale serumelektrolyttverdier (inkl. kalsium, fosfat og magnesium) er sett. Ved hypokalsemi bør kalsiumglukonatinfusjon gis, når klinisk indisert.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer osteoklastisk benresorpsjon. Høy affinitet til mineralisert ben, men nøyaktig mekanisme er uklar. Har også antitumoregenskaper.

Absorpsjon: C_max oppnås mot slutten av infusjonsperioden, etterfulgt av et raskt fall til <10% av C_max etter 4 timer og til <1% etter 24 timer, med en påfølgende lang periode med ≤0,1% av C_max før 2. infusjon på dag 28. Økt infusjonstid fra 5 til 15 minutter gir 30% nedgang i konsentrasjonen på slutten av infusjonen, men har ingen effekt på AUC.

Proteinbinding: Lav (ca. 56%).

Halveringstid: Trefasisk prosess: Rask bifasisk eliminasjon med t_¹/₂α på 0,24 timer og t_¹/₂β på 1,87 timer, etterfulgt av en eliminasjonsfase med en terminal t_¹/₂γ på 146 timer. Ingen akkumulering i plasma etter gjentatte doser gitt hver 28. dag.

Utskillelse: Uendret via nyrene. I løpet av de første 24 timene gjenfinnes 39 ± 16% av dosen i urin, resten er hovedsakelig bundet til benvev. Frigis svært langsomt fra benvev og utskilles via nyrene. Total clearance 5,04 ± 2,5 liter/time, uavhengig av dose, kjønn, alder, rase og kroppsvekt. Stor individuell variasjon mht. farmakokinetiske parametre.

Oppbevaring og holdbarhet

Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart etter fortynning. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Zoledronsyre Fresenius Kabi, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
4 mg/5 ml	5 ml (hettegl.) 110222		- Byttegruppe	1492,50	C
4 mg/5 ml	4 × 5 ml (hettegl.) 380230		- Byttegruppe	5861,20	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 21.09.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

22.08.2018

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Artritt (Leddbetennelse, Betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Atrieflimmer (Atriefibrillering, Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

Bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

Dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Episkleritt: Betennelse i det øverste laget av øyets senehinne, vanligvis kortvarig og enkel å behandle.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flushing (Rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Fraktur (Benfraktur, Brudd, Benbrudd, Beinbrudd, Beinfraktur): Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

Glukoseoppløsning (Dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hematuri: Blod i urinen.

Hyperhidrose (Økt svetting, Overdreven svetting, Diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

Hyperkalemi (Kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

Hyperkalsemi (Kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

Hypernatremi (Natriumoverskudd): For høyt natriumnivå i blodet.

Hypofosfatemi (Fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

Hypokalsemi (Kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

Hypomagnesemi (Magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

Koagulopati (Koagulasjonssvikt): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

Konjunktivitt (Øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

Kreft (Cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

Multippelt myelom (Myelomatose, Benmargskreft, Plasmacellemyelom): Kreft som kjennetegnes ved ukontrollert deling av plasmaceller i benmargen. Plasmacellene fortrenger plassen til andre celler i benmargen.

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

Osteoporose (Benskjørhet, Beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

Parenteral (Parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

Stomatitt (Munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Uveitt: Betennelse/inflammasjon i øyet som rammer uvea. Uvea inkluderer regnbuehinnen (iris), strålelegemet (corpus ciliare) og årehinnen (choroidea).

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.